Forord

Formålet med denne boka er å bidra med oppdatert, forskningsbasert kunnskap om hva pasientsikkerhet er, hvilke faktorer som har betydning for pasientsikkerhet, og hvordan det konkret kan jobbes for å forstå og forbedre sikkerheten til pasienter. I boka gis en oversikt over fagfeltet pasientsikkerhet med utgangspunkt i forskning gjennomført de siste 15 årene. Feltet har vært gjenstand for en omfattende utvikling i samme tidsperiode, og det er derfor passende med et samlet bidrag som innspill til den videre utviklingen av faget pasientsikkerhet. Boka er forskningsbasert. Med det menes at innholdet i store trekk er basert på forskning forfatteren selv har ledet eller deltatt i siden 2005. De utvalgte temaene og studiene som ligger til grunn for innholdet, er satt inn i en internasjonal sammenheng ved å beskrive relevante studier som representerer forskningsfronten innen feltet.

Pasientsikkerhet er en bok for alle som er del av helsetjenesten, og alle som er interessert i hvordan vi ivaretar sikkerheten for pasienter som mottar helsetjenester. Fagstoffet i boka er gjort tilgjengelig på en slik måte at det kan forstås av ulike lesergrupper. Ansatte og ledere i helsetjenesten vil ha nytte av oversikten over faktorer som har betydning for pasientsikkerhet, samt utvalgte temaer som eksempelvis betydningen av kompetanseutvikling, tilpasningsevne og kunnskapsoverføring. Pasienter, pårørende og interesseorganisasjoner vil ha nytte av å vite hva som er status på pasientsikkerhetsarbeidet nasjonalt og internasjonalt, samt kunnskap om samhandling og ulike tiltak for pasient- og pårørendestøtte. Studenter innen helsefag vil ha nytte av ulike teorier og modeller for pasientsikkerhet, samt utvalgte temaer som passer i utdanningsløpet deres. Ulike deler av boka kan tilpasses ulike nivåer i helseutdanningene (bachelor, videreutdanning, master). Forskere innen kvalitet og sikkerhet vil ha nytte av de ulike forskningsprosjektene som presenteres i boka, og kunnskap om den internasjonale forskningsfronten. Myndigheter og beslutningstakere vil ha nytte av beskrivelsen av status på pasientsikkerhetsarbeidet, problemområder og mulige løsninger.

I boka vektlegges et systemperspektiv på pasientsikkerhet. Det vil si at faktorer og sammenhenger av betydning for pasientsikkerhet, innad og på tvers av aktører i helsetjenesten, blir vektlagt. Dette gjør samtidig at boka ikke går i detalj på de ulike delene av helsesystemet, som for eksempel strategiske og reguleringsmessige forhold på makronivå eller klinisk forbedringsarbeid på mikronivå. Utdanningssystemets rolle for vektlegging og innhold i pasientsikkerhetsfaget er heller ikke dekket i boka.

Pasientsikkerhetsfaget har gjennomgått en betydelig utvikling de siste to tiårene, både med tanke på bredde og omfang av forskning, men også dybde i de ulike temaene. Utvalget av temaene i boka er gjort på bakgrunn av tre forhold: (1) de representerer særlige utfordringer i helsetjenestens tilnærming til pasientsikkerhet, (2) de representerer trekk ved den eksisterende forskningen innen pasientsikkerhet, og (3) det foreligger forskningsstudier som kan tydeliggjøre temaene i norsk sammenheng. Dette betyr at valget av temaer som inngår i boka, ikke dekker hele bredden og dybden av den eksisterende forskningen. Viktige og relevante temaer som ikke inngår, er IKT-sikkerhet og e-helse, helsemessig beredskap og smittevern, risikoanalytiske problemstillinger knyttet til usikkerhet i klinisk behandling samt juridiske forhold knyttet til eksempelvis tvang og menneskerettigheter. Sett i forhold til den historiske bakgrunnen for pasientsikkerhet dekker bokas innhold i hovedsak litteratur og forskning gjennomført i dette årtusenet.

Teamarbeid og simulering er et forskningsområde i vekst innenfor helsetjenesten og med betydelig relevans for pasientsikkerhet. I boka inngår temaet i hovedsak knyttet til læring (kapittel 7) og den prehospitale helsetjenesten (kapittel 15), og det henvises for øvrig til boka Teamarbeid i Helsetjenesten – Fra et kvalitets- og pasientsikkerhetsperspektiv (Husebø, S. & Ballangrud, R. (Red.), 1. utg., Universitetsforlaget, 2021) for en inngående beskrivelse. For praktisk forbedringsarbeid innen kvalitet og pasientsikkerhet vises til boka Kvalitet og pasientsikkerhet: Sykepleierens funksjon og ansvar for kvalitetsarbeid (Stubberud, D-G., 1. utg., Gyldendal, 2018).

Herunder følger avklaringer for de mest sentrale begrepene i boka:

• Helse- og omsorgstjenesten er det korrekte samlebegrepet som omfatter alle tjenester innen helse og omsorg i Norge. For enkelhets skyld brukes begrepet helsetjenesten med samme betydning i boka. • Helsesystemet brukes om alle aktører som bidrar til helsetjenester, fra helsepersonell til myndigheter, inkludert pasienter og pårørende. • I hovedsak brukes begrepet pasient om den personen som mottar helsetjenester.

I enkelte deler av boka hvor det er naturlig, er dette erstattet med bruker. • Spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten er de to hovedaktørene i helsetjenesten. For enkelhets skyld brukes ofte sykehus og kommunehelsetjeneste med samme betydning i boka.

• Pasientsikkerhet henter i store trekk sin terminologi fra det engelske språket. I boka brukes i hovedsak norske begreper, i den grad det finnes tilsvarende ord i det norske språket.

Boka er bygget opp av tre deler. I første del beskrives strukturer, teorier og modeller for sikkerhet i helsetjenesten samt pasientens rolle i pasientsikkerhet. Andre del omhandler fem faktorer som har stor betydning for pasientsikkerhet: læring, samhandling, ledelse, kultur og kunnskapsoverføring. I tredje del presenteres utvalgte temaer som representerer mangfoldet og kompleksiteten ved pasientsikkerhet: kompetanseutvikling, tilpasningsevne, legemiddelhåndtering, sjekklister og teamarbeid. De ulike temaene gir også innblikk i ulike deler av helsetjenesten, som hjemmetjenester, psykisk helsehjelp, sykehjem, sykehus og prehospitale tjenester.

Fagmiljøet ved Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten (SHARE) ved Universitetet i Stavanger har stått sentralt i utviklingen av forskningsstudiene som danner grunnlaget for boka. Fagmiljøet ble etablert for 15 år siden og har sammen med fagfeltet pasientsikkerhet vokst frem som et tverrfaglig og dynamisk senter med høy nasjonal og internasjonal status. Bak forskningen som ligger til grunn for boka, står dermed en hel rekke forskere både i SHARE og internasjonalt. Begrepet «vi» brukes derfor konsekvent når forskningen omtales.

«Vi» inkluderer i høyeste grad mange av de doktorgradsstipendiatene som har vært tilknyttet SHARE, og som forfatteren har vært så heldig å få samarbeide med. Følgende forskningsarbeider har vært særdeles betydningsfulle for utviklingen av pasientsikkerhet slik det forstås i denne boka:

• «Transitional care of the elderly from a resilience perspective» (Kristin Alstveit

Laugaland). • «Patient participation in transitional care of older patients» (Dagrunn Nåden

Dyrstad). • «Patient safety culture in nursing homes» (Kathrine Cappelen). • «A Human Factors approach to medication administration in nursing homes» (Kristian Ringsby Odberg). • «Safe clinical practice for patients hospitalised in mental healthcare during a suicidal crisis» (Siv Hilde Berg). • «Adult-child caregivers’ motivations when caring for home-dwelling parents with dementia» (Heidi Janne Dombestein). • «Improving healthcare professionals’ competence in early recognition of deteriorating frail older patients in homecare» (Torunn Strømme).

SHARE senterleder og professor Siri Wiig har vært faglig mentor og en uvurderlig støtte i gjennomføringen av bokprosjektet gjennom sin kvalitetssikring av hvert enkelt av kapitlene underveis i prosessen. Førsteamanuensis Heidi Dombestein har

sammen med forskningskoordinator Lene Schibevaag kvalitetssikret manusets referanser og dokumentets øvrige tilstand. Tusen takk til dere alle tre!

Bokas eksterne fagfelle har lagt ned en stor innsats med å gjennomgå bokmanuset i detalj og samtidig vise et imponerende overblikk over fagfeltet. Takk for gode kommentarer!