Skriv godt og riktig på jobben by Universitetsforlaget

Å være høflig på e-post «Jeg» eller «meg», hva er korrekt? Hovedsetning eller leddsetning?

Som en oppslagsbok på skrivebordet vil Skriv godt og riktig på jobben gi svar på mange av de språklige problemene som dukker opp i løpet av en arbeidsdag. Det fyldige registeret gjør at det er raskt og enkelt å finne fram i boken. Små arbeidsoppgaver innimellom, med fasit, gjør at du kan sjekke at du har lært deg de viktigste skrivereglene og forstått rådene om godt språk.

Hvilken preposisjon skal jeg velge? Å skape sammenheng i teksten Hvordan finne det dekkende ordet? Korrekt brevoppstilling Hvordan unngå lange ord? Å variere språket i teksten Hva kan man stryke i en lang setning? Bestemt eller ubestemt form? Hva er presist språk?

ISBN 978-82-15-02721-0

isbn 978-82-15-02721-0

788215 027210

omslag: jesper egemar design

Skriv godt og riktig på jobben er nyttig for alle som ønsker å utvikle og forbedre sine skriveferdigheter, særlig i forbindelse med arbeidet. Å skrive klart og korrekt norsk gir et godt inntrykk av den som skriver, og det gir et profesjonelt inntrykk av bedriften. Derfor er dette en uunnværlig bok for dem som allerede skriver på jobben. Men det er også en nødvendig bok for dem som fortsatt studerer, og som en dag skal formidle sitt budskap skriftlig i jobbsammenheng.

Ruth Vatvedt Fjeld Skriv godt og riktig på jobben |

foto: ram gup ta

Semikolon, når kan jeg bruke det?

Ruth Vatvedt Fjeld Skriv godt og riktig på jobben

Skriv godt og riktig på jobben er en enkel innføring i de viktigste reglene man må følge for å skrive korrekt norsk. I tillegg får man de rådene man trenger for å skrive profesjonelt og velformulert. Forfatterens mål er å gjøre deg til en sikrere og bedre skribent, slik at tekstene dine blir mer presise, effektive og leservennlige.

Kommaregler, enkelt forklart

ruth vatvedt fjeld er professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har spesialisert seg på lesbarhet og språkbruk i offentlige tekster og har holdt en lang rekke kurs i skriftlig norsk i offentlige etater og i næringslivet. Hun har undervist i klarspråk og praktisk norsk, og i mange av norskfagets deldisipliner. Fjeld har skrevet lærebøker om norsk språkbruk, hun har utgitt ordbøker og blant annet forsket på ordforråd og det juridiske språket.

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 1

Skriv godt og riktig pĂĽ jobben

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 2

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 3

Ruth Vatvedt Fjeld

SKRIV GODT OG RIKTIG PÃ&#x2026; JOBBEN

Universitetsforlaget

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 4

© Universitetsforlaget 2017 ISBN 978-82-15-02721-0 Boka bygger på Ruth Vatvedt Fjeld Norsk til kontorbruk. Råd og regler for godt skriftspråk. 2002 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Jesper Egemar Sats: 07 Media – 07.no Trykk og innbinding: 07 Gruppen AS, 2010 Boken er satt med: Times New Roman 10,5/12,75 Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 5

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 DEL I: SKRIV RIKTIG! 1 Rettskriving og ordlære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dobbeltkonsonant betyr kort vokal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forenkling av dobbeltkonsonant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enkelt- og dobbeltkonsonant i fremmedord . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stemt eller ustemt konsonant? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valg av variantformer i norsk rettskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17 18 19 19 24 26

2 Tegnsetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Punktum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Komma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bindestrek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Apostrof . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tankestrek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skråstrek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Semikolon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedleggstegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

31 32 36 49 53 54 54 55 56

3 Stor eller liten forbokstav? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Stor bokstav etter punktum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Stor bokstav i egennavn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 4 Forkorting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avbryting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammentrekking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forkorting av flerleddete uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre forkortingstyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valutabetegnelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Unngå «latskapsforkorting»! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

59 59 60 60 61 62 62

5 Bruk av ordbruk og andre oppslagsbøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke opplysninger kan vi finne i ordboka? . . . . . . . . . . . . . . . . . Synonymordbøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når du ikke finner det du leter etter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

65 65 67 68

6 Ett eller flere ord? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 7 Ordklasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilket kjønn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bestemt og ubestemt form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

73 73 74 74 75

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 6

INNHOLD

Substantiv som er vanskelige å bøye . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Sammensatte substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Substantiv laget av verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 8 Determinativer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Artikler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Artikkelen kan bli helt borte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tallord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Demonstrativer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prossessiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Determinativer som forsterkere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

83 83 86 87 90 91 94

9 Adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Samsvarsbøying i intetkjønn entall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Samsvarsbøying i flertall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Gradbøying . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Absolutt bruk av gradbøyde adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Å lage adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 10 Pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Personlige pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Spørrepronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Ubestemte pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Refleksive pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 11 Verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Bøying . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Hjelpeverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 12 Adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Typer av adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Adverb og adverbial . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Adverb som unødvendig pynt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 13 Konjunksjoner og subjunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Konjunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Symmetriregelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Subjunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 14 Preposisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Valg av preposisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Preposisjon eller s-genitiv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 15 Setningsledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Verbal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Subjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Objekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Adverbial . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 7

INNHOLD

16 Setning, periode og avsnitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Budskap og uttrykksmåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Hovedsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Leddsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Perioder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Avsnitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166

DEL II: SKRIV GODT! 17 Før du begynner å skrive . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Skriveforberedelse og planlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Sender – hvem skriver? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Mottaker – hvem ønsker du å få i tale? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Emne – hva skriver vi om? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Hva skal stå i det vi skriver? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Disposisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 18 Sammenheng i teksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Sammenbinderord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Gjentaking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Logisk sammenheng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Nøkkelord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Ommøblering av rekkefølgen på setningsledd . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Ord som helst ikke skal brukes – språklige tabuer og stilkrav . . 190 19 Ordvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Fremmedord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Gammeldagse eller sjeldne ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Finn det dekkende ordet! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Intetsigende eller upresise ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Et ord kan bety så mangt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Varier ordbruken! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Dobbeltuttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Motespråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Unngå lange ord! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Engelske låneord i norsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 20 Stil og tone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Velg riktig stilnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Bildespråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Upersonlig uttrykksmåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Lange setninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Framtunge setningsledd og setningskonstruksjoner . . . . . . . . . . . . 223 Leddstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Formelspråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 21 Skriftspråket i dataalderen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 8

INNHOLD

Orddeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Setningskonstruksjon og tekstsammenheng . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Korrekturlesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Når datamaskinen dikterer menneskene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Alfabetet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 22 Brevoppstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Avsender . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Dato . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Adresse/mottaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 Overskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 Teksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Avslutningsfrase . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 Underskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 Vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 23 Andre dokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Notat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Referat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Rapport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 24 Språket i fagjournalistikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Språkbeskjæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Presist språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Korrekt språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Nyskapende språkbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 Sammenheng og konsekvens: tekstens enhet . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 Fagjournalistikk eller populærvitenskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 25 Det papirløse samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 Hvordan lage gode tekster i elektronikkens tidsalder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 E-post eller e-brev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 Massekommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 26 Nynorsk og bokmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Litt historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Den norske språkstriden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Blir Norge og Noreg noen gang samlet til ett rike? . . . . . . . . . . . . . 255 Språkrådet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255 Norsk er et språk med stor frihet! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256 Tillegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Ord som ofte skrives feil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 Lov om målbruk i offentleg teneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269 Fasit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 9

Forord

Språket er i stadig endring. Det gjelder også det skriftlige språket. Regler og konvensjoner for hva som er godt og dårlig språk på jobben forandrer seg i samsvar med andre endringer i samfunnet. Brev og utredninger og andre dokumenter ser annerledes ut i dag enn for 20–30 år siden, blant annet fordi bruksområdet for skriftspråket har endret seg sterkt med utviklingen av de nye mediene. Både e-post og tekstmeldinger har nå blitt en naturlig del av arbeidslivet og måten vi samarbeider og kommuniserer på, og hvordan vi dokumenterer hva som er bestemt eller har skjedd. Tradisjonelle brev og andre dokumenter skrives elektronisk før de eventuelt skrives ut og undertegnes. Det betyr at de lett kan endres eller oppdateres. Det gjør skriftspråklige handlinger mindre endelige og i mange situasjoner noe mindre alvorlige eller konvensjonelle, og det virker alt sammen inn på skriftspråket. Boka «Norsk til kontorbruk» ble skrevet i 1987 og kom ut i 1988; det er snart 30 år siden. Selv om det har kommet nye utgaver i 1993, 1995 og 2003, og boka dermed har gjennomgått mindre revisjoner, var det nå på tide med en grundigere omarbeidelse. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger om at boka fungerer godt for dem som vil skrive bedre på jobben, og at mange bruker den som nyttig oppslagsverk på kontoret. Jeg har også fått en del tips om forbedringer fra trofaste brukere, og de er selvsagt innarbeidet i denne nye boka. Hele manus er gjennomgående omarbeidet og modernisert, og råd og regler er tilpasset skrivearbeid og normer og standarder for det moderne arbeidslivet. Rettskrivingsendringer fra Språkrådet er oppdatert fram til 2016, der den omfattende rettskrivingsendringen i 2005 har gitt de største endringene. Den grammatiske terminologien er også oppdatert etter dagens bruk i skoleverket og grammatiske lærebøker. Jeg håper denne nye boka vil gi inspirasjon og være til nytte i skrivearbeidet for mange, og at den kan fungere som en oppslagsbok i hylla på jobben.

Oslo, november 2016 Ruth Vatvedt Fjeld

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 10

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 11

Innledning

Den som vil bli en god saksbehandler eller kontormedarbeider i dag, kan ikke kvie seg for å ta til penn, tastatur eller annen skriveredskap. Det skrevne ord er nødvendig i alt kontorarbeid, og jo lettere vi skriver, jo bedre gjør vi jobben vår. For den som synes det er tungt å skrive, er det godt å vite at det er med skriving som med det meste ellers: Øving gjør mester! Tenk på leseren! Hvis vi ønsker å gjøre noe med det språket vi bruker, der vi arbeider, bør vi først tenke oss inn i situasjonen til den som skal lese det vi skriver. Det er viktig at vi skriver klart og enkelt. Mange misforståelser og unødvendige telefoner kunne vært unngått dersom språket i skriftlige meldinger hadde vært mer ryddig og presist. Et klart og godt formulert brev er også mye hyggeligere å lese enn et som er fullt av tunge vendinger og vanskelige ord. Et av formålene med denne boka er at vi skal øve oss opp til å skrive forståelig. Vi må da tenke etter hva leseren har forutsetninger for å forstå eller interesse av å få vite. Men vi må også sørge for at vi holder oss innenfor grensene for det som regnes for korrekt. De offisielle, godkjente normene og reglene er ikke tilfeldige grenser for tillatt og ikke-tillatt språkbruk. Når noe regnes for korrekt og noe for feil, er det fordi kyndige fagfolk har vurdert hva som er mest hensiktsmessig for flertallet av språkbrukerne. Eller de har vurdert ut fra hensyn til det totale systemet som språket vårt er.

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 12

INNLEDNING

Dårlig formulerte skriv virker nærmest ubegripelige på en uforberedt leser. Det kan være vanskelig å forstå en tekst som denne:

VII Reklamasjoner Ark. 567. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Reklamationskontoret i Generaldirektoratet for Post- og Telegrafvæsenet, København, ikke lenger deltar i behandlingen av reklamasjoner vedrørende bortkomst og innholdsberøvelse av og skade på pakker uten oppgitt verdi og rekommanderte sendinger som utveksles med de nordiske land. Reklamasjoner vedrørende nevnte sendingskategorier og eventuell korrespondanse i den forbindelse best heretter utvekslet med de impliserte danske postkontorer. (567/T12/So – 43/1985)

De fleste må nok lese denne meldingen både en og to ganger før de har fått tak i innholdet. Men det er ikke nødvendig å gjøre språket så tunglest! Hvorfor skriver vi egentlig slik på jobben? Vi ville aldri finne på å skrive på den måten til noen vi kjenner og bryr oss om. Dessuten ville vi ikke ta med noe som vi vet mottakeren ikke har forutsetninger for å forstå eller interesse av å få vite, som for eksempel de mystiske tallene og bokstavene under teksten ovenfor. Det er faktisk flere grunner til at vi skriver slik som ovenfor. For det første vil vi gjennom brevet vise at vi nettopp ikke skriver i privat ærend, men at vi opptrer som representant for en offentlig instans eller et seriøst firma. For det andre er innholdet i det vi skriver, ofte annerledes enn i vanlige brev. Kanskje må vi vise til lover og forskrifter som begrunnelse for det vi skriver. Språket i dette materialet sniker seg lett inn i våre egne skriv. For det tredje utvikler det seg i alle etater og på alle kontorer visse tradisjoner og normer for hvordan noe skal uttrykkes. Er vi litt usikre på hvordan vi skal formulere oss, er det en god hjelp i å se i arkivet om vi finner skriv med et liknende innhold. Slik oppstår det en slags «arvesynd». Det er selvsagt fornuftig å lære av det andre har gjort, så sant det de har gjort, er bra. Men like ofte er det fornuftig å stole på sine egne vurderinger, eller i hvert fall være kritisk til det en låner av andre. Språket er mangfoldig, og det er mange måter å bruke det på. Det de fleste

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 13

INNLEDNING

har lært på skolen, er ofte hva som er korrekt ifølge en viss norm. Vi lærte sjelden hva som var hensiktsmessig ut fra en vurdering av hele den situasjonen som det vi skrev skulle fungere i. I jakten på det korrekte får vi lett for stor respekt for det som er normen på det kontoret eller i den etaten der vi er ansatt. Forsøker vi å endre språket, får vi gjerne negative reaksjoner fra overordnede eller mer erfarne kolleger. Og når vi selv har kommet i en «maktposisjon», er vi blitt så vant til kontorets spesielle språkbruk at vi ikke lenger opplever den som vanskelig eller «rar». Den er blitt normalspråk for oss også. Stol på din egen fornuft og språkfølelse! Et annet siktemål med denne boka er at vi skal få et mer bevisst forhold til det vi kan, slik at vi blir tryggere på å utnytte denne kunnskapen også i skriftlig språkbruk. Å stole på vår egen språkfølelse er ofte det beste når vi er i tvil om hva som er feil eller korrekt, godt eller dårlig. Mange språkproblemer er det umulig å forklare eller forstå hvis en har for dårlige grammatikkunnskaper. Derfor er det tatt med mer grammatikk i boka enn det som er vanlig i liknende framstillinger. Dessuten er grammatikk et ryddig system å gruppere språkproblemene etter. Men boka tar ikke sikte på å gi en fullstendig oversikt over det norske språksystemet. (I litteraturlista finner du henvisning til bøker som kan gi deg det.) Det er først og fremst meningen å ta opp det som mange synes er problematisk når de skal skrive. Men for at disse problemene ikke skal bli hengende i løse lufta som mystiske regler, er det nødvendig å gå nærmere inn på selve språksystemet. For eksempel er det umulig å «forstå» rettskrivingsreglene hvis du ikke kjenner skillet mellom vokal og konsonant, eller å følge kommareglene hvis du ikke vet forskjell på hovedsetning og leddsetning. Det er også vanskelig å forstå de forskjellige språkmekanismene og hvordan du kan utnytte dem for å få et bedre språk, dersom du for eksempel ikke ser forskjell på et substantiv og et verb. Framstillingen er lagt opp slik at boka skal våre selvforklarende. Det vil si at det ikke skal være nødvendig å slå opp i andre bøker for å forstå det som blir forklart. Oppgavene som er gitt flere steder i boka, er stort sett lette (men noen er vanskelige!). Poenget med oppgavene er først og fremst å øve inn de grammatiske begrepene som er behandlet, og å øve opp den språklige iakttakelsesevnen din. Derfor er det også lagt vekt på å bruke eksempler fra språkbruk som du kjenner igjen fra kontorarbeidet. Kontorarbeid er i dag i rask forandring. Ny teknologi med elektronisk tekstbehandling gjør mange av de gamle kontorfunksjonene overflødige. Etter

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 14

INNLEDNING

hvert vil «skrivedamer» og eventuelle «-menn»(!) få utvidet sine arbeidsområder fra det å skrive mekanisk av andres manuskripter eller bånd, til selv å komponere skriv ut fra en database med standardformuleringer. Slikt arbeid stiller særlige krav til kunnskaper om tekstbygging. Arbeidsmåten kan være effektiv og tidsbesparende, men det kan også fort skje at helheten og sammenhengen blir dårlig. Ikke noe gir mer forvirrende lesing enn en tekst der sammenhengen er mangelfull. På den annen side er det langt færre sekretærer i dag enn tidligere. Vi må skrive selv. Vi må dermed alle lære oss grunnleggende regler for skriftlig framstilling, for eksempel kommareglene eller hvordan man setter opp et brev korrekt. Denne boka skal være en førstehjelp for alle dem som skriver på jobb. Kunnskap gir glede og forståelse Språket er et sinnrikt system som gir oss mange muligheter til å variere uttrykksformen. Jo mer vi kan om det, jo morsommere blir det å bruke. Denne boka gir bare en smakebit. Derfor er det satt opp en liste på side 253 over annen litteratur som kan gi enda mer innsikt og forståelse. Men dersom du ønsker å bli bedre til å skrive, er det viktigste at du er villig til å endre litt på gamle vaner, og at du ser på dine skriftlige produkter med kritiske øyne. Hvis du også blir flinkere til å spørre andre om de forstår det du skriver, om de har forslag til bedre formuleringer osv., er du kommet langt på vei. Frykten for at andre skal finne feil i noe vi har skrevet, er stor. Men husk at det er av feilene våre vi lærer, så sant vi blir oppmerksomme på dem! Norsk har to offisielle former, bokmål og nynorsk. Et eget kapittel omhandler lov om offentlig målbruk, som gir regler for når man i offentlige skriv må bruke den ene eller den andre formen, og når man kan velge selv. Boka ellers tar først og fremst for seg bokmål. Det er flere grunner til det. De problemene boka behandler, særlig de som er knyttet til tungt og upersonlig språk, fins i større grad i bokmål enn i nynorsk. En del av de reglene som gjennomgås, er like i bokmål og nynorsk, men ellers har de som skriver nynorsk, helt andre problemer. Skulle boka også behandlet dem, ville den blitt stor og lite hendig, fordi de mest alminnelige feilene i nynorsk gjelder bøying av substantiv og verb (jf. s. 77 og 113). Det er likevel tatt med noen eksempler fra nynorsk, men siden mesteparten av administrasjonsskriv og liknende er på bokmål, er det også der vi finner de fleste eksemplene.

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 15

Del I Skriv riktig!

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 16

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 17

1 Rettskriving og ordlære

Hvis vi vil lære å stave mest mulig korrekt, er det nødvendig å vite noe om hvordan ordene er bygd opp, og hvilke prinsipper rettskrivingen følger. Til en viss grad følger rettskrivingen uttalen, men det er mange unntak. Norsk er et språk med mange forskjellige dialekter og uttalevarianter. Noen ligger nærmere opp til skriftnormen enn andre, og så lenge vi har en felles skriftnormal, kan vi ikke alltid bruke uttalen vår som rettesnor for hvordan vi skal skrive et ord. Mange av rettskrivingsproblemene kommer av at skriftspråket endrer seg langsommere enn talespråket. For eksempel vitner de «stumme» konsonantene i mange ord om hvordan ordene ble uttalt i eldre norsk: hva kommer av gammelnorsk hvat, der h-en ble uttalt, holde av gammelnorsk halda, der d-en ble uttalt. Det samme gjelder forskjellen i skrift og tale ved ord som foss (uttales fåss), kommer (kåmmer), sukker (sokker) og dum (dom). Alfabetet er heller ikke godt nok hvis vi skal beskrive lydene i språket entydig. De fleste bokstavene er tegn for en bestemt språklyd (f.eks. a) som kan ha mange lokale variantformer. Og vi mangler bokstavtegn for en del lyder og må derfor bruke flere enn én bokstav for å feste dem til papiret. Dette er ikke alltid gjort etter det samme systemet. Ordene skjørt, sjekk, ski begynner med den samme lyden, men vi skriver den på forskjellige måter. Hvis vi vil lære rettskrivingsreglene, må vi vite forskjell på konsonanter og vokaler. Vokaler er de språklydene vi kan lage uten å lukke igjen noe sted i munnen eller svelget. Luftstrømmen får komme temmelig fritt fra lungene og opp. De forskjellige vokalene dannes ved å endre leppe- og tungestilling. Kjenn etter hvordan du bruker tunga og leppene når du sier: a e i o u y æ ø å! Fordi luften får strømme fritt, kan vi velge om vi vil lage lange eller korte vokaler. Hør etter forskjellen i tak og takk. Vokallengde har altså en betydningsskillende funksjon i norsk. Kosonantlyder er de språklydene som vi lager: • ved å presse luft gjennom en trang åpning i munnen eller svelget (s f j l r v)

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 18

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

• ved å lage et helt lukke, presse på med luft og deretter slippe opp (p t k b d g) • ved å la luft komme gjennom nesen (m n) Det er vanskelig å uttale konsonantene alene, som regel bruker vi en hjelpevokal (p uttales f.eks. som p + e). Uttale av rene konsonantlyder er det småbarn lærer i den første leseopplæringa. Da blir det lettere å finne logikken i stavemåten. Hjelperegel Vokaler er de bokstavene vi kan synge på.

Dobbeltkonsonant betyr kort vokal I moderne norsk har vi ikke mulighet for å markere på selve vokaltegnet om vokalen er kort eller lang. Det vi gjør, er å sette to konsonanter bak vokalen for å markere at den er kort. Ellers er vokalene lange. I normaliserte gammelnorske tekster er det markert om en vokal er lang, som i líf (liv). Hvis den ikke er markert, betyr det at den er kort. I finsk og noen andre språk betyr en enkeltvokal kort uttale, og dobbeltvokal at den er lang, som i Liisa. Begge systemene er mer logiske enn det vi har i moderne norsk.

allmenn

Allmenn skal ha to l-er og to n-er. Det er et ord som ofte skrives feil, men her følger skriftbildet normal uttale. Hvis vi ikke er nøye med å markere lang eller kort vokal, kan vi dermed komme til å skrive noe vi ikke mener. Regelen styrer rettskrivingen av så mange ord at vi er nødt til å kunne den dersom det vi skriver, skal bli noenlunde korrekt og lesbart. Unntak 1 En del av unntakene er så vanlige at vi ikke tenker på at de bryter med regelen om enkelt- og dobbeltkonsonant. Gruppen omfatter en rekke trykklette småord som vi bruker svært ofte: han hun den man at vil kan 2 Vi skriver bare én m i slutten av et ord: kam gram fram 3 Vi skriver bare én v etter kort vokal: høvel støvel

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 19

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

Forenkling av dobbeltkonsonant Hvis et ord får en bøyningsendelse som begynne med en konsonant, sløyfer vi den ene av de to like konsonantene: slutte – slutning manuell – manuelt

slutning manuelt

Vi bryter likevel regelen om forenkling av dobbeltkonsonant av og til for at vi ikke skal få sammenfall med andre ord: • Intetkjønn av full skrives fullt (for å unngå sammenfall med fult i betydningen «slu»). • Partisipp av å vite skrives visst (for å unngå sammenfall med partisippet av å vise). Unntak Dobbeltkonsonanten beholdes når vi lager et sammensatt ord. Sammensatte ord består av et grunnord pluss et nytt grunnord: slutt + produkt = sluttprodukt trykk + sak = trykksak grunn + lag = grunnlag inn + grep = inngrep trafikk + sikring = trafikksikring nett + verk = nettverk Men det skal likevel aldri være tre like konsonanter etter hverandre. Derfor skriver vi glasskår, papplate, trafikkork, men vi kan også velge bindestrek: glass-skår, papp-plate, trakk-kork. Pass da på at ikke bindestreken mangler, slik at det oppstår en særskrivingsfeil som glass skår.

Enkelt- og dobbeltkonsonant i fremmedord Fremmedord gir oss mange problemer. Det skyldes delvis at trykkforholdene i det språket som ordet kommer fra, er annerledes enn i norsk, delvis at norsk stavemåte er vedtatt som korrekt i noen ord, men ikke i alle. Noen ord har fått norsk skrivemåte: jobb (engelsk job), buss (latin omnibus), politikk (gresk politikos). Andre ord har beholdt det opprinnelige skriftmønsteret og avviker dermed fra vanlige norske rettskrivingsregler: tunnel, galopp, gallup, spasere, graffiti, bryllup.

fullt visst

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 20

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

At vi ikke har et fast mønster som gjelder alle ord, gjør oss ofte usikre. Det beste vi kan gjøre når vi er i tvil, er å slå opp i ordlista. Fremmedord med forstavelsen in- volder oss ekstra problemer fordi vi i norske ord har forstavelsen inn-: innføre innvie innarbeide

norske ord får innfremmedord får in-

men

installere intakt investere

Vi må altså tenke etter om ordet er fra et fremmed språk (ofte latin) med mer eller mindre uforståelig etterledd. Da skal vi ha forstavelsen in-. Er ordet norsk og har et mer hjemlig ord som etterledd, skal det ha forstavelsen inn-. Oppgave Velg riktig alternativ i setningene nedenfor. Slå opp i ordlista dersom du er usikker: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

Brevet var levert til feil adresse/addresse. Vi må rykke inn en annonse/anonse. Nordmenn leser aviser med stor appetitt/apetitt. Vår etat skal arangere/arrangere en fagmesse neste år. Forslaget vakte stor applaus/aplaus. Det må ansettes en ny assistent/asistent på prosjektet. Det må skiftes bateri/batteri hvert år. Bilettkontoret/billettkontoret er åpent alle hverdager. CD-plater kan lett bli korrupte/korupte. Effekten/efekten av kampanjen må evalueres. Han var kjent for sin skarpe inteligens/intelligens og innteresse/interesse for tekniske innretninger/inretninger. I neste kapitel/kapittel behandles emnet mer utførlig. Filmen oppbevares i en kassett/kasett. Det skal utarbeides en katalog/kattalog over alle lagerførte varer. Vi finner stadig tomflasker og servise i korridorer/koridorer og på kontorene. Emnet er behandlet flere steder i faglitteraturen/fagliteraturen. De resursene/ressursene vi har, er for knappe. Vi må vente på tarriffrevisjonen/tariffrevisjonen til neste år. Klientellet/klientelet ved institusjonen er svært sammensatt. Deltakerne fikk utdelt hver sin pollett/polett. Den økende trafikken/traffikken gjør at vi må satse på nye parkeringsløsninger.

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 21

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

hv- eller v-? Det er nå korrekt å sløyfe stum h i mange ord: veps valp virvel erverv Tidligere ble disse ordene skrevet med hv-. Den stumme h-en var en rest etter uttalen i gammelnorsk. Vi hører den ikke lenger, og det kan derfor være vanskelig å vite når den skal være med foran v-lyden. Men den familien med spørreord som begynner på hv-, skrives foreløpig som før: hvem hva hvor hvilken/hvilke Hverken kan skrives uten h-. Betingelsessubjunksjonen hvis kan også skrives viss, mens hvilken alltid skal staves med hv-. Råd

hverken el. verken hvis eller viss hvilken

Har du problemer med hv- eller v-, så lær deg utenat de ordene over som skal være med hv-! Svenskene har gått lenger enn oss. De skriver: vem vad var Kanskje kommer vi etter en dag?

e eller æ? Mange ord uttales med æ, men skrives med e. Avhengig av hvilken dialekt vi har, uttaler vi bokstaven e svært forskjellig. Det er derfor vanskelig å høre om vi skal skrive e eller æ i et ord. Men det fins en del greie hjelperegler: Regel 1 Foran enkel r skriver vi æ. Vokalen er følgelig lang: Kjære John! Han bærer hærens klær. Hun vil være sekretær. Regel 2 Kommer det flere konsonanter bak r-en, skriver vi e. Vokalen er da kort: fjern (men altså nær) et merke

verre verst

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 22

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

et telleverk verre, verst Unntak 1 En del småord som vi bruker mye: her der hver er 2 Et ord som har fått bøyningsendelse eller avledning som begynner med en konsonant, beholder æ-en fra grunnformen: Jeg har vært syk i tre dager (være). Kjært barn har mange navn (kjær). Lærdom er lett å bære (lære). 3 Ord som er avledet av en grunnform med å, har alltid æ: forræder (forråde) færre (få) sæd (så) tær (tå) væpne (våpen)

NB! Pass på uttalen av forræder, sæd, væpne. Den skal ikke være mer åpen enn en vanlig e.

Grunnformen av et ord er ordet i ubøyd form, slik vi oftest finner det som oppslagsord i ei ordbok.

o eller u? Regel 1 Lang o-lyd skriver vi med o: Vi må godta de store sotutslippene. Regel 2 Kort o-lyd skriver vi med u: Skal du ha sukker i teen? Hun hadde kjøpt seg nye bukser.

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 23

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

Oppgave Fyll ut med o eller u: 1 –nge og gamle bruker lange b–kser til all slags br–k. 2 Hun s–kket t–ngt da hun mistet den t–nge kr–kken i gulvet. 3 Innerst i b–kten lå det n–en f–ktige kl–mper som viste seg å være en b–nke gamle n–mmer av et –keblad. 4 Det l–ktet h–mmer og kanari av den gamle kr–kka. 5 Han fant en r–semønstret kr–kke med en st–r kl–mp –pium. 6 –nge bruker sjelden s–kker i kaffen. 7 Her l–kter det kristenmannsbl–d! 8 I sk–mringen d–kket det opp en kl–mpete fyr som b–kket og så på meg med f–ktige øyne. Så løftet han f–rt den t–nge kr–kka og m–mlet med et t–ngt s–kk: ... (fortsettelse i neste n–mmer).

å eller o? Regel 1 En lang å-lyd skriver vi med å: Det er blå himmel, vår og mai måned. Årlig sparing gir lånerett. Unntak 1 Ord som har fått bøyningsendelse som fører til at vokalen blir kort: fått (få) vått (våt) vårt (vår) 2 Foran v og g skriver vi ofte o selv om å-lyden er lang: love sove svoger over nekrolog 3 I enkeltord: åtte

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 24

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

Regel 2 En kort å-lyd skriver vi med o: Post til Norge koster forholdsvis lite. Forsikringskostnadene for organisasjonen vokser voldsomt.

Oppgave

Fyll ut med o eller å: 1 Budsjettref–rmen omfatter flere p–ster. 2 –pningstidene ved v–rt p–stkontor blir f–r vinterhalv–ret fra kl–kken –tte til t–lv. 3 Dirigeringen av p–st til disse omr–dene vil bli endret under b–ik–tten. 4 Vi l–ver at du skal f– s–ve til i m–rgen. 5 De må sende –ppgave –ver stj–let gods innen –tte dager etter at forh–ldet ble –ppdaget.

Stemt eller ustemt konsonant? Stemte konsonanter uttaler vi med vibrasjon i stemmebåndene: b d g j l m n r v. Ustemte konsonanter uttaler vi uten denne bruken av stemmebåndene: p t k f s. Konsonanter blir ofte stemte eller ustemte avhengig av den lyden som kommer etter når vi uttaler dem. Det vil si at en stemt konsonant som b, d og g ofte blir ustemt foran andre ustemte konsonanter som p, t og k. Men selv om uttalen av for eksempel g ofte blir k foran ustemt t, beholdes g-en i skrift: legge – lagt (uttales lakt) velge – valgt (uttales valkt)

Hjelperegel Finn ut hvordan ordet uttales i grunnform (det vil si den formen det står oppført med i ordlista), eller finn det ordet det «kommer av». Som regel beholdes den samme stavemåten i de bøyde formene:

en stygg feil et stygt språk (uttales stykt)

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 25

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

Unntak bringe – brakt blant (prep.) selv om det kommer av å blande

bringe – brakt blant

Adferd eller atferd? Tidligere måtte man velge at- eller ad- som forstavelse i samsvar med konsonanten i hovedleddet (eks. atkomst men adgang) Nå er det valgfritt med at- eller ad- i alle ord med det opprinnelige adverbet at som førsteledd. g eller k?

adgang atkomst

Det er valgfritt å skrive mottaker eller mottager, deltaker eller deltager. adstadig x eller ks? I norsk unngår vi bokstaven x. I de seinere årene har vi lånt inn mange ord der x forekommer, men det korrekte er som regel å bytte den ut med ks: telefaks – å fakse (på samme måte som i det eldre lånet faksimile, telex) Unntak taxi, men taksameter; å takse (om fly) sex og sexy i motsetning til tallordet seks og avledningen seksuell exe i betydningen krysse over med x og i fremmedord som xenografisk, xylofon, xenofobi og noen flere.

Skrivemåten av lånord og fremmedord kan ofte synes usystematisk og ulogisk. Dette vitner ofte om når et ord ble lånt inn, og hvilke språkholdninger som gjaldt på det tidspunktet blant språkbrukerne og de som normerer skrivemåten. Hvis du vil være sikker på å skrive korrekt, må du bruke en ny og offentlig godkjent ordbok, jf. s. 65.

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 26

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

Valg av variantformer i norsk rettskriving Norsk er et språk med mange valgfrie former. Det kommer bl.a. av vår språkhistorie med flere hundre års dansk påvirkning, og at Norge er et langstrakt land med mange dialekter og uttaleforskjeller. Rettskrivingen gir derfor til en viss grad rom for å velge stavemåte etter egen uttale, særlig for diftonger og stemte eller utstemte konsonanter i grunnordene og forskjellige bøyningsformer (se flere eksempler på s. 256, under avsnittet «Norsk er et språk med stor frihet». Mange variantformer kom inn i bokmålsrettskrivingen fordi man ville at bokmål og nynorsk skulle ende opp med en felles norm. Det målet er nå oppgitt, og derfor har man fjernet ord som ligger langt fra talemålet til mange bokmålsbrukere, som eld, og raud. Det gjelder også berr for bar, bonn for bunn eller botn. I løpet av de siste hundre årene har det kommet mange endringer i rettskrivingsreglene for hvor stor den valgfriheten kan være. Det gjelder særlig for ord med diftong eller monoftong, stemt eller ustemt konsonant. Etter gjeldende rettskriving for bokmål kan man nå velge fritt om man skriver ben eller bein, røyk eller røk, mottager eller mottaker, adferd eller atferd. Noen ord med diftongen au- er fortsatt valgfri, f.eks. skog eller skau. Derimot er lite brukte former som raud ikke lenger tillatt i bokmål, vi kan bare skrive rød. Det er også gjort endring for en del ord som før hadde vokalvariasjon. For eksempel skal ordet ild (varme) staves bare med i-, men e- er beholdt i noen eldre sammensetninger, som eldhus og eldhug. Men vi kan fortsatt velge mellom fjøre og fjære i betydningen lavvann eller strandkant, og også skrive fjær eller fjør (på fugler eller om stålspiraler) og i verbet fjære/fjøre med betydning at noe beveger seg pga. fjæring/fjøring. I en del tilfeller har folkelig uttale kommet i tillegg til en mer skriftspråklig variant. Vi kan nå skrive både galen og gæren, galning og gærning. Noen ganger gir slik variasjon betydningsforskjell. Formen bånn brukes bare i mer slagpreget språk, som i uttrykkene trå gassen i bånn, eller at noe er særdeles dårlig, så kan vi si at det er helt bånn. Likeledes er det bruksforskjeller mellom hode og hue, kålhode er en grønnsak og kålhue er et skjellsord. Når det gjelder bøying, er det særlig substantiv og verb som har variantformer: en/ei bok – boken/boka – flere bøker – alle bøkene et hus – huset – flere hus – alle husene/husa å kaste – kaster – kastet/kasta – har kastet/kasta Alle de ovennevnte formene er valgfrie og også lite markerte. Når det gjelder hankjønnsord på -er, har vi noen ord med flere valgmuligheter.

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 27

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

For eksempel kan bever bøyes på tre forskjellige måter i ubestemt flertall: en bever – beveren – flere bevre/bevere/beverer – alle beverne Det gjelder også alder, blåster, feber, fiber, fender, hammer, hamster, hunger, kalender, lever, manøver, mester, meter, minister, monter, mutter, neger, pater, pjolter, salamander, seier, sider, sjanger, skifer, smiger, sommer, spiker, sylinder, tiger, vinter, vokster, åker, samt alle sammensatte ord der disse er etterledd. Men husk at det ikke gjelder alle ord på -er, det vanlige er fortsatt slik: en lærer – læreren – flere lærere/lærerer altså uten valgmuligheter. Og andre ord på, -er har noe mindre valgfrihet: en finger – fingeren – fingre/fingrer – alle fingrene Også substantiv på -el har ikke valgfrihet: en fabel – fabelen – fabler – fablene Særlig blir det vanskelig når slike ord kan ha to kjønn: en ferdsel – ferdselen – ferdsler – ferdslene ei ferdsel – ferdsla – ferdsler – ferdslene (merk at former som ferdsle ikke lenger er tillatt. Det gjelder også bl.a. tilførsle, stengsle, vigsle). Og substantiv på -en har fortsatt valgfrihet et laken – lakenet – laken/lakener – alle lakena/lakenene Spørreordene har også vært utsatt for varierende normering. I dag kan vi bare skrive hverken i korrekt bokmål, bare hvorfor, ikke åffer eller korfor. Genitiv av hvem er hvis eller hvem sin, ikke hvems. En del såkalte s-verb skal bøyes slik: å enes (= bli enige) – har enes å fødes – har fødtes å høres – har hørtes å kalles – har kaltes å lenges – har lengtes å nøyes – har nøydes å oppleves – har opplevdes å skyldes – har skyldtes å spørres – har spurtes å tekkes – har tektes

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 28

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

Andre s-verb bøyes slik: å lykkes – har lykkes/lyktes å mislykkes – har mislykkes/mislyktes å ferdes – har ferdedes å finnes – har fantes å omgås – har omgikkes å ryktes – har ryktedes å undres – har undredes å flokkes – har floktes å samles – samledes – har samles å snakkes – snaktes – har snakkes å treffes – har treftes Det fins altså mange variantmuligheter i det norske språket. Og stadig kommer nye bøyningsmuligheter, eller noen som før var tillatt, faller bort. Det er vanskelig å holde seg oppdatert på alle, og også for omfattende til å oppgi alt i en innføringsbok i skriftlig norsk. Ha derfor alltid en god ordbok for hånden når du skriver, enten elektronisk eller på papir. Og skriver du fra en offentlig institusjon, er det viktig at det er en ordbok som dekker hele den offisielle normen og er godkjent av Språkrådet. Og jamt og trutt kommer det nye vedtak som du også bør holde seg orientert om, dersom skriving er en viktig del av arbeidet ditt. Vi må også holde oss orientert om skrivemåten av nye lånord i norsk. Det heter f.eks. en podkast – podkasten – flere podkaster – alle podkastene eller en poddkast – poddkasten – flere poddkaster – alle poddkastene Husk: Vær alltid bevisst på stil- og betydningsnyanser når du velger skrivemåte og bøying!

Kontor del 1_2016_Kontor del 1.qxp 06.12.2016 14.54 Page 29

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

Oppgave Nedenfor finner du vanlige rettskrivingsfeil av mange slag. Rett feilene, og finn ut hvilken regel som er brutt. Bruk ordlista hvis du er i tvil. 1 Vi gjør spesiellt oppmerksom på følgende: 2 Vår bedriftsstab i Oslo er ellers profesjonellt utbygget til å imøte komme de behov De måtte ha. 3 Som De vil være bekjendt med, består vår gruppe bl.a. av ... 4 I håp om et mer utvidet samarbeide mellom våre bedrifter, ønsker vi i det følende ... 5 Han sa at han ikke viste hva motparten viste til. 6 Vedkomne er fortsatt ansatt i bedriften. 7 Beløpet er fortsatt inntakt. 8 Han er oppservert i å ha brudt de fastsatte rutiner ved flere anledninger. 9 Utdrag av vår servisehåndbok ... 10 Vi har på vegne av ovennevnte satt opp et foreløbig budsjett. 11 De ferreste av oss har kjennskap til forholdet, men det er en kjennsgjerning at hverken vi eller andre har reist krav ovenfor foreningen. 12 Seksy eller utfordrende anntrekk egner seg ikke på jobb.

Å være høflig på e-post «Jeg» eller «meg», hva er korrekt? Hovedsetning eller leddsetning?

ISBN 978-82-15-02721-0

isbn 978-82-15-02721-0

788215 027210

omslag: jesper egemar design

Ruth Vatvedt Fjeld Skriv godt og riktig på jobben |

foto: ram gup ta

Semikolon, når kan jeg bruke det?

Ruth Vatvedt Fjeld Skriv godt og riktig på jobben

Kommaregler, enkelt forklart