Hva boka tar opp

hva boka tar opp 19

SSB og norske og internasjonale forskere bruker flere forskjellige mål på inntektsulikhet, som viser hvordan inntektene er fordelt i befolkningen, og forskjellen mellom dem med høyest og lavest inntekt, og kan brukes i sammenlikninger mellom land (Epland og Tuv 2019). Gini-indeksen måler ulikheten i for eksempel inntekt eller formue. Tallet (koeffisienten) er mellom 0 og 1, eller som vi foretrekker, mellom 0 og 100. 4 Er tallet 0, er likheten perfekt − alle har nøyaktig samme inntekt. Hvis tallet er 100, har én person all inntekt eller eventuelt formue. Gini-indeksen påvirkes av en rekke faktorer som ofte er vanskelig å skille fra hverandre. Vi har ikke lagt vekt på små og årlige svingninger, men mer på langsiktig utvikling.

Gini-koeffisienten er blitt kritisert for at den gir et for svakt inntrykk av den økte ulikheten. Dessuten er dette målet forholdsvis ufølsomt for endringer i ytterkanten av fordelingen. Andre mye brukte mål er derfor å sammenlikne inntekten og inntektsutviklingen mellom tideler. P90/P10 er forholdstallet mellom inntekten til den personen i fordelingen som har høyere inntekt enn 90 prosent av alle (P90), og inntekten til den personen som har lavere inntekt enn 90 prosent av alle andre (P10). I dette målet utelukkes inntektene til de 10 prosent av befolkningen med aller høyest inntekt, og de 10 prosent med lavest inntekt faller utenfor (SSB 2019: Slik måler SSB ulikhet, publisert 9.5.2019). S80/S20 viser til forholdstallet mellom gjennomsnittsinntekten til de 20 prosent med høyest inntekt og med lavest inntekt. En kan også analysere hvor stor andel av all inntekt eller formue i samfunnet som tilfaller dem som har for eksempel 1, 10 eller 25 prosent høyest inntekt eller formue. Når vi bruker begrepet «fattig», bruker vi EUs definisjon av fattigdom – 60 prosent av medianinntekten for husholdstypen hvis ikke annet er sagt.

For å unngå for mange tabeller og figurer har vi samlet en del tabeller i tabellvedlegget. Der inngår også de årlige tallene for mål på ulikhet og andre sentrale tall.

Kapittel 1 dreier seg om ulikheten i formue og inntekt i dagens Norge. Vi sammenlikner ulikheten i formue og inntekt med andre land i Europa og med USA og beskriver lønns- og inntektsforskjeller mellom ulike grupper. I kapittel 2 drøfter vi utviklingen av økonomisk ulikhet, og hvorfor den har økt i Norge og i mange

4 Popularisert av den italienske statistikeren Corrado Gini. Gini-koeffisienten beregnes ved å ta halvparten av gjennomsnittet av alle parvise inntektsforskjeller i befolkningen og dele på gjennomsnittet av inntektene (Dahl og Tøge 2018). Forskere bruker oftest skalaen fra null til én, men vi foretrekker altså å gange med 100 slik at skalaen går fra 0 til 100.

andre land. I hvilke perioder og under hvilke regjeringer har ulikheten økt mest? Hvilke drivkrefter har vært viktigst – globalisering, teknologisk utvikling, endringer i næringsstrukturen, svekket fagbevegelse eller andre faktorer?

Kapittel 3 og 4 handler om andre former for ressursulikhet og i hvilken grad de henger sammen med økonomisk ulikhet. Kapittel 3 belyser ulikheten i helse og funksjonsevne (vital ulikhet) og hvordan den henger sammen med utdanning og økonomi. I kapittel 4 gjennomgår vi ulikhet i utdanning, rettssikkerhet og i politisk deltakelse og innflytelse.

Kapittel 5 og 6 dreier seg om den ideologiske og politiske striden om ulikhet. I kapittel 5 gjennomgår vi de ulike syn på ulikhet i liberalismen, konservatismen, marxismen og sosialdemokratisk ideologi og dessuten i økonomiske teorier som har følger for synet på utjamning. I kapittel 6 viser vi hva velgerne og de politiske partiene har ment om ulikhet og økonomisk utjamning fra 1960-åra til 2017. Hvilken rolle har opinionen og politiske faktorer spilt i for ulikhet og utjamning? Er nordmenn mer opptatt av økonomisk utjamning enn folk i andre land?

Kapittel 7 dreier seg om levekårene for de mest velstående og for de fattige, og den sosiale mobiliteten oppover i ulike grupper. Blir den sosiale mobiliteten lavere når det er stor ulikhet, og hvilke konsekvenser har det? Vi beskriver hvilke følger høy ulikhet kan få for samfunnet. Øker eller svekker det den økonomiske veksten og tilliten i samfunnet, og påvirker det folks tilfredshet med livet, livskvaliteten og utenforskap?

Sluttkapitlet (8) redegjør for ulike politiske tiltak for redusert økonomisk ulikhet. Det dreier seg om omfordeling av ressurser gjennom endrede eiendomsforhold, inntektssikringssystemet, tjenestesystemet og regulering av markedet. Kan endringer i skatte- og avgiftssystemet bidra til mer omfordeling? Hva med å stoppe de store konsernenes eksport av sin fortjeneste? I hvilken grad kan velferdsytelsene bidra til mer omfordeling? Hva med å innføre en garantert minsteinntekt eller fastsette regler for minstelønn? Det avgjørende spørsmålet er hvordan Norge skal kunne unngå økende ulikhet under omstilling til en økologisk bærekraftig utvikling. Klimautfordringen og tap av naturmangfold stiller oss alle overfor vanskelige valg.