materiale, metoder og datakilder 17
betydning, slik at det omfatter belønning for både utdanning, entreprenøregenskap og kreativitet. Både belønning etter innsats og meritokratisk fortjent belønning er sosialt konstruert i den forstand at det er bestemt av tradisjoner, ideologier og maktforhold. Det dreier seg ikke bare seg om arbeidstimer, men også om prestisjefylt arbeid, entreprenørevner og risikovilje. Men uansett om kilden til ulikhet i én generasjon i stor grad kan føres tilbake til forskjeller i innsats (kvantitativt og kvalitativt), så vil den skape forskjeller i formue, som fører til ulike vilkår i neste generasjon (Atkinson 2015).
materiale, metoder og datakilder Det er ikke mulig å drøfte økonomisk ulikhet uten å gjøre det i dialog med Thomas Pikettys to store bidrag på dette feltet − Kapitalen i det 20. århundre og Capital and Ideology. Siden vi skriver om Norge, har vi prøvd å begrense henvisningene til disse arbeidene. Et annet sentralt bidrag er Walter Scheidels The Great Leveler. En sentral bok om virkningene og hva stor økonomisk ulikhet kan føre til, er Richard Wilkinson og Kate Picketts bok The Spirit Level. Why Equality is better for everyone (2010). De konkluderer med at økonomiske ulikheter får en rekke negative sosiale følger, men debatten om boka viser at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner om konsekvensene av inntektsulikhet (Saunders 2010; Rowlinson 2011; Clemet og Doksheim 2011). Det er store utfordringer med data og metodiske problemer knyttet til sammenlikninger mellom få land, og det er lett å oppfatte statistiske sammenhenger som årsakssammenhenger. Vi har derfor vært forsiktige med å benytte slike analyser. De mest sentrale kildene for beregninger av økonomisk ulikhet har vært Statistisk sentralbyrås forskere og byråets statistikkbank. Det gjelder særlige studiene til Rolf Aaberge, Jørgen Modalsli og nestoren i internasjonal forsking om ulikhet, Anthony Atkinson, som har beregnet ulikhet med ulike statistiske mål med skattedata eller utvalgsundersøkelser. Dataene er mest utfyllende om tida etter andre verdenskrig, men omfatter også enkelte år etter 1875. De har redegjort for styrke og svakheter i datagrunnlaget i Aaberge og Atkinson (2008), Aaberge og Modalsli (2014) og Aaberge, Atkinson og Modalsli (2016). Ulike regjeringer har også − med hjelp fra forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB) − forsøkt å belyse utviklingen og de faktorer
9788215041537_Halvorsen og Stjernø_Økonomisk og sosial ulikhet i Norge.indd 17
15.04.2021 13:52
