Bokas oppbygging

eksempelvis følelser, moral og subjektive meninger. Dette kravet om at du skal unngå å blande følelser inn i det vitenskapelige arbeidet, betyr imidlertid ikke at du ikke skal la deg drive av engasjement og subjektive interesser. Når det gjelder skolen, finnes det kanskje forhold som du opplever som dårlige, og som du ser behov for å utvikle og forandre, og dette kan lede til konstruktive vitenskapelige problemstillinger og studier. Du kan også la deg engasjere av temaer du har hørt om i forelesninger, og som du synes er så spennende at du vil gå videre med dem. Det viktigste er at når du arbeider vitenskapelig, må du prøve å forholde deg så objektivt og saklig som mulig til arbeidet.

Vi skal nå se litt på hva du kan forvente deg av innholdet i denne boka. I det første kapittelet skal vi først ta for oss samfunnsfagets fag- og kunnskapsteoretiske tradisjoner. Selv om noe av dette kanskje er stoff du kjenner fra før, synes vi det er viktig at det er langt fremme i bevisstheten din før du går i gang med arbeidet. Deretter tar vi for oss kjennetegn ved det vitenskapelige og akademiske fellesskapet, veilederens rolle og det å gi og motta kritikk. Etter dette skal vi fortsette med masteroppgaven som vitenskapelig tekst. Vi skal se nærmere på hvem du henvender deg til (leseren og sjangeren), det å skrive vitenskapelig, referansebruk, struktur, oppstart og prosjektbeskrivelse. Alt dette er viktige temaer for arbeidet med masterprosjektet.

Etter dette første kapittelet vil bokas øvrige kapitler følge strukturen som er vanlig i en masteroppgave. Kapittelet som tar for seg masteroppgavens innledning, vil derfor gi eksempler på hvordan

en innledning kan se ut. Videre vil vi ta opp hva som kreves av en god innledning, og hvorfor denne bør skrives flere ganger. Dette kapittelet tar for også seg formål og problemstilling. Å formulere en god problemstilling er noe mange synes er vanskelig, og vi håper å inspirere deg og gi deg retningslinjer gjennom noen eksempler.

Teori får gjerne et eget kapittel i masteroppgaven, men hva er teori i samfunnsfag, og hvilken plass skal den ha i oppgaven? Teorien skal ikke bare presenteres i teorikapittelet, den må også brukes og gjøres relevant gjennomgående i oppgaven. Du skal ta for deg teori som kan belyse problemstillingen din, og som kan gi deg noen rammer for tenkning og tolkning av empirien. I teorikapittelet i denne boka ser vi nærmere på noen konkrete strategier. Fordi vi vet at mange synes det er vanskelig å ta i bruk teorien opp mot det konkrete temaet de arbeider med, vil vi knytte mulige teorier til problemstillinger som kan være aktuelle for deg i en masteroppgave i samfunnsfag. Teorikapittelet kan også inneholde en gjennomgang av hvordan tidligere forskning har stilt seg til tematikken og teoriene du skal ta for deg.

Det fleste velger seg en metodisk tilnærming som er relevant for det de ønsker å finne svar på, og så tar de for seg denne i metodekapittelet. Vårt metodekapittel ser nærmere på masteroppgaver som tar utgangspunkt i kvalitative tilnærminger, det vil si tilnærminger som tar utgangspunkt i data som kan uttrykkes gjennom tekst. Grunnen til at vi har valgt å vektlegge kvalitative metoder, er at dette er utbredt i lærerutdanningen, men vi skal også kort komme inn på skillet mellom kvalitative og kvantitative metoder. I denne boka presenteres du for de kvalitative metodene som er mest relevante for samfunnsfag i lærerutdanningen. Vi vil også vise til hvordan ulike metoder har