Peter Senge sin teori om lærende organisasjoner

(Kunnskapsdepartementet, 2018), der det fremheves at barnehagen må rigges til å bli en lærende organisasjon i større grad enn i dag (s. 270). I revidert kompetansestrategi for barnehagen er utviklingen av en lærende organisasjon en del av en strategi for kompetanseutvikling innen barnehagesektoren og ses på som et redskap for å heve kvaliteten i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Målet er at alle barn skal få et likeverdig barnehagetilbud med høy kvalitet.

Læring foregår i alle organisasjoner, og begrepet lærende organisasjon brukes om organisasjoner med bestemte kjennetegn med hensyn til læring. Læring har alltid funnet sted i barnehagen. Det at det ble et uttalt mål at barnehagen skulle være en lærende organisasjon, har gjort barnehagen mer bevisst kjennetegn som må være til stede for at barnehagen skal kunne omtales som en lærende organisasjon.

I de nevnte dokumentene blir det ikke forklart hvordan barnehagen skal oppnå å bli en lærende organisasjon. Et sentralt spørsmål blir da: Hvilke perspektiver kan barnehagen dra nytte av i å utvikle seg til å bli en mer lærende organisasjon? Vi vil i dette kapitlet presentere teoretikeren Peter Senge sine perspektiver på utvikling av en lærende organisasjon. Hvordan barnehagen kan dra nytte av disse perspektivene i sitt arbeid med å utvikle barnehagen som lærende organisasjon, drøftes i neste kapittel (se kapittel 3).

Senge (2004) er en av de viktigste bidragsyterne til teorien om lærende organisasjoner og blir sett på som en ledende teoretiker innenfor organisasjonsutvikling. Senge er mest kjent for å ha skrevet boken The Fifth Discipline: The Art and Practice of the Learning Organization, utgitt første gang i 1990. På norsk heter boken Den femte disiplin – kunsten å utvikle den lærende organisasjon (2004). Mange har skrevet om Senge og presentert sin forståelse av hans teori om lærende organisasjoner (Örtenblad, 2007). Vi har likevel valgt å bruke plass på en grundig gjennomgang av Senges teori. Det henger sammen med at det er en anerkjent og helhetlig teori. Vi ønsker å få frem essensen i Senge sin tenkning og med det legge et best mulig grunnlag for å relatere den til barnehagen. Senge sine perspektiver omhandler organisasjoner generelt, ikke spesifikt utdannings- og omsorgsorganisasjoner slik som barnehagen.

Senge hevder at den lærende organisasjon kontinuerlig responderer på endring i omgivelsene, samtidig som den er proaktiv i formingen av de samme omgi-