Forord

DEL 3 TEORIEN OM PRAKSISARKITEKTURER – EN RESSURS FOR Å FORSTÅ OG UTVIKLE PRAKSISER

INNHOLD

Kapittel 12 En ny praksisteori i norsk kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Jessica Aspfors, Rachel Jakhelln og Ela Sjølie

Hva kan teorien om praksisarkitekturer bidra med? . . . . . . . . . . . . . . 173

Begrepet praksisteori i norsk utdanningskontekst . . . . . . . . . . . . . . . . 177

Når teorien om praksisarkitekturer møter norsk språk og kultur . . . 179

Oppsummering med blikk fremover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182

Kapittel 13 Bonusmateriale: Om utvikling av en teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Rachel Jakhelln, Ela Sjølie, Jessica Aspfors

Teorien om praksisarkitekturer – dens opprinnelse og utvikling . . . . 185

To samtaler om teoriens utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187

The End – Slutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204

Forfatterpresentasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207

9

Denne boken handler om teorien om praksisarkitekturer. Teorien ble beskrevet første gang i 2008, i en bokutgivelse av australske forskere, og har siden fått stor utbredelse internasjonalt. I dag, 13 år senere, er det tid for å gi ut et samlet verk på norsk for å møte behovet for ny praksisteori også i Norge. En praksisteori som kan hjelpe oss til å innta et helhetlig perspektiv hvor vi tar innover oss kompleksiteten i en praksis, hva som faktisk skjer, og hva som former og begrenser den. Teorien kan støtte oss i å komme videre fra diskusjonen om teori og praksis som to motsetninger og et syn hvor praksis sees på som et individuelt anliggende heller enn noe som skapes sammen.

Boken er en ressurs for utdanningsfeltet og andre praksisfelt hvor det er av betydning å forstå og ikke minst endre praksiser. Med et slikt utgangspunkt vil praktikere ikke bare være mottakere av akademisk kunnskap, men innen rammen av et praksisfellesskap kunne utvikle forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap om praksishverdagen. Teorien har dermed kvaliteter som gjør at den kan bidra til å «bygge bro» mellom utdanning og praksisfelt. Vi ser det som verdifullt ikke bare å oversette teorien, som har sitt opphav i en anglosaksisk tradisjon, til norsk språk, men også forsøke å se muligheter og utfordringer ved bruk av teorien i en norsk kultur og fagtradisjon. Selv om boken er skrevet på norsk og for den norske konteksten, ser vi boken også som et bidrag i den nordiske diskusjonen om praksisteori generelt og teorien om praksisarkitekturer spesielt.

Vi som er redaktører, har selv deltatt i utviklingen og spredningen av teorien om praksisarkitekturer gjennom det internasjonale nettverket PEP (Pedagogy, Education and Praxis). Dette bokprosjektet startet på et møte i Bodø i mars

12 FORORD

2019 som et ledd i å utvikle den norske noden i PEP. Møtet samlet personer som hadde brukt eller var nysgjerrige på teorien om praksisarkitekturer, fra ulike institusjoner og fagfelt og på ulike stadier i arbeidskarrieren. Boken er dermed skrevet av både nye og etablerte forfattere. Vi ønsker å takke alle medforfatterne våre for vel utført arbeid, gode diskusjoner og deres bidrag til videreutvikling av teorien. Vi er spesielt takknemlige og glade for ph.d.-studentene som har brukt av sin tid for å være med i dette prosjektet, og som gjennom sine dybdestudier har stilt nye og kritiske spørsmål til teorien. Vi vil også benytte anledningen til å takke våre svenske og finske PEP-kollegaer, øvrige fagfeller og forlaget. En særlig takk går til Karin Rönnerman og Jane Wilkinson, som gjennom samtalene vi hadde, ga viktige bidrag til å få løftet frem utviklingsforløpet til teorien, og som ga oss noen aha-opplevelser (se kap. 13). Å inngå i samtaler med mennesker som har fordypet seg i et felt over tid, er alltid givende. Avslutningsvis vil vi takke Stephen Kemmis, som ledet PEP-nettverket i mange år. Med sin omfattende kunnskap, raushet og inkluderende væremåte har han inspirert oss i vårt arbeid som akademikere og helt konkret i arbeidet med denne boken.

Å få gjøre denne reisen sammen har, for oss i redaktørgruppa, vært både givende og utviklende. I en hektisk akademikerhverdag har dette prosjektet vært som en oase for gode samtaler, nødvendig energipåfyll og mye læring. Vi håper at boken vil være til glede for leserne, og at den kan føre til en livlig dialog om praksis generelt og teorien om praksisarkitekturer spesielt.

Oktober 2021

Jessica Aspfors Rachel Jakhelln Ela Sjølie