Materiale, metoder og datakilder

materiale, metoder og datakilder 17

betydning, slik at det omfatter belønning for både utdanning, entreprenøregenskap og kreativitet. Både belønning etter innsats og meritokratisk fortjent belønning er sosialt konstruert i den forstand at det er bestemt av tradisjoner, ideologier og maktforhold. Det dreier seg ikke bare seg om arbeidstimer, men også om prestisjefylt arbeid, entreprenørevner og risikovilje. Men uansett om kilden til ulikhet i én generasjon i stor grad kan føres tilbake til forskjeller i innsats (kvantitativt og kvalitativt), så vil den skape forskjeller i formue, som fører til ulike vilkår i neste generasjon (Atkinson 2015).

Det er ikke mulig å drøfte økonomisk ulikhet uten å gjøre det i dialog med Thomas Pikettys to store bidrag på dette feltet − Kapitalen i det 20. århundre og Capital and Ideology. Siden vi skriver om Norge, har vi prøvd å begrense henvisningene til disse arbeidene. Et annet sentralt bidrag er Walter Scheidels The Great Leveler. En sentral bok om virkningene og hva stor økonomisk ulikhet kan føre til, er Richard Wilkinson og Kate Picketts bok The Spirit Level. Why Equality is better for everyone (2010). De konkluderer med at økonomiske ulikheter får en rekke negative sosiale følger, men debatten om boka viser at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner om konsekvensene av inntektsulikhet (Saunders 2010; Rowlinson 2011; Clemet og Doksheim 2011). Det er store utfordringer med data og metodiske problemer knyttet til sammenlikninger mellom få land, og det er lett å oppfatte statistiske sammenhenger som årsakssammenhenger. Vi har derfor vært forsiktige med å benytte slike analyser.

De mest sentrale kildene for beregninger av økonomisk ulikhet har vært Statistisk sentralbyrås forskere og byråets statistikkbank. Det gjelder særlige studiene til Rolf Aaberge, Jørgen Modalsli og nestoren i internasjonal forsking om ulikhet, Anthony Atkinson, som har beregnet ulikhet med ulike statistiske mål med skattedata eller utvalgsundersøkelser. Dataene er mest utfyllende om tida etter andre verdenskrig, men omfatter også enkelte år etter 1875. De har redegjort for styrke og svakheter i datagrunnlaget i Aaberge og Atkinson (2008), Aaberge og Modalsli (2014) og Aaberge, Atkinson og Modalsli (2016). Ulike regjeringer har også − med hjelp fra forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB) − forsøkt å belyse utviklingen og de faktorer

som har bidratt til endringer i den økonomiske fordelingen.2 I tabellvedlegget (2a) har vi samlet tall for utviklingen av inntektsulikhet.

OECD har data som gjør det mulig å sammenlikne Norge med andre land, men bare for de siste tiåra. De bygger på data fra de nasjonale statistikkbyråene. Vi benytter ellers forskingsartikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter som i hovedsak er fagfellevurdert, eller publikasjoner fra anerkjente forskingsinstitutter.

Aviser publiserer årlig skattbar inntekt og formue for individer. Aftenposten beskriver ofte hvem som har høyest inntekt og formue ifølge skattelikningen, der altså fradragene er trukket fra, men før skatt. Kapital beregner årlig formuen til de 400 rikeste og oppgir vanligvis langt høyere tall enn skattelikningen (kapittel 1). Vi har ingen mulighet for å ta stilling til om disse tallene er korrekte eller ikke, men de blir sjelden korrigert i den offentlige debatten. Disse tallene gjelder skattepliktig inntekt og sier ikke noe om den omfordelingen som skjer gjennom skattesystemet. Skattelikningen gir ikke et fullt bilde av inntekt og formue, fordi noen av dem med størst formue har meldt utflytting til andre land for å betale mindre skatt.

Likningstallene gir heller ikke et fullt bilde av folks forbruksmuligheter. Til det trengs inntektstall for husholdene, og som Statistisk sentralbyrå beregner. Det angir husholdenes disponible inntekt etter skatt og inkluderer skattefrie inntekter som barnetrygd. Naturalytelser og urealiserte gevinster eller skattefrie utleieinntekter inngår ikke i likningstallene for inntekt, trass i at de øker muligheter til forbruk.3 Det gjelder også tilbakeholdt inntekt (eierinntekt som ikke utbetales som aksjeutbytte), men Aaberge, Modalsli og Vestad (2020) har beregnet hva inntekten ville blitt hvis det ble inkludert (se kapittel 1 og 2).

Valgundersøkelsene til SSB og utvalgsundersøkelser fra European Social Surveys (ESS) og EU-SILC omfatter spørsmål om folks holdninger til ulikhet, skatt og omfordeling. ESS-undersøkelsene er kvalitetssikret av anerkjente internasjonale forskergrupper. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste har levert disse dataene. I tillegg benytter vi oss av bidrag fra sentrale valgforskere og offisielle rapporter fra FN, OECD, EU og Nordisk ministerråd. Vi er ansvarlige for bruken og fortolkningen av disse dataene.

2 Se regjeringen Bondeviks St.meld. 50 (1998−1999), NOU 2009: 10 (Fordelingsutvalget, oppnevnt av regjeringen Stoltenberg) og regjeringen Solbergs Meld. St. 13 (2018−2019). I Danmark kom regjeringen med Ulikheds redegjørelsen (Finansministeriet 2020), og i Sverige kom Jämlikhetskommissionen med betenkningen En gemensam angelägenhet (SOU 2020:46) 3 Det omfatter heller ikke verdien av fordel av å bo i egen bolig, som tidligere ble skattlagt.