Innledning

Pål Grøndahl og Alv A. Dahl

Ved å slå opp i den store sitatboken er det lett å finne treffende sitater om det å være opptatt av seg selv: «En selvopptatt person er en person med dårlig smak; mer opptatt av seg selv enn av meg.»1 Sitatet viser en egosentrisk holdning og misunnelsen som kan oppstå når etterlengtet oppmerksomhet uteblir. Det gir hint om en narsissistisk innstilling ved at det kun er én person som er interessant her i verden: Meg selv.

Mennesker fascineres og blir opptatt av mennesker som avviker fra normalen enten de er for eksempel rike, slemme, minoriteter, psykisk forstyrrede, pionerer, despoter, genier eller kriminelle. Et eksempel på en slik avvikergruppe er mennesker med høy narsissisme, primært kjennetegnet ved at de har et oppblåst selvbilde og lite empati, utnytter andre og er arrogante, selvsentrerte og krevende på beundring og oppmerksomhet. Vi har latt oss fascinere av narsissister og narsissisme helt fra den gamle myten om Ikaros, som i hovmod fløy for nær solen med sine voksvinger. De smeltet og Ikaros styrtet ned i havet og druknet. Myten illustrerer at hovmod står for fall, som det heter. Den samme moralen finner vi i myten om Narkissos, som beundret seg selv til døde. Vi finner høy narsissisme skildret i eventyrene, blant annet i den vakre, selvopptatte og onde stemoren til Snehvit. Også klassisk litteratur tar for seg høy narsissisme, som i «Bildet av Dorian Gray» av Oscar Wilde og i «Lillelord» av Johan Borgen. Innen den katolske lære er to av dødssyndene hovmod og misunnelse. I vår tid har filmer som skildrer selvopptatte og manipulative personligheter blitt paradefigurer, som den nifse seriemorderen Hannibal Lecter i «Nattsvermeren» og Bobby Axelrod i HBO-serien «Billions».

Samfunnsforskere har hevdet at ungdommen blir mer narsissistisk fra generasjon til generasjon, godt hjulpet av sosiale medier de siste tiårene. Valget av Donald Trump som USAs president i 2016 illustrerer nok en gang hvordan selvopptatte og maktsyke mennesker blir valgt til politiske ledere.

1 Journalisten Ambrose Bierce (1842–1914).

Høy narsissisme er et kjent klinisk symptom innen fagfeltet psykologi og psykiatri, og den amerikanske psykiaterforening har narsissistisk personlighetsforstyrrelse som egen diagnose. Det har ikke Verdens helseorganisasjon (WHO), som vi forholder oss til i Norge. Det kan være årsaken til at det knapt er skrevet noen norsk lærebok om narsissisme. Vi mener likevel at det fins nordmenn med høy narsissisme og tilhørende personlighetsforstyrrelse, som skaper store problemer i sine parforhold og på arbeidsplassene sine. Siden slike personer mangler selvinnsikt, kan det være viktig å vite hva høy narsissisme er og hvordan slike personer ter seg i familien, i vennskap og på jobben. Dette er bakgrunnen for at vi sammen har skrevet denne boka.

I kapittel 1 tar vi for oss myten om Narkissos, som har gitt opphavet til narsissismebegrepet, og gir tolkninger av myten. I kapittel 2 gjennomgår vi hva narsissisme er, hvordan den defineres og hva som kjennetegner personer med høy narsissisme. I 3. kapittel presenterer vi hvordan vi måler og diagnostiserer narsissisme samt ser på hvor hyppig fenomenet forekommer. I kapittel 4 ser vi på den historiske utviklingen av narsissismebegrepet innenfor ulike psykologiske og sosiologiske tradisjoner. Kapittel 5 handler om årsaker til høy narsissisme, og i kapittel 6 ser vi på ulike nivåer av narsissisme fra sunn til ondartet. Det 7. kapitlet tar for seg hvordan narsissisme ytrer seg fra barn til eldre. I kapittel 8 gjennomgår vi det å leve med og å håndtere en person med høy narsissisme, og i kapittel 9 tar vi for oss lederskap. Det nest siste kapitlet, nr. 10, ser på behandlingsmetoder for narsissisme, mens det siste og 11. kapitlet undersøker om vi ser en trend av økt narsissisme i vårt samfunn.

Vi forfattere – som er henholdsvis psykiater, Alv, og psykolog, Pål – har i fellesskap kommet fram til hvilke sider ved narsissisme som er viktig å formidle kunnskap om, men vi har valgt å fordele hovedansvaret for de ulike kapitlene. Utkastene har gått fram og tilbake mellom oss, og i tillegg har vi fått viktige innspill fra redaktør Mariann Bakken og en kritisk fagfelle.

Vi håper at boka gir et praktisk nyttig bidrag til økt psykologisk kunnskap om spesielle mennesker som leseren sikkert har møtt eller vil bli utsatt for gjennom livet. Er du partner, slektning, venn eller kollega, får du informasjon om hvordan du best bør møte dem. Vår målsetting er at boka gir ny kunnskap til både lek og lærd, enten du er pårørende, kollega, student, fagperson eller nysgjerrig på mennesker og psykologi generelt.