Rom for alle

I borettslaget Friis gate 6 har folk bodd og trivdes i over 30 år. Men likevel er dette bofellesskapet et levende eksempel for fremtiden, der deling av fellesarealer er en berikelse for alle beboere.

TEKST: GRETHE RØNNINGEN/S360 NORGE FOTO: ERIK HANNEMANN/S360 NORGE

Midt i tjukkeste Oslo, i Friis gate på Grønland, ligger en prisvinnende liten perle av et borettslag.

Her vet man godt hvem naboen er, og om man ikke kjenner hverandre kjempegodt, så er det enkelt å treffes i et av lokalene som til sammen utgjør fellesarealene i Borettslaget Friis gate 6.

Her er trivsel og fellesskapet viktig, og fellesarealene er lagt til rette for flere ulike aktiviteter. I etasjene finnes noe for beboere i alle aldre, fra de minste barna til de eldste pensjonistene.

Trivsel og nytte for beboerne – Vi kaller det ikke et bokollektiv, men et bofellesskap, sier Rønnaug Hartz. Hun er styremedlem i Usbl-borettslaget og har bodd i Friis gate 6 fra starten for 34 år siden.

Det er ikke noe nytt å ha fellesarealer i sameier og borettslag, men mange steder blir dessverre ikke arealene benyttet. For å få dette til, må beboerne selv engasjere seg, og det gjør de til gangs i Friis gate 6. – Helt fra borettslaget ble planlagt og bygget, var det lagt opp til et sosialt fellesskap med mange fellesområder, forteller Rønnaug. – For at folk skal trives og bruke fellesarealene, må de være trivelige og nyttige, erfarer hun.

I Friis gate 6 har styret vært påpasselig med å sende gode søknader til både Oslo kommune og Bomiljøfondet i Usbl for å utbedre fellesarealene, pusse opp og skaffe utstyr.

Dette har kommet fellesskapet til gode på alle måter, for her treffes folk i hverdagen, over en kaffekopp, på fellesmiddager eller i blomsterbedet. Folk vet hvem som bor her. Det gir trygghet. – Vi er en landsby i byen. Her er det trygt å vokse opp, sier Rønnaug.

Liten leilighet, men stor plass – Det er veldig annerledes å bo her, sammenlignet med andre steder, mener Joakim Hanssen Lund (26), beboer og yngste styremedlem i borettslaget.

Han liker å kjenne naboen sin godt, noe som ikke er en selvfølgelighet i en storby.

Fellesområdene var viktige da Joakim kjøpte leiligheten sin. – I kjelleren har vi et biljardrom hvor jeg ofte henger ut med kompiser. De er litt misunnelige, sier Joakim fornøyd.

Problematikken med liten plass når familie og venner kommer på besøk, er løst ved at to fine felles gjesterom står klare. Her kan beboerne booke gjestene inn for 100 kroner døgnet. – Du trenger ikke så stor leilighet, når du har så mange felles rom, mener Joakim.

Noe for alle Bygården på Grønland har rom for mange aktiviteter og interesser og er fine arenaer for å møte naboene sine. I hver etasje fin-

KATIA JENSEN: Senior prosjektleder for kommersiell utvikling og bærekraftsansvarlig i Usbl

HALLVARD BRATBERG: Direktør for kommersiell utvikling i Usbl. REPARATØRENE: Samboerne Robin og Matilde bruker verkstedet i kjelleren mye nå som de pusser opp leiligheten sin.

nes det et fellesområde alle beboere har adgang til.

Barna har et nyoppusset lekerom som er mye brukt.

Et velutstyrt syrom er tilgjengelig for både syglade og dem som innimellom må reparere klær. Her er også et eget byttestativ hvor man kan henge klær man ikke bruker lenger, og som andre kan bruke. Så før det handles inn ny kjole, bør man sjekke hva som finnes i syrommet.

I borettslagets kinorom med prosjektor og stort lerret, kan man bite negler og juble til fotballkamper, håndballkamper og Formel 1. Og hver onsdag er det felles kino. Rommet har også utstyr for dem som liker gaming.

Kanskje du har matlaging som din store lidenskap. Kanskje du er en tålmodig nabo. Du kommer uansett til å elske dørene våre.

Den aller første døren vi konstruerte var laget for å motstå brann. Det var i 1942. Siden den gang har hver eneste dør vi har laget hatt et viktig formål. Som å stoppe innbruddstyver og støy, ruvende flammer og giftig røyk, trekk og matlukt. Å sørge for at du kan leve et trygt, sikkert og godt liv.

Firmaet vårt har også et klart formål. Å hjelpe deg med alt du skulle trenge for å være sikker på at du får den riktige inngangsdøren til leiligheten din. For ikke å snakke om å gjøre det så lett som mulig å bytte til en.

GOD STEMNING: I storstua arrangeres alt fra magedansekurs og fellesmiddager til konserter, foredrag og fest. Og ofte treffes folk bare for en prat og en kaffekopp i biblioteket, som denne gjengen med Wenche Adele Dyrud, Hilde Krogh, Ragnvi Lindsröm, Rønnaug Hartz, Barbro Thorvaldsen, Tone Strand Muss og hunden Piaf.

– Storstua benyttes til barnebursdager, møter, bryllup, konfirmasjoner, kurs, fester og konserter.

I tillegg kommer et verksted, badstue og et svært velutstyrt treningsrom.

Konserter, fester og fellesmiddager Beboerne har ikke egen uteplass eller veranda, men alle etasjer har en felles uteplass med koselige sittegrupper. På takterrassen settes grillen ut på våren, noe som er svært populært. Og uteplassen på bakkeplan er en skjermet liten oase som blir flittig brukt av store og små. Rett inn fra uteplassen ligger selve storstua.

Storstua i borettslaget ligger på bakkeplan med utgang til bakgårdshagen som blir flittig brukt av beboerne.

– Storstua benyttes til barnebursdager, møter, bryllup, konfirmasjoner, kurs, fester og konserter, forteller Rønnaug. Det skal til og med ha vært arrangert samling etter begravelse her. – Det lages også til fellesmiddager for dem som vil det. For her er alt frivillig, legger hun til.

Flere fellesløsninger Plassen vi bor på, spesielt i byene, blir mindre. Hvordan vil det påvirke boligprosjektene i fremtiden? – Det kommer til å bli mer tilrettelegging for bruk av fellesareal til både hverdagslige aktiviteter og det sosiale livet, slik som det er gjort i Friis gate 6 siden starten. Så dette er jo ikke noe nytt, sier Hallvard Bratberg, direktør for kommersiell utvikling i Usbl.

Han nevner mulig comeback for både fellesvaskeri og felles kjølerom som sikkert en del husker fra «gamle dager». – Det kommer nok også til å bli mer vanlig å ha parkeringsplasser som deles og ikke eies, med bookingapp. Og kanskje det åpnes for at også naboene, og ikke bare beboere, kan booke plass, sier Katia Jensen, som er senior prosjektleder for kommersiell utvikling og bærekraftsansvarlig i Usbl.

Delingstjenester – den nye normalen Nettopp deling vil bli mer og mer aktuelt når det bygges ut, og her er Usbl godt framme i skoa. Samarbeidet med Otto, delingstjeneste for biler, sykler og elsparkesykler i borettslag og sameier, er ett eksempel.

Med press på plass, ikke minst til oppbevaring av ting og utstyr, har nye delingstjenester dukket opp. For alle trenger ikke eie, men heller låne når det trengs.

GAME ON: Medierommet har prosjektor og storskjerm for kinoforestillinger, fotballkamper, mesterskap og mer. Men rommet har også utstyr for gaming. Edvard Bonsaksen, 13 år, spiller alene i dag, men inviterer ofte kompiser til å spille her hvor det er god plass og alle fasiliteter.

– Vi ser en god effekt av samarbeidet med BUA, forteller Hallvard Bratberg.

Med samarbeidspartneren Unlock har Usbl utviklet en app-løsning som gjør at sameier og borettslag kan ha en ubemannet felles bod der beboere kan booke og låne utstyr til sport og fritid – helt gratis. – Her er det opp til borettslagene og sameiene å melde sin interesse, og det går an å søke om midler til etablering av BUA fra Bomiljøfondet, forteller han.

Involverer fremtidige beboere Beboerinvolvering er et begrep som stadig dukker opp når det er snakk om bygging av boliger for fremtiden. – Her involveres mange ulike aktører og man bør starte så tidlig som mulig, helst fra før man tenker å bygge, sier Hallvard Bratberg.

EGET SYROM: Friis gate 6 har til og med eget syrom som er tilgjengelig for alle. – Her er det også et byttestativ hvor folk kan henge fra seg klær de ikke lenger bruker, forteller Rønnaug Hartz fra styret i borettslaget.

KLAR FOR ET SLAG: I biljard-rommet samles forskjellige aldersgrupper. Her spiller Joakim Hanssen Lund med en venninne.

– Dette handler rett og slett om å være i kontinuerlig dialog med blant andre interessenter, boligkjøpere og naboer, tilføyer Katia Jensen.

Hun forklarer at det tidlig i prosessen vil dreie seg om medvirkning hvor interessenter spiller inn ønsker, behov og forslag. Senere, når byggene er nesten ferdige, kan beboerne engasjeres og sammen legge planer for fellesarealene, både utforming, aktiviteter og rammer for bruk og forvaltning. – Dette bidrar til eierskap og godt samarbeid blant naboer ut over årene. Tanken er å sikre bygging av boliger og utvikling av tjenester og produkter som er ønsket, og dermed et nabolag som er hyggelig for både beboere og naboer, forklarer hun.

PÅ MØLLA: Thao Nguyen digger å trene i borettslagets gym som inneholder det meste du fi nner på treningssenteret.

Medvirkning i byggeprosessen kan gjøre deling enklere å få til. Men det går også an å lykkes med deling etter innfl ytting. – I Tunkvartalet på Lørenskog vil Usbl invitere beboerne til å komme med innspill til bruk av et fellesbygg på området, forteller Katia.

Fleksileiligheter Høy boligpris, behov for hjemmekontor, men også tilrettelegging for et godt og sosialt samvær for å forebygge ensomhet, er i ferd med å endre en del nye boligprosjekt.

Venneleilighet og deleleiligheter er allerede her, og i prosjektet Piir kan unge få bil lig leiebolig mot jobb med de eldre naboene, som også kan være foreldre eller besteforeldre. – Vi ser på muligheter for fl eksileiligheter hvor man får tilgang på fl ere soverom. Og i framtiden kan arbeidsplassen din være et workshare i borettslaget eller sameiet ditt, sier Hallvard Bratberg fra Usbl.

NORGES BESTE BOMILJØ

Friis gate 6 vant prisen for Usbl’s beste bomiljø i 2021 og mottok en sjekk på kr 50 000 fra Usbl’s Bomiljøfondet, utdelt i borettslagets storstue. Samme år, og i tøff konkurranse med borettslag og sameier i hele Norge, ble Usbl-borettslaget også kåret til Norges beste bomiljø.

VERDIGE VINNERE: Fra venstre: styremedlemmene Rønnaug Hartz og Joakim Hanssen Lund, leder Anders Bårtveit fra Usbl’s Bomiljøfond og rådgiver Alexander Wærenskjold.