Teorigrunnlaget

Kapittel 1

Dette kapitlet utgjør et teoretisk grunnlag for praktiske anvisninger i det pedagogisk-psykologiske arbeidet med elever som nekter å gå på skolen på grunn av angst (se kapittel 2 og 3). Her presenteres en generell teoretisk innføring i temaet skoleavvisningsatferd, som de følgende kapitlene bygger på. Videre blir det presentert nye synspunkter på skoleavvisningsatferd, blant annet om årsakene til at noen barn og unge nekter å gå på skolen. Og problematikken rundt fenomenet skoleangst blir forsøkt forklart ved å legge til grunn en psykososial definisjon av begrepet skoleavvisningsatferd. Begrepet skoleangst brukes her som et samlebegrep for fobisk skoleangst og i visse tilfeller for skolevegring, mens selve begrepet skoleangst vil bli brukt synonymt med skolefobi gjennom alle kapitlene i boka.

Betegnelsen skoleavvisningsatferd brukes som et overordnet begrep for alle typer av barns atferd som gjelder skolefravær – der barn nekter å gå på skolen av ulike årsaker, eller fravær som forårsakes av problemer som barnet er utsatt for i klassen gjennom skoledagen. Det omfatter alle tilfeller av problematisk skolefravær, som skolefobi, skolevegring og skulk. Barn og ungdom i alle aldre, både gutter og jenter, kan ha noen av de nevnte typene skolefravær. (Kearney, 2006, 2008). Ifølge Kearney (2019) er skoleavvisningsatferd en kombinasjon av internaliserende (angst, depresjon, trøtthet, somatiske plager) og eksternaliserende faktorer (utagering av indre spenninger og konflikter). Det innebærer at barn og unge ikke klarer å fortrenge bekymringer (angst) og stoppe negative tanker (grubling) og uttrykker det med en komplisert og ofte individuell kombinasjon av atferdsproblemer i form av skoleavvisning.

Barns skolefravær kan ha flere former, som å komme for sent, være fraværende i korte eller lange perioder eller å være helt borte fra skolen. Det vil si at elevene regelmessig nekter å gå på skolen eller har problemer med å være på skolen på grunn av emosjonelle forstyrrelser. Skolefraværet kan være legitimt (juridisk begrunnelse som sykdom, at foreldrene oppholder seg i utlandet og det er avklart på forhånd, eller andre berettigede grunner), men denne typen skolefravær er ikke tema i denne boka; her er vi opptatt av det ulovlige skolefraværet, altså fravær uten tillatelse fra skolemyndighetene.

Skoleavvisningsatferd er et stort tema som omfatter mange problemstillinger, og derfor er det nødvendig å velge noen avgrensninger og presiseringer, og her har vi valgt å legge størst vekt på fenomenet skolefobi både fordi det er skrevet lite om dette temaet i norskspråklig faglitteratur, og fordi det har vært drevet lite pedagogisk og psykologisk fagutvikling på dette feltet, altså fobisk skoleangst.

De forskjellige formene for skoleavvisningsatferd presenteres og forklares her gjennom ulike teoretiske kontekster, der det blir gjort rede for karakteristiske trekk ved skoleangst, årsakene til og utviklingen av skoleangst. Det vil også bli redegjort for risikofaktorer ved utviklingen av elevenes skoleangst, knyttet til hjemme- og skolemiljøet.

Det teoretiske grunnlaget bygger på relevant faglitteratur2 om ulike former for problematisk skolefravær eller skoleavvisningsatferd. Kunnskapen om skoleavvisningsatferden hos barn og unge presenteres her ved hjelp av fire kategorier:

• forholdet mellom skolefobi og skolevegring • fenomenet skoleangst (skolefobi) • sammenhengen mellom skolefobi og andre former for angstlidelser • skoleangst – årsaksforhold og risikofaktorer

2 Vi støtter oss hovedsakelig på engelskspråklig litteratur siden det er skrevet lite på norsk om skolefobi og ellers generelt om skoleavvisningsatferd hos elever i grunnskolen.