DEL I IDEEN

Del I

Ideen

I innledningen var vi inne på at begrepet bærekraftig utvikling uttrykker en kraftfull idé som rører noe i oss. Det trigger noe i oss som vi intuitivt føler er viktig. Vi vet kanskje ikke riktig hva det er som trigger oss, men noe er der. Vi presenterte også den autorative definisjonen til bærekraftig utvikling som riktignok er litt løs i kantene, men som likevel bringer ideen et skritt videre og forteller oss hva dette begrepet handler om. I denne delen skal vi gå litt nærmere inn på ideen om bærekraftig utvikling og hvordan den kommer til uttrykk gjennom FNs bærekraftsmål.

I kapittel 1 gir vi ideen – og begrepet – et tydeligere innhold. Det vil fremdeles være et stykke til det mer praktiske arbeidet som ulike aktører må gjøre. Vi kommer tilbake til det senere. Her skal vi beskrive hva som kjennetegner begrepet bærekraftig utvikling. Vi skal se nærmere på begrepet fra ulike ståsteder, med ulike briller, om du vil. Måten vi skal gå frem på, er å presentere ti teser om bærekraftig utvikling. Tesene gir innsikt i hva bærekraftig utvikling er – og ikke er – men de gir også et innblikk i de potensielle konfliktene som ligger der. Alle vil ikke være enige i tesene slik de fremkommer her, men alle bør ha en mening om dem. Får du et bedre utgangspunkt for å mene noe om bærekraftig utvikling gjennom å lese disse tesene, har vi oppnådd det vi vil med denne delen.

Riktignok ble ikke Verdenskommisjonen opprettet som en akademisk øvelse for å berike den intellektuelle diskusjonen om bærekraftig utvikling. Kommisjonen skulle tvert imot bidra med konkrete politiske løsninger og oppfordret i klartekst til praktisk handling. Det var et klokt utgangspunkt og et synspunkt det er lett å dele. Når det er sagt, trengs det likevel en eller annen form for – kall det gjerne akademisk, om du vil – definisjon av hva bærekraftig utvikling er. Når du står der med verktøykassen full av politikk, virkemiddel og praktisk kunnskap, kan det være greit å vite hvor du skal gå. Vi trenger en retning. Vi trenger en normativ definisjon av bærekraftig utvikling som vi kan styre mot med vår rikholdige verktøykasse. En bærekraftig utvikling er derfor også en akademisk øvelse i å berike de intellektuelle diskusjonene, og det er den øvelsen vi skal ta for oss i kapittel 1.

I kapittel 2 skal vi se nærmere på FNs bærekraftsmål. Det er gjennom disse at ideen om bærekraftig utvikling i dag kommer til uttrykk. Det er disse som nå ligger på bordet til nasjonale og lokale myndigheter, store multinasjonale og små, lokale bedrifter, frivillige organisasjoner av alle slag og forhåpentligvis også i bakhodet på oss som enkeltindivider. Vi skal se nærmere på hva som ligger i det enkelt mål og oppsummere status for hvordan verden – og Norge – ligger an. Vi skal også se litt på sammenhengene mellom de ulike målene. Ideelt sett skulle det gjerne vært slik at når man får fremgang på et mål, så bidrar man

24 Del I Ideen

samtidig til oppnåelse av andre mål. Slik er det da også noen ganger. Dessverre er det imidlertid også slik at mens man jobber iherdig for å nå et bestemt mål, så reduserer man sjansen for å nå andre mål. Den viktige diskusjonen vil vi ta dere med på her, og så kommer vi i tillegg tilbake til den i avslutningskapittelet.