Juni 2012 - Usignert (6/2012) by Usignert

USIGNERT*

No. 5 / Mai 2012

Hovespesial

** KONKURRANSER * INTERVJUER * ANMELDELSER **

INNHOLD Mai 2012

04 Anmeldelse: Social Suicide - “A Genetic Hoax” 06 Månedens låter (2/5) 08 Konsertanmeldelse: Billie Van @ John Dee 10 Månedens DJ-liste 12 Månedens låter (3/5) 14 Anmeldelse: Thea Stapnes - “Smile” 16 Månedens låter (4/5) 18 Anmeldelse: Edward Sharpe & 20 Månedens låter (1/5)

2 USIGNERT* 3/2012

The Magnetic Zeros - “Here”

THE TEAM Journalister:

Markus Andersson Martin Andresen Marie Gjestvang Vetle Gundersen Roger Hansen Andreas Høvset Kristoffer Johansen Magnus Lauritzen Jenny Ulleland Jenni Yang Henriette Aartun

Fotografer:

Markus Andersson Marie Gjestvang Tiril Guttorm Marthe Thu Runar Tufteland Vetle Vongraven Jenni Yang

22 Månedens låter (5/5) 24 Anmeldelse: Niki & The Dove “Instincts”

26 Musikktips: Indiepop HOVESPESIAL 30 Festivalguide/Tips & råd 39 Hovehistorier 44 Hoveledelsen svarer

Redaktør:

Markus Andersson

Layout & design:

Markus Andersson

Forsidefoto:

Markus Andersson

MÅNEDENS

HVA ER MÅNEDENS LÅTER?

Månedens låter er en månedlig spalte hvor 3 av våre journalister sier sine meninger om enkeltlåter/singler som har blitt utgitt den siste måneden, og gir en vurdering i form av tommel opp, tommel ned eller en flat/ nøytral tommel.

I denne utgaven har vi sagt våre meninger om:

Turbonegro “You Give Me Worms” Amish 82 feat. Anana “Even Stardom” Hypertext “Hwacha” Animal Collective “Gotham” Put Your Hands Up For “Broken Horse” Neo-Tokyo Tuba Tuba “Inni Planeten” Denne måneden har panelet bestått av: The Star Department “Porcelain Doll” Tomorrow We Move To “Leon” Jenny Ulleland Hawaii Work Drugs “Boogie Lights” Markus Andersson Theo Berndt “It’s Complicated” Bendik Baksaas Band “Wake Me Up” Roger Hansen Michael Jones “She’s Leaving For Iran” Fredrik William Olsen “Helt Uten Tanke” Spalten er delt opp og spredd utover i magasinet. God “Went Away” fornøyelse! Og sjekk gjerne ut låtene, vi har vært flinke The Maccabees Kråkesølv “Stødig Som En Bauta” og lagt ved linker til alle!

4 USIGNERT* 3/2012

LÅTER TURBONEGRO “YOU GIVE ME WORMS”

Dette er tøft! Selv for folk som ikke liker hard rock er dette rått. Dette er absolutt en låt som gir godfølelse - Jenny

Nå har jeg aldri vært noe særlig begeistret over Turboneger/Turbonegros musikk, men jeg må innrømme at dette ikke var så halvgærent. Den kommer nok ikke til å havne på noen av spillelistene mine, men den må nok få en tommel opp i det minste; for dette var tøft!

LYTT PÅ LÅTA HER

- Markus

Låten er catchy den, for all del. Jeg får bare en vond smak i munnen av at de leker The Hives med mer trøkk i vokalen. Tony Sylvester passer godt med i lydbildet til Turboneger, men denne låten er altfor lett å glemme til at det blir noe annet enn tommel ned.

- Roger

AMISH 82 feat. ANANA “EVEN STARDOM”

Dette var en deilig elektronikalåt med en sjarmerende vokal. Jeg har ikke kjennskap til Anana tidligere, men dette var absolutt en grei låt

- Jenny

En låt som begynner nesten ubehagelig rett på, men melodien er behagelig og stemmen til Anana passer pefekt til låta. Den treffer rett i hjertet og bærer låta hele veien igjennom.

LYTT PÅ LÅTA HER

- Markus

Det at Amish 82 fikk ANANA med på singelen fra den nye skiva var en genistrek fra deres side. Det store, åpne lydbildet til Amish 82, med den presise trommebeaten satt sammen med ANANA sin stemme fungerer enormt godt. Det soleklare høydepunktet på det nye albumet.

- Roger

SOCIAL SUICIDE “A GENETIC HOAX” Kvartetten Social Suicide fra Bergen/Kristiansand er nå ute med sin andre fullengder. Et band som har rukket mye siden oppstarten i 2007. De har turnert fra Tromsø i nord til Mumbai i sør. Alt jeg visste før jeg satte på skiva var at det skulle være hardcore. En sjanger hvor band ofte har korte karrierer, men setter dype spor. Klarer Social Suicide det? Tekst Kristoffer Johansen

6 USIGNERT* 3/2012

Åpningssporet starter med en metallflørt. Kjappe overgangsriff og nok taktskifter til at man ikke skal ta seg bryet med å telle. Du vet aldri hvor de skal hen. Og det ble så veldig tydelig på andresporet når de overrasker med glam-vokal. Jeg ble sittende å gape; det forventet jeg ikke komme, men det var utrolig fett. Fordi det funker overraskende godt i deres univers. Istedenfor å si at de tar arven fra andre band et steg videre føler jeg at de har valgt sin egen vei. Deres vei er krøkete og uforutsigbar, du tror du har fått grepet om låta så tar veien deres en rett til venstre og ut i skogen og finner en annen vei merket “Videre inn i Social Suicide-land” For pokker. Jeg har sagt dette så mange ganger før men et band har brutt alle mine forventninger til en sjanger. Plukket elementer fra alt de elsker, og satt det sammen på nytt til sitt eget. Her sitter man med noe nytt og unikt. De veksler helt herlig mellom allsangen, de brutale riffene og metalltaktene. Samtidig er det utrolig god dynamikk i låtene. De trøkker ikke på i håp om slite en ut. De tar seg tid til å roe ned.

Og når det stilner komplett og jeg nesten kjeder meg, overrasker de på nytt og tar deg med langs veien deres og dæljer videre med gode gammaldagse pønkeriff eller doom gitarer. Låtene sklir sømløst i hverandre og det hele skjer mens jeg hører. Ikke målløs. Sjokkert. Med et glis. At alt dette kan gjøres, som om de har blanda ulv og høner i samme bur, men istedenfor at ulv spiser høne, danser de sammen. Høydepunktene kommer hyppig og når du minst venter det. Enten når de frir med allsang glamrefrengene eller når de riffer seg gjennom metallpartiene. At plata er produsert av Tommy Akerholdt (Turboneger, Silver) er jeg ikke overrasket over. For det var noe som slo meg tidlig, dette høres ut som at Silver har blitt overdrevet og har hatt seg med Dillinger Escape Plan. Av låter verdt å legge seg merke til nevner jeg åpningssporet “A Genetic Hoax” som legger lista for kaoset du skal begi deg utpå, allsangvennlige “Fatal Forms Of

Infinity”, seige og brutale “Crucified Doctrines” og Dillinger Escape Plan-aktige “I Welcome A Different Chaos”. Men låtene sklir så fint i hverandre at man med fordel bør høre det i et strekk og nyte dette albumet de har satt sammen. Ingen låter er like, likevel føler du at de er i samme univers. De har prøvd glamvokal i hardcore og bevist at det funker fett i hardcoreland. De har også prestert å gjøre skillet mellom punk, metall og hardcore enda mindre. De flørter med alle og leker pent med de. Så om du er ute etter noe nytt i disse sjangrene og er uredd for uopptrådd vei er det bare å ta veien til Social Suicide. Det har jeg gjort og det vil jeg gjøre igjen.

****** (5/6) LÅTLISTE

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11

SOCIAL SUICIDE Siden debuten Broken Pilgrims (2010) har hardcore-yndlingene Social Suicide fått ny vokalist, og på oppfølgeren A Genetic Hoax er det dermed Marius Jahnsen som dominerer mikrofonen. Screamo-kvartetten fra Bergen har for lengst gjort seg bemerket som bunnsolide låtskrivere, hjemmehørende i et hissig lydbilde krydret med små elementer av pop, og på andrealbumet foredler de uttrykket: A Genetic Hoax er massiv i både lydnivå og tempo, uten at det noen gang går på bekostning av dynamikk og melodi.

UTGIVELSESDATO: 11.05.12 // PLATESELSKAP: BRILLIANCE RECORDS

A GENETIC HOAX FATAL FORMS OF INFINITY TRUTH IN ITS PSEUDO-FIGURE ONE TRAGIC VICTORY I WELCOME A DIFFERENT CHAOS THE GHOST RETURNS JUSTICE GOES ASLEEP FORMATIVE DESTRUCTION WHEN SPEAKING OF PLAGUES CRUCIFIED DOCTRINES HEAVENS ONLY HOPE

MÅNEDENS LÅTER HYPERTEXT “HWACHA”

Dette var veldig merkelig. Det virker som de har satt alle instrumenter og lyder de syntes var interessante inn i en låt. Absolutt en morsom låt, men jeg blir sliten i hodet av å høre hele.

- Jenny

Føler jeg har vært veldig negative mot alle låtene Hypertext så langt har fått omtalt i denne spalten. Jeg vil så veldig gjerne like dette, men det er alltid noe som drar ned låtene for meg. Denne gangen er det den dissonanspregede vokalen som ødelegger låta for meg.

LYTT PÅ LÅTA HER

- Markus

Hypertext er et av de bandene jeg elsker å høre på, på grunn av lydbildet de har levert helt siden Astronaut Kraut skiva. Hwacha er en god låt, selv om jeg savner et refreng eller en tekstlinje som setter seg skikkelig fast i hodet mitt, det får jeg dessverre ikke. - Roger

ANIMAL COLLECTIVE “GOTHAM”

Kule trommer og jeg liker sounden til Animal Collective. Den blir litt kjedelig i lengden, men det er en kreativ og ok låt. Dessverre falt den ikke helt i smak

- Jenny

Jeg har stor respekt for Animal Collective, og de lager absolutt kul musikk innenfor sin egen lille nisje. Men det blir alt for mye for min del, jeg kjenner jeg blir sliten i hodet lenge før låta er ferdig.

LYTT PÅ LÅTA HER

Animal Collective, bandet som holder oss på pinebenken men innfrir hver gang de gir oss noe å lytte til. Med Gotham, og a-siden på sju-tommeren Honeycomb har de klart å holde på det de gjorde tilbake i 2009. I samme stund gir de oss en ny vinkling på sin egen musikk. Gotham er en låt man elsker når man hører den, men det er Honeycomb man nynner på.

8 USIGNERT* 3/2012

- Markus

- Roger

New Order (UK) Ane Brun / Chase & Status (UK) Lissie (US) / Marit Larsen / Seigmen Suicidal Tendencies (US) Timbuktu & Damn! (S) Wolfmother (AUS) Bastille (UK) Benjamin Francis Leftwich (UK) Casual Friday Cinema Of Spirits Daniel Nordgren (S) / El Cuero Hymns From Nineveh (DK) Lucy Rose (UK) / Mikhael Paskalev / Peachcake (US) Promise And The Monster (S) Robert Ellis (US) Sandra Kolstad She Keeps Bees (US) Sóley (ICL) / Tantara

På Kastellnatt

Festivalpass Utsolgt

Dagspass til alle dager kjøper du på billettportalen.n o

Autolaser

mye mer kommer snart!

www.slottsfjell.no

120 Days Bare Egil Band Black Tusk (US) Cancer Bats (CAN) Charli XCX (UK) Dreamon / Envy Frank Turner & The Sleeping Souls (UK) Friendly Fires (UK) Gabrielle / Gallows (UK) Graveyard (S) / Howler (US) Ila Auto / Insense Maverick Sabre (UK) Noah And The Whale (UK) Rival Sons (US) Sondre Lerche Stein Torleif Bjella Suicidal Tendencies (US) Team Me / Tortoise (US) Wild Beasts (UK)

10 USIGNERT* 3/2012

23.05.2012

BILLIE VAN

LIVE @ JOHN DEE

Da har jeg endelig vært på min første konsert med det nye norske talentet, Billie Van. Hun er en dame som på ingen måte står i skyggen av sine vell omtalte bandmedlemmer og denne onsdagen eide hun scenen på John Dee.

Tekst Jenny Ulleland | Foto Marie Gjestvang

Fra første gang jeg hørte musikken til Billie Van var det ingen tvil om at dette var melodier som ikke ville forbli på myspace. Hun har sakte men sikkert tråkket seg oppover i musikknorge og er allerede et navn du ikke overser.

på rad gikk jeg litt lei, og personlig syntes jeg også scenen ble kjedelig. Heldigvis tok det seg opp igjen etter hvert og da låta «Jimmy» ble spilt, ble både danseføtter og smil gjenopplivet.

Scenen var i kontakt med publiBillie Van entrer scenen i tide (noe kum igjen og Billie Van sparte ikke man sjeldent ser nå for tiden), på dansetrinnene. Hun er beintøff bærende på et stort stoffbilde av når hun først tar i og med musikk seg selv. Til tross for et stort savn av preget av rockabilly ble jeg bare hennes velkjente dott på hodet, så mer og mer bergtatt. Etter hvert var hendene godt plassert på hofta slo også bandet til da Paskalev og bandet spilte opp til en relativt dro fram trompeten og «Sixpack» rolig åpningslåt. Det skal sies at jeg vrengte løs på gitaren. Nå var det ikke ble helt begeistret før hun kom ikke en person i salen som sto til den andre låta, men da vi kom dit stille! var det ikke noe å klage på. Hennes veletablerte og kvalitetssterke band, Da jeg tok en prat med Billie Van bestående av Jonas Alaska, Mikhael etterpå fortalte hun at det hadde Paskalev, Nikolai Eilertsen (Bigknyttet seg litt i magen før hun Bang), Morten «sixpack» Søgaard gikk på, men hun stolte så mye på Andersen og Andreas Westhagen bandet at med en gang hun satte (Eye Emma Jedi), ledet oss trygt inn første fot på scenen så var det bare på en veldig dansbar låt. herlig. Hun fortalte hun hadde en blandet følelse mellom å gå å I midten av settet roer tempoet på gjemme seg eller å skrike av glede. låtene seg veldig ned, og velkjente Etter hva jeg skjønte så valgte hun sanger som «My Men» og «Dear å skrike av glede. Mikhael» var blant dem. Men her var det ikke bare tempoet som dem- Til sommeren skal hun ut å turnpet seg, men også stemningen. Etter ere med Alaska og Paskalev og hun veldig mange «fine og rolige» låter blir å se rundt på flere festivaler i

Norge. Hun skal også inn i studio og spille inn sin nye plate som slippes til vinteren. Fram til det blir vi bare nødt til å vente i spenning og nyte hennes fantastiske livekonserter. Når Billie Van kan lage så mye liv på en liten mørk scene som John Dee, tenk da hva hun kan gjøre på en festivalscene i sola!

****** (5/6)

DJ-LISTA TOPP 10 JUNI 2012 Undertegnede utgjør 1/3 av elektronika-bandet Atella. I mai brukte vi mye tid i studio, og dermed ble det få DJ-sets. Viser likevel til 10 nye favoritter som alle DJs bør sjekke. Tekst Magnus K. Lauritzen

01. Intruder feat. Jei – “Amame” (Luke Solomon’s Live Revision) Defected Records

LYTT PÅ LÅTA HER

Det ble først bare gitt ut et begrenset antall 12” med denne låta i 2011, og Amame ble etter hvert en av de mest etterspurte låtene blant DJs. Murk-gutta står bak Intruder, mens vokalisten Jei bidrar med hypnotiske vokaler. Her får dere våres favorittmix av låta.

02. Azari & III – ”Manic” (DJ Sneak’s Maniatico Remix) Turbo Records

LYTT PÅ LÅTA HER

Denne kom sent på sommeren i fjor, på omtrent samme tid som albumet til Azari & III (S/T). Originalen ble mer eller mindre en dansegolv-hit. Den psykotiske vokalen funker som gull, og med litt ekstra krydder fra DJ Sneak, er det på’n igjen.

03. Essay feat. Rhian Sheehan – “Morning Mountain” Glyph

LYTT PÅ LÅTA HER

Hva skal man kalle dette? Emosjonell elektronika? Uansett er dette en deilig låt som passer perfekt i solvarmen. Finnes også i en kortere versjon (radio edit) for de som vil ha ”halve gleden” på f.eks. sin Android/iPhone, eller hva det måtte være.

04. Martyn – “Viper” (London Archer’s Edit) Brainfeeder

Jeg kommer vel litt i etterkant med denne, men det er først nå den har blitt spilt mye i våre sets. Viper stammer fra albumet Ghost People fra i fjor. Med en London Archer’s Edit, blir det fort litt mer dansbart.

LYTT PÅ LÅTA HER 12 USIGNERT* 3/2012

05. Joakim – “Nothing Gold” (Todd Terje Remix) Tigersushi

LYTT PÅ LÅTA HER

Vet ikke om det er bare jeg som forguder Todd Terje, eller om alt han lager er så utrolig bra. Jeg går for det siste. Dette er good-feeling disco-remix vi pleier å snurre i lounge-sets, men funker nok like bra til dansegulvet.

06. Simian Mobile Disco – “Unpatterns” Wichita

LYTT PÅ ALBUMET

Dette er ikke én låt, men et helt album! SMD-gutta som en gang var en del av indierock-bandet Simian, bestemte seg for å gå i en mer elektronisk retning. Det til fordel for elektronika-freaks. SMD har levert mye godsaker siden bruddet. Siste utgivelse er Unpatterns. Her er det mange fete låter, og det er vanskelig å plukke ut bare én til månedens liste.

07. Guillaume & The Coutu Dumonts – “One Step Away From Weightlessness” Lesizmo:r Records

En fin stemningslåt fra kanadiske Guillaume & The Coutu Dumonts. Passer fint til lounge-sets.

LYTT PÅ LÅTA HER

08. Boys Noize – “Adonis” (Djedjotronic Remix) Cocoon Recordings

Nå som det er sommer, trengs en skikkelig ”Ibiza-banger”. En relativt kort peaktime-house låt, som likevel løfter stemninga i taket.

LYTT PÅ LÅTA HER

09. Night Symmetry – “444” Bad Life

En litt tilfeldig avspilling førte til et topp-punkt for en kveld. Denne monster-låta synes å hente ut uant energi fra et allerede hett dansegulv.

LYTT PÅ LÅTA HER

10. Maya Jane Coles – “Not Listening” !K7 Records

LYTT PÅ LÅTA HER

Navnet Maya Jane Coles har i det siste fått mye oppmerksomhet etter å ha vunnet en del priser siden 2010 (les: Ibiza DJ Awards: Best Newcomer 2011). Dette har gitt utslag, og hun ble satt til å mikse den anerkjente samleplaten DJ Kicks. Ved siden av kom EP-en Not Listening.

MÅNEDENS PUT YOUR HANDS UP FOR NEO-TOKYO “BROKEN HORSE”

Bongotrommer er tydeligvis årets instrument, og det slår ikke feil her heller. Dette er en trivelig indielåt som egentlig har veldig mye like elementer som andre indieband, men den er likevel verdt å legge merke til.

- Jenny

En utrolig kul låt. Ekstremt energisk og bra driv på åpningsriffet, kul stop-effekt når vokalen kommer inn. Put Your Hands Up For Neo-Tokyo er et band jeg gleder meg til å høre mer av.

LYTT PÅ LÅTA HER

TUBA TUBA “INNI PLANETEN”

- Markus

Det finnes et spesielt sted i hjertet mitt for musikken de her setter sammen. Broken Horse er et nydelig stykke indie-rock som holder seg til konvensjonene uten å bli anonym. Put Your Hands Up For Neo-Tokyo gjør spennende ting for tiden, jeg gleder meg til å høre mer. Broken Horse kommer til å bli med meg på festivalcampen i år, det er helt sikkert. - Roger

Jeg smilte med en gang jeg hørte vokalen. Utrolig enkel og trivelig tekst og den er veldig dansbar. En morsom låt som tvinger deg ut på dansegulvet.

- Jenny

Tuba Tuba er et band du burde merke deg om du ikke allerede har gjort det. Norskspråklig indiepop/rock med en solid dose humor og massevis av god stemning. Sett deg ut i solen, sett på låta på anlegget, crank up the volume og nyt sommeren! Smil :-)

LYTT PÅ LÅTA HER

Det starter bra, låten har et godt driv, men jeg klarer ikke å like den norskspråklige vokalen, verken selve vokalprestasjonen eller teksten. Det hele blir litt ukomfortabelt, dessverre.

14 USIGNERT* 3/2012

- Markus

- Roger

LÅTER THE STAR DEPARTMENT “PORCELAIN DOLL”

Dette blir for ensidig og kjedelig! Tøff beat, men altfor lite kreativitet og variasjon til å nå gjennom hos meg.

- Jenny

Andresingelen til The Star Department viser en total annen side av bandet enn på indiepoplåta “Antlers”. Her har de beveget seg mer over i et elektronikalandskap. Det er en tøff beat, og den lille korebiten er veldig behagelig og fin. Men blir nok litt ensformig i lengden.

LYTT PÅ LÅTA HER

- Markus

På Porcelain Doll klarer The Star Department å skvise fram et behagelig intenst lydbilde, man har det godt og varmt, men lite pusterom. Jeg liker alt jeg hører, men har ikke så mye å si om låten når den runder av. Låten bare kommer og går uten å sette seg skikkelig hos meg.

- Roger

TOMORROW WE MOVE TO HAWAII “LEON”

Nei takk! Kul vokal, men dette er ikke min sjanger i det hele tatt.

- Jenny

Jeg er rett og slett glad i sånn elektromusikk som dette som befinner seg rett i The Knife/Fever Ray-land, og til tross for vokalen som først låter litt rart i ørene mine så glemmer jeg det fort og når refrenget kommer er jeg ikke i tvil om at jeg liker denne låta.

LYTT PÅ LÅTA HER

- Markus

Vokalen i låten trekker den opp, noen av de skarpere synthene trekker den litt ned. Jeg liker mye av det de gjør på låten, men som sagt, noen av synthene ødelegger litt for meg.

- Roger

THEA STAPNES “SMILE” Thea Stapnes har til nå bemerket seg som en fremragende låtskriver, og blir sett på som ung og veldig lovende. Den 28. mai slapp hun sin første EP, Smile, og det er via denne vi får dannet oss det første skikkelige bildet av Stapnes som artist. Så spørs det om 21-åringen fra Sørlandet har så mye foran henne som det er blitt spådd Tekst Henriette Aartun

16 USIGNERT* 3/2012

Når vi setter på EPen, begynner den første låten, All The Time med pianospill, og vokalen kommer inn helt i de første sekundene. Allerede her ser vi hva vi kan forvente oss videre, da den kraftige og karakteristiske stemmen passer som en utmerket kontrast til det lekne pianospillet som står for hoveddelen av det instrumentale. Med denne låten som åpningslåt, får vi et inntrykk av hvordan EPen vil være, og nøkkelord er enkelt, lekent og veldig, veldig fint. Samtidig danner vi oss et bilde av hvordan Stapnes er som artist, og også her kan vi bruke de samme adjektivene. Hun virker relativt enkel, passe leken og det hun gjør blir veldig fint. Det at teksten også er bra skrevet, gir et mer gjennomført inntrykk av at dette er noen som faktisk kan det de driver på med. Den neste sangen som møter oss er Lalala, og denne er enda mer leken. Forskjellen er at her får vi en mer seriøs undertone, og vi ser at det lekne blir brukt for å få frem et poeng. Denne sangen viser til en

side ved Stapnes’ personlighet, noe som resten av musikken hennes også gjør, og vi forstår at musikken er ekte. Rytmen og det særegne preget over denne låten har gjort at dette er min favoritt på EPen, og denne kan absolutt spilles på stranda, på fest, blant venner eller alene gjennom hele sommeren. Den tredje låten, Don’t You Listen, viser en mer blottet side av Stapnes. Hun gjemmer seg ikke lenger bak lekne toner og fengende rytmer, men viser oss den ekte henne. Høres det ut som, i alle fall. Sårt, følsomt og fryktelig fint er ord for å beskrive sangen, og denne kan virkelig passe godt på tunge dager. Som lytter føler jeg at hun viser forståelse i musikken sin, noe som gjør at publikum treffes bedre, da vi enkelt kan kjenne oss igjen. Nok en gang viser Stapnes at hun kan skrive låter. Det fjerde, og siste sporet på EPen heter You. Denne er som Don’t You Listen sår heller enn leken, og som tidligere er teksten bra, san-

gen fin, og melodien skreddersydd til vokalen hennes. Den første halvdelen av utgivelsen er leken, og den andre sår. Dette skillet på midten gjør at Stapnes får vist flere sider av seg selv, samtidig som det blir naturlige overganger. Men, selv om stemningen endres, forandrer hun ikke på sjanger eller særpreg. Det er lekker pop fra ende til annen. Smile viser oss Thea Stapnes som en ekte, ærlig og talentfull artist. Det hun lager er fint på så mange forskjellige nivåer, men dessverre er ikke alltid dette nok. Personlig liker jeg fint veldig godt, og ser absolutt ikke på det som umulig at vi får høre mer av Stapnes fremover.

****** (4/6) LÅTLISTE

01 ALL THE TIME 02 LALALA 03 DON’T YOU LISTEN 04 YOU

THEA STAPNES Thea Stapnes er en singer / songwriter fra Birkeland, et lite sted nær den sørlige kysten av Norge. For øyeblikket studerer hun musikk i Oslo, hvor hun også ble født for 21 år siden. Thea har utviklet sitt eget musikalske uttrykk, inspirert av diverse artister som Regina Spektor, The Beatles, John Mayer, Ingrid Michaelson og Sondre Lerche. Hun er utvilsomt et musikalsk talent, og spiller piano og synger sammen med sin egen karakteristiske, gudgitte stemme.

UTGIVELSESDATO: 28.05.12 // PLATESELSKAP: LYDBØLGEN / THEA RECORDS

MÅNEDENS LÅTER WORK DRUGS “BOOGIE LIGHTS”

Dette er absolutt en søt låt og når jeg konsentrer meg så liker jeg den veldig godt. Problemet er at den fort kan bli hengende i bakgrunnen på anlegget uten å faktisk fange oppmerksomheten din. Plusspoeng for kul trompet mot slutten.

- Jenny

Sommer, sol, tropiske strender. Som alle Work Drugs låter tar denne deg med til syden og bringer den varme gode sommerstemningen rett i kropp og sjel. Work Drugs er sommersoundtrack.

LYTT PÅ LÅTA HER

- Markus

Dette blir bare kjedelig i mine ører. Jeg kan like musikk som dette, men Boogie Lights klarer ikke å engasjere meg, dessverre. - Roger

THEO BERNDT “IT’S COMPLICATED”

Dette høres litt ut som amerikansk high school-pop, men jeg liker den. Den er fengende og enkel. Gitaren og bassen leker godt sammen gjennom hele låta.

- Jenny

Theo Berndt leverer nok en gang. Etter bare å ha hørt to låter må jeg si at Theo Berndt peker seg ut til å bli en av mine favorittartister. Indierock med futt og energi, fengende, upbeat og enkel.

LYTT PÅ LÅTA HER

Upbeat indierock som ikke blir klissete eller særlig klisjé, med andre ord den beste typen. Ganske nærme den perfekte sommerlåten for min del.

18 USIGNERT* 3/2012

- Marie

- Roger

MÅNEDENS LÅTER KRÅKESØLV “STØDIG SOM EN BAUTA”

Hurra! Endelig har gutta i Kråkesølv utviklet seg og denne låta var mye mer rocka enn de forrige låtene. Jeg liker det! Veldig fin tekst og den blir enda sterkere med dialekten. Jeg er altfor glad i Kråkesølv til å si noe vondt om de.

- Jenny

Kråkesølv leverer igjen og skuffer ikke. Gleder meg til å høre mer nytt materiale fra denne gjengen. Deres to tidligere album har allerede gått mange ganger på platespilleren, og jeg er enda ikke lei. Kråkesølv vet å lage god musikk med lang sliteevne.

SE VIDEO HER

- Markus

Jeg har alltid hatt et godt forhold til Kråkesølv sin musikk, og denne låten gir meg troen på at neste skive ikke kommer til å skuffe meg. En Kråkesølv-låt i kjent stil, med velformulerte tekster, et gjennomarbeida lydbildet og stødige låtskrivere bak musikken.

- Roger

SPILLER DU I BAND? DRIVER DU ET PLATESELSKAP ELLER JOBBER DU MED ET SPILLESTED?

Mot at vi får dele ut merch, skiver og konsertbilletter i konkurranser på våres hjemmesider gir vi deg gratis annonseplass i vår månedlige utgave. Interessert? Send en mail til usignert@gmail.com

EDWARD SHARPE & THE MAGNETIC ZEROS “HERE” Åh, så mange forventninger jeg hadde til dette albumet. Etter hitlåtene «40 Day Dream» og «Home» på den forrige plata var jeg nesten helt sikker på at neste plate ville bli en skuffelse. Men jeg kan betrygge alle med at dette absolutt ikke er en dårligere plate. Denne gangen har Edward Sharpe and The Magnetic Zeroes tatt musikken i en mer melankolsk retning enn i forrige album, men vi får fortsatt masse av den gode retro sounden til bandet. Tekst Jenny Ulleland

20 USIGNERT* 3/2012

Here starter med en knallbra Johnny Cash-inspirert låt, «Man On Fire» som vekker interessen med en gang. Dette er en dypt melankolsk og stemningsfylt låt med en utrolig vokalbesetning. Som i gamle dager hørte jeg på denne plata gjennom de litt sprukne og ødelagte hodetelefonene på platekompaniet, og jeg visste allerede etter første låt at dette var en CD som skulle rett inn i hylla mi.

Videre i albumet får vi godlåt på godlåt. Låter som «Mayla» og «Dear Believer» har en mer avslappende rytme og en mørkere tone ved seg. Vokalisten, Alex Ebert, viser her hans utrolig sjarmerende og originale stemme. Men etter å ha hørt disse låtene noen ganger har jeg innsett at dette er narkotisk musikk som drar deg rett inn i en hippiegjeng på LCD. Det kan jo være morsomt det!

Når jeg kommer til den andre låten, blir jeg enda lykkeligere. «That’s What’s Up» er desidert min favorittlåt på dette albumet. Ikke nødvendigvis pga. det tekniske ved låten, men det nostalgiske ved den. Den tar meg rett tilbake til 70-tallet og hippietiden. En morsom duo synger opp i en utrolig herlig tekst som med en gang skrur opp smilet. Her får du virkelig oppleve sounden til Edward Sharpe and The Magnetic Zeroes på sitt beste.

«One Love To Another» og «I Don’t Wanna Pray» tar opp stemningen litt, ikke nødvendigvis i rytme men i låtens tyngde. Her bruker de mye bass, stortromme og mørke vokaler. «One Love to Another» får nesten litt preg av reggae og kan minne litt om Bob Marleys eldre låter. Med de 10-12 vokalene i Edward Sharpe & The Magnetic Zeroes blir blant annet låta «I Don’t Wanna Pray» nesten litt gospel. Etter min mening så er det mye inntrykk fra veldig mye

sjangre i dette albumet, noe som egentlig er en av faktorene som den så utrolig bra. Det ligger overraskelser på lur rundt hver sving, og det blir aldri kjedelig å høre på «Here». Dette er definitivt et utrolig bra album, og på grunn av originaliteten, kreativiteten og følelsen fra dette albumet, så får den en klar toppkarakter. Edward Sharpe & The Magnetic Zeroes tar deg med på en «syretrip» inn i Californias dypeste hippiestrøk der du kan drømme deg bort fra første til siste låt. Knallbra!

****** (6/6)

LÅTLISTE

01 MAN ON FIRE 02 THAT´S WHAT´S UP 03 I DON´T WANNA PRAY 04 MAYLA 05 DEAR BELIEVER 06 CHILD 07 ONE LOVE TO ANOTHER 08 FIYA WATA 09 ALL WASH OUT

EDWARD SHARPE & THE MAGNETIC ZEROS Edward Sharpe & The Magnetic Zeros er tilbake med et høytflyvende nytt album med tittelen “Here”. Albumet inneholder 9 spor. Du tror kanskje at 9 spor ikke er mye for et band som ikke har gitt ut et album siden deres 4 år gamle debutalbum, men frykt ikke. “Here” er kun det første av to album bandet har sine øyne på å slippe i 2012.

UTGIVELSESDATO: 28.05.12 // PLATESELSKAP: ROUGH TRADE

MÅNEDENS BENDIK BAKSAAS BAND “WAKE ME UP”

Jeg har aldri falt helt for Bendiks musikk. Det er absolutt tøff elektronika, men ikke min sjanger.

- Jenny

Demoversjonen har i lang tid vært en av mine personlige favoritter. Til å begynne med så var jeg litt usikker på denne nye versjonen, men viste seg at jeg bare trengte litt tid på å bli vant til endringene. Utrolig kul, glitchy electronicalåt, og vokalen sitter som et skudd.

LYTT PÅ LÅTA HER

- Markus

Akkurat passe glitchy og akkurat passe dansbart. Dette er beat-basert elektronika av den sorten jeg liker svært godt. Bendik Baksaas Band har utvilsomt noe bra på gang, Wake Me Up er et sterkt bevis på det.

- Roger

MICHAEL JONES “SHE’S LEAVING FOR IRAN”

Jeg liker det! Tøff vokal og fin musikk.

- Jenny

Det er alltids en vanskelig ting å skille seg ut som singer/songwriter. Michael Jones har ihvertfall fanget min oppmerksomhet, og hvis han har mer låter av dette kaliberet i baggasjen skal jeg nok gi skiva hans et par snurr når den kommer.

LYTT PÅ LÅTA HER

Jeg liker det Michael Jones gjør på låten, får litt Bright Eyes-vibber av den. En god singer/songwriter-låt med et typisk, men velfungerende band i ryggen. Mye driv og bra utstråling, to essensielle ting for at denne typen musikk skal fungere for meg, Michael Jones har begge deler.

22 USIGNERT* 3/2012

- Markus

- Roger

LÅTER FREDRIK WILLIAM OLSEN “HELT UTEN TANKE”

Her har han klart å løsrive seg litt fra sounden til Kråkesølv og han har gjort det med glans. Denne var veldig behagelig og som alltid er det dialekten hans som gjør låta.

- Jenny

Denne synes jeg var mye mer interessant og spennende enn hans første singel, Ikke Redd. Må si meg svak for de vakre gitartonene, den enkle og lystige melodien og den lett gjenkjennelige stemmen til Fredrik William Olsen.

LYTT PÅ LÅTA HER

- Markus

Helt siden første gang jeg hørte Kråkesølv har jeg elsket Fredrik William sin stemme. Helt uten tanke er en låt som viser hvor dyktig han er både som låtskriver, tekstforfatter og vokalist. En enkel melodi med typisk Fredrik William Olsen-lyrikk oppå, det skal mye til for at jeg ikke skal like det.

THE MACCABEES “WENT AWAY”

- Roger

Denne var kjedelig! Det er ingen klar overgang til refrenget og det er generelt mangel på variasjon i denne låta.

- Jenny

En fin upbeat poprock blend som er så lett å like, men lite originalitet og lite virkelig minneverdige deler gjør at låten flyter litt forbi uten å sette spor.

SE VIDEO HER

- Markus

Noen band har det så lett for seg, The Maccabees er et av disse. De kan gi meg nesten hva som helst fra låt-posen sin og jeg spiser det opp. Went Away er en nydelig låt som bare bekrefter bandets plassering i bunken av indie-rock jeg aldri blir lei av.

- Roger

NIKI & THE DOVE “INSTINCT” Svensk elektropop tar sjelden feil. Dette kan söta bror. Det bevises enda en gang i debutplata “Instinct” av Stockholm-baserte Niki & the Dove. Med spredte vinger og magiske toner flyr albumet deg inn i deres dyrerike. Tekst Magnus K. Lauritzen

24 USIGNERT* 3/2012

Mitt første møte med Niki & the Dove var under By:Larm 2011. Jeg ble plutselig dratt inn i musikken, men magien varte i grunn ikke lenge før jeg begynte å kjede meg. De har ikke akkurat imponert meg med sine liveopptredener. Om det er tilfeldig eller om alle deres opptredener er på samme nivå, vet jeg ikke. Men det var altså dette albumet deres jeg her skulle vurdere. I ettertid har jeg (igjen) fått opp ørene for Niki & the Dove. “The Fox” lå på min spilleliste en god stund, og flere låter fulgte. Instinct er en samling av spennende poplåter med gode produksjoner, arrangementer og tekster. Her kan man høre kreativ perkusjonsverk, varme synther toppet med svevende vokal. Gustaf Karlöf, den hvite duen, er produsent, mens en vanligvis fjærprydet Malin Dahlström synger de Kate Bush-lignende vokalene.

Instinct kan virke mer som en eklektisk blanding enn som ren oppfinnsomhet. Niki & the Dove har kastet mange referanser inn i en smeltedigel og strødd på med passende krydder. Jeg får en anelse av inspirasjon fra ABBA, Fleetwood Mac, Madonna, Prince og The Knife. Hvorfor denne blandingen? Jeg vil tro de har gjort slik som tittelsporet tilsier – fulgt instinktet. En interessant smak likevel, og det er godt med noe nytt.

jungeltrommene dundrer verden rundt etter denne skiva, og flere ser nok , i likhet med meg, fram til deres neste utgivelse. Etter min erfaring låter de bedre på plate enn live. Jeg føler meg noe usikker om jeg skal gi “Instinct” en sterk firer eller en svak femmer. Kreativ musikk bør belønnes, men jeg savner en slags forklaring på den mystikken de har skapt.

Mine favoritter: “The Drummer”, Niki & the Dove ønsker å dra oss “The Fox” og “Tomorrow”. med inn i deres fantasifulle univers, og gjør til tider det. Jeg kan se for meg jungel og dyreriket i deres magi. Likevel har jeg litt problemer med å gripe fast i det helhetlige konseptet deres. Det som skuffer meg mest, er følelsen av et samlealbum. De fleste låtene har jeg hørt før i deres EP- og single-utgivelser. Det ligger mye potensiale i et slikt band, og til å være deres første album er ikke dette ille. Jeg tipper

****** (4/6)

LÅTLISTE

01 TOMORROW 02 THE DRUMMER 03 IN OUR EYES 04 THE GENTLE ROAR 05 MOTHER PROTECT 06 LAST NIGHT 07 SOMEBODY 08 LOVE TO THE TEST 09 DJ, EASE MY MIND 10 WINTERHEART 11 THE FOX 12 UNDER THE BRIDGES

NIKI & THE DOVE Malin Dahlström og Gustaf Karlöf er Niki & The Dove, Stockholm-duoen som her slipper sitt første album. På Instinct får singlene “DJ, Ease My Mind”, “The Fox” og “Tomorrow” følge av ytterligere ni alternative poplåter hvor et urovekkende mørke bobler under overflaten. Duoens rytmesterke electropop plasserer seg i landskapet mellom The Knife, Lykke Li og Bat For Lashes, mens Dahlströms vokalstil har et smakfullt Kate Bush-preg.

UTGIVELSESDATO: 14.05.12 // PLATESELSKAP: SUB POP / MERCURY

MUSIKKTIPS:

p o p e i d n I

Tekst Markus Andersson

WILHELM TELL ME(DE) Midt mellom Two Door Cinema Club og Phoenix finner du den tyske gruppen med det noe spesielle navnet “Wilhelm Tell Me”. Debutskiva “Excuse My French” ble sluppet på slutten av fjoråret og består av alt fra uptempo indiepop til rolige låter med en sårhet som minner om Kråkesølv. Beste låter: So Into You, Ghost, You Are Water

SWISS LIPS (UK) En gruppe jeg personlig ser fram til å følge med framover. Med kun 3 låter liggende ute til lytting, hver med sin helt egen, spesielle og morsomme video med biter av sangteksten som hopper inn i bildet her og der. Alle tre er høyst dansbare, så om du skal ha en fest og ønsker litt avbrekk fra mainstreampop så er det bare å finne fram Swiss Lips. Beste låter: U Got The Power, Danz

CAPITAL CITIES (US) Låter som electro, indiepop, funk, og chillwave blanda sammen. Tight, delvis funky, chill og veldig poppa. Dette er musikk som er skapt for å danse og digge til med en kald øl og solen på vei ned. Beste låter: Center stage, Safe & Sound, I Sold My Bed But Not My Stereo

26 USIGNERT* 3/2012

U* SPILLER DU I BAND? DRIVER DU ET PLATESELSKAP ELLER JOBBER DU MED ET SPILLESTED? Mot at vi får dele ut merch, skiver og konsertbilletter i konkurranser på våres hjemmesider gir vi deg gratis annonseplass i vår månedlige utgave. Interessert? Send en mail til usignert@gmail.com

-spesial

Festivalsommeren nærmer seg med stormskritt, og om bare noen få uker omdannes en idyllisk øy utenfor Arendal til arena for en av Norges største festivaler: Hovefestivalen.

28 USIGNERT* 3/2012

Festivalsommeren er over oss igjen. Endelig. Fra de første artistslippene til de større festivalene ble sluppet på slutten av fjoråret har nok mang en musikkelsker gledet seg til sol, sommer, musikk, konserter og øl. Samt den flotte stemningen som du bare får på festivaler i lag med mennesker du kjenner, såvel som mennesker du ikke kjenner, men trengt oppimot barrikadene foran scenen blir dere allikevel godt kjent med hverandres armhuler og kroppslukt. Men festivalsommeren er den tiden av året hvor du antageligvis ikke bryr deg om sånt, for du har kanskje ikke fått dusjet selv i løpet av de siste to-tre dagene festivalen har vart. Selv om vi jo har festivaler året rundt omtrent, så gleder nok folk seg mest til juni, juli og augustmåned. I månedene framover nå kommer vi til å fokusere oss inn på de tre festivalene som vi regner som de største og mest interessante festivalene her i Norge. I denne utgaven fokuserer vi på den idylliske Hovefestivalen på Tromøya, og i neste utgave står Slottsfjellfestivalen i Tønsberg for tur. Hovefestivalen har siden sitt første år i 2007 vært stedet hvor rock, metal, hip-hop og electronica har smeltet sammen til en herlig festival for et stort publikum. Storheter som Jay-Z, Muse, The Killers, Slipknot, Faith No More, Linkin Park, The Strokes, Beck, deadmau5, The Prodigy og mange, mange flere har alle vært innom Tromøya for å spille konsert. Og i fjor feiret festivalen fem år. Da var Usignert tilstede med tre journalister og pumpet ut over 20 anmeldelser, intervjuer og diverse artikler. Nå er vi i 2012 og folk kan i år glede seg over store artister som Snoop Dogg, Skrillex, The Shins, Rise Against, Lana Del Rey, M83 og BigBang. Vi i Usignert tar oss turen i år også, denne gangen med et større team og resultatet vil bli lagt ut i dagene etter festivalen som et eget magasin med anmeldelser, intervjuer, forskjellige skriblerier og masse bildeinnhold. Før den tid skal du få vite hvilke fem konserter vi gleder oss mest til, samtidig som du får noen praktiske tips for å hjelpe deg litt på vei. +++

FESTIVALGUIDE Akkurat som vi g jorde i fjor har vi i år også satt sammen en liten festivalguide for deg. Her kan du lese hvilke konserter vi gleder oss mest til, og som vi anbefaler at dere på det høyeste får med dere, og også noen praktiske råd og tips for å g jøre festivaloppholdet deres best mulig. Vi begynner med noen anbefalinger og tips fra Usignerts redaktør, Markus Andersson.

Markus Anderssons anbefalinger, råd og tips. Hvilke fem konserter vil du anbefale?

LOSTPROPHETS(UK) I 9. klasse hadde jeg en veldig rockefase, og da var Lostprophets et band jeg digga skikkelig. (Husker jeg også hadde lyst til å klippe meg som vokalisten.) Albumet “Liberation Transmission” er uten tvil min personlige favoritt. Så å få sett dem live blir jo som en guttedrøm oppfylt for min del. Ikke sikker på hva andre synes, men om du liker kul, fengende emo/punk-rock så burde disse stå høyt på lista over band du burde se.

BEIRUT (US) Første møte med Beirut var på Øyafestivalen i 2009, og det var en av de beste konsertene jeg var på det året og et band jeg siden har hatt stor glede av. Indierockens møte med balkanmusikk låter så søtt og vakkert og gjør Beirut til et band helt for seg selv. Dette er et must å få med seg!

TORO Y MOI (US) Tror nok mange hipstere ble triste når Toro Y Moi måtte avlyse Hove i fjor. Men i år returnerer han og gjør både full konsert pluss dj-set på natten. Toro Y Moi blander disco, jazz, soul og chillwave. Låta “New Beat” som var første låta av ham jeg hørte minner meg om Michael Jacksons “P.Y.T” som har fått et lite sydhavspreg over seg. Dette er perfekt musikk til å slappe av i solen og nyte en kald øl. 30 USIGNERT* 3/2012

DJANGO DJANGO (UK) Django Django selvtitulerte debutalbum fra februar er nok noe av det mest spennende albumet jeg har hørt på lenge. Det kommer utvilsomt til å stå igjen som et av mine favorittalbum og kommer nok til å føye seg inn i rekken av all-time favorites. Indierock og electrop sammenføyes i et psykedeliskinspirert låtformat, og det jeg sitter igjen med etter syvende gjennomlyttingen på rad av albumet BARE i dag er et stort smil om munnen før jeg setter det på på nytt.

ACTIVE CHILD (US) Konsertene inne på Teltscenen er mine favoritter. Litt fordi mange av indieartistene som jeg aller helst vil se spiller der, noe som gjør at 2/3 konserter jeg skal se på Hove befinner seg der. Men også fordi at siden vi er under tak så får lysshow og det visuelle et mye større rom å utfolde seg i. I fjor var Jamie Woon en helt magisk konsert. Og jeg tror og håper Active Child blir en like magisk konsert. Dette er ihvertfall musikk som er som skapt for teltscenen, landskapsmusikk. Drømmende, svenvende og luftig electro/indie-pop

Noen praktiske råd? - Pakk minst mulig og ta heller med deg et litt større telt. Totally worth it! - Sjekk at teltet ditt er vanntett. (Ytterst ekkelt å våkne i et klissvått telt, snakker av erfaring). - Bli kjent med naboene dine. Festivalsommer handler ikke bare om å se mange konserter, men også å stifte nye bekjentskaper. - Hovefestivalen er ikke bare konserter. Sjekk ut litteraturscenen og teatret også. Mye spennende ting som skjer av og til. - Ikke for å høres ut som moren din; men husk å spis og drikk regelmessig i løpet av dagen og ta pauser fra konsertene om du blir sliten og/eller får vondt i ørene. Invester gjerne i ørepropper! (Du får noen flotte ørepropper til under 300 kr på 4sound). -

FESTIVALGUIDE Marie Gjestvangs anbefalinger, råd og tips. Hvilke fem konserter vil du anbefale?

M. WARD (US) Denne mannen så jeg egentlig ved en tilfeldighet da jeg var på Hove i 2009, og glad er jeg for det. Han spiller både rolig og fengende folkmusikk som passer midt i blinken for festivalstemningen. Etter å ha hørt gjennom det nye albumet hans, gleder jeg meg til å oppleve denne godstemningen live igjen. Så for dere som ikke fikk sett han i 2009, ta turen innom Amfiscenen på tirsdag og få M. Ward med dere. Det kommer til å bli flott!

SUPERMALE (NO) Bartebandet kaller de seg. Det sier sitt. Jeg har enda ikke hatt gleden av å se dette synthpopbandet live, men skal virkelig benytte sjansen på Hovefestivalen, det burde du også! Så vidt jeg ser, spiller de bare på P3scenen, altså på dagtid, men da har man en god unnskyldning til å åpne en pils på vei til scenen fra campen, før man danser seg svett i sommersola. Og for all del, husk løsbarten! (Om du har glemt, skal du ikke se bort i fra at dette selges i bandets merchbod)

EYE EMMA JEDI (NO) Disse gutta fikk allerede sin første singel listet på P3, og sin andre, og tredje. Uten å ha gitt ut noen ting skapte de seg et navn ved å bli spilt masse på radio. Da de spilte på Øyafestivalen i fjor, hadde de bare spilt noen få konserter, og i vinter var jeg på bandets tiende konsert. Men det er ingenting å klage på, for med sin fengende indierock vet Eye Emma Jedi hva det vil si å stå på en scene og spille bra musikk. De utstråler masse energi fra scenen, og du skal ikke se bort i fra at du blir nødt til å digge litt med når du ser dem. Torsdag på Amfiscenen.

32 USIGNERT* 3/2012

HONEYTRAPS (NO) Har ikke så mye annet å si om disse enn at du bare må oppleve de live. Honeytraps er kanskje et av Oslos kuleste livebandfor tiden, med sine fengende indierytmer som man enten kan danse vilt til, eller nyte med en øl på sidelinja. Men når gutta setter i gang med bongotrommene og kule gitarsoloer, kan det nok uansett være vanskelig å stå stille. Honeytraps spiller på festivalvorset på mandag, vær der!

MICHAEL KIWANUKA (UK) Jeg tror det skal ganske mye til for å ikke ha hørt dette navnet den siste tiden, men mannen har så flott stemme at jeg ikke kan unngå å anbefale han. Michael Kiwanuka på Amfi i kveldssola kommer til å bli vakkert og hyggelig, og alle ører gleder seg. I tillegg håper jeg alle sammen har forstått såpass at disse også er nødt til å stå på programmet: Jonas Alaska, Mikhael Paskalev, Bigbang, Envy, Band of Skulls, Lemaitre, Maribel, Phiclo Fiction, The Shins, Highasakite.

Noen praktiske råd? - Ikke vær redd for å gjøre ting du ikke ville gjort hjemme. Du er på festival, slipp deg løs og ha det gøy! - Ikke vær altfor full på konserter du gjerne vil huske dagen derpå. - Bruk natta til å være sosial også, i fjor møtte jeg mange flotte mennesker på nach klokken 07.00 om morgenen. - Ikke prøv å klatre opp på P3-scenen, det kommer vakter, he he. - Vær hyggelig mot naboer, pakk minst mulig og bruk ørepropper. - Øreproppene kan også brukes om paret i naboteltet har sex akkurat når du skal sove. - Kos deg!

FESTIVALGUIDE Roger Hansens anbefalinger, råd og tips. Hvilke fem konserter vil du anbefale?

BEIRUT(US) Få lager like nydelig indie-rock som det Beirut gjør. Med øst-europeisk krydder har Zach Condon lagd noe av det fineste og mest storslåtte sjangeren han jobber innenfor kan vise til. Selv om Beirut sitt nyeste album var en liten skuffelse så er det nærmest overflod av fantastiske låter på de tidligere utgivelsene, så det er bare å glede seg til Beirut står på Amfiscenen i sommer. En konsert på Tromøya må bare bli bra, Beirut er et perfekt band å ha på en idyllisk sommerfestival.

KENDRICK LAMAR (US) Helt siden første gjennomlytting av Section.80, Kendrick Lamar sitt album fra ifjor har han stått på listen over artister/band jeg vil se en konsert av. En rapper med både attitude, god flow, sterke tekster og meget god produksjon som bakteppe for låtene hans. Jeg har stor tro på at han klarer å levere en konsert som er minst like bra som det han gjør på plate. Et must for alle fans av hiphop.

MARIBEL (NO) Mange vil nok si at Maribel ikke passer inn på en sommerfestival som Hove, med sin mørke og atmosfæriske musikk er det ingen tvil om at de passer godt inn på klubbscener som John Dee og Mono. Jeg tror at Maribel kommer til å gjøre en meget god konsert på Teltscenen. Atmosfærisk musikk gjør seg godt på nevnte scene, noe de som møtte opp på These New Puritans under fjorårets festival kan skrive under på. Møt opp på Teltscenen på festivalens første dag og få med deg Maribel, du vil ikke angre.

34 USIGNERT* 3/2012

NEKROMANTHEON(NO) Hvis du er en av de som må havne i minst en mosh pit når du besøker Hovefestivalen så er Nekromantheon bandet for deg. Kjapp og kvalitetsfylt trash metal med sterke inspirasjoner fra den beste delen av de fire store, nemlig Slayer. Rise, Vulcan Spectre, bandets nyeste skive er noe av det bedre sjangeren har å vise til når det kommer til norske band. Jeg fikk opplevd Nekromantheon live tidligere i år når de gjorde en liten turné med Aura Noir og Skeletonwitch og kan trygt si at de er en trygg og dyktig gjeng på scenen. Hvis du trenger metal på Hove så er dette bandet for deg.

WHITE DENIM (US) Jeg var en av de som stilte seg opp foran Vika-scenen på Øya ifjor for å se White Denim spille. Konserten de ga oss var en herlig 40-45 minutter lang affære hvor de spilte låter fra alle utgivelsene sine, med lange jam-partier til å sy alt sammen. Det var knapt pustepauser gjennom hele konserten. White Denim kommer utvilsomt til å gjøre en fantastisk konsert på Hove.

Noen praktiske råd? - Pakk så lite som mulig i bagen din. Jeg kan love deg at hvis du har en skikkelig tung bag så kommer du til å hate deg selv på hjemturen. Du trenger ikke en ny t-skjorte hver dag, du trenger maks to shortser og hvert fall ikke mer enn en hettegenser/hettejakke. Pakk så lett som mulig, du vil ikke angre. Hvis du går tom for t-skjorter kan du alltids kjøpe en ny i merch-boda uansett. - Kjøp et større telt enn du trenger. Hvis dere er to som skal dele telt, kjøp et fire-manns telt. Ingenting er deiligere enn å våkne opp i teltet, sette seg opp i luftmadrassen og strekke ut beina inne i teltet uten å dulte borti en bag eller en annen person. More is more. - Ha med et ekstra batteri eller en batteripakke til mobilen din. Det er selvfølgelig ladestasjon og noen få steder hvor det er strømuttak på campen, men vil du virkelig stå i kø på ladestasjonen? Eller enda verre, sitte rett ved siden av pissoaret som er såpass nærme det ene strømuttaket at hvis personen som står der ikke passer på så kan det hende at det er du som blir pissoaret. Ha med ekstra batteri og bruk mobilen kun til det du virkelig trenger, så slipper du å stresse med å få liv i telefonen på festivalens siste dager.

FESTIVALGUIDE Jenny Ullelands anbefalinger, råd og tips. Hvilke fem konserter vil du anbefale?

BIGBANG(NO) Som meg har sikkert mange sett Bigbang utallige ganger de siste 20 årene, og som vanlig skuffer de aldri. Dette er sommermusikk som alltid skaper stemning og det er ikke for ingenting at de er blitt kåret til Norges beste liveband flere år på rad. I år blir det likevel ekstra spesielt. Gutta skal nemlig plukke ut 50 vanlige folk til å spille med dem på de gode gamle klassikerne. Dette er noe man ikke kan gå glipp av! Jeg gleder meg i hvert fall veldig til å se 50 folk på scenen, på en gang, mens de prøver seg på klassikere som «Wild Bird» og «Girl In Oslo».

EYE EMMA JEDI (NO) Hvis du liker dansing, god stemning og afro, er Eye Emma Jedi et band som må ses. Første gang jeg så dem ble jeg betatt med en gang. De har en sound som faller i smak hos enhver og de lager et utrolig show hver gang de spiller. Ikke bare er disse sjarmerende gutta fine å se på, de lager også de mest fengende låtene man får hørt denne festivalsommeren. Låter som «Lights» og «Brother» har allerede stiftet seg fast i minnet mitt og jeg gleder meg veldig til å skrike av full hals foran amfiscenen! Bare et lite tips; ikke ta med deg noe annet enn øl under denne konserten, for her skal det danses!

MICHAEL KIWANUKA (UK) Michael Kiwanuka er ifølge BBC den mest lovende artisten London har å by på i år, og jeg er uten tvil helt enig. Kiwanuka har en stemme som ville fått enhver soulartist til å rødme og musikkstilen hans strekker seg lang tilbake til Bill Withers’ storhetstid. Han har en unik stemme og låtene hans sjarmerer mitt lille indiehjerte i senk. Hans siste album «Home Again» er kritikerrost i flere land og jeg tror ikke Kiwanuka vil forsvinne ut av musikkmedia med det første. Dette blir første gang jeg får sett Michael Kiwanuka og han er definitivt den artisten jeg har gledet meg mest til siden navnet hans ble sluppet på Hoves hjemmesider. Dette er favorittbarnet til herr kvalitet og fru godstemning!

36 USIGNERT* 3/2012

MIKHAEL PASKALEV(NO) Det som er flott ved å anbefale Mikhael Paskalevs konsert er at jeg kan anbefale tre gode artister på en gang. Trioen Paskalev, Jonas Alaska og Billie Van er uslåelige i år. Dette er nydelig, morsomt, tøft, herlig, deilig og så fengende at det gjør vondt. Etter at Paskalev vant urørtfinalen har han bare blitt bedre og bedre på scenen, og jeg håper inderlig at han tar fram trompeten på Hove også! Mikhael Paskalev spiller to ganger i løpet av festivalen, se begge konsertene!

HONEYTRAPS (NO) Honeytraps er Oslos mest sexy liveband. Bongotrommer, tøffe gitarriff, og dansbare poprytmer er bare noen få elementer du finner i Honeytraps sine liveopptredener. Dette er et relativt ferskt band, men på min spilleliste har de allerede nådd toppen av mest spilte. Bandmedlemmene har en god kommunikasjon på scenen og bandet er trygt og kvalitetssikkert. Dette er likevel et band som byr på mye overraskelser og jeg har alltid et godt smil om munnen under hver konsert. Det skal sies at du må være forberedt på mye smårips på første rad under låten «Blue ‘92», da bandets vokalist tar uttrykket «sexy» helt ut. Honeytraps spiller på festivalvorset og det er ikke tvil om at de spiller opp til fest!

Noen praktiske råd? - Til tross for det gode campinglivet så er dette en musikkfestival. Ikke gå glipp av konsertene! Har du ingen spesielle du vil se, så gå på noe du aldri har hørt om. Hvem vet, kanskje blir det ditt nye favorittband. - Ikke vær flau over å ha på deg praktiske klær! Vær en stolt ganger med de røde gummistøvlene, den gule sydvesten og den klissete solkremen. - Reis en tur til Arendal når du først er i området! En flott by og det er langt billigere mat der enn inne på festivalområdet. -Spar opp en god slant med penger så du ikke blir sittende på torsdagen med en ussel hundrings igjen i lommeboka. Vær litt gal!

38 USIGNERT* 3/2012

Gratulerer I aprilutgaven utlyste vi en konkurranse hvor folk kunne sende inn sine beste festivalminner fra Hovefestivalen og være med i trekningen av festivalpass til Hovefestivalen.

De heldige var: Carine Nylander* & Espen Kristensen (* Charlotte Osdalen som opprinnelig vant måtte se seg nødt til å droppe Hovefestivalen i år).

Har mange fine minner fra Hove etter 2 år, hvis jeg skal komme på et godt minne så blir det kanskje dette.

Mitt beste minne fra Hovefestivalen er helt klart også det jeg husker best fra Hovefestivalen. Året er 2010, undertegnede har akkurat fylt 18 og på plakaten står bl.a. Muse, Them Crooked Vultures, kakkmaddaHove 2011, masse regn. Teltet vårt befant seg etter timesvis med fakka, Biffy Clyro og Pendulum - samtlige med nytt (BRA!) materiale bæring og leting etter plass midt i et busskass, plassert ganske ulovlig mindre enn 12 mnd gammelt. Gjengen er samlet og partyteltet slått opp egentlig. Fullt av flått og rett ved doplassen til de fleste, både for bæspå warmupens første dag, og kun en ting gjenstår før vi er klar for både jing og tissing. Eneste plusset var vel at vi lå under et tre, warmup og festival: øllet. 8 mann sterk setter vi kursen for Arendal, så vi kunne sove så lenge vi ville om morgenen uten å bli varme i teltet. og etter å ha tømt butikken for både den ene og andre sorten forlater Etter mange konserter i regnvær, likte blant annet Jenny and Johhny sin vi butikken med to fulle handlevogner. Etter å ha pakket alt i poser blir konsert selv om det var få der og ekstremt mye regn, var det plutselig det fort klart at selv om vi er åtte er det håpløst å få med seg alt dette sol en dag. Vi fortet oss ned til vannet, vasket håret i poser - og fortvilelsen brer seg. Hva gjør vi da? Vi kan jo ikke ta med på de glatte steinene som nesten var umulig og solte oss med Montée på oss handlevognene inn på båten og så over på bussen for så å bære anlegget. Det var fantastisk. Ingenting er som Hove når sola er på himhandlevognene over jordet på festivalområdet frem til campen vår? Får melen, en kald øl er i hånda og herlig musikk er i bak/forgrunnen. Senere i det hele tatt handevognene plass på bussen? Får vi lov? Joda, viser på dagen leverte Cloud Control en magisk konsert i det seg - vi gjorde nemlig akkurat det. Etter å ha blitt applaudert ved teltet og livet var herlig. Enkelt og greit. ankomst Tromøya og tatt bilde av gjentatte ganger både på bussen - en noe tvilende sjåfør ga oss til sist sitt ja - og bærende på to handlevogner Er i tillegg en fattig student så en billett hadde vært magisk. over jordene på Hove fikk vi handlevognene på plass i campen og øllet med dem. Godt var det; liggende kom vognene nemlig godt med som Carine Nylander stoler når leiren vår en natt ble raidet for campingstolene vi hadde med oss, og øllet - jo, det var godt å ha det også. Alt i alt en uforglemmelig festival, med en minneverdig første dag! Espen H. Kristensen

dag og Det er sen ettermid . 10 20 i ng pi m r ca Se for deg hove i ned til teltet sitt fo ve på er nt je e ad gl stival slet glade sola steker på to fe rt på konsert og tu væ lig ny e dd ha vi skulle til å å hente mer øl. Vi anen. Akkurat da lb al tb fo r fo e tr en ns på veien til ve Foran oss sto det k. ok sj k fik vi rt vå ltet . Hadde svinge ned mot te champagneflaske or st en ed m en r, m stor banen, sam g trodd jeg så syne je lle vi p m ca al iv st en fe r baikke dette vært på a mi falt pladask fo in nn Ve . de o st s den spinkle gutten men neida foran os ha ke ik lle vi n hu eg rett, om du nanen. Misforstå m allet, eller drakten, sk e lv se ha lle vi un nanen?” inne i bananen. H al du ha for den ba sk va “H n. ge in ut du tilby da?” vil. Så startet pr m helst”. “Hva kan so a hv g de r gi e å rote g sa hun, “je Vennina mi begynt il. sm pt ei sl et ed ll svarte bananen m -lapp og en halvfu 50 t le øl kr en p op trakk rakk i lommene sine og smil om munnen st rt ke ik us e lit et ed og ga det til pakke med røyk. M hadde rusket fram n hu t de ed m m a hun fram hånd lang samtale mello en er Ett e. ilt sm og nge s igjen bananen. Vi sto le bananen seg til os de ud sn en gn pa bananen og cham det. slet av og gikk god for tilbu bananskallet og tu av ut øp kr n tte n av seg. Den lille spinkle gu gneflasken ved side pa am ch ed m art en gårde i bokser ikke allerede har kl m so de r fo e ld bi rt et p tur i (Her burde det væ jonen.) Etter en kjap as tu si av e ld bi lt nsert å skape et menta vi på vei opp til ko r va e) eh (h ” et kt efru ggea campen for å bli “b r dere som liker re fo å, N y. le ar M n ie ningsbilde med Nas og Dam fram et godt stem få t he ig ul m d go en, kan dere med junior går på scen y le ar M , er us br ølen tte står vi, her. Sola skinner, . Midt oppe i alt de er gg di et lk fo og flaggene svaier bananen og jeg. - Jenny

nA dre innsen

En solfylt junimorgen i 20 08 drar jeg sekken over sku lderen, klemmer mamma farvel og lover å ta godt vare på meg selv. Jeg er 17 år gammel og sit ter sammen med min beste kompis i en eksp buss i retning Arendal. I de n ene sekken har vi en fla ske 40% som brore vi egentlig ikke kjente hadd e ordnet for oss. Noen lange timer senere an kommer vi stemningsfylte Tromøya og vår fø festivalopplevelse noensin ne, selveste Hovefestivale n. Ved inngangen til campom rådet møter vi første skjær i sjøen - all bagasje sjekkes for glassflasker. Vi glir ut av køen og setter ku rse n mot skogen for gjemme alkoholen, og er klare for å slå opp teltet. Videre går det meste knirk efritt, vi utforsker festivalo mrådet, går på konse og sosialiserer litt med na bocamperne. Når det går mot kvelden ha r vi imidlertid hentet ut go dsakene vi hadde la i skogen, og var klar til å se nde stemningen i taket. Dette skulle imidlertid vis e seg å være en noe naiv plan. Første gang på fes tival, og første gang i konta kt med sterkere alkohol gjo rde at det gjerne ikk kunne ende særlig godt. For å gjøre en kort historie enda kortere endte kvelden med at en av oss havnet sovende i eget spy i en grøftekant, ble plukket opp av en vakt som i hadde annet valg enn å kli ppe festivalbåndet.. Og dette var krise, hva sku lle vi gjøre nå? Dra hjem me d halen mellom beina allerede etter én dag? Da det så som mørkest ut, skulle to frivilligarbeidere vise seg å være til svært god hjelp; han ene hadde tilfeldigvis et gjenglemt art istbånd! Men, problemet var bare å se ut som en artist.. Her må tte det scores på selvsikkerhet i møte med poten sielt skeptiske sikkerhetsv akter... Hmm, hvilke artister på lin e-upen kan funke? Der ha r vi en DJ vi aldri har hørt om! Så, artistbåndet måtte som forventet vekke noe oppm erksomhet i festivalinngangen; “Ehm, hvem er du?” spør securitas-vakten. Så kommer den nøye innøv de replikken, med tilhørend e selvsikkerhet; “Jeg er DJ Nuuh, hvem faen++ er du?”.

Dette er nok historien over alle historier. I fjor var vi en relativt stor guttegjeng som campet ved fotballbanen. Etter en hard dag med konserter kom vi hjem til telte vårt og der fant vi små biter av bæsj strødd på en linje på cirka 2 meter. Alle lurte selvsagt på hvordan dette hadde skjedd og hvem som var den skyldige, men vi fant det ikke ut før noen måneder etter. Da kom det fram at samme kvelden hadde en av guttene tatt med seg en jente inn i teltet for litt elskov. Etter en liten Om det funket? Vel, vi reiste ikke hjem igjen den kveld en. stund med elskov kom den stakkar jenta, og samtidig som det kom også bæsjen. - Christian Så hun sprang ut av teltet med buksene nede mens bæsjen dryppet ut. Så man kan takke Hove for at doene er så ekle at jentene prøver å holde seg helt ut. Jonas

40 USIGNERT* 3/2012

ndte bidrag

året et var andre D . 8 0 0 2 i nge tivalen Det var ma fra Hovefes l. r o e h e o n lk a in e l; lm k stiva e drik vi så frem ti tt e lt Mitt beste fe te gang vi lovlig kunn ie es p s en det var g førs nkt var ikke m u , p t e d re y å ø e h tt t vi var der o e e r ed l at dette va I kunne et oss til å s band vi gled t the Disco. Grunnen ti v de bandene vi ALDR ar ic! A ikevel v var et a nemlig Pan en fordi det lett hatet dem, men all det med m , t e d n a b s in blan fordi vi likte e penger på. Vi rett og mpen, rødv a c i å p k s u r a b k a å kan det fjerne. V ss i o te k tenke oss r k ta ra s d n i lig den konserte se dem. V ed oss, nem r, og hørte e m vi gira på å g n få a e g n tt å je e m g var en én sang vi ksten kunn r te a v v a e re Pepsi Max o a b N t . e » gedies ach aks fordi d Sins Not Tra ganger på n r e e it læxa den m g r n a W m I « r e fo sertngend en litt ivrige «kon n e d m forferdelig fe tenat etter å ha hørt d o S . e ler de te låten lig u e på de vers r én hit, som oftest spil tide tt presse vi selvfølge s å re jø om å g are ha var på band som b en til en hvor det var n og at det e t a tt i lu v s t te s o is m v å gå te introen, var, gåerene» vi te at konserten begynte eis da vi hørte den kjen m vi jøn erso alvv ørste til sist. Vi sk t Hovescenen. Vi var h ke å stå i”crowden” ett på idt mo t ik å bevege seg ng mot scenen. Vi orke e. Derfor stilte vi oss m ss, o n ra e sp t i alle emo hadde vi ikke helt lært e n og la oss på k u r d i v e og er ville angen get. Vi brølt t n e fr skjønte at d t å danse. Versene på s re e å p t rte de begyn k ig jen de plenen og sta ikke noe ettersom vi to ke merke til at folk had om rå ik rde er, s refreng og la hadde masse mennesk vei inn men det g jo te rs ø f m o jenn eng r på danset oss g dt oss. Innen andre refr et, joinet oss. Låten va erter n d u n r vi å nå «den e ba tt te e n d y r eg b fo å samle seg t n e e p tr folk på cam var så begeis Pepsi Max ker, selv med g k g y o t s heller ikke in 5 v 1 agret e a y c m g jeng på r trillet o og etter i “bridgen”, n». Vi sto sammen i en glade i hverandre. Tåre menfase var g» mellom in d n o emosjonelle g ropte ut hvor mye vi b « k li n dag i å se en s te, o et band. De ar rørende v te vi ikke kjen t a e h sD å . t es le ll s utvek e til fe Panic! At klemmer ble angspunktet bare hadd enneskene vi møtte på ke i utg i de m nesker som minnet ford e tt e enner. d m o g je våre beste v t n la b r dag verner e g a onserten i d the Disco-k ikke

- Ina

Mitt b e var fø ste minne f ra Hov rs ef var je te gangen j g alts eg var estivalen å 16 å anskaf r og h der 2008, d felse add a a helt a v et f lene m ake le e gått til ed søs g men bl tra mi ! Jeg kom d t e fort it og kjæ egen a kjent resten lder! med an , Bl dr lang o g så p e forelska, e på min å noen som FO r AL sinnsy ava natten ke kon WOMBAT S, VAMPIRE se S +++ WEEKEN D, MGM rter T, THE Hele f estiva lo stort lykkel pplevelsen ig min var ba ne! re ett Vill d it igj en!!!! Adrian

Eg har rei st hvert å r siden 2008 med e n av mine bestevnner til Ho vefestival e n, men det beste minnet kom i 2011! Da han sjø l ble book e t til å spille i T eltet på H ove!Han er bedre k jent som P hilter! Vi var mil dt sagt sp ente selfølgeli g! Han sku lle spille den siste dage n, så de første dag ene såg vi artister som Ji mmy Eat Wo r ld, Odd Future og Magnetic M an! Men tilslutt k om siste d agen og de var tid for han å gjøre seg klar t il å spill e i Teltet, ett p ar timer f ø r han gikk på sc enen så de t nok så tomt ut i teltet! Me n når han gikk på sc enen på na tten var Teltet HEL T fult og folk sang og skrek a v full hal s ! Det var en fan tastisk st emning og en kjempes uksess! Ve rken eg eller han kommer noe n gang til å glem me den dag en! Og kem vet, m ed ny plat e kanskje du i år så ser han på ler to fes en eltivaler i år også! Alexander

Mitt beste minne fra Hovefestivalen? Det er så mange jeg har klistra i hukommelsen, og jo mer jeg tenker på Hove i de to åra jeg har vært der, jo mer kommer jeg på. Gullkorn i hukommelsen. Men det første som slo meg da jeg tenkte over hva mitt beste minne fra Hovefestivalen er, var festivalen i 2009. Jeg var 18 år, og dette var den første festivalen jeg skulle reise til, og sove på campingen. Med min bestekompis. Alt jeg tenkte på var Hove, hele tiden. Jeg lagde pakkelister, spillelister, min egen planlegger for hvilke band jeg ville se... Alt stresset med å skaffe skyss, alt stresset med å være 18 år og ha en drittjobb, spare opp alle pengene til min første ordentlige festival. Så, da jeg endelig kom dit, kjente jeg noen få fra nett fra før av som var spredd omkring på campen, men ingen like godt som bestekompisen min. Jeg var spent, og akkurat i det vi var ferdig med å sette opp teltet, slo frihetsfølelsen meg. Den overveldende frihetsfølelsen som jeg ikke har hatt på noen annen festival enn Hove. Tida står stille på Hove. Likevel så går fem dager på campen fort, fortere enn man skulle tro når mobilen er død for andre dag på rad og du kan ikke sjekke hva klokka er. Løpe fra scene til scene, gjennom skogen, med nye venner og bekjentskaper. Å ligge i skråningen på amfiet og høre på en ettermiddagskonsert med en kald øl i handa, mens du ser gjennom et engangskamera opp mot den blå himmelen skinne gjennom grønt løvverk. Jeg endte opp med å tilbringe mer tid på en liten camp, Camp Mario, som var en liten gjeng som tilbragte alle kveldene ilag, sang og spilte gitar, danset og skrev på hverandre med tusj. Jeg var med i et felleskap som jeg ikke hadde på videregående skole. Jeg ble kjent med to av mine beste venninner på Hove i 2009, og alle pengene brukt på øl, mat og merch har ikke gitt meg samme glede i ettertid som bare følelsen av Hove. Selv andre festivaler har ikke klart å gi meg samme følelse, første gang på festivalcamp, begynnelsen på et nytt kapittel i livet mitt. Hver gang jeg tenker tilbake på 2009 (og 2010), får jeg samme nostalgiske sinnstemning, det er noe jeg håper jeg kommer til å ha i meg til jeg blir gammel og kan fortelle barnebarna mine om den gangen jeg var atten år og fri for første gang. Den sommeren som forandret meg helt. Så hva er mitt beste minne fra Hove? Hovefølelsen. Og alle fortjener å ha en slik opplevelse hvertfall én gang i livet sitt. For når du sitter på bussen, toget, eller i bilen hjem fra Hove, etter den første dusjen hjemme, så vil du bare tilbake neste år. Charlotte Osdalen

42 USIGNERT* 3/2012

USIGNERT* PRESENTERER

* d e g g u l p n u t r e Usign Etter at alle konserter er ferdig på p3-scenen, og før konsertene starter inne på festivalområdet tar vi i Usignert og arrangerer akustiske minikonserter med noen av artistene på plakaten. Sted: Inne på campen et sted, skal prøve å skilte. Tid: 15.30 hver dag

Lineup Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag:

Honeytraps Maribel TBA Highasakite TBA

Hoveledelsen svarer:

Vi spurte ledelsen for Hovefestivalen følgende spørsmål: 1. Om du har tid til å se en konsert under årets festival, hvilken ville du aller helst sett? 2. Hva betyr Hovefestivalen for deg? 3. Hva skiller Hovefestivalen fra andre festivaler mener du? 4. Hva er ditt beste minne fra Hovefestivalen?

Gaute Drevdal

Kari Skippervold

1. Oi. Det er det vanskeligste spørsmålet. Jeg håper jeg får med meg Toro Y Moi. Og hvis det er mer tid vil jeg se Snoop, Lana Del Rey, Summer Camp og The Shins. Men det blir helt feil å plukke en artist. Hove handler om så mye mer enn enkeltkonsert.

1. Jeg har tid til å se konserter, og det skal jeg benytte meg av. Jeg skal se Hedvig Mollestad Trio og Textfukkers i teateret. Beirut, M.Ward, Lana del Rey og Michael Kiwanuka på Amfi. Snoop Dogg, The Shins og My Morning Jacket på Hovescenen. Minst!

2. Jeg mer eller mindre brukt de siste … hm … 6-7 årene til å være med å forme og promotere Hovefestivalen. Det er vanskelig å skille mellom Hove og resten av livet mitt.

2. Tja. De siste 7 åra?

Pressetalsmann

3. Det er få andre festivaler i verden som har det samspillet mellom fantastisk natur og fantastisk innhold som Hove har. Og det er den eneste festivalen i Norge hvor du lett blir kjent med likesinnede folk fra hele landet. Du skal aldri undervurdere en uke i telt! 4. Det beste minnet er alltid det å se folk som har gledet seg i nesten et helt år ankomme campen. I tillegg er det stort for å se folkehavet under de største konsertene. Men hvis jeg må plukke frem ett, enkelt minne, blir det den kvelden Melvin Benn (som eier Hovefestivalen) ba meg om å steppe inn for en DJ som hadde kansellert på Flekken. Jeg spilte rett etter Neon Indian. Beste DJ-gigen i mitt liv!

Knut Lindland

Administrasjonsansvarlig 1. Det må bli flere enn én: The Shins, Lostprophets, Dropkick Murphys, Jonas Alaska og Emeli Sande. 2. God stemning, fine mennesker, spennende utfordringer, mange nye konsert- og kulturopplevelser. 3. Hoveskogen, Amfi, campen og det særegne med vårt eget Hoveunivers. 4. Min fineste tradisjon er å gå gjennom publikum under en av de første headlinerne. Begynne i hjørnet av scenen og bevege meg bakover til front of house (lydmannen) for å se alle følelsene som utspiller seg hos publikum. Denne opplevelsen er mye av grunnen til at jeg føler jeg har verdens beste jobb. Et av mine beste minner er stemningen på amfiet fredag natt. Startet for min del under Prodigy i 2009. 44 USIGNERT* 3/2012

Ansvarlig for kunst- og kulturprogrammet

3. Masse plass, lite kø, strender og skog. 4. Mitt beste minne fornyes hvert år – det er når Nick Davis (scenesjefen) får lyd i scenen under opprigg.

Benedikte Nilsen

Assisterende daglig leder 1. Snoop Dogg 2. Hovefestivalen betyr mye for meg, ved å jobbe i hovefestivalen med mange flotte kolegaer kan man bidra til å være gode rollemodeller for fremtiden. 3. Hovefestivalen er en foregangsfestival, og et forblide for mange festivaler. De siste to årene har vi bevist at vi kan sette fokus på miljø, kultur og musikk på en felles plattform. Det er viktig for oss å sette ting på dagsorden. 4. De beste minnene for meg er når alle enhetene i festivalen samhandler for å få til noe veldig bra. Og når det står 100 meter kø for å komme inn på campen før den åpner. Da bruser hjertet mitt.

Johannes Øvland Handelsansvarlig

1. Jeg gleder meg mest til Skrillex, Lana Del Rey, Snoop Dogg, Dropkick Murphys. 2. En komplett festivalfølelse! ikke bare en stadionkonsert med flere artister. 3. Se over. 4. Muse og Queens of the Stoneage

DA TIRSDAG 26. JUNI ///

ONSDAG 27

HOVESCENEN

OVERTHROW (NO) 18:30 LAMB OF GOD (US) 20:30 LOSTPROPHETS (UK) 22:30 RISE AGAINST (US) 17:00

AMFISCENEN

TELTSCENEN TE

MARIBEL (NO) 18:30 ICEAGE (DK) 20:30 MALE BONDING (UK) · 23:30 SUMMER CAMP (UK) 01:00 EMELI SANDÉ (UK)

FLEKKEN

ROCKEBANDET ÆNDAL (NO) MILLIONS (NO) 19:10 EYE OF HORUS (NO) 19:40 DILILLIS (NO) 20:15 IMPOSSIBLE (NO) 20:50 BLOODY BEACH (NO) 21:25 HONEYTRAPS (NO) 22:00 MAYA VIK (NO) 22:35 DISASTER IN THE UNIVERSE (NO) 23:15 LIDOLIDO (NO) 00:00 SIRKUS ELIASSEN (NO) 00:35 ANTICHRIST (NO) + OVERRASKELSER! 18:00

46 USIGNERT* 3/2012

17:45

19:30

NEKROMANT AUGUST BUR 20:30 DEVILDRIVER · 23:30 KREAYSHAWN 00:20 FLUX PAVILIO 17:00

18:30

FLEKKEN

BRANDT BRA TODD TERJE (N

BJØRN TORSKE (NO) xx:xx SOUL CLAP (US)

xx:xx

HIPHOPBAREN