1.1 Pasientsikkerhet = fravær av skade

Pasientsikkerhet handler om hvordan unngå at pasienter skades ved blant annet å iverksette tiltak i de ulike delene av helsetjenesten. Dette kan være alt fra å dobbeltsjekke at lister for pasienters legemidler er korrekte, til å sikre trygg utskrivelse fra sykehus med god og riktig informasjon. I Norge defineres pasientsikkerhet på følgende måte:

Pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helse- og omsorgstjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Dette innbefatter også begrepet brukersikkerhet som benyttes særlig i kommunal helse- og omsorgstjeneste (Helsedirektoratet, 2019).

Definisjonen er i utstrakt bruk i helsetjenesten i Norge og er i tråd med internasjonal forskning på pasientsikkerhet, som også vektlegger sikkerhet som fravær av skade. Den vanligste internasjonale definisjonen på pasientsikkerhet er beskrevet som «det å unngå, forebygge og begrense uønskede utfall eller skader som følge av helsetjenesteprosesser» (Vincent, 2010). Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver i tråd med dette pasientsikkerhet som et rammeverk av organiserte aktiviteter for å tilrettelegge for kultur, prosesser, prosedyrer, atferd, teknologier og miljøer i helsetjenesten som reduserer risikoen for skade, eller som reduserer konsekvensen av skaden dersom den oppstår (WHO, 2020).

Det er viktig å være oppmerksom på at det å beskrive målet for pasientsikkerhet som fravær av skade innebærer en viss forenkling. Flere forskere vil hevde at det ikke er tilstrekkelig å utelukkende forhindre alvorlig skade på pasienter, men at man må jobbe med alle typer hendelser og sikre høy pålitelighet i alle deler av tjenesten. Flere teoretikere og praktikere ser på sikkerhet som evnen til å forutse og respondere effektivt på risiko og uønskede hendelser (Vincent et al., 2013). Vi skal komme tilbake til dette i kapittel 3.

Med en definisjon som bygger på fravær av skade trenger vi også å beskrive hva som menes med skade. Helsedirektoratet definerer pasientskade på følgende måte:

pasientskade er en utilsiktet skade som har oppstått som et resultat av behandling eller tjenester eller som tjenesten har bidratt til, som krever ytterligere overvåkning, behandling eller sykehusinnleggelse, eller som har dødelig utgang (2019).

Innen sikkerhetsfaget opererer man ofte med begrepet uønsket hendelse (engelsk: adverse event), som beskrives på en lignende måte som pasientskade. Begrepet

har likevel en mer nøytral innretning og presiserer forskjellen på hendelser knyttet til sykdommens forløp og hendelser knyttet til utøvelsen av helsetjenester. WHO beskriver en uønsket hendelse som:

En hendelse som resulterer i skade på pasient. Hendelsen er relatert til klinisk behandling og ikke til komplikasjoner ved et sykdomsforløp. Med klinisk behandling menes alle aspekter av helsetjenester inkludert diagnose, behandling, pleie, systemer og utstyr som brukes for å levere tjenestene. Uønskede hendelser kan være mulig å forebygge eller ikke (WHO, 2005, 2020, forfatters egen oversettelse).

I tillegg beskrives en nesten-hendelse som:

En hendelse som har potensial til å lede til en uønsket hendelse med konsekvenser for pasienten, men som ikke gjør det på grunn av tilfeldigheter eller fordi den blir forhindret fra å utvikle seg (WHO, 2005, 2020, forfatters egen oversettelse).

Å vurdere om en uønsket hendelse er forårsaket av helsetjenesten, eller om den har sin årsak i pasientens sykdomsforløp, er ikke alltid enkelt. En uønsket hendelse kan forårsakes av at helsepersonell tar en kalkulert risiko for å forsøke å redde liv. Den kan også oppstå som følge av en sykdomskomplikasjon som med tilgjengelige behandlingsalternativer er umulig å unngå. En uønsket hendelse kan også bero på at den medisinske behandlingen ikke har vært tilfredsstillende på bakgrunn av for eksempel manglende erfaring eller kompetanse (Ödegård, 2006).

I norsk sammenheng er det viktig å se pasientsikkerhetsbegrepet i sammenheng med prinsippet om faglig forsvarlighet, som er lovfestet både for helsepersonell og på virksomhetsnivå. I lov om helsepersonell (Helsepersonelloven, 2001) er dette beskrevet i § 4:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

Kravet på virksomhetsnivå er beskrevet i § 16:

Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.