Forord

Høsten 2017 begynte vi med femårig grunnskolelærerutdanning (GLU) i Norge, og denne femårige utdanningen avsluttes med at studentene skal skrive en masteroppgave. Mange lærerstudenter har også tidligere skrevet en slik oppgave, men det var først med innføringen av den femårige lærerutdanningen at oppgaven ble obligatorisk. Idet denne boka skrives, har det første kullet studert i fire år, og de skal i gang med sitt siste studieår kommende høst.

Innføringen av femårig lærerutdanning, som ble vedtatt av regjeringen i 2014, kom på bakgrunn av et ønske om å styrke det faglige innholdet i utdanningen. På det politiske nivået var man overbevist om at den faglige tyngden som en mastergrad ga, ville gjøre lærerne bedre rustet til å hjelpe elevene med å utnytte det potensialet de har. Masteroppgaven er et viktig skritt på veien i det å øve opp en slik kompetanse. Gjennom arbeidet med masteroppgaven vil man tilnærme seg kunnskap på en utforskende måte. Masteroppgaven i samfunnsfag i grunnskolelærerutdanningen skal både være profe-

sjonsrettet og orientert mot praksis, men samtidig være grundig forankret i samfunnsfaget og/eller samfunnsfagdidaktikken. Dermed gir masteroppgaven anledning til faglig fordypning. Samtidig er masteroppgaven det første blikket inn i forskerens verden. I masteroppgaven lærer man seg å prøve teorier og å operasjonalisere forskningsmetoder, og på denne måten frembringer man kunnskap som belyser en samfunnsfaglig og/eller samfunnsfagdidaktisk problemstilling som er relevant for arbeidet i samfunnsfaget i skolen.

Samfunnsfaget i grunnskolelærerutdanningen er et omfattende fag som bygger på flere vitenskapsfag, slik som historie, samfunnsgeografi, sosiologi, sosialantropologi og statsvitenskap. Det betyr at det er mange mulige innfallsvinkler, både teoretisk og metodisk, til hva masteroppgaven skal handle om, og hvilken form den tar. Vi som har skrevet denne boka, har valgt å ta utgangspunkt i kvalitativ metode, og vi har valgt å presentere noen utvalgte eksempler på kvalitative metoder. Lignende har vi valgt å vise noen eksempler på hvordan man kan nærme seg teori. Det som blir presentert i det følgende, er dermed ikke mer enn eksempler på hvordan man kan arbeide med de ulike delene av en oppgave. I så måte tenker vi at boka ikke skal være en oppskrift, men at den skal fungere som en inspirasjon. For å gjøre dette arbeidet mer konkret og nært har vi gitt boka en struktur som er ganske typisk for en masteroppgave. Videre har vi valgt å gjennomgående konkretisere de ulike delene av oppgaven gjennom eksempler. Dette har vi gjort på to måter. For det første: Vi har tatt utgangspunkt i tre konkrete masteroppgaver i samfunnsfag som illustrerer litt ulike teoretiske og metodiske innfallsvinkler. Disse oppgavene har hjulpet oss som forfattere å synliggjøre arbeidet med

masteroppgaven i en praktisk sammenheng. De må ikke forstås som mønsterbesvarelser, men de vil bli brukt gjennomgående i alle kapitlene i boka for å illustrere hvordan man kan løse masteroppgavens mange utfordringer i en praktisk sammenheng. Omfanget på masteroppgaven i den nye femårige lærerutdanningen varierer noe, men mange skal skrive en oppgave som er 30 eller 45 studiepoeng. På mange av de tidligere masterprogrammene hadde oppgavene et større omfang, og det gjelder også noen av de tre oppgavene vi har valgt ut som eksempler. Når vi viser til disse masteroppgavene, har vi derfor forsøkt å trekke ut de delene som vi tenker er relevante også for mindre masterprosjekter. Alle oppgavene vi har brukt, er imidlertid skrevet i løpet av de senere årene, og de kaster dermed lys over bruk av teorier og metoder på måter som kan overføres til andre oppgaver. For det andre: I tillegg til å bruke disse tre masteroppgavene har vi laget eksempler for å tydeliggjøre hvordan man kan tenke rundt teoretiske og metodiske valg som man kan møte i prosessen. Disse tenkte eksemplene tar i mange tilfeller utgangspunkt i konkret forskning, men de er her tilpasset det omfanget og den formen en masteroppgave skal ha.

Samfunnsforskere har pekt på at vi lever i et kunnskapssamfunn, og det er dette samfunnet dagens lærere skal møte. Arbeidet med masteroppgaven har et nyttepotensial som går ut over det som angår formidling til elevene og forståelsen av elevenes behov. De læreprosessene som er knyttet til arbeidet med masteroppgaven, gir en enestående innsikt i de prosessene som ligger bak kunnskapen som omslutter lærerhverdagen. Det kan for eksempel gi kompetanse i kritisk å vurdere innholdet i lærebøker, digitale læringsressurser eller

styringsdokumenter som har betydning for skolehverdagen. I en hverdag som ofte preges av skolepolitiske debatter og stadige henvisninger til ny forskning, er det viktig å ha en forståelse for hvordan man kommer fram til forskningsbasert kunnskap.

Selv om boka primært er rettet mot grunnskolelærerstudenter i samfunnsfag, vil den også kunne være relevant for studenter som skriver oppgave innen beslektede fag, slik som KRLE og pedagogikk. Veiledere og faglærere som underviser i vitenskapsteori og metode i lærerutdanningen, vil også ha nytte av boka.

Vi vil rette en stor takk til forfatterne av de tre oppgavene vi har brukt: Hanna Karlsen, Julie Eidal og Thomas Leikvoll. Videre vil vi takke våre to «studentlesere» Pål Henrik Thorsteinsen og Kristoffer Syvertsen Østnes, som hjalp oss å forankre dette i den forståelsen som studentene møter masteroppgaven med. Stor takk også til fagfellen og til kollegene Lars Frers og Erlend Eidsvik som har lest og kommentert deler av manus. Sist, men ikke minst ønsker vi å takke Universitetsforlaget og vår redaktør Evelinn Throne-Holst. Forfatterne har mottatt støtte til dette prosjektet fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.