Slik stopper vi mobbing by Universitetsforlaget

ERLEND MOEN

«Følelsen da mobbingen tok slutt kan sammenlignes med når kjøleskapslyden på hytta slår seg av. Det var som vi alle endelig kunne senke skuldrene.» Elev (8. trinn) om hvordan situasjonen på trinnet opplevdes etter at voksne hadde grepet inn og fått stoppet omfattende mobbing.

Slik stopper vi mobbing er en praktisk håndbok som blant annet bygger på veiledning av skoler i en rekke alvorlige mobbesaker. Steg for steg presenterer den en framgangsmåte som kan tas i bruk for å identifisere, stoppe og forhindre ny mobbing. I tillegg presenteres en oversikt over hva voksne som jobber i skolen, må være kjent med og hvilke tiltak de kan sette i verk. Konkrete eksempler fra virkeligheten illustrerer framgangsmåten. Mobbing i skolen rammer mange tusen elever, reduserer læringsutbyttet deres og blir omtalt som den største risikofaktoren for utvikling av psykiske helseproblemer for barn og unge i Norge. Det er ikke bare de som er ofre for mobbing, som blir sterkt skadet, men også de som står bak mobbingen, og andre som er involvert, kan bli preget for livet. Boka er skrevet for ansatte i skolen, men den er også aktuell for studenter, foreldre og andre som er interessert i hvordan man kan få bukt med mobbing i skolen.

Forfatteren Erlend Moen (f. 1977) er lektor med lang erfaring i å veilede skoler i mobbesaker. Moen blir brukt som foredragsholder i hele landet, og han har siden 2007 vært en del av Skoleteamet på Dagskolen i Trondheim.

ISBN 978-82-15-02226-0

ERLEND MOEN

Slik stopper vi mobbing

Slik stopper vi mobbingen.indd 1

30.01.14 13:58

Slik stopper vi mobbingen.indd 2

30.01.14 13:58

Erlend Moen

Slik stopper vi mobbing En håndbok

universitetsforlaget

Slik stopper vi mobbingen.indd 3

30.01.14 13:58

© Universitetsforlaget 2014 ISBN 978-82-15-02226-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Gundersen og meg Forfatterfoto: © Sandra Skillingsås Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: 07 Media AS Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/13,5 Papir: 80 g Munken Print White 1,5

Slik stopper vi mobbingen.indd 4

30.01.14 13:58

Innhold Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Skoleteamet på Dagskolen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Hva er mobbing?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et ungt forskningsfelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Definisjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forekomst av mobbing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike typer mobbing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobbing er overgrep. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobbing er vold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobbing er utnyttelse av sårbarhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobbing er aggresjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilskuerne spiller en rolle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobbing skaper sykdom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobbing er de voksnes ansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobbing er en negativ spiral. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gode skoler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14 15 16 17 18 20 20 21 22 23 23 24 25 29

Kapittel 1 Mistanke. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En mistenkelig episode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunnskap og fokus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mistanke fordi noen varsler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mistanke vekkes av undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mistanke ved egne observasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Problematferd som utgangspunkt for mistanke. . . . . . . . . . .

34 35 36 37 39 39 41 5

Slik stopper vi mobbingen.indd 5

30.01.14 13:58

Innhold

Sjekkliste. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Enkel sjekkliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Utfyllende sjekkliste. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Kapittel 2 Avdekking. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaven er å finne X. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmålet er «hvorfor?». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Vi vet hva som skjer, men får ikke slutt på mobbingen». . . . Avdekkingsmodus skaper endring i seg selv. . . . . . . . . . . . . . Verktøy for systematisk avdekking. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den tredelte avdekkingsmetoden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre metoder for avdekking. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det viktige spørsmålet: Er det mobbing?. . . . . . . . . . . . . . . .

46 47 50 51 54 55 56 76 78

Kapittel 3 Intervensjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Målet med intervensjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En vellykket intervensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avdekking og planlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Intervensjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppfølging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vurdering av intervensjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fylkesmannens rolle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjelpere må møte raskt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobbing må møtes med kraftfulle tiltak . . . . . . . . . . . . . . Konsekvenser som treffer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Timing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . A-, b- og c-plan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prosjektledelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faser i intervensjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Autoritative samtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Catch the children being good» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Strukturelle endringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forbedret inspeksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trening på autoritative samtaler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Treningscase. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

79 80 80 81 82 84 85 85 85 86 86 87 88 88 89 89 90 91 92 93 94

Slik stopper vi mobbingen.indd 6

30.01.14 13:58

Innhold

Kapittel 4 Oppfølging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppfølging av offeret for mobbingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ingen nye episoder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samtaler på skolen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helsehjelp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Systematisk arbeid med sosial ferdighetstrening og læringsmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Systematisk arbeid for et bedre læringsmiljø . . . . . . . . . . . . . Oppfølging av den som mobber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Erstatte belønningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Catch the children being good» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsekvenser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helsehjelp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppfølging av de andre elevene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når er en mobbesak over?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 5 Når det ikke avdekkes mobbing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enkeltkrenkelse, ikke mobbing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ensomhet er ikke alltid mobbing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobbing eller ettervirkninger?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når mobbehistorien er falsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tiltaksmøte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Møtet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

98 99 100 101 103 104 105 106 106 108 109 109 110 111 112 113 114 115 117 118 119

Kapittel 6 Lovverket forplikter skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Spørsmål og svar om mobbing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bør mobberen bytte skole? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er «mobbing» et godt begrep?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drives mobberne av ondskap?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er erting og mobbing det samme?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Erting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Håning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Virker forebyggende programmer?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er mobbing bare et skoleproblem?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

132 132 134 134 136 136 136 137 138 7

Slik stopper vi mobbingen.indd 7

30.01.14 13:58

Innhold

Hva gjør vi når voksne mobber elever?. . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Hvor mange blir utsatt for digital mobbing?. . . . . . . . . . . . . 141 Hva bør voksne i skolen lese om mobbing?. . . . . . . . . . . . . . 142 Sluttord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Kilder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Artikler, foredrag og rapporter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

145 145 146 149

Sluttnoter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154

Slik stopper vi mobbingen.indd 8

30.01.14 13:58

Forord Dette er en bok om hvordan skoler kan stoppe mobbing. Den bygger på erfaring fra flere titalls mobbesaker som veileder i skoleteamet på Dagskolen i Trondheim. Boka er primært skrevet for ansatte i skolen, men den kan også egne seg for andre som jobber med barn og unge, for studenter og foresatte. Først og fremst handler godt arbeid mot mobbing om å vite hva mobbing er. Derfor presenteres de viktigste kjennetegnene og noen ulike perspektiver på mobbing i innledningskapittelet. I dette kapittelet vises det til sentral forskning på mobbing. Resten av boka er i mindre grad preget av kildehenvisninger, da den i hovedsak bygger på egne erfaringer. Kapittel én til fire beskriver fasene i den handlingsløypa som skoleteamet på Dagskolen bruker i veiledning av skoler i mobbesaker. Boka viser gjennom eksempler hvordan et effektivt antimobbearbeid kan gjøres i praksis. I den handlingsløypa som presenteres i denne boka er oppfølging en viktigere del av fremgangsmåten enn i tilsvarende prosedyrer som eksisterer. 1. Mistanke

2. Avdekking

3. Intervensjon

4. Oppfølging

Kapittel en handler om hvordan og hvorfor en skole bør fange opp og forholde seg til mistanke om mobbing. Andre kapittel viser hvordan en kan avdekke mobbingen, og hvorfor det er sentralt å forstå mekanismene i det som skjer. Det tredje kapittelet beskriver en metode for intervensjon som skoleteamet på Dagskolen vet kan stoppe alvorlig mobbing. Kapittel fire omhandler arbeidet som bør skje etter at mobbingen faktisk har stoppet. Det er her den virkelige endringen skjer. Skoleteamet på Dagskolen hjelper skolene i Trondheim til å følge denne prosedyren for håndtering av mobbing. Fordelen med en slik 9

Slik stopper vi mobbingen.indd 9

30.01.14 13:58

Forord

systematisk fremgangsmåte er at skolen kan gå tilbake til tidligere faser i handlingsløypa hvis en ikke løser saken. Vi har for eksempel møtt skoler som har intervenert mot mobbing, men opplevd at mobbingen likevel ikke stopper. Skolen har da med vår hjelp sett på avdekkingsfasen på nytt. Ofte skyldes problemer med å stoppe mobbing at en ikke har avdekket presist nok hva som faktisk har skjedd, og hvem som har vært involvert. Uten en slik bevisst handlingsløype er det fare for at skolen gir opp hvis saken ikke får en løsning. Vi har erfart at skoler som følger handlingsløypa får stoppet selv svært alvorlige mobbesaker. Mange lærere forteller at noen av de mest utfordrende sakene er der noen fremmer en mistanke om at det foregår mobbing uten at skolen kan fastslå at det skjer. Kapittel fem omhandler derfor de vanskelige sakene der man tviler på om det foregår mobbing, men der det likevel er behov for endring av eleven sin skolesituasjon. Kapittel seks handler om det norske lovverket mot mobbing i skolen. Til slutt i boka følger et kapittel opp ulike viktige spørsmål som ikke naturlig passer inn i resten av teksten. Blant temaene er om forebyggende programmer virkelig virker, om mobbing er et godt begrep, hvorvidt mobbing er ondskap og om mobberne bør vises ut av skolen. Denne boka er ikke et forsøk på å erstatte forebyggende programmer mot mobbing. Tvert imot. Jeg er enig med nestoren innenfor forskning på mobbing, professor Dan Olweus, som i en presentasjon av Olweusprogrammet sier at «det må mye mer til enn ‘gode råd’, blant annet et godt system for internkontroll og en effektiv implementeringsmodell for å takle og forebygge mobbing».1 Det som må til er et godt systematisk arbeid over tid. Noen ganger må skolen likevel håndtere mobbing, og da er det mitt håp at eksemplene fra denne boka kan være til hjelp. Jeg er takknemlig for all hjelp og inspirasjon i mange år fra de utmerkede forskerne ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, og i særdeleshet professor Erling Roland. Jeg vil også takke lærere og andre voksne i skolen som jobber utrettelig, og ofte uten den anerkjennelsen dere fortjener, for at elevene skal oppleve skolen som trygg. Jeg har de siste ti årene samarbeidet med kolleger ved Dagskolen som det ikke finnes maken til. Uten dere, ingen bok. Takk for at jeg har fått jobbe sammen med dere. Til slutt en takk til min strålende familie for at jeg fikk muligheten til å gjennomføre dette prosjektet. Trondheim, februar 2014 Erlend Moen 10

Slik stopper vi mobbingen.indd 10

30.01.14 13:58

Til John, Sigrid og Aurora

Slik stopper vi mobbingen.indd 11

30.01.14 13:58

Forord

Slik stopper vi mobbingen.indd 12

30.01.14 13:58

Skoleteamet på Dagskolen Skoleteamet i Trondheim kommune skal raskt kunne bistå nærskolene, der det er stor bekymring i forhold til elevers skolefungering, med utgangspunkt i i utfordrende atferd og samspillsvansker. Det er skolens rektor som tar kontakt med Skoleteamet. Skolene kan be om bistand både i forhold til læringsforstyrrende atferd, utagerende og innadvendt atferd. Tiltak kan knyttes til enkeltelever eller hele trinn. De siste årene har Skoleteamet økt sin kompetanse på mekanismene i mobbing. Vi ser at mange av elevene med dårlig skolefungering har vært, eller er involvert i mobbing. Noen av de elevene som blir ansett som «atferdsvanskelige» eller har konsentrasjonsvansker, er elever som etter langvarig mobbing reagerer på mobbingen med å ta igjen mot plagerne eller viser et annet konfliktfylt uttrykk. En forutsetning for at god tilrettelegging skal fungere er at mobbingen blir avdekket og stoppet. Siden 2007 har skoleteamet på Dagskolen hatt ansvaret for innføring av forebyggende programmer i trondheimsskolen. 30 av de 52 skolene i Trondheim har i disse årene implementert de forebyggende programmene LP-modellen og Respektprogrammet, som begge er drevet av «Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning». Vi har også hatt ansvaret for innføringen av mindre programsatsinger som Trivselslederprogrammet, MOT og Zippys venner og et relasjonsprosjekt i regi av RKBU. Denne boka er basert på arbeid i Skoleteamet siden 2008. Eksemplene i boka er hentet fra virkeligheten, men endret slik at det ikke skal la seg gjøre å gjenkjenne skolen der de skjedde.

Slik stopper vi mobbingen.indd 13

30.01.14 13:58

Hva er mobbing?

Hva er mobbing? Jeg har noen ganger sett for meg et forsøk sammen med kollegene mine. Jeg ber dem om å snu seg vekk når jeg møter dem om morgenen. Å ikke legge merke til meg når jeg sier «hei». De skal henge ytterklærne sine på knaggene litt vekk fra der jeg har hengt mine, eller flytte dem igjen hvis de har hengt sine først. Slik at jakka mi henger alene. De skal holde av plass til hverandre under lunsjen, men når jeg kommer, er det ikke plass til meg ved bordet. Jeg må sitte alene. Ingen skal se på meg, annet enn tydelig sarkastisk når jeg gjør noe galt. De skal ikke le når jeg slår en spøk eller respondere hvis jeg tiltaler dem. Hvis jeg setter meg på grupperommet, skal de flytte seg litt bort. Slik at jeg blir sittende helt alene. De skal snakke høyt om hvor morsomt det var å være med på lønningspilsen i helga, den jeg ikke var invitert til. Hvis de får anledning til å gjøre narr av meg, skal de gjøre det. De skal snakke høyt helt til jeg entrer rommet, så bli helt stille. Slik at jeg vet at de snakket om meg. Jeg har ikke satt i gang forsøket. Jeg tror ikke jeg hadde holdt det ut. Jeg tror ikke kona mi eller barna mine hjemme hadde tålt det, for de er avhengige av en mann og en far som er på sitt beste i tiden etter jobb, skole og barnehage. Dessuten er det lett å forstå den ekstreme påkjenningen som en slik dag ville ha vært. De som blir mobbet har det sånn, hver dag, hver uke. Noen i flere år. Uten at de er forberedt eller kan forklare hvorfor akkurat de blir tatt. Bare kunnskapen om virkeligheten er ikke til å holde ut. Derfor må mobbing stoppes. Svaret på spørsmålet: «Hvordan stoppe mobbing?», er like enkelt som det er komplisert. Svaret er: «Voksne som vet hva mobbing er og hva de skal gjøre med det.» Voksne i skolen som kjenner mekanismene i mobbing, det Erling Roland kaller «mobbingens psykologi»,2 står bedre rustet til å møte mob14

Slik stopper vi mobbingen.indd 14

30.01.14 13:58

Et ungt forskningsfelt

bing enn andre. Derfor presenteres her noen kjennetegn ved mobbing som det er viktig for ansatte i skolen å kjenne til.

Et ungt forskningsfelt Forskning på skoler som lykkes i å stoppe mobbing, viser at disse er kjennetegnet av at ansatte vet hva mobbing er.3 Forskning på mobbing er en relativt ung disiplin, men de siste tiårene har det vært økende oppmerksomhet om fenomenet. Den akademiske interessen begynte i Skandinavia og har siden spredt seg til hele verden. Professor Dan Olweus er en av de fremste pionerene på området, og hans forskning har siden starten på 1970-tallet hatt enorm betydning.4 Skandinavia har også fostret andre internasjonalt anerkjente forskere på feltet. Disse inkluderer professor i pedagogisk psykologi Erling Roland fra Universitetet i Stavanger som blant annet har skrevet den utmerkede boka Mobbingens psykologi,5 professor Anatol Pikas ved Universitetet i Uppsala og Christina Salmivalli, professor i psykologi ved universitetet i Turku, Finland. Internasjonalt er det i dag en rekke land som satser tungt på forskning på mobbing. Professor Keith Sullivan fra Irland er blant verdens ledende forskere. Han har gitt ut boka The anti-bullying handbook,6 som blant annet den negative spiralen som presenteres senere i kapittelet, er hentet fra. Professor Ken Rigby fra Australia er anerkjent som en av verdens mest sentrale forskere, med en rekke artikler og bøker om emnet. Rigbys bidrag er både knyttet til forståelsen av mobbing, og til at han har utviklet flere av verktøyene som presenteres i denne boka.7 Professor Debra Pepler leder Canadas nettverk av forskere, organisasjoner og institusjoner som går under navnet PrevNet.8 Pepler har gjennom sitt arbeid bidratt vesentlig til vår forståelse av mekanismene i og skadevirkningene av mobbing. På 70-tallet ble det ifølge forskningsdatabasen PsykINFO på verdensbasis gjennomført fire studier av mobbing i skolen. På 80-tallet ble det foretatt 18 studier, og på 90-tallet ble det i alt gjennomført 246 akademiske studier av mobbing. I dag gjennomføres det 100–200 studier hvert år. 9 Et Google-søk etter «bullying in schools» gir 65 300 000 treff. Vi vet altså mer om mobbing enn noen gang. Det er likevel grunn til å tro at mobbing også i årene som kommer vil være av stor interesse for forskere verden over. Kriminologiprofessor ved University of Cambridge, David P. Farrington, mener i sin studie av 15

Slik stopper vi mobbingen.indd 15

30.01.14 13:58

Hva er mobbing?

ulike forskningsbaserte programmer mot mobbing at det (i 2009) er for tidlig å evaluere virkningen av tiltak som er direkte rettet mot reduksjon av nettmobbing.10 Claire P. Monks ved Universitetet i Greenwich og psykologiprofessor Iain Coyne ved Universitetet i Nottingham skriver i boka Bullying in different contexts at det meste av forskningen på mobbing til nå har omhandlet skole. Det ser imidlertid ut til å være likhetstrekk mellom mekanismene i mobbing på ulike arenaer som hjemme, i barnehagen, i institusjoner, på nettet og i arbeidslivet. Forskerne har til nå vært mest opptatt av «sitt felt», mens en ifølge Monks og Coyne i fremtiden vil se en større utveksling som vil gjøre forståelsen av fenomenet bedre.11

Definisjonen Psykolog Guro Øyestad skriver i boka Voksne skaper vennskap, som ble gitt ut i forbindelse med «Manifest mot mobbing» i 2012, at «vennskap er en av de viktigste arenaene for læring og utvikling, og en byggeplass for selvfølelse».12 Forskningen på mobbing gir oss stadig mer utdypende svar på det store spørsmålet: Hvordan kan det ha seg at medlemmer av en gruppe jevnaldrende, som er så gjensidig avhengig av hverandres vennskap, vender seg mot enkeltmedlemmer av gruppa? Definisjonen på mobbing bør være et godt utgangspunkt for å forstå hva mobbing handler om: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager(e), og episodene gjentas over tid.13

Definisjonene varierer litt i ulike land, og finnes i flere språkdrakter også i Norge. De tre hovedelementene i definisjonen er de samme over hele verden: 1 Mobbing er negative handlinger fra én eller flere rettet mot et offer. 2 Mobbing pågår over tid. 3 Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager(e). 16

Slik stopper vi mobbingen.indd 16

30.01.14 13:58

Forekomst av mobbing

Forekomst av mobbing I Norge har andelen elever som oppgir å bli mobbet to til tre eller flere ganger i måneden, ligget relativt stabilt på 6–8 prosent de siste årene. Det betyr at ca. 40 000 barn og unge utsettes for mobbing i norske skoler. Etter en merkbar reduksjon i mobbingen fra 2002 til 2003, etter innføringen av det første «Manifest mot mobbing», har antallet stabilisert seg på et litt høyere nivå.14 Verdens helseorganisasjon (WHO) sin studie «Health behavior in school-age children survey» viser at gjennomsnittet i land som er med i WHO er 11 prosent.15 I norske undersøkelser viser det seg at det er størst forekomst av mobbing tidlig i skoleløpet. En undersøkelse i regi av det svenske skoleverket fra 2011 viser at antallet elever i Sverige som oppgir seg mobbet, er rundt 8 prosent. Undersøkelsen fulgte enkeltindivider og fant at 1,5 prosent av elevene fortsatt ble mobbet etter ett år etter første gang de ble spurt.16 Det kan tyde på at antallet elever som blir utsatt for langvarig mobbing er langt mindre enn 8–9 prosent. Disse 1,5 prosent av elevene er imidlertid i stor fare for å utvikle varige skader. En skal være oppmerksom på at mobbing ikke så lett lar seg måle av overflatiske undersøkelser. I en av de aller mest alvorlige mobbesaker jeg har møtt, der et helt åttendetrinn var gjennomsyret av alvorlig mobbing, ble det oppgitt null mobbing i elevundersøkelsen noen måneder før situasjonen ble avdekket. Grunnen til at sakene ble rullet opp, var at en rapport fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) oppga mobbing som bakgrunnen for de oppmerksomhetsproblemene en gutt ble undersøkt for. Det er ikke sikkert elever som blir utsatt for mobbing finner det trygt å varsle fra om mobbingen i en spørreundersøkelse. Det kan også være grunn til å stille spørsmålstegn ved om elever som utsetter andre for mobbing eller er redde for selv å bli utsatt, vil oppgi mobbingen i en slik undersøkelse. Forskning på validiteten av svar på slike spørreskjemaer viser imidlertid at de kan gi en god pekepinn dersom de er utformet på riktig måte.17 Jeg tror elevundersøkelsen og tilsvarende spørreskjemaer kan være brukbare for å måle forekomsten av mobbing på regionalt og nasjonalt nivå, men at en må bruke mer omfattende undersøkelser i tillegg for å finne det virkelige svaret på om mobbing foregår i en enkelt elevgruppe. Et knippe slike metoder blir presentert i kapittelet om avdekking i denne boka. Å kvantifisere mobbing er dessuten vanskelig fordi økt oppmerksomhet kan gi økt forekomst i undersøkelser. Det betyr at det kan være fare for at skoler og kommuner som jobber intensivt for å forebygge mobbing 17

Slik stopper vi mobbingen.indd 17

30.01.14 13:58

Hva er mobbing?

i undersøkelser kan få høye tall. Motsatt vil det kanskje på skoler som har en lav bevissthet på mobbing kunne fremstå som om mobbing ikke skjer. Det er grunn til å tro at de virkelige årsakene til at elever som sliter ikke blir avdekket på disse skolene. Viktigere enn akkurat hvor mange som utsettes, er derfor erkjennelsen av mobbing som et alvorlig problem som kan forekomme i de aller fleste elevgrupper dersom forholdene ligger til rette for det.

Ulike typer mobbing Mobbing er en betegnelse på gjentatte krenkelser. Krenkelsene kan variere i omfang og type. Christina Salmivalli har sagt at «mobbing har ulike ansikter».18 Peter K. Smith, professor i psykologi ved Universitetet i London, har presentert en oversikt over de viktigste typene mobbing i en artikkel der han går gjennom tretti år med forskning på mobbing. Smith fant at disse hovedtypene går igjen i det meste av studier av mobbing:19 1 fysisk mobbing: slag, spark, knuffing og stjeling eller ødeleggelse av eiendeler 2 verbal mobbing: erting, håning og truing 2 sosial ekskludering: systematisk ekskludering/utfrysning fra sosiale grupper («Du får ikke leke med oss») 4 indirekte/relasjonell mobbing: ryktespredning og å sørge for at andre ekskluderer 5 cybermobbing: mobbing med bruk av ny teknologi som sms, e-post, Internett En annen inndeling som kan være hensiktsmessig, er å skille mellom direkte og indirekte mobbing. Den direkte mobbingen omfatter fysisk vold, erting, håning og trusler. Den indirekte mobbingen skjer bak offerets rygg og inneholder blant annet ryktespredning, baksnakking og ekskludering.20 Mange som blir utsatt for mobbing blir utsatt for flere av disse typene samtidig. En gruppe elever utøver kanskje fysisk plaging, mens andre fryser ut og sprer rykter på Internett. Ofre for mobbing forteller at det som oppleves aller verst med situasjonen de er i, er det å bli fullstendig isolert og ekskludert. I kombinasjon med fysisk vold, håning, rykte18

Slik stopper vi mobbingen.indd 18

30.01.14 13:58

Ulike typer mobbing

spredning og cybermobbing/nettmobbing er det lett å se for seg at en slik isolasjon føles altomfattende og umulig å komme ut av. Ken Rigby har presentert et skille mellom den ondskapsfulle og den ikke-ondskapsfulle mobbingen.21 Det kan være greit å skille mellom disse for å forstå og dermed stoppe mobbingen. Like viktig er det å forstå at det for offeret spiller liten rolle om mobbingen er ment å ramme, eller rammer uten at det var planlagt. Rigby mener den ondskapsfulle mobbingen har noen spesielle kjennetegn: – Det foreligger et ønske om å skade en annen. – Ønsket om å skade blir omsatt til handling. – Noen blir skadet. – Den som utfører mobbingen er mektigere enn offeret. – Mobbingen kan ikke rettferdiggjøres av offerets handlinger. – Mobbingen gjentas over tid. – Mobbingen gir gevinst til plageren. Den ikke-ondskapsfulle mobbingen kan deles i to, den tankeløse og den hjelpsomme. Tankeløs mobbing skjer når noen utfører aggressive handlinger uten at det ligger til grunn en intensjon om å ramme. Det kan handle om barnet som ikke forstår hvilken betydning den tilsynelatende uskyldige ertingen har på offeret. Eller eleven som knuffer alle, også den som er særlig sårbar for fysisk, negativ kontakt uten at handlingen er direkte rettet mot å ramme offeret. Det kan handle om barnet som på grunn av en alvorlig hendelse fra den ene dagen til den andre tåler mindre. Det som var vennskapelig erting den ene dagen, blir alvorlig krenkelse neste dag. Den hjelpsomme mobbingen er heller ikke ondskapsfullt ment. Tvert imot er de negative handlingene tenkt som hjelp eller veiledning til offeret. Handlingene anses for å være til offerets beste. Typisk kan det være en lærer som gir det han eller hun opplever som konstruktiv kritikk eller veiledning til en elev. Problemet er bare at læreren er mye mektigere, og at kommentaren oppleves som sårende for eleven. Et kjennetegn ved mobbing er at offeret utsettes for ulike typer mobbing fra ulike grupper. En gruppe elever utøver ondskapsfulle handlinger, en annen prøver kanskje å være hjelpsom på en måte som også oppleves som krenkende. Kanskje ville ikke den tankeløse eller den hjelpsomme 19

Slik stopper vi mobbingen.indd 19

30.01.14 13:58

Hva er mobbing?

mobbingen opplevdes som mobbing hvis eleven som blir utsatt ikke også ble utsatt for den mer ondsinnede typen.

Mobbing er overgrep Mobbing skiller seg fra det vi tradisjonelt anser som en konflikt fordi det er en sterk og en svak part.22 Mobbing er, slik definisjonen viste, gjentatte overgrep mot en som ikke kan forsvare seg, mens konflikten eksisterer mellom to mer jevnbyrdige parter. Mobbing kan oppstå i kjølvannet av en konflikt som ikke ble løst, og mobbingen kan inneholde konflikter.23 Men det skilles mellom overgrep og konflikt fordi maktforholdene i mobbing er ulike. Den ulike maktbalansen mellom offer eller plager kan være reell eller oppfattet/«persepert» som ulik av den ene parten.24 Det er viktig å være seg bevisst at mobbing er overgrep fordi det viser hvor alvorlig mobbing er. Det er også viktig fordi tiltakene vi setter inn for å løse mobbesaker skiller seg fra de vi bruker for å løse konflikter/ tvister. Offeret for mobbingen skal skjermes, og konfliktløsningsverktøy som megling bør ikke brukes i saker der en har avdekket mobbing. God konflikthåndtering kan imidlertid være viktig for å forebygge at mobbing skjer.25 I noen tilfeller av alvorlig mobbing blir det i Norge brukt megling gjennom konfliktrådet. Erfaringene fra slike saker er gode, så en kan ikke avvise at megling kan virke under gitte forutsetninger. Som et generelt råd til skoler og lærere er det imidlertid liten tvil om at en bør være forsiktig med å bruke megling som metode for å stoppe mobbing. Særlig bør en unngå at jevnaldrende megler i mobbesaker. Derfor er dette også presisert i programmet «Skolemegling» der nettopp jevnaldrende skal megle i konflikter. I håndboka for skolemeklingslærere heter det at «av og til kan det komme frem ting i meglingen som tyder på at saken ikke burde vært til elevmegling. Det kan for eksempel vise seg at dette er en mobbesak eller noe annet alvorlig voksne må involveres i, som lovbrudd».26

Mobbing er vold I definisjonen i denne boka brukes ordet «vold» om mobbing. Tydeliggjøring av at mobbing er en rekke voldshandlinger over tid, er med på» å vise alvoret i mobbingen. Per Isdal, psykologspesialist og leder for behandlings20

Slik stopper vi mobbingen.indd 20

30.01.14 13:58

Mobbing er utnyttelse av sårbarhet

og kompetansesenteret «Alternativ til vold», mener «vold skaper et ubehag i den som utsettes for den, og bare ordet vold kan bekrefte det ubehaget. Hvis vi kaller volden for noe annet og nøytralt, vil det ikke bli samsvar mellom de ordene som brukes og ubehaget hos den som utsettes for volden». En skiller mellom fysisk og psykisk vold. Med fysisk vold menes «bruk av enhver form for fysisk makt som gjennom at den smerter, skader, skremmer og krenker, påvirker et annet menneske til å slutte med noe det vil eller gjøre noe mot sin vilje». Med psykisk vold forstår vi «alle måter å skade, skremme eller krenke på som ikke er direkte fysiske i sin natur, eller måter å styre eller dominere andre på ved hjelp av en bakenforliggende makt eller trussel». Isdal deler den psykiske volden inn i undergrupper som er viktige for å forstå mobbing; direkte trussel, indirekte trussel, degraderende og ydmykende atferd, kontroll, utagerende sjalusi, isolering og emosjonell vold.27 I mobbing kan disse undergruppene opptre alene, men mer vanlig er det at offeret utsettes for en rekke ulike typer vold, både fysisk og psykisk samtidig.

Mobbing er utnyttelse av sårbarhet Det er en myte at det er fysiske eller andre ytre kjennetegn ved ofre for mobbing. At hvem som helst kan bli utsatt når som helst er heller ikke helt sant. Hvem som blir tatt er ikke tilfeldig. Mobbere velger «enkle» mål. Barn som viser sårbarhet er de vanligste ofrene. Sårbarheten kan være en psykisk vanske eller mangel på venner.28 Ken Rigby hevder at de fysisk svake, de som ikke vil eller kan forsvare seg, de isolerte, usikre, trege, sosialt inkompetente og de med lav sosial status med få venner, er blant dem som er sårbare og dermed i størst fare for å bli utsatt for mobbing.29 Det betyr ikke at det i seg selv er farlig å være sårbar. Det er langt fler som i løpet av oppveksten er i situasjoner der de er særlig sårbare enn antallet som blir utsatt for mobbing. Det er derimot farlig å være sårbar i miljøer der sårbarheten blir utnyttet.30 I noen slike miljøer, for eksempel der det er høy toleranse for vold eller på skoler der det er dårlige relasjoner mellom lærer og elev, er det større sjanse for at mobbing skjer enn i trygge miljøer.31 De som signaliserer utrygghet, usikkerhet og lavt selvbilde er altså i størst fare. De ytre tegnene på sårbarhet er oftest tap av kontroll i sosiale situasjoner.32 Reaksjonene kan være forskjellige. Mange blir triste, andre blir sinte, men fellestrekket er at de blir usikre i møte med andre og tåler sosialt press dårlig.33 21

Slik stopper vi mobbingen.indd 21

30.01.14 13:58

ERLEND MOEN

ISBN 978-82-15-02226-0

ERLEND MOEN