
2 minute read
Digital teknologi og skole – et mangfoldig begrepslandskap
I OECD-rapporten Students, Computers and Learning: Making the Connection løftes det frem at fordi digital teknologi og digitale medier blir stadig viktigere for læring, kommunikasjon og informasjonsflyt i formelle og uformelle sammenhenger, blir det å være «digitalt kyndig» svært viktig . Den digitale teknologien er det som en person i det tjueførste århundre bør beherske «flytende» (OECD, 2015) . Så hvordan står det til med den digitale kyndigheten i norsk skole? Behersker vi digital teknologi «flytende»? Tilgangen til digitale enheter og programvare i skolen er ulik . Videre er holdninger og motivasjon til bruk av digital teknologi forskjellig både hjemme hos elevene og blant lærere i skolen . Når elevene så har tilgang til moderne digital teknologi, relevant programvare og relativt god Internett-tilkobling, trenger de å utvikle ulike digitale ferdigheter . Når dette er på plass, kan de bruke all verden av ulik programvare og ulike applikasjoner som er relevante, og til slutt kan denne bruken føre til et utbytte både personlig og i skolegangen deres (Letnes, 2021) .
I antologien brukes ulike begreper for å beskrive, reflektere og behandle hvordan digital teknologi og digitale løsninger brukes i ulike lære- og undervisningsprosesser . I dette landskapet ser vi oss tjent med å gjennomgå noe av begrepsbruken i antologien . Det blir viktig for oss å presisere at dette ikke skal forstås som endelige definisjoner, men heller som mulige konstruksjoner i et komplekst og til tider uoversiktlig landskap . Med dette tar vi ikke stilling til hva begrepene betyr «egentlig eller objektivt», men vi tilbyr heller ulike måter å forstå, undersøke og presentere sammenhenger på, hvor digital teknologi eller løsninger brukes i en skolekontekst . De måter vi forstår og kategoriserer verden eller fenomener på, gjennom bruk av språket, er ikke en refleksjon av verden ‘der ute’, men heller et produkt av historiske og kulturelle oppfattelser av fenomener og verden, noe som gjør disse betinget . På denne måten skapes og opprettholdes en forståelse av fenomener i verden gjennom sosiale interaksjoner mellom mennesker (Jørgensen & Phillips, 2008, s . 112) . En slik sosialkonstruksjonistisk tilnærming til hvordan vi kan vite det vi vet, legger til grunn at sosiale fenomener tas verken som gitte eller konstante, men snarere som formet og omformet gjennom aktive fortolkninger og forståelser som fester seg når mennesker samhandler .
Hvordan få oversikt over et svært komplekst landskap? Et sentralt begrep i denne sammenhengen er teknologibegrepet . Heidegger starter med å problematisere spørsmålet om: hva er teknologi, ved å påpeke at det vi er ute etter i en slik spørsmålsformulering, er hva essensen av denne tingen er . Dette stammer fra å følge en eldgammel doktrine som «essensen av en ting anses å være hva tingen er» (Heidegger, 1977, s . 4) . Heidegger tar videre utgangspunkt i at teknologi kan forklares med menneskets skapning av nyttige gjenstander og systemer gjennom ulike