Utvikling av en lærende organisasjon gjennom fem disipliner

velsene. Det innebærer at organisasjonen hele veien evner å få til et samspill mellom å lære fra sine omgivelser, justere og tilpasse seg endringer i omgivelsene og å aktivt lære fra seg til og påvirke sine omgivelser. En lærende organisasjon har egenskaper som bidrar til kontinuerlige læringsprosesser i organisasjonen. Senge skriver:

Lærende organisasjoner er der menneskene videreutvikler sine evner til å skape de resultater som de egentlig ønsker, der nye og ekspansive tenkemåter blir oppmuntret, der kollektive ambisjoner er frigjort og hvor menneskene blir flinkere til å lære i fellesskap (Senge, 2004, s. 9).

Det Senge her fremhever, er at lærende organisasjoner er organisasjoner der folk kontinuerlig lærer og slik utvider sin kapasitet til å skape resultater de ønsker. Kontinuerlig læring er et nøkkelbegrep. Den lærende organisasjonen er ifølge Senge en arena for kontinuerlig læring – både individuelt og kollektivt. Kontinuerlig læring anses som viktig for at en organisasjon skal kunne forbedre og forandre seg og kunne forholde seg til endringer og nye krav og forventninger. Læring innebærer forandring i måten en tenker på, og bidrar slik til ny forståelse og gjør en i stand til å gjøre noe nytt. En lærende organisasjon er en organisasjon som evner å skape ny forståelse og bruke denne til å gjøre noe den ikke var i stand til tidligere.

Utvikling av en lærende organisasjon gjennom fem disipliner Senge (2004) beskriver utviklingen av en lærende organisasjon gjennom arbeidet med fem disipliner. De fem disiplinene er:

– personlig mestring – mentale modeller – felles visjon – gruppelæring – systemtenkning

Disiplinene og sammenhengen mellom dem kan illustreres ved hjelp av følgende figur.

Felles visjon

Personlig mestring SYSTEMTENKNING

Mentale modeller

Figur 1. Systemtenkning.

Gruppelæring

Det som skiller den lærende organisasjonen fra tradisjonelle organisasjoner, er at menneskene i organisasjonen behersker disse disiplinene (Ertesvåg & Roland, 2013, s. 71). En disiplin forklarer Senge selv som et fagområde der det gjelder å være i besittelse av visse kunnskaper og ferdigheter (Senge, 2004, s. 11). Han viser til at de fem fagområdene skiller seg fra tradisjonelle fagområder innen bedriftsledelse, som for eksempel regnskap, ved at de er personlige fagområder, dvs. områder som den enkelte må utvikle kunnskaper og ferdigheter innenfor. Hvert av fagområdene dreier seg om hvordan enkeltmennesket tenker, ønsker, samhandler og lærer sammen med andre.

Det Senge kaller disipliner, kan forstås som utviklingsveier eller utviklingsområder. Det er områder som organisasjonen, og dermed menneskene i organisasjonen, uopphørlig må tilegne seg, utvikle og mestre visse kunnskaper og ferdigheter innenfor for at organisasjonen skal være lærende. En organisasjon blir aldri en ferdig utviklet lærende organisasjon. Det handler om å sikre at menneskene og organisasjonen er i en prosess som bidrar til at organisasjonen kontinuerlig lærer.

Personlig mestring handler om at organisasjonsmedlemmene må utvikle og øke sin personlige mestringsevne og endringskompetanse. Det krever at de kontinuerlig lærer og utvikler seg og har en personlig visjon som driver dem og gir en retning til deres læring og utvikling. Mentale modeller handler om at orga-