hva boka tar opp 19
SSB og norske og internasjonale forskere bruker flere forskjellige mål på inntektsulikhet, som viser hvordan inntektene er fordelt i befolkningen, og forskjellen mellom dem med høyest og lavest inntekt, og kan brukes i sammenlikninger mellom land (Epland og Tuv 2019). Gini-indeksen måler ulikheten i for eksempel inntekt eller formue. Tallet (koeffisienten) er mellom 0 og 1, eller som vi foretrekker, mellom 0 og 100. 4 Er tallet 0, er likheten perfekt − alle har nøyaktig samme inntekt. Hvis tallet er 100, har én person all inntekt eller eventuelt formue. Gini-indeksen påvirkes av en rekke faktorer som ofte er vanskelig å skille fra hverandre. Vi har ikke lagt vekt på små og årlige svingninger, men mer på langsiktig utvikling. Gini-koeffisienten er blitt kritisert for at den gir et for svakt inntrykk av den økte ulikheten. Dessuten er dette målet forholdsvis ufølsomt for endringer i ytterkanten av fordelingen. Andre mye brukte mål er derfor å sammenlikne inntekten og inntektsutviklingen mellom tideler. P90/P10 er forholdstallet mellom inntekten til den personen i fordelingen som har høyere inntekt enn 90 prosent av alle (P90), og inntekten til den personen som har lavere inntekt enn 90 prosent av alle andre (P10). I dette målet utelukkes inntektene til de 10 prosent av befolkningen med aller høyest inntekt, og de 10 prosent med lavest inntekt faller utenfor (SSB 2019: Slik måler SSB ulikhet, publisert 9.5.2019). S80/S20 viser til forholdstallet mellom gjennomsnittsinntekten til de 20 prosent med høyest inntekt og med lavest inntekt. En kan også analysere hvor stor andel av all inntekt eller formue i samfunnet som tilfaller dem som har for eksempel 1, 10 eller 25 prosent høyest inntekt eller formue. Når vi bruker begrepet «fattig», bruker vi EUs definisjon av fattigdom – 60 prosent av medianinntekten for husholdstypen hvis ikke annet er sagt. For å unngå for mange tabeller og figurer har vi samlet en del tabeller i tabellvedlegget. Der inngår også de årlige tallene for mål på ulikhet og andre sentrale tall.
hva boka tar opp Kapittel 1 dreier seg om ulikheten i formue og inntekt i dagens Norge. Vi sammenlikner ulikheten i formue og inntekt med andre land i Europa og med USA og beskriver lønns- og inntektsforskjeller mellom ulike grupper. I kapittel 2 drøfter vi utviklingen av økonomisk ulikhet, og hvorfor den har økt i Norge og i mange 4
Popularisert av den italienske statistikeren Corrado Gini. Gini-koeffisienten beregnes ved å ta halvparten av gjennomsnittet av alle parvise inntektsforskjeller i befolkningen og dele på gjennomsnittet av inntektene (Dahl og Tøge 2018). Forskere bruker oftest skalaen fra null til én, men vi foretrekker altså å gange med 100 slik at skalaen går fra 0 til 100.
9788215041537_Halvorsen og Stjernø_Økonomisk og sosial ulikhet i Norge.indd 19
15.04.2021 13:52
