April 2012 - Usignert (4/2012) by Usignert

USIGNERT*

No. 4 / April 2012

INNHOLD

04 Anmeldelse: Phone Joan 06 Månedens låter (1/7) “+4791799466”

09 Månedens låter (3/7) 11 Månedens låter (4/7) 14 Månedens låter (2/7)

Anmeldelse: Mirror Lakes - “S/T”

02 USIGNERT* 4/2012

THE TEAM Journalister:

Markus Andersson Roger Hansen Marie Haug Gjestvang Martin Andresen Kristoffer Johansen Jenni Yang

18 Månedens låter

Fotografer:

Markus Andersson Marie H. Gjestvang

(5/7)

20 Månedens låter (6/7)

22 An-

meldelse: Death by Unga Bunga - “The Kids Are Up To No Good”

24 Månedens låter

(7/7)

Redaktør:

Markus Andersson

Layout & design:

Markus Andersson

Forsidefoto:

Markus Andersson

MANEDENS LATER

HVA ER MÅNEDENS LÅTER?

Månedens låter er en månedlig spalte hvor 3 av våre journalister sier sine meninger om enkeltlåter/singler som har blitt utgitt den siste måneden, og gir en vurdering i form av tommel opp, tommel ned eller en flat/nøytral tommel. Denne måneden har panelet bestått av: Jenni Yang Marie Haug Gjestvang Roger Hansen

Spalten er delt opp og spredd utover i magasinet. God fornøyelse! Og sjekk gjerne ut låtene, vi har vært flinke og lagt ved linker til alle! 4 USIGNERT* 4/2012

I denne utgaven har vi sagt våre meninger om: Love Antell “Stjärna Där” Fjorden Baby! “Rasputin” The Hives “Go Right Ahead” Keane “Silenced By The Night” Beach House “Myth” Lars Fremmerlid “I Don’t Know What To Do” The Lionheads “Stars” Captain Kill “Deathenga” Niki & The Dove “Tomorrow” Haraball “Raising Of The Dead” Peter Estdahl “Brother” Do You Love Melena? “Owl Connection” Sigurd Julius “Så Kan Vi Bare Håp” House By The Lake “Lady Nightingale” Simian Ghost “Curtain Call” Cloud “Nine And A Half (Hands)”

MANEDENS LATER BEACH HOUSE - “MYTH” Beach House kommer alltid til å være Beach House. Jeg liker at låten ikke skiller seg ut fra de tidligere låtene når jeg tenker meg om, men allikevel setter den inntrykk. Perfekt indie rock med herlig synth og mørk vokal. - Jenni

LYTT PÅ LÅTA HER

Behagelig låt, veldig kul intro med synth og masse lyder. Vokalen glir fint gjennom hele låta. Kult refreng som bryter bittelitt med resten. Blir kanskje litt søvnig av å høre på den, men det er bare deilig. Avslappningsmusikk. Pils og Beach House, ja takk. Jeg liker vokalen og jeg liker alle instrumentene, låta høres på om igjen og om igjen - Marie Beach House er et band jeg har likt helt siden jeg hørte dem for første gang, og elsket fra og med konserten de spilte på Hovefestivalen. På Myth pløyer de velkjent mark, det låter og føles ut som en forlengelse av lydbildet vi fikk på forrige plate, Teen Dream. Jeg skulle ønske de tok litt mer sjanser med sounden sin, det er tross alt fjerde skiva som kommer. Uansett, Myth er en fin låt med akkurat nok sommerstemning til å holde deg varm en liten stund. - Roger

FJORDEN BABY - “RASPUTIN” For et band! Som de fleste andre Fjorden Baby låtene er denne også meget fengende og ikke minst dansbar. Når jeg hører denne låta, kan jeg ikke gjøre noe annet enn å smile egentlig. - Jenni En låt i velkjent Fjorden-stil som oser fjernhet, men allikevel kulhet. Denne låta svarer til Fjorden Babyforventningene . Tøft refreng! Ra-ra-rasputin. Mye kulere enn Boney M.s Rasputin. - Marie

LYTT I SPOTIFY / LYTT I WIMP

Jeg er en av de som forguder Fjorden Baby! sitt debutalbum og satt stor pris på andrealbumet også. Denne låten gjør dessverre ingenting for meg. Det er avslappet på feil måte og instrumenteringen føles litt likegyldig. Ikke engang refrenget fenger. De kan mye bedre enn dette, baby. - Roger

ANMELDELSE

PHONE JOAN “+4791799466”

strøket over og personlige notater. Dette føles ekte. Albumet gis forøvrig kun ut på vinyl og digitalt. I februarutgaven av Usignert ga jeg tommel opp til singelen “Damned” som gav meg gåsehud. Hvordan stiller da resten av låtene seg mot den?

Phone Joan er nå ute med sin andre plate. Når jeg anmeldte den første plata husker jeg den som tøff men kanskje lite variert. Så hvordan har de brukt tiden siden? _____________________________ Enkelt sagt spiller Phone Joan rock. Dog det dekker ikke godt Tekst: Kristoffer Johansen _____________________________ nok, for det er også gospel, shoegaze og blues. Hele kalaset starter med “Plastic rubber soul”. Ei klasMed det noe spesielle navnet “+47 91799466” og vel så spesielle cover- sisk god introlåt som starter tøft et. Det ser ut som en bootlegg hvor og rett på sak. Her er det ingen tvil om hvor de skal. De skal ta deg det er skrevet med sprittusj, ting er med storm og slå deg i bakken. 6 USIGNERT* 4/2012

Når du har kommet deg opp fra bakken etter “Plastic rubber soul” viser de andre takter på “Taking it back (Alive)” og det hele skal drives videre. Og lytteren er med, når låta først kommer igang har den et veldig godt driv. På denne måten skifter de slag i slag. Som når “Show you” starter som seiglivet blues. Det starter ganske streit før det sklir inn i et shoegaze kaosunivers. Eller når “Feel what it’s like” som er en nedtonet låt med en akustisk gitar og distinkt perkusjon likevel avslutter med mye trøkk. Et helt klart høydepunkt er “Gravel”

som kan kalles noe sånt som rolig shoegaze gospel. Vakkert men likefullt upolert. “Who told you that the devil is a man?” kaller frem synden i en med støysoloriff. “Rabbit hole” er et storslagent rockanthem. Den digitale versjonen avslutter med fortsatt herlige “Damned”. Først når den toner ut får du pustet ut og gåsehuden legger seg. På vinylversjonen fortsetter festen med tre låter til, og de er grunn nok til å kjøpe vinyl istedenfor digital. Siste sporet føles som en oppsummering av hele plata. Mens “Oppositioned” og “Voicemail” gjør det Phone Joan gjør best. Selv om det hele veien serveres støygitarer, orgel, skitne basslinjer, gospelkoring og herlig perkusjon om hverandre er det kaos på en kontrollert måte. Det er veldig herlig når orgelet støtter opp som

ekstra krydder i bunnen av en skrikende gitarvegg. Det hele er støyete uten å bli rotete. Alle instrumentene får godt spillerom. Jeg fikk aldri følelsen av at det ble for mye eller for lite av noe. Når jeg har hørt plata føler jeg den kler veldig godt den bootlegaktige vinylreleasen de gir skiva ut på. Dette er en god bekreftelse på at rock ikke må høres ut som “indierock” for å komme på en indielabel. Phone Joan er sjefen på plata (hvem ellers?) og leder deg inn i fristelsen til rock’n’roll. Skal man kalle det retrorock eller tidløst? Det kunne like gjerne vært spilt inn for 30år siden. De har god dynamikk i låtene, de vet å bygge opp en stemning. De mestrer forskjellige musikksjangrer og vet å blande de godt. Første plata følte jeg behov for å

sammenlikne de med andre band. Nå er Phone Joan, Phone Joan. De har klart å skape sin egen sound og identitet. Dette er en plate som best passer å høre fra ende til annen. Låtene starter som et temmet monster de sakte men sikkert slipper løst. Det er vanskelig å plukke ut enkeltlåter, fordi de funker mye bedre i en sammenhengende lytting. Det betyr ikke at låtene er like eller pregløse. De vet sin plass og gjør sin greie. Mot slutten av hver låt holder man pusten og bare nyter det.

****** (5/6)

SPILLER DU I BAND? DRIVER DU ET PLATESELSKAP ELLER JOBBER DU MED ET SPILLESTED? Mot at vi får dele ut merch, skiver og konsertbilletter i konkurranser på våres hjemmesider gir vi deg gratis annonseplass i vår månedlige utgave. Interessert? Send en mail til usignert@gmail.com

26 USIGNERT* 4/2012

MANEDENS LATER THE LIONHEADS - “STARS” Jeg plasserer låten litt under middels mest fordi jeg føler jeg har hørt lignende før. Et par minutter etter sangen tok slutt, husket jeg så vidt at jeg hadde hørt den. - Jenni Kul intro, gir meg forhåpninger om en kul og fengende låt. Den taper seg litt og blir litt flat når vokalen er der, men låta er fortsatt grei. - Marie

LYTT PÅ LÅTA HER

Stars av The Lionheads er på ingen måte noe nytt. De lener seg på de velkjente melodier og lyder som har blitt brukt helt siden indie-rock begynte å leke med storslåtte arrangementer. Heldigvis for The Lionheads så gjør de dette så overbevisende at jeg liker låten svært godt, men som band bør de nok finne et eller annet de kan klamre seg til og bruke som sitt særpreg. Selv om jeg er litt kritisk kan jeg ikke legge skjul på at Stars er en god låt.

- Roger

CAPTAIN KILL -”DEATHENGA” Blir for mye forskjellig som blir kastet inn i én låt. Jeg hører ikke strukturen, men oppi alt rotet blir låten faktisk ganske sjarmerende. - Jenni Jeg klarer ikke helt å like denne låta. Instrumentene kan være kule til tider, men det blir for det meste for rett fram, uten mye variasjon. Vokalen ødelegger alt for meg. - Marie Captain Kill har plassert seg i et mye mer tilgjengelig landskap med Deathenga enn mye av det de har gitt oss tidligere. Det låter mer fokusert, i motsetning til låten vi omtalte tidligere i år så har de klart å begrense seg til en ørliten håndfull riff og idéer på Deathenga, noe som gjør låten lettere å like. De har klekket ut en god låt med et godt riff i bunn, dessverre mister oppmerksomheten min litt med å strømlinjeforme uttrykket sitt i så stor grad som de har gjort. Det jeg ønsker fra Captain Kill er fokuserte låter med mye dynamikk, på Deathenga får vi bare første del av den ligningen. - Roger

10 USIGNERT* 4/2012

MANEDENS LATER CLOUD - “NINE AND A HALF” Skikkelig bra start med spennende trommer. Men igjen er det vokalen som skuffer. En kjedelig stemme ødelegger mye.

- Jenni

Introen er noe av det kulere jeg har hørt i det siste. Jeg blir frelst med en gang, dette er sånn musikk jeg liker. Det eneste jeg har å utsette på denne, er at bandet burde holdt energinivået fra introen i litt mer av låten. Ellers veldig kult.

LYTT PÅ LÅTA HER / SE VIDEO HER

- Marie Dette er rock midt i mellom art og indie undersjangrene. Mye gitarklimpring og små detaljer på trommene holder interessenivået mitt oppe gjennom hele låten. Cloud har satt sammen en god låt, de er svært dyktige på de behagelige delene i første halvdel. Liker måten de gjør noen av de mer rocka partiene litt stakkato, eneste jeg savner er en litt hardere tilnærming til disse partiene. Jeg føler de holder litt igjen når det skal rockes. Liker låten men håper de kjører seg opp på en full utblåsning på neste låt. - Roger

NIKI & THE DOVE - “TOMORROW Utrolig energisk og kraftig låt, men jeg klarer ikke å bestemme meg for om dette er bra eller dårlig. Kanskje en mellomting? Godt gjennomført, men jeg synes at vokalen ødela litt. - Jenni Dette blir litt for mye techno for meg og litt for sær vokal. Et lite pluss for fengende refreng. - Marie

LYTT PÅ LÅTA HER

Jeg sier det rett ut, jeg er ikke fan av Niki & The Dove. Denne låten bekrefter hvorfor. Masete synther, masete vokal og melodier som grenser til låtmateriale til et innslag på Eurovision. Effekten på den ene bridgen hvor de pitcher opp vokalen gjør en allerede masete låt litt verre. Dette er alternative pop skrudd opp til elleve, jeg får tinnitus av pop skrudd opp til elleve. - Roger

MANEDENS LATER THE HIVES - “GO RIGHT AHEAD” Ett ord: Kjedelig. - Jenni God rock med tøff vokal. Morsomt å høre noe fra The Hives igjen. Tøft gitarriff. Røff rock, men allikevel en del melodi, akkurat sånn jeg liker det. Mektig låt.

LYTT PÅ LÅTA HER

- Marie Jeg elsker The Hives, fra førsteplata og helt opp til det noe omdiskuterte The Black And White album. Med denne låten føler jeg de verken fortsetter trenden på B/W album eller går tilbake til røttene. Hvis man må sammenligne med bandets tidligere katalog må det nok bli Tyrannosaurus Hives som er nærmest. Største endring må nok være at vokalen er blitt noen hakk dypere enn tidligere. Go Right Ahead er en herlig låt som gjør meg gira på det kommende albumet. - Roger

KEANE - “SILENCED BY THE NIGHT” Fin, men ikke det fineste de har. Jeg har aldri vært en stor fan av Keane, men det ble kanskje litt mye romklang I vokalen? Kleint. Synes at de godt kunne droppet det. - Jenni Dette blir rett og slett for klisje for meg. Litt for mye synth og ballade-aktig. Ganske anonym, sitter ikke igjen med en god opplevelse, ingenting som overrasker ved låta. Jeg kjedet meg ganske enkelt under hele gjennomlytningen. - Marie

LYTT PÅ LÅTA HER

Keane har aldri helt vært min greie. Jeg hører utvilsomt hvorfor de har fått den suksessen de har fått, men jeg er på ingen måte noen stor fan. Noen av låtene til Keane har alikevel fenget meg, men Silenced By The Night føyer seg ikke inn i den rekken. Melodilinjene er erketypisk Keane men jeg føler ikke energien de tidligere hadde. Håper for bandets del at de har mer energi i seg på resten av albumet. Dette blir dessverre litt for kjedelig. - Roger

14 USIGNERT* 4/2012

MANEDENS LATER LOVE ANTELL - “STJÄRNA DÄR” Jeg har en følelse på at resten av låtene fra denne plata kommer til å ligne mye på hverandre… Hadde låten hatt litt mer kraft hadde jeg likt den mye bedre. - Jenni Jeg liker låta og får en godfølelse av den, men ingenting mer. Den gir meg ikke noe som er verdt å ta videre når jeg har hørt den en gang. Den er fengende og kanskje en typisk svensk «Sommerhit-låt» du får hekta på et par uker, før den glemmes. - Marie

LYTT PÅ LÅTA HER / SE VIDEO HER

Utvilsomt en fin låt, men jeg får følelsen av å ha hørt litt for mye av denne typen låter fra våre naboer i øst. Love Antell klimprer fine melodier men det griper meg ikke tak i meg så kraftig som jeg skulle ønske. Uansett, Stjärna Där er en god låt, men ikke en fantastisk låt.

- Roger

LARS FREMMERLID - “I DON’T KNOW WHAT TO DO” Wow. Jeg har bare lyst å høre sangen på repeat en hel kveld. - Jenni Denne sliter jeg litt med. Det er ikke det at låta er dårlig, men jeg blir heller ikke overbevist av den. Behagelig. Passer perfekt til å høre på når man er trøtt om kvelden og trenger noe som ikke sliter på hodet. - Marie

LYTT PÅ LÅTA HER

Lars Fremmerlid har snekret sammen en god låt, alt låter behagelig. Trygt og godt. Det eneste som bryter litt med den rolige stemningen er vokalen, en vokal som gjør at den ellers svært fine låten blir noe vaklende for min del. Sårhet i vokalen er fint når det fungerer skikkelig godt, her tar det meg bare ut av stemningen. Han kan utvilsomt synge, men den nerven han fremstiller gjør at jeg mister litt taket på låten. - Roger

ANMELDELSE

MIRROR LAKES “S/T”

vaskeekte gitarhelt i Turboneger og Euroboys/Kåre and The Cavemen. Han har uttalt seg om at Mirror Lakes er hans og resten av bandets Mirror Lakes er et av disse prosdypdykk inn i en verden kalt softjektene som starter opp etter rock, en sjanger han selv elsker. erfarne musikere møtes og blir Soft-rock er en passende beskrivoverbevist om at de må gjøre noe else for lydbildet de boltrer seg i på sammen. Ordet supergruppe er al- dette debutalbumet. En mastodont lerede blitt klistret fast på ryggen av et album egentlig, for å høre til Mirror Lakes.h hele utgivelsen må du sette av en _____________________________ og en halv time. Hvis du går for Tekst: Roger Hansen cd-utgivelsen så er det en to-disk _____________________________ affære du må lytte deg gjennom. Mitt sterkeste referansepunkt i Mirror Lakes er Knut Schreiner, for de fleste mest kjent som låtskriver og 16 USIGNERT* 4/2012

Holding On ‘Til The Last Bone Is Crushed, albumets første låt er en av de mer energiske låtene på albu-

met. De har føttene plantet trygt innenfor soft-rock men leker med litt bråkete gitarer og hardere spilling når låten beveger seg fremover. Det finnes flere sånne spor utover i albumet, fjerdesporet Hard To Fail har litt av den samme fremtoning, de slår litt hardere en de pleier. For det meste ligger Mirror Lakes og hviler på en oppskrift basert på dype basslinjer, gitarklimpring og svært behagelig vokal. En oppskrift som fungerer godt på hver låt, hvis man ser på låtene hver for seg. Problemet med Mirror Lakes sitt debutalbumet er at de ikke klarer å begrense seg, albumets lengde gjør det vanskelig for meg å høre hele albumet uten

å føle deja vu opptil flere ganger. De har lagd et album med sytten låter, hvor ni låter er godt over fem minutter lange, og nesten ingen låter under fire minutter lange. Når man setter det sammen med det faktum at oppskriften til Mirror Lakes sine låter er såpass simplistisk som den er så blir albumet litt vanskelig å fordøye. Låtene er gode de, det er kvaliteter å finne i så og si hver eneste låt fra start til slutt. Problemet er bare det at hvis man skal se på dette som et helhetlig produkt man skal høre på så må det mye jobbing til for å sette pris på hele utgivelsen. Nå, etter mange gjennomlyttinger kan

jeg trygt si at hvis du tar deg tid til å bli kjent med albumet så er det mye å hente, jeg er bare redd for at mange stopper etter to-tre gjennomlyttinger. Kort forklart, det er et album som tar lang tid å bli kjent med. Har du god tålmodighet og sans for soft-rock så har Mirror Lakes lagd et ypperlig album du kan omfavne deg med i lang tid fremover, men hvis du som mange andre har blitt litt vel vant med album rundt førti minutt i lengde så vil du slite med å sette pris på hele denne utgivelsen. Jeg liker det Mirror Lakes gir meg, men på samme måte som kake er godt så finnes det et punkt hvor jeg ikke vil ha mer kake. Det største

problemet til Mirror Lakes er at de ikke klarer å begrense seg, noe som gjør at en i overkant stor håndfull av låtene føles som overflødig materiale plassert rundt fantastiske låter. Mange herlige låter omringet av kjedsomhet som trekker den helhetlige opplevelsen ned til at inntrykket jeg sitter igjen med var at albumet var helt greit. Verken mer eller mindre.

****** (4/6)

Band & artister i Vestfold har nå en unik mulighet til å vinne fantastiske premier i en ny årlig musikkonkurranse. Dette er en pris til det mest originale og spennende bandet i Vestfold. De 10 artistene som får flest stemmer vil bli vurdert av vårt eminente og svært kompetente dommerpanel. Èn vinner vil stå igjen. Gå inn på http://ideweb.no/feedback for mer info og påmelding

MANEDENS LATER HARABALL - “RAISING THE DEAD” Så harry at det blir dritfett. - Jenni Trenger ikke si mer enn at dette ikke er riktig sjanger for meg. - Marie

LYTT PÅ LÅTA HER

Okkultokrati lite er det inntrykket jeg har fått av Haraball så langt, hvis Okkultokrati tona ned musikken sin til å kun hete hardcore punk så hadde de vært Haraball. Denne låten sitter trygt og godt innenfor sjangerens regler, jeg liker det men savner litt mer egenart. Gi meg en låt eller to som er litt mer dynamiske på resten av EPen så blir jeg blodfan. Låten er utvilsomt god punk men litt vel trygg. - Roger

PETER ESTDAHL - “BROTHER” Dette er en låt som jeg tror mange ville likt å hatt som bakgrunnsmusikk i bilen. Fin stemme, fin melodi, fin alt, men det blir kjedelig i lengden. - Jenni Fin stemme, fin låt, god harmoni. Chill. Men Peter overbeviser meg ikke om at dette er skikkelig bra musikk. Låten trenger kanskje en del gjennomlytninger så man kjenner den bedre. - Marie

LYTT PÅ LÅTA HER

Herlig liten akustisk pop-låt med godt driv og både behagelig og passende vokal. Peter Estdahl har nok kraft i stemmen til å beholde roen når han går lyst, samtidig som det låter varmt og godt når han går dypere i registeret. Måten låten utvikler seg på med mer og mer trommer og hardere slag på alt som kan slås på gjør refrenget til en fryd å høre på! Nydelig låt fra en lovende fyr, denne havner i spillelisten min til våren/ sommeren. - Roger

18 USIGNERT* 4/2012

19 USIGNERT* 4/2012

MANEDENS LATER DO YOU LOVE MELENA? - “OWL CONNECTION” Starten av låta var sykt catchy, men jeg må dessverre innrømme at jeg ble litt småskuffet da vokalen dukket opp. Utover sangen klarte jeg ikke helt å følge med. Den ble litt glemt og gjemt eller noe. - Jenni Jeg kjeder meg litt gjennom hele låta, og klarer ikke helt å forstå den. Den kan bli litt slitsom å høre på til tider, men den har også partier som kan likes bedre, men det holder ikke. - Marie

LYTT PÅ LÅTA HER

Det at Do You Love Melena? inneholder Rumble In Rhodos medlemmer kan man høre klart og tydelig på Owl Connection. Sjangertypiske melodiklimpring på gitar, harde trommer og en ren vokal er det som i all hovedsak bygger opp låten. Det blir til tider et litt vel kaotisk lydbilde, noe som slår meg litt ut av stemningen de ellers får veldig godt til i låten. Jeg liker kaos, men i denne låten ga det meg ikke så mye. - Roger

SIGURD JULIUS - “SÅ KAN VI BARE HÅP”

Æææ, Sigurd Julius har en av de fineste stemmene jeg vet om. Sangen er harmonisk og jeg blir bare aldri lei. - Jenni I det låta setter i gang forventer jeg koselig ullgenserindie med god tekst og flott stemme. Derimot får jeg kjedelig vokal og dårlig tekst.

LYTT PÅ LÅTA HER

- Marie Sigurd Julius er en av de låtskriverne som har gitt meg noen av de fineste norskspråklige låtene det siste året. Så kan vi bare håp er utvilsomt en av disse låtene. Den enkle og effektive teksten, det nydelige arrangementet og Sigurd Julius sin behagelige stemme er alle med på å gjøre denne låten til et av de soleklare høydepunktene på hans nye EP. Vakker låt. - Roger

Vill natur og storbypuls. Storslagen synthlyd, massiv romklang og delikate rytmer. Et sted mellom Stockholms smale gater og de kalde luftmassene i nord. KjĂ¸lig arktisk indietronika i kombinasjon med balearisk solskinn.

UTE 20.APRIL

ANMELDELSE

DEATH BY UNGA BUNGA - “THE KIDS ARE UP TO NO GOOD” Fortidens musikk kommer stadig tilbake i nye spennende former og varianter. Death By Unga Bunga er nok et par tiår for sene med sin 60-talls garasjerock, men sånn går det når man blir født i feil tiår. En ting er i hvert fall sikkert, disse gutta har gjort hjemmeleksene sine og leverer 13 kvalitsterke og røffe rockelåter. Hadde ”The Kids Are Up To No 22 USIGNERT* 4/2012

Good” blitt utgitt på 60-tallet hadde det utvilsomt vært en sensasjon. ____________________________ Tekst: Markus Andersson ____________________________

Liverpool på 60-tallet. Så man må jo stille seg spørsmålet om Death By Unga Bunga klarer å stå tidens tann og om de virkelig kan kalles aktuelle i 2012.

La det være sagt: Death By Unga Bunga gjør ikke mange nyskapninger når det kommer til stykket. Det er 60-tallet som gjelder her. Det er garasjerock iblandet masse soul og en god del punk, samt elementer fra power pop og surf-sjangrene. Du har låter om jenter, rus og dansing, typiske rocketemaer. Ser man på bilder av bandet kunne de lett vært klippet rett ut fra et bildealbum om musikkscenen i

Når det er sagt er ”The Kids Are Up To No Good” et av de bedre retrorock-albumene. Det er ekstremt gjennomført i alle ledd, alt fra produksjonen, låtene, instrumenteringen og tekstene. Hele rockekalasset starter med den røffe ”Out Of My Mynde”. Med røffe, skitne gitarriff, hammondorgel og rufsete vokal spedd utover en låt som ikke engang runder 3 minutter er det rockelåtens abc i sin sanne form. Kjapt, enkelt

og skittent. Sirkuset fortsetter med ”I Wanna Go Wild” og den ekstremt Beatles-aktige ”Jenny”. Disse to er blant mine personlige favoritter fra skiva, sammen med tittelsporet, “Be Like You”, ”Mary Jane” og ”Shakes All Over”.

tion Generation” runder av skiven med 8 minutter episk, beklager ordbruken, psykedelisk rocking. I løpet av en plate har Death By Unga Bunga gått fra ”A Hard Day’s Night” til ”Sgt. Pepper’s..” føles det som.

Det er to andre låter på albumet som også stikker seg ut, men på en litt annen måte. Med en spilletid på under ett minutt er ”Feel Alright” en eksplosiv rockelåt. Det er nesten litt synd den er såpass kort, for jeg kunne godt tenke meg å høre et par ekstra vers og refreng, nå blir det egentlig bare til at jeg kjører den på repeat et par ganger istedenfor. Sistesporet ”Hallucina-

Tilbake til spørsmålet om man virkelig kan kalle dette tidsaktuelt: Har man laget en bra plate, så spiller det ikke noen rolle omtrent egentlig når den blir utgitt. Det hadde selvfølgelig gavnet bandet mer om de hadde vært født i riktig tiår, men en bra plate er en bra plate – og ”The Kids Are Up To No Good” er en j***** bra plate! Og til tross for et materiale som

på mange måter allerede er datert, tilføyer de mye med sin energiske og friske framføring, samt en moderne innspillingsteknikk som gir muligheter for detaljer som ikke ville vært mulig for 50 år siden. Med andre ord høres det både nytt og gammelt ut på samme tid. Det er forfriskende å høre ny musikk som låter som de gode gamle hittene du kanskje har blitt litt lei av over årene.

****** (5/6)

MANEDENS LATER HOUSE BY THE LAKE - “LADY NIGHTINGALE” Utrolig avslappende sang. Kunne sittet på bussen, hørt på de fortryllende lydene dagen lang. Helt sant. - Jenni Harmoni! Denne likte jeg. - Marie

LYTT PÅ LÅTA HER

Deilig låt som aldri vokser til å bli noe stort, den tvinger seg selv til å holde seg nede i det rolige og behagelige. Slagene på basstrommen som holder låten gående er akkurat harde nok til å treffe deg skikkelig og lager et fundament som låten kan flyte avsted på. Dette er drømmende musikk lagd av jordnære folk. Litt reverb men ingen drukning, Lady Nightingale er en nydelig låt i grenseland mellom reverbdrukning og håndfast folk-pop, jeg digger det. - Roger

SIMIAN GHOST - “CURTAIN CALL”

Herregud. Jeg klarer ikke å gjøre noe annet enn å digge dette. Definitivt noe alle burde alle få med seg! Lett elektronika som kan minnes om Deerhunter. Bra bra bra bra bra. - Jenni Dette er en behagelig låt med mange lyder. Vokalen går rolig og med lite variasjon gjennom hele låten, noe som gjør at jeg fokuserer mer på instrumentene enn stemme og tekst. Jeg liker det. Jo mer jeg hører, jo mer overbevist blir jeg om at dette er en bra låt. - Marie

LYTT PÅ LÅTA HER

Simian Ghost finner nok en gang det punktet mellom energisk og avslappa pop med denne låten. Trommene slår fort og hardt nok til å holde deg gående i dansen på Hove sin camping gjennom hele låten. Samtidig er synthene og bassgangen er varm nok til å gi deg den gode følelsen når du lytter til låten gjennom ditt favoritt headset. En herlig låt. - Roger

24 USIGNERT* 4/2012

U* SPILLER DU I BAND? DRIVER DU ET PLATESELSKAP ELLER JOBBER DU MED ET SPILLESTED? Mot at vi får dele ut merch, skiver og konsertbilletter i konkurranser på våres hjemmesider gir vi deg gratis annonseplass i vår månedlige utgave. Interessert? Send en mail til usignert@gmail.com

U* NESTE UTGAVE: MANDAG 7. MAI