Februar 2012 - Usignert (2/2012) by Usignert

USIGNERT*

No. 2 / Februar 2012

** KONKURRANSER * INTERVJUER * ANMELDELSER ** ** OG MYE ANNET **

INNHOLD 04 Intervju: The Megaphonic Thrift 06 Månedens låter 09 Anmeldelse: Benjamin Francis Leftwich 10 Hilsen fra Honningbarna

“Last Smoke Before The Snowstorm”

11 Anmeldelse: CCTV - “Electric Summers” 12 Månedens låter (2/4) 13 Musikktips 14 Anmeldelse: Autoband - “S/T” 16 Månedens låter (3/5) 17 Månedens låter (1/5)

02 USIGNERT* 2/2012

THE TEAM Journalister:

18 Zoom-turne 2012 19 Månedens låter (4/5) 20 Intervju: Slim-b & Horvei The Greatness 24 Intervju: Casual Friday 27 Månedens låter (5/5) 28 Anmeldelse: The Megaphonic Thrift “S/T”

30 by:Larm 2012 32 Anmeldelse: Magnus Eliassen “Virkelighetsflyktning, første del: Maskinisten”

Markus Andersson Roger Hansen Simen Formo Hay Marie Haug Gjestvang Jenni Yang Martin Andresen Kristoffer Johansen Elise Osland Vetle Vik Gundersen Andreas Høvset

Fotografer:

Markus Andersson Tiril Guttorm Jenni Yang Vetle Vongraven Marianne Goin Eirik Zeiner-Henriksen

Redaktør:

Markus Andersson

34 Konkurranse: Vinn 3 dager i studio!

Layout & design:

Markus Andersson

Vi har opplevd så mye på et år. Fra å leve Den Store Guttedrømmen, til å få melding om at bestekompisen, broren vår, har omkommet i en trafikkulykke. Det kom som lyn fra klar himmel. Vi hadde ikke kunnet komme på tanken om at noe slikt kunne ramme oss - Anders, som hadde godt på vei overbevist oss om at han var udødelig. For han var vår bauta på så mange måter. Som bandets sheriff var han beinhard tilhenger av holmgang for å løse uoverensstemmelser oss imellom. Han styrte logistikk med jernhånd. En prinsippfast idealist samtidig som vi ga han den prestisjetunge prisen for bandets mest sympatiske medlem. Han har alltid holdt takten for oss, så ting ikke gikk til helvete. Honningbarna betydde veldig mye for Anders. Ikke at han hadde noe særlig valg heller; vi så hverandre mer enn vi så foreldrene våre eller noen andre, og forholdet har på den tida vi fikk sammen utviklet seg til det vi kalte for ”Brothers of Rock.” Det høres ut som en klein glamrock-låt, men alle mente det. Honningbarna-tatoveringen var noe han sa at han ville være stolt over uansett hva som skjedde i fremtiden. For sammen så skapte vi en boble der vi, sammen med de som liker prosjektet vårt, kunne danse, synge og hoppe for å skape en bedre verden. Om så for bare de 45 minuttene vi spilte. Det var han veldig stolt av.

04 USIGNERT* 2/2012

Nå som Anders er borte har vi stilt oss selv spørsmålet om vi skal fortsette eller ikke. Vi fortsetter og vi har Anders med i hjertene våre. Vi er Honningbarn, for pokker. Vi er veldig takknemlige for all støtten vi har fått. Anders skulle visst hvor mange som ikke bare var glad i han, men som respekterte han for å være en formidabel trommis. Det blir en åpen begravelse på tirsdag(07.02) klokken 13 i Søgne Hovedkirke. Onsdag dagen etter kl 18 arrangerer vi minnestund i Bingen Scene på Samsen i Kristiansand, der alle er velkommen. Hodet kaldt, hjertet varmt Kjærlighet over alt Barna

VINN STUDIOTID! At The Loft Records er et nyoppstartet

recordlabel i Oslo som gir deg og bandet

ditt sjansen til 책 vinne 3 innspillingsdager i et flunkende nytt studio!

FOR PAMELDING: G책 inn p책 www.attheloftrecords.com

eller send mail med navn, e-mail, telefonnummer

og band/artistnavn til konk@attheloftrecords.com Konkurransen avsluttes torsdag 01. mars

iPhone & Android

INTERVJU THE MEGAPHONIC THRIFT

The Megaphonic Thrift, støyrockbandet fra Bergen, er omsider klar med oppfølgeren til sin debutskive “Decay Decoy”. I den anledningen tok vi oss en liten prat med bandet. __________________________________ Tekst: Markus Andersson __________________________________ The Megaphonic Thrift ja.. den megafoniske sparsommeligheten? Hvordan kom dere opp med dette navnet? Navnet er ei låt av ett sideprosjekt til Guided By Voices- v okalist Robert Pollard. Bandet heter Acid Ranch og kom i sin tid ut med albumet Some of the Magic Syrup was preserved. Der finner du en låt som heter The Megaphonic Thrift (An Odd Assembly). Fin låt, fin tekst

06 USIGNERT* 2/2012

Dere gir nå ut deres andre album, er dere fornøyde med resultatet? Vi er strålende fornøyde med vår andre album! Først lekte vi lenge i studioet vårt i øvingslokalet, og deretter tok vi med oss over tredve skisser og idéer opp i 3 etg og Duper Studio. Der har vi forsket sammen med Jørgen Træen - dykket langt inn i psykiatrien - og kommet frem til et herlig, småschizofrent resultat - på mange måter temmelig langt unna debuten.

Etter noen kjappe gjennomlyttinger låter det som at dere prøver å konkurrere i dagens lydkrig, var det et utgangspunkt for dere før innspillingen å cranke opp lyden fullt, droppe dynamikken og bare kjøre på med støy? Vi skjønner ikke helt hva du mener her. Vi har jo også på denne plata brukt gitarstøy som en effekt i noen låter, men ikke på langt nær så mye som på forrige plate. Der

Decay Decoy var omtrent dogmatisk gitarorientert, har vi på dette albumet også et stort fokus på lydlandskap fra gamle analoge synther. Og hvis du synes vi har droppa dynamikken på denne plata og bare kjørt på med støy, har du endten begynt å få øresus - eller så må du rett og slett ta deg noen gjennomlyttinger til. (Legg da særlig merke til akkustiske I wanted you to know, poplåten Moonstruck med byrds-koringer, anthemet Over the mountain, down in a teaspoon og kanskje særlig avslutningssporet som er en sær liten sak som svever over en slags hip-hop-beat). Og det er vel ingen som konkurrerer mot hverandre i “dagens lydkrig”? Vi kjemper i alle fall bare for lyd i seg selv.

Jeg spør jo dette for det jeg synes er hovedforskjellen mellom debutskiva og den nye er jo at på ”Decay Decoy” hadde dere et mer tydelig lydbilde, trommer og bass sto mer i sentrum, melodiene var tydeligere og gitarstøyen var mer bakpå. På det nye albumet derimot virker det som at det hele er blitt dekket av et slør av støy. Var det meningen? Det tok oss ganske lang tid å få oss til å svare på dette intervjuet. Ikke fordi vi er late, men fordi vi rett og slett mener omtrent det motsatte av alt det du påstår i spørsmåla dine. Er dette et forsøk på å sette oss ut? hehe. Uansett, vi prøver. Decay Decoy var mer punk. Låtene gikk raskere,

vi pøste mere på, og utrykket var mer monotont. Noe som selvfølgelig var intensjonen med debuten. Vi ville utfordre folks tålmodighet, leke med repetisjon og dekke over det melodiøse. Hvor lenge gidder folk å høre bassen spille E - i samme rytmikk og stillestående dynamikk? På vårt nye album har det melodiske en mye mer sentral rolle i lydbildet. Tempoet er skrudd et par hakk ned, vi har tid til å puste og det låter mer psykedelisk. Denne plata er som nevnt ikke dogmatisk mtp instrumenter. Perk og trommer er en veldig stor bit av sounden på denne plata. Hvis du føler at alle låtene er dekket av et slør med støy så ville jeg ha sjekket anlegget du hørte plata på.

Sonic Youth er vel uten tvil en stor inspirasjonskilde? Noen andre? Tror det er forskjellig for alle i bandet. Først og fremst er det inspirerende å spille i flere band. Bergen har fått ett nytt kulturhus som heter Bergen Kjøtt. Der er det samlet musikere, kunstnere og studioer i en gammel fabrikk. Duper Studio har flyttet inn i 3. etg. Samarbeidet alle imellom og miljøet rundt er inspirasjon. Det har også gjort at vi denne gangen fikk muligheten til å bygge plata fra bunnen av i studio. En liten heistur fra lokalet vårt til Duper, har nok inspirert plata. Dessuten har to år med mye reising og spilling, satt sitt preg. Etter så mye livespilling, kjenner vi hverandre ekstremt godt musikalsk. Dette har nok gjort dét å bygge låtene sammen fra bunnen av, til en mer naturlig prosess.

Å bli stemplet som Sonic Youthinfluert når man spiller støyrock er vel omtrent uungåelig, men hva mener dere selv? Er dere bare enda ett band som prøver å ta opp arven etter Sonic Youth, eller prøver dere å komme med noe nytt til bordet? Tror aldri det har vært noen plan om å ta over for noen, men det at vi ofte blir sammenlignet med Sonic Youth, ser vi på som et stort kompliment. Samtidig er vi jo ganske lei av å prate om dette etter hvert. Vi lager den musikken vi liker selv! Og vi prøver jo ikke å revolusjonere

med noe helt nytt. Da burde vi jo heller drevet med samtidsmusikk? Det er nok helt naturlig at man er inspirert av annen musikk. Vi hører jo på musikk hele tida, og det må da være totalt uungåelig å ikke bli prega av det.. Slik er det jo med alt annet også. Skulle man plutselig i dag funnet på helt nye ting å spise - uberørt av fortidas mat? Er det tenkelig at man kan skape klær, blottet for inspirasjon og teknikk av tidligere design? Kunst som ikke har hente impulser fra noe man har sett eller hørt før?

Har dere noen festlige/pinlige/ syke bandhistorier å dele? Da vi var i London forrige uke ble vi kastet ut av hotellet, fordi de kjente igjen lydmannen vår, som noen dager tidligere hadde vært der sammen med kidsa fra et visst norsk electropopband, som på det tidspunktet måtte eskorteres ut av politiet fordi de sa “good night, Dickface”, til security-vakten.

Personlige favoritter for tiden? Syntax TerrOrkester og Lovecult! Gleder oss som små unger til de slipper plate i år. Og så er alltid Hypertext våre favoritter. Nå slår de et slag mot albumformatet, og gir låter ut hele året. Alltid ny musikk å glede seg til!

Kan dere sette sammen en liten spilleliste med låter som dere hører mye på for tiden, eller hørte mye på underinnspillingen og som kanskje har inspirert dere litt i det siste? 1. The Flaming Lips - “Convinced of The Hex” 2. Ringo Deathstarr - “So High” 3. Hypertext - “Cantarell” 4. Spiritualized - “Ladies And Gentlemen We Are Floating In Space” 5. Bob Hund - “Det Överexponerade Gömstället” 6. The Raveonettes - “Aly, Walk With Me 7. Electric Eye - “6 a.m.”

HØR LISTA I SPOTIFY! PS: Undertegnede intervjuer tok svarene på de første spørsmålene om sounden på den nye skiva versus debutskiva til etteretning og har lyttet litt grundigere på den nye skiva. Jeg oppretholder mine synspunkter om at det for meg låter innpakket i støy, men dette er slettes ikke ment i negativ forstand. Men jeg tror nok meningen min om at det låt som lyden var cranket opp fullt og at bandet hadde droppa dynamikken var litt feilplassert av et inntrykk av skiva skapt fra de første låtene.

SPILLER DU I BAND? DRIVER DU ET PLATESELSKAP ELLER JOBBER DU MED ET SPILLESTED? Mot at vi får dele ut merch, skiver og konsertbilletter i konkurranser på våres hjemmesider gir vi deg gratis annonseplass i vår månedlige utgave. Interessert? Send en mail til usignert@gmail.com

08 USIGNERT* 2/2012

MANEDENS LATER

HVA ER MÅNEDENS LÅTER?

Månedens låter er en ny spalte hvor 3 av våre journalister sier sine meninger om enkeltlåter/singler som har blitt utgitt den siste måneden, og gir en vurdering i form av tommel opp, tommel ned eller en flat/nøytral tommel. Denne måneden har panelet bestått av: Markus Andersson

I denne utgaven har vi sagt våre meninger om: Phone Joan “Damned” Willow “Gold” Radical Face “A Pound of Flesh” Mathias Stubø “Soon A Brighter Day” Various Cruelties “Great Unknown” The Star Department “Antlers” Flatbush Zombies “Thug Waffle” Captain Kill “Nuclear Eli” Dilillis “Ferdig i Dilillis” Memetics “Kittens”

Roger Hansen Kristoffer Johansen

Vi har valgt å dele opp spalten og spre den utover i magasinet. God fornøyelse! Og sjekk gjerne ut låtene, vi har vært flinke og lagt ved linker til alle.

ANMELDELSE

BENJAMIN FRANCIS LEFTWICH “LAST SMOKE BEFORE THE SNOWSTORM”

Benjamin Francis Leftwich sitt debutalbum, Last Smoke Before the Snowstorm, setter sin plass ganske solid blant alle de andre singer/ songwriter-albumene som er gitt ut de siste årene. I det den første låta, Pictures, setter i gang, setter den også en standard for resten av albumet med soft gitarspilling og en myk, behagelig stemme. Det er ingen tvil om sjangeren. ______________________________________________________ Tekst: Marie H. Gjestvang ______________________________________________________ Etter første gjennomhøring av albumet sitter jeg igjen med følelsen av å ha hørt én veldig langvarig låt, ingen av de skiller seg spesielt ut. Den samme flyten i musikken holder gjennom alle låtene. Hvis noen allikevel skulle skille seg mer ut enn resten, må det være Shine med sin lystige melodi, og Box of Stones med et relativt fengende refreng. Uansett hvor like låtene er, lærer man de å kjenne etter å ha hørt de noen ganger. Problemet er at de likevel ikke blir mer spennende. Musikken passer best i bakgrunnen på en jentekveld med vin og 10 USIGNERT* 2/2012

kjeks, eller på et sent og søvnig nachspiel. Låtene får meg også, nå som det er vinter, til å bli nostalgisk til sommeren. Jeg savner sene sommerkvelder og å være på festival, to settinger musikken ville passet godt til. Jeg ser også for meg et absurd bilde hvor jeg «danseløper» etter sommerfugler i det duggvåte gresset under den blå himmelen, til denne musikken. Dette er noe som ikke hadde skjedd annet i en veldig uvirkelig verden. For all del, gitaren er ok, Benjamin synger fint og musikken er svært behagelig, så dette er noe jeg absolutt kunne sett på dagtid på festival. Da gjerne med en pils i hånden og gode venner rundt meg. Men albumet blir dessverre litt for kjedelig.

****** (3/6)

MANEDENS LATER PHONE JOAN - “DAMNED” Stort og mektig, men litt for seigt og tregt til å være en singel tror jeg. Håper resten av albumet har litt mer driv i seg, og som et spor på en plate tror jeg at jeg vil sette litt mer pris på denne. - Markus Phone Joan har tatt lydbildet sitt et steg videre fra den forrige plata. Det er gospel pakket inn i rock, med et trykk og en sårbarhet som bygger seg opp. Den kommende plata deres som kommer i mars lover bra!

LYTT PÅ LÅTA HER / SE VIDEO HER

- Kristoffer Denne låten sjokkerte meg. Phone Joan går en temmelig annerledes retning på sitt kommende album virker det som, mer arena-rock enn blues-rock. Jeg kan like det her jeg. - Roger

MATHIAS STUBØ - “SOON A BRIGHTER DAY” Må ærlig innrømme at jeg liker Stubø best når han begrenser seg litt, når han ikke kaster tjue forskjellige lyder på oss samtidig. Selv om det passer sammen rytmisk blir det litt rotete i hodet mitt. Fundamentet til låten er knall, alle de små eksplosjonene som ligger oppå fungerer ikke like godt for min del. - Roger

LYTT PÅ LÅTA HER

I elektronika-sampleverden skal det skje veldig mye, på en gang og om en hverandre. Denne gangen på den dårlige måten. Bombardert av lyder og instrumenter i alle former uten at jeg føler det blir struktur. Jeg klarer ikke helt å tolke det som ei låt, mer som en miks av samples på en beat. - Kristoffer Mathias Stubø (aka. Proviant Audio) gjør det igjen! Sampling, funk og soul i skjønn harmoni. Det er etter min mening veldig poppa, men samtidig vil nok Mathias Stubø for mange fremdeles være litt uforståelig da musikken hans er temmelig komplisert. - Markus

ANMELDELSE

CCTV - “ELECTRIC SUMMERS EP”

Istedenfor å følge opp med albumslipp etter Årets Urørt-nominasjon med låta “We Belong”, en fantastisk konsert på Øyafestivalen, 18 ukers spillelisting på P3 og store oppslag i både Spirit og Dagbladet, valgte CCTV-duoen å hoppe på toget tilbake i studio og finne sin sound. Nå har de funnet den med hjelp fra Pow Pow og ifølge presseskrivet kan vi forvente oss årets mest betydningsfulle debutalbum nærmere sommeren, og her er en liten smakebit i form av ep’en “Electric Summers”. ______________________________________________________ Tekst: Markus Andersson ______________________________________________________ Ep’en består av 4 varierte og til tider særdeles lekre låter, fra det mørke synthantemet og tittelkuttet “Electric Summers” til litt mer lystig, rytmiske og gitardrevne “You vs. Me”. Nevnte låter er nok de to sterkeste av de 4 låtene på ep’en, og hvis de skal sette standarden for debutalbumet “Hope & Destroyer” ser jeg virkelig fram til albumslippet. Andresporet “Hide” har nok ikke den umiddelbare singelfølelsen som “Electric Summers” og “You vs. Me” viser, men den er en låt som bare blir bedre og bedre for hver gang jeg hører den. 12 USIGNERT* 2/2012

Sistesporet, “Love & The Dead End” som ikke har den samme velpolerte studiolyden som resten, det er visst bare en demo, og med en spilletid på et knapt minutt kunne vi godt klart oss uten den. Den ødelegger litt helhetsfølelsen for min del, men jeg ser fram til å høre en lengre og velpolert og dyster synthpopfremførelse av den når albumet kommer ut. Om du likte låta “We Belong”, så kommer du nok ikke til å bli skuffa av denne ep’en.

****** (5/6)

MANEDENS LATER FLATBUSH ZOMBIES - “THUG WAFFLE” Swag-rap er en vrien sjanger, Flatbush Zombies er inne på noe med denne låten. Dessverre drukner de litt i stereotypene og mister kulheten etter to-tre rim fra første vers. Hvis de blir kvitt hele tongue in cheek attituden og blir et par hakk mer alvorlige kan jeg like det, foreløbig blir det litt for tullete. - Roger De sparer ikke på noen av hip-hop klisjeene. Weed, smoking weed, us for president, fuck the police, grinding the pussy, weed. Nei sorry. Jeg klarer ikke å eta dette. Om du har fordommer mot rap så får du de bekrefta veldig godt her. Jeg ble noen hakk dummere.

LYTT PÅ LÅTA HER /

- Kristoffer Mannlige versjoner av Nicki Minaj? Liker beaten, men rappingen stresser og freaker meg ut. Kan noen stenge kjeften deres? - Markus

CAPTAIN KILL - “NUCLEAR ELI” Aggressivt, progressivt, energirikt.. Kaotisk lydmessig, men ryddig ettersom det meste går igjen og igjen. Det høres garantert ikke helt riktig ut, men må faktisk si at jeg synes det var litt kjedelig, og slitsomt. - Markus Like under seks minutter med ville riff i krysningen mellom dance-punk og stoner-rock. Riffene er gode, men det blir for mye å ta inn. Spre idéene utover flere låter istedenfor å stappe ti stk inn i hver låt så blir jeg nok mer interessert. - Roger

LYTT PÅ LÅTA HER

Hardrock. Det riffes og det er agressivt. Vokalen er langt i det fjerne. Om det er opptaket eller meninga at det skal være en sinnsyk chorus vet jeg ikke. Høres ut som en jammesession noen tilfeldigvis tok opp! Tilbake til øvingslokalet og spill inn ei ordentlig låt! - Kristoffer

MUSIKKTIPS THE MAJORITY SAYS(SE) The Majority Says lager fantastisk indiepop i gata . De gikk tidligere under navnet Maricon og ga under dette navnet ut demoen “Tell That To The Marines”, fulgt opp av ytterligere to demoer under navnet The Majority Says. Nå jobber de for tiden med sin første fullengder, og om resten av materiaelt er like bra som de to låtene du finner på spotify, så lover dette utrolig godt! Sjekk dem ut!

LINKS: SOUNDCLOUD / SPOTIFY / YOUTUBE

THE CONCEPT(SE) The Concept lager forfriskende indie pop i samme gate som franske Phoenix. De har to helt fantastiske låter liggende ute på Spotify, “Gimme Twice” og “D-D-Dance”, samt en video for en låt kalt “Damn”. Sistnevnte er nok min favoritt, tett fulgt av “Gimme Twice”. Det betyr ikke av den grunn at “D-D-Dance” er en dårlig låt, for det er den langt ifra. Jeg gleder meg kjempe masse til å høre mer fra denne gjengen, og anbefaler deg å sjekke dem ut!

LINKS: SOUNDCLOUD / SPOTIFY / VIMEO

CRAFT SPELLS(US) Man trenger ikke å være synsk eller noe for å forstå at denne drømmende indiepopgruppa kommer fra California. En herlig miks av elegante gitarmelodier, drømmende synther, pulserende bass og loopbeats. De ga ut debutskiva “Idle Labor” i fjor, en skive som du absolutt burde ta en titt på om du elsker Felt, The Smiths, Echo & The Bunnymen, Wild Nothing og den monotone droningen til Ian Curtis fra Joy Division.

LINKS: SOUNDCLOUD / SPOTIFY / YOUTUBE

14 USIGNERT* 2/2012

BEACH FOSSILS(US) Rett opp i samme gata som Craft Spells, men med mindre synth, og mer gitar- og bassdrevne låter. Har så langt gitt ut to albumer, ett i 2010 og ett i 2011. På siste albumet, “What A Pleasure” får de blant annet drahjelp fra Wild Nothing. Burde sjekkes ut om du likte Craft Spells, og også om du har vært borti The Drums, Wild Nothing, Small Black og Real Estate.

LINKS: MYSPACE / SPOTIFY / YOUTUBE

SUMMER CAMP(UK) Summer Camp er en alternative indiepopduo fra England. De ga ut debutalbumet “Welcome To Condale” på det londonbaserte selskapet Moshi Moshi som tidligere har gitt ut Florence & The Machine, Bloc Party, Hot Chip, Slow Club og Kate Nash for å nevne noen få. Om du liker The Drums, The Pains of Being Pure At Heart, Vivian Girls, Perfume Genius eller Washed Out så burde du absolutt sjekke ut denne duoen. Chillwave!

LINKS: SOUNDCLOUD / SPOTIFY / YOUTUBE

I’M FROM BARCELONA (SE) Ironisk nok er ikke denne gruppa fra Barcelona, men faktisk våre naboer fra Sverige. Men deres gladstemte indiepop bringer fram følelsen av sol og sandstrender i syd. Hvor mange denne gruppa egentlig består av er litt vanskelig å si. På deres første EP inviterte primusmotor Emanuel Lundgren alle sine venner til å spille inn en EP. Nå har de gitt ut 3 albumer(min favoritt er sisteskiva “Forever Today”. Minner om en miks av Beirut, The Flaming Lips og The Polyphonic Spree.

LINKS: SOUNDCLOUD / SPOTIFY / YOUTUBE

ANMELDELSE

AUTOBAND - “S/T”

Gudmund Østgård har jobbet med film, teater og TV musikk i mange år og har samarbeidet med flere elektronika artister. Sammen med Thomas Strønen og Ingvild Østgård lager de levende elektronika som er den siste biten til en perfekt atmosfære. Autoband gir deg klangfulle lyder og varme kinn. ______________________________________________________ Tekst: Jenni Yang ______________________________________________________ Debut albumet består av 10 vakre låter. Alt fra deilig bass som åpnings låten ”Tijuana”, til sommerlige ”Tree” som er sistesporet. Det er de to beste etter min mening, for å ikke snakke om ”Sunbeam”, som gir en blandings følelse av å være nyforelsket og knust samtidig. Sist nevnte gir deg våte øyner og gåsehud, spesielt når backing vokalen dukker opp. Det minimalistiske lydbildet fylt med smådetaljer er imponerende. Med miksturen av akustiske og elektroniske elementer kan dette minnes om den svenske gruppa, Télépopmusik. Man kan gjerne si at musikken har et lite hint av jazz blandet med Radiohead.

16 USIGNERT* 2/2012

Helheten på albumet er bra selv om noen av sporene mangler det lille ekstra. ”Rails” har nok et litt for skarpt lydbilde for min del og den blir mindre spennende i forhold til resten av samlingen. ”City Slides” derimot skiller seg ut på en positiv måte! Denne er ikke den beste Autoband har å by på, men avhengig blir man. Som sagt, er helheten på albumet bra. Plata var generelt overraskende god, selv om ikke alle låtene var like fengende. Det ble en del kontraster, men jeg kommer garantert til å høre mye på de tre favorittene mine fremover.

****** (5/6)

MANEDENS LATER WILLOW - “GOLD” Små energisk indie-rock med synth er en type musikk som er lett å like, noe Willow utnytter til det fulle. Låten er solid den, selv om den ikke tråkker opp noe ny sti innen sjangeren. Hørt det før, men det er utvilsomt noe fint å hente ut fra låten. - Roger Dette er en låt som starter opp veldig friskt men veldig fort høres ut som noe jeg har hørt mange, mange ganger før. Veldig typisk listefyll men ikke ei låt som fester seg. Den rører meg ikke, men jeg vil gjerne høre mer. Tidsnok. Om den får vokst seg litt på meg.

LYTT PÅ LÅTA HER

- Kristoffer Dansbar og catchy indiepop. Energisk og friskt. Ikke akkurat noe nytt her, men den har sine øyeblikk synes jeg. - Markus

THE STAR DEPARTMENT “ANTLERS” Nedtonet og nesten tilbaketrukket. Likevel prøver de å snike seg inn i hodet ditt. De prøver seg på bakveien, leker seg med gitarer og overraskende nok er trommene i fokus. Taktskifter. Start og stopp. Og før du vet ordet av de nynner du på melodien deres. Men til slutt avslører du dem. Det var bare juks. Eller var det det? - Kristoffer Starter rolig og tilbakelent, nær hviskende vokal, behagelig bakgrunnsindie tenker du, men før du vet ordet av det vugger du i takt med musikken og nynner på melodien. En låt som er like lett å glemme som den er å like.

LYTT PÅ LÅTA HER

- Markus En låt på drøyt fire minutter som forsvinner ut av hodet mitt knapt ti sekunder etter den er ferdig. Musikk i denne sjangeren er et toegget sverd for meg, jeg kan like det samtidig som jeg blir frustert over at det er så mange band som høres helt like ut. Ingenting med låten er forferdelig, men heller ikke minneverdig. - Roger

ZOOM-TURNE 2012 Snart starter årets Zoom-turné. To av landets mest lovende nye band skal ut på veien og spille hele 15 konserter over store deler av landet, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Zoom har tidligere vært et viktig steg i karrieren til norske suksesser som Ida Maria, Ricochets, Silver, Surferosa og 120 Days. Slim B & Horvei The Greatness fra Stavanger og Casual Friday fra Tønsberg skal vise Norge hvorfor de vant Zoom-finalen i Oslo i høst. Turnéen inkluderer to spillejobber på by:Larm i Oslo. Bortsett fra disse to konsertene, vil Slim B & Horvei The Greatness og Casual Friday dele scene med et lokalt oppvarmingsband. Få med deg framtidas stjerner allerede nå. Du bør ikke gå glipp av årets Zoom-band når de kommer til ditt lokale spillested.

Slim-B & Horvei The Greatness om seg selv:

Slim-B & Horvei The Greatness med Rabalasset er et nytt tilskudd innen hiphop, med sin livebaserte hybrid-hip-hop! Uttrykket bærer preg av elementer som man ikke nødvendigvis forbinder med hiphop. Et sjumannsorkester sørger for at intensiteten minner mer om et punkband. Tekstene er på engelsk med en amerikansk swag og lydbildet preges av tunge dystre beats som smører det hele i sammen!

Om Zoom

Øyafestivalen driver konseptet Zoom. Øyafestivalen er en årlig festival i Oslo som siden starten har fokusert på å dyrke fram nye, norske talenter. Med konseptet Zoom finner vi lovende band og artister, som får vist seg fram for publikum over hele landet. Blant tidligere Zoom-vinnere finner man navn som: Ida Maria, Ricochets, Silver, Surferosa, The Jessica Fletchers, Norma Sass, Sigh & Explode, Gerilja, Helldorado, Heroes & Zeros, The Beautiful People (nå 120 Days) og Furia.

Zoom er støttet av Kulturdepartementet.

SOUNDCLOUD / SE VIDEO

Casual Friday om seg selv:

Casual Friday blåser et friskt pust i den mye omdiskuterte og innarbeidete indierocksjangeren, med sin energiske og melodiøse tilnærming. Bandet henter mye inspirasjon fra band som The Strokes, Arctic Monkeys, Franz Ferdinand, Kings of Leon og i den senere tid har låtene fått et mer Foals-inspirert preg i form av sprikende gitarmelodier. Live er Casual Friday et energifullt band som gir alt og får med seg publikum fra start til slutt. Slottsfjellfestivalen uttalte selv at bandet er et av de mest spennende unge bandene for tiden og at de leverte et show uten like under deres bandkonkurranse.

URØRT

TURNELISTE: Onsdag 8. februar: Trondheim, Blæst Torsdag 9. februar: Tromsø, Driv Fredag.10. februar: Harstad, Ludo Bar & Scene Lørdag. 11. februar: Bodø, Sinus Fre 17. februar: Oslo, by:Larm Lør 18. februar: Oslo, by:Larm Tir 21. februar: Kristiansand, På Hjørnet Ons 22. februar: Halden, Rockehuset 18 USIGNERT* 2/2012

Tor 23. februar: Sogndal, Meieriet Fre 24. februar: Bergen, Hulen Lør 25. februar: Stavanger, Checkpoint Charlie Ons 29. februar Ås, Halvors Hybel, Samfunnet Tor 01. mars Drammen, Union Scene Fre 02. mars: Bø, Kroa Lør 03. mars: Tønsberg, Total

MANEDENS LATER DILILLIS - “FERDIG I DILILLIS” Det må være noe med lufta og vinden i Bodø. Det lages mye fengende musikk man ikke får nok av. Dilillis er intet unntak. Lydbildet høres nesten gammel og veldig sosialdemokratisk, oser marius-genser, allsang og en alltidgladgjeng. Denne låta er på grensen til irriterende. Men det gode humøret smitter. - Kristoffer Er bra å høre noe litt nytt noe fra Bodø, men det er også alt positivt jeg har å si om dette. For meg så høres dette ut som en fyllevise. Melodien er ikke særlig givende, teksten er ikke noe særlig, vokalen er middelmådig og koringen får meg til å tenke på kun en ting: fyllesynging.

LYTT PÅ LÅTA HER

- Markus Skeiv og klein Jokke & Valentinerne/CC Cowboys kopi fra Bodø, overbeviser ikke meg, synd å si det. Bodø har drøyt mye fint å by på, denne låten havner ikke i min Bodø-baserte spilleliste for å si det mildt. - Roger

RADICAL FACE - “ A POUND OF FLESH” Vi har vel alle et sweet spot for behagelig, sårbar indievisepop ala Sufjan Stevens, Bon Iver, Jonas Alaska og div. andre. Radical Face er ikke noe unntak. - Markus Har aldri helt klart å bli overbevist av Radical Face. alltid følt det er litt som Bright Eyes bare med mer reverb. Denne låten er noe av det bedre jeg har hørt fra bandet, kanskje jeg blir overbevist på neste skive, hvem vet. Stort og fint allsangparti har den også, fine greier.

LYTT PÅ LÅTA HER / SE VIDEO HER

- Roger En ballade med tempo. Pop uten at det skal danses, rock uten at det skal rockes. Lukk øynene og legg deg bakover mens du hører denne låta. Du vil oppdage ro. Og kan slappe av, la tankene fly og glemme alt. Bare nyt det. For det varer ikke lenge før du må tilbake til virkeligheten. En virkelighetsflukt. - Kristoffer

INTERVJU

SLIM B & HORVEI THE GREATNESS

Når du krysser industri-sjangeren med hiphop og legger til et sjumannsterk orkester med en liveintensitet på høyde med et 70-talls punkband får du en sjeldens blanding. Her i Norge har denne sjeldne miksen av sjangre og uttrykk fått det fengende navnet: Slim-B & Horvei The Greatness m/ Rabalasset. Kinda catchy? __________________________________ Tekst: Markus Andersson __________________________________

20 USIGNERT* 2/2012

Hvorfor meldte dere dere på Zoom? Det viktigste er ikke å delta, men å vinne. Å si noe annet blir å lyve, desverre. Premien taler jo for seg selv.

Var det mest for moro skyld eller var dere innstilt på å vinne fra starten av? Vi mennesker er vel bygd opp på en måte som gjør at vi synes det er moro å vinne!

Hvordan føltes det da dere fikk vite at dere kom videre?

Den nasjonale finalen gikk over to dager, og vi spilte den første kvelden. Vi var jo derfor ikke tilstede når vinneren ble opplest dagen etter, så vi måtte følge med via internett. Du kan si at det var en lettere nervøs stemning på chatten på facebook i timene før det ble klart hvem

som vant! I år var det heldigvis vi som hadde den nødvendige flaksen til å komme videre; for å kåre en vinner innen musikk blir, uansett hvordan du vrir og vender på det, en smaksak. Det finnes ingen fasit for hvem/hva som er best innen musikk, og det er jo litt av det som gjør at det finnes så utrolig mye bra forskjellig musikk rundt omkring. Smaken er som baken, delt i to! Heldigvis.

Hva ser dere mest fram til av turneen? Først og fremst er det vel viktig at

vi får mer ut av turneen enn den får ut av oss i forhold til helse, vitaminer osv. Ser også veldig frem til å besøke de mindre stedene rundt forbi i Norge, som sannsynligvis ikke er vant til det konsertkjøret som de største byene i Norge kan vise til. Man pleier som regel å bli satt mer pris på når man besøker mindre steder. Jeg spilte en konsert en gang med et annet band i Arendal der vi ble invitert hjem til konsertansvarlig på en bedre middag som kona stod for. Det hadde nok ikke skjedd i tigerstaden vil jeg tro! Det e jo slike ting man husker best! Men for all del, jeg ser jo at det ikke hadde fungert med slik oppvartning i f.eks. Oslo med den

timeplanen de fleste spillestedene har å forholde seg til der. Til slutt kan jeg vel si at de fleste av oss ser nok veldig frem til å komme hjem etter en slik tur der man har blitt bedre kjent med sitt eget band enn man i utgangspunktet hadde lyst til. Går det ikke fint, så går det iallefall over om ikkje annet!

Hvordan tror dere dette vil påvirke deres videre karriere? Det vil jo bare tiden vise, men det e jo klart at dette kan være et enormt springbrett for oss rent kommersielt! For et uetablert å vinne en turne av slikt kaliber er jo å få mye

å vinne en turne av slikt kaliber er jo å få mye gratis. Bare tenk på hvor mye en slik turne koster! Skulle vi finansiert det hele med egne lommepenger ville vi knapt hatt råd til å holde buss-sjåføren mett i 3 dager! Når det er sagt så kan vi på ingen måte tro at jobben er gjort for vår del, det er faktisk nå jobben begynner i form av å bygge et nettverk av de kontaktene vi får på turneen. Vi må ikke glemme at vi er et uetablert band som veldig få kjenner til, og da kan man ikke forvente at folk strømmer til på konsertene rundt forbi! Skal man flytte et fjell så må man begynne med småstein, det samme gjelder i dette tilfelle. Det kommer kanskje ikke så mange på konsertene på denne turneen, men spiller vi bra og de som hører oss liker det så vil de fortelle sine venner om konserten og flere vil komme neste gang. Er man skikkelig heldig så kan man bli booket inn på en sommerfestival (Øya, Norwegian Wood, etc.). Da vil man nå ut til mange publikummere som ellers ikke hadde gått på konserten. Dette kan jo gi positive ringvirkninger i forhold til å få bandnavnet eksponert. Det er nok mye tilfeldigheter som spiller inn om man slår igjennom eller ei, i motsetning til fotball for eksempel. Vi skal iallefall gjøre vårt for at vi ikke blir glemt like fort som vi kom fram!

BRILLIANCE PRESENTS

Hva er planene etter Zoom? Man regner jo med å bli yrkesskada på et eller annet vis, så restitusjon blir nok førsteprioritet. Ikke alle i bandet er ungdommer lenger, og man må jo som kjent ta vare på de eldre (!). Ellers blir det vel å komponere mer musikk og fortsatt tro på at det du liker, det liker andre også. Har mer enn nok låter til et album liggende, men det spørs om det er så mye vits å gi ut et album i 2012 i og med at hele albumformatet er i ferd med å forsvinne! Satser nok mer på at Zoom-turneen hjelper oss til å få mer konserter rundt omkring slik at vi kan bygge et navn. Vi heter jo egentlig Slim-b & Horvei The Greatness m/ Rabalasset; det navnet selger jo seg selv (!). Å spille på festivaler er på mange måter drømmen. Der når man jo som kjent ut til mange “gratis” publikummere. Får bare håpe at vi i bandet kan se hverandre i øynene etter turneen..

Hvordan vil dere best beskrive musikken deres? Slim-B og jeg (Horvei The Greatness) kommer fra meget forskjellige bakgrunner innen musikk, og man hører veldig lett at musikken bærer preg av dette! Slim-B fra hiphop, og Horvei The Greatness

fra tung industri-musikk. Resultatet av dette blir en finurlig blanding av amerikansk inspirert hip-hop og dyster industri me toner fra østen..Vanskelig å sette i ein bås egentlig.Det er iallfall musikk på et vis.Slim-B er tekstforfatter mens Horvei The Greatness er beatmaker og produsent. Live er vi et orkester på 7 mann på scenen, dette gjør at låtene blir mer organiske og ekte. Kan og legge til at når man spiller trommer på beat så øker man trøkken betraktelig, og det er jo ikkje feil.

Hvilke band inspirerer dere mest? evt. andre store inspirasjonskilder som påvirker musikken deres? Man er som regel et resultat av det man hører på. Slim-B vet jeg hører mye på old school hip-hop fra det gode 90-tallet, mens for min del så foretrekker jeg litt eldre menn med sterkere røst, somf.eks. Tom Waits

9. Fun fact?

Rabe betyr bås, og det er ingen tilfeldighet at orkesteret live heter Rabalasset. Det er et lass me bås. Kort oppsumert!

WEDNESDAY 15.02

Tomorrow We Move To Hawaii /Pre:Larm / Café Mono 10pm Die X Legend / Pre:Larm / Café Mono 11.30pm

THURSDAY 16.02 Metal/HC-night in association with Metal Hammer and Avocado Booking / Unholy / Pilestredet 18 Social Suicide 11 pm Benea Reach 12 pm Blood Command 1 am Die X Legend 2 am

Tomorrow We Move To Hawaii / Internasjonalen / 9pm

FRIDAY 17.02 Indierock-night in association with Jack Magazine and Radio Nova / Akers Mek / Fossveien 24 Jacky Jean 10 pm Dråpe 11 pm

SATURDAY 18.02 Brilliance Night #4 curated by Zach Kelly (music journalist, contributor at Pitchfork.com and Paper magazine) in association with Soundcloud / Tilt (Rockefeller building) Leif & The Future 10 pm Giana Factory 11 pm

B 22 USIGNERT* 2/2012

The Line Of Best Fit DJs

I SALG NĂ&#x2026;:

3.februar: Bergen - Logen

18. februar: Trondheim - Klubben

4. februar: Haugesund - Flytten

22. februar: Lillehammer - Bingon

9. februar: Kristiansand - Trashpop

24. februar: Skien - Parkbiografen

10. februar: Horten - Glasmagasinet 11. februar: Oslo - John Dee

25. februar: BĂ¸ - Kroa, Viko

INTERVJU CASUAL FRIDAY

Casual Friday fyller et hull i norsk indie rock som lenge har vært savnet. Med band som Arctic Monkeys, Franz Ferdinand, The Strokes, Kings of Leon og Foals som referanserammer leverer denne unge gjengen fra Tønsberg indie rock etter boka.

få litt fart på sakene.

Var det mest for moro skyld eller var dere innstilt på å vinne fra starten av?

__________________________________

Tror egentlig ikke vi visste hva premien var – vi var bare ute etter å få spille mest mulig! Men selvfølgelig, etter at vi kom videre i første runde gikk det nok mer opp for oss hva vi faktisk kunne vinne.

Tekst: Markus Andersson __________________________________

Hvordan føltes det da dere fikk vite at dere kom videre?

Hvorfor meldte dere dere på Zoom?

Vi er kjent for å ha mye energi, men jeg har sjelden sett så mye komme ut på en gang. Det er selvfølgelig herlig å virkelig få utelling på arbeidet man gjør!

For en stund tilbake hadde vi en liten periode med lite spillejobber, så vi meldte oss rett og slett på alt av bandkonkurranser for å se om det kunne 24 USIGNERT* 2/2012

Hva ser dere mest fram til av turneen? For det første får vi jo oppleve hele Norge og spille på mange nye steder, og dessuten blir det gøy å få spille så mange konserter på kort tid! Endelig får vi et skikkelig bandliv.

Hvordan tror dere dette vil påvirke deres videre karriere? Vi får jo muligheten til å få vist oss frem i hele Norge – så alt kan skje! Vet det er mange bransjefolk på by:larm så vi krysser selvfølgelig fingrene. Eller så er det alltid van-

skelig å forutse hva som kommer til å skje, det finnes dessverre ingen oppskrift for å bli kjente. Vi håper på det beste!

Hva er planene etter Zoom? De planene kan jo fort endre seg ut ifra hva som skjer på turneen, men først og fremst blir det å øve inn noen nye sanger og gjøre oss klar for diverse spillejobber som Slottsfjell i sommer.

Hvordan vil dere best beskrive musikken deres? Som artist, vil man jo alltid si at

vi har vår helt egen sound – men det er ikke til å stikke under en stol at vi henter inspirasjon fra de store gutta og musikk som vi hører på på fritiden. Franz Ferdinand, Artic Monkeys, Foals, Kings of Leon, The Strokes og The Black Keys er vel et par sentrale.

Fun fact? Den nyeste sangen vår, ”king kong yes hello” fikk navnet sitt etter at den ene gitariste fikk en stor kvise ved seteregionen, på folkemunne

26 USIGNERT* 2/2012

MANEDENS LATER VARIOUS CRUELTIES - “GREAT UNKNOWN” Det høres ut som det er koslig pop. Men jeg sliter med å plassere låta. Den er verken bra eller dårlig. Jeg har et håp om den kan vokse på meg, men har en magefølelse som sier jeg vil bli mektig fort lei. - Kristoffer Britpop som bare briter vet å lage. Syntes til å begynne med den bare var middelmåddig, men etter andre lytt må jeg si det er en fin låt. Men revolusjonerende og nytenkende musikk er det vel ikke akkurat.

LYTT PÅ LÅTA HER / SE VIDEO HER

- Markus Indie-rock med nerve er den beste typen indie-rock, dessverre setter ikke denne låten igjen noe som helst hos meg. Lite minneverdig refreng og et anonymt band. - Roger

MEMETICS - “KITTENS” Powerpop låt som starter veldig engasjerende. Men den mister fort det fine tempoet som fikk meg til å lytte. Og jeg mistet interessen. Istedenfor en overraskelse bygger låta seg mot en skuffelse. - Kristoffer Herlig indiepoplåt av internasjonalt kaliber! Låta starter rett på med et fengende gitarriff før trommer og bass slenger seg på og når den klokkeklare vokalen kommer inn burde du være solgt. Låta har en god progresjon, noe som gjør at den holder lytterens oppmerksomhet fanget gjennom hele låta, ihvertfall min oppmerksomhet.

LYTT PÅ LÅTA

- Markus Er disse fra Sandefjord? Ekstremt britisk vokal. Låten er god den, akkurat passe desperat. En av de bedre singlene til nå i år! - Roger

ANMELDELSE

THE MEGAPHONIC THRIFT - “S/T”

På sitt andre album har The Megaphonic Thrift finslipt lydbildet sitt til å bli enda bedre enn på Decay Decoy, som var en av mine mest spilte skiver fra det året. Herlige melodilinjer, øreskjærende støy og behagelige basslinjer er velkjente elemeneter i bandets tidligere utgivelser. Låten som åpner albumet, nemlig Tune Your Mind følger regelboka de selv har skrevet til punkt og prikke. Man kan trekke så mange paraleller man vil til band som Sonic Youth, Hüsker Dü og Joy Division, men The Megaphonic Thrift sitt lydbilde står utvilsomt på egne ben. Måten de veksler mellom og blander sammen Linn Frøkedal og Richard Myklebust sine stemmer gjør at bandet skiller seg ut fra band som ellers ligner på dem. ______________________________________________________ Tekst: Roger Hansen ______________________________________________________ Det er klare tegn i låtene på at dette er et mørkere album enn Decay Decoy. Det slås ekstra hardt på strengene, mer støy, tyngre bass og trommene har mer slagkraft enn noensinne. Tekstmessig er det mer alvor også, borte er tekster som Talks Like a Weed King og inn kommer Kill, Breathe and Frown. I likhet med debutalbumet er dette en 28 USIGNERT* 2/2012

svært sterk samling av låter hvor hver enkelt låt har noe eget å by på. En tekstlinje som setter seg fast i hodet, en melodi som treffer ekstra hardt eller en eksplosjon av støy som blåser hodet av deg. The Megaphonic Thrift har snekret sammen et album som holder interessenivået oppe fra start til slutt. Albumet er ikke bare post-punk inspirert støy-rock, de senker intensitetnivået på et par av låtene. I Wanted You To Know er et perfekt eksempel på nettopp dette. En låt som i all hovedsak er bygd opp av lett perkusjon, akustisk gitar og krydder av flanger/delay-effekter her og der. låten ender ikke opp i en kraftig utblåsning, bandet holder istedenfor låten nede og skaper en fin pustepause midtveis i albumet. Kanskje albumets minst minneverdige låt, men langt fra dårlig. Fra og med neste låten, nemlig Kill, Breathe And Frown kjører The Megaphonic Thrift på i velkjent stil. De holder intensiteten oppe

helt til avslutningen hvor de lar deg kjøles ned med en låt som har fått det meget passende navnet Spaced Out. The Megaphonic Thrift har klart å følge opp en fantastisk debut med et minst like sterkt andrealbum, det

står det respekt av. Elleve låter hvor du må pirke lenge for å finne fyllmateriale. Alle låtene er ikke like minneverdige, men som en helhet er dette et svært sterkt album.

****** (5/6)

BY:LARM 2012 16-18 februar er det nok en gang klart for Norges største bransjefestival for musikk. Siden starten i 1998 har by:Larm langsomt men sikkert vokst til å bli den største musikk-konferansen i Norden, og er et ekstremt viktig springbrett for artister til å slå igjennom både i Norge og internasjonalt. Sa vi at by:Larm starta i 1998? Det stemmer, de har faktisk 15 års jubileum i år, og det feires selvfølgelig med hele 150 artister spredd over 3 dager og 20 scener. Og med et så stort antall artister og scener kan det være tidvis vanskelig å bestemme seg for hvilke artister du skal se. Du har garantert noen artister du har hørt om, og som du skal se, men om du har noen hull i tidsplanen din og trenger noe å fylle tiden med så burde du fortsette å lese her. Våre journalister har nemlig fått lov til å anbefale én artist hver som du ikke burde gå glipp av!

THE NEW TIGERS (FI) Fra Turku, Finland får man servert fuzz-retro-pop. Og antakeligvis 20 andre subsjangere du kan dikte opp på farten. De har som mål at de skal høres ut som en gammel låt som spilles av på en kassettspiller som skifter på pitchen og tempoet. Men mest av alt er dette feel good Jeg tipper at når “The New Tigers” entrer scenen og går igang vil et kollektivt smil bre seg og folk vil gynge litt fra side til side. Og folk er glade. Dette er ikke et band som skal selge bøttevis med plater eller spilles i hjel på radio. Dette er et annerledes band og nå får du sjansen å få oppleve feel good’en deres. Andre band du bør få med deg er Sirkus Eliassen, Årabrot, Gerilja, PELbO og Beaten to Death.

- Kristoffer Johansen

MACHINE BIRDS Machine Birds fra Bergen er noe jeg definitivt ville fått med meg på by:Larm. Det er som å oppdage en helt ny verden, en verden man ikke blir lei av. Vokalen gir en ubeskrivelig stemning , for å ikke snakke om den melankolske melodien som passer perfekt til resten av lydbildet. Andre artister som er verdt å få med seg er nok Korallreven, Lemaître og ikke minst I break horses!

- Jenni Yang

30 USIGNERT* 2/2012

CASA MURILO Et band alle bør få med seg på årets By:Larm, er Casa Murilo. Det norsk-britiske bandet har spilt på den norske scene i flere år allerede, men er fortsatt på vei oppover. For ikke så lenge siden ble bandet signet til Sony, et at Norges ledende plateselskaper. Gutta skaper alltid liv på sine konserter, og publikum blir oppfordret til å bruke både kropp og stemme. Med sin dansbare, syngbare, fengende og gode indiepop/rock er dette bandet aktuelt for alle dere som er ute etter en oppkvikkende konsertopplevelse, kombinert med rolige, men sterke låter! Andre artister som også bør oppleves under By:Larm, er årets urørtvinner Mikhael Paskalev, progjazzbandet Synkoke, og det energiske indierockbandet Eye Emma Jedi.

- Marie Gjestvang

DARK TIMES Hvis jeg kun fikk velge et band å se live fra By:Larm sitt program så hadde det blitt disse. Helt fra første gjennomgang av tapen de ga ut helt i starten av 2011 til sju-tommeren de ga ut i slutten av november har de vært et av de bandene jeg har vært mest gira på å se live. Jeg kom ti minutt etter de var ferdig å spille på Out of Step sin lansering av sitt andre nummer og har skammet meg siden. Dark Times spiller støyete punk med stor kjærlighet til både total darkness og fengende punk-riffing. Kassett-tapen de ga ut i 2011 stod igjen som min favoritt utgivelse av all norsk musikk i fjor. Utvilsomt det bandet jeg kommer til å sikle mest over på By:Larm i år. Andre obligatoriske band/artister å få med seg er Bendik, Gerilja, Maribel og Scarlet Chives.

- Roger Hansen

EYE EMMA JEDI For å fylle litt tid på Øyafestivalen i fjor tok jeg en lytt på låta “Lights” av Eye Emma Jedi og bestemte meg for å stikke og se dem spille. Det er noe jeg ikke angrer på. Dette er fartsfylt, ekstatisk indiepoprock som får dansefoten i gang. Jeg tror jeg bare siterer bandmedlem Andrew Murray om hva man kan forvente seg live: “Et stort, jævla party fylt med ekstase, svette, spilleglede, smil, knekte trommestikker, allsang, feite riff og noe å hoppe som faen til.” True story! Andre artister jeg vil anbefale deg å se er Casual Friday, Mathias Stubø, Team Me, Linnea Dale, LidoLido og Bendik.

- Markus Andersson

ANMELDELSE

MAGNUS ELIASSEN – “VIRKELIGHETSFLYKTNING, FØRSTE DEL: MASKINISTEN”

plate som singer/songwriter «Second grace» ihjel. Jeg elsket at hansang med på Tungtvann sin «2 uka» og at han hjalp Joddski på «Laisa det opp». Men fra han Første gang jeg stiftet bekjentskap til Magnus Eliassen var juni 2006 på som soloartist har det vært tyst siden Kaos i Tromsø. Han varmet opp for The Spectacle på deres avslutning- «Second grace». Forsommeren 2011 duksturné. Jeg kom for en hardcorekonsert og fikk servert en hengslete fyr ket Sirkus Eliassen opp med landeplagen «Hjem til dæ». Til tross for at det er med forkjølelse, hes stemme og kassegitar som oppvarming. Skeptisk veldig annerledes fra singer/songwriteren er bare forordet. Helt til mannen startet å spille gitar og synge. Eller Magnus Eliassen er melodiene og sangforsøkte; han måtte velge bort mange låter fra repertoaret og måtte transponere mange låter for å få til å synge grunnet forkjølelsen. Det er stemmen gjenkjennelig, og irriterende catchy. Når han sammen med Kråkesølv sjelden stillheten mellom sangene har vært så behagelig, med et samspilte inn «Til dæm du e glad i» ante jeg let publikum som satt med stjerner i øynene mens en Magnus stotret håp om at mer materiale var på vei. Håseg gjennom settet. En sår og ekte stemme. Vakre melodier og med en behagelig scenepersonlighet der han sang ærlige og personlige låter. Et- pet ble til en drøm som gikk i oppfyllelse ter konserten var det en ro blant publikum, en følelse av at alle i lokalet når han slapp to singler i høst; først «På ei bru i Amsterdam» og så «Hei, frøken har opplevd noe som rørte en. ______________________________________________________ Dj». Det er gode låter, men med sine lag med synth og veldige pop-preg er det ganske langt unna universet på «Second Tekst: Kristoffer Johansen ______________________________________________________ grace». Gleden var derfor stor når jeg satte på «Maskinisten». Ingen av singlene er med og minnene fra konserten i 2006 Siden denne konserten har jeg vært fan. Jeg lyttet i hjel hans debutkom strømmende tilbake. 32 USIGNERT* 2/2012

«Maskinisten» er en mann med en kassegitar og et knippe låter. Låtene er skrevet og spilt inn i skogen. Det er fokus på melodier med direkte og ærlige tekster, og ikke minst hans stemme. Plutselig er det glemt at det er han som synger på «Hjem til dæ» Plata starter med en bekjennelse om hans nærhet til skogen og naturen. Eliassen har tidligere engasjert seg som veganer og i dyrevernssaka [http://www.dyrsfrihet. no/zine/magnus-eliassen-ferdigarbeid-nu-trur-ae-vi-har-flertall]. En ærlig start hvor han helt tydelig forklarer hvor han står. Når første låt går igang er jeg rett tilbake på den konserten i 2006. Stemmen hans er igjen sår og ærlig, den er på grensen til surt, men han gjør det naturlig vakkert. Ordene dras sammen med melodier på en måte bare Magnus kan. Han synger om at han lengter hjem og tilbake til nord, bort fra stress, flystøy og hverdagsmas. Etter å ha hørt dette gjør jeg det óg. Slik fortsetter plata. Du hører bålknitring, fuglekvitter, regn som drypper og vind som blåser. Du sitter i skogen rundt leirbålet sammen med Eliassen mens han synger om å dra tilbake til naturen og finne tilbake mennesket i seg. Han har en utrolig god evne til å få meg som

lytter til og føle meg velkommen inn i hans låtunivers. Om det er at han synger om hvor heldige vi er som har vokst opp i Norge med «La oss dra til Laos» eller lager småfjasete rim om månedene i «Månedsvisa» så er det med en sjarm som få andre får til. Man blir sittende og smile. Dessverre er ikke alt som er gull og grønne skoger. Midtveis dabber plata av, jeg mister litt interessen av låter som ikke gjør like mye ut av seg. De føles usynlige. Men, når det nærmer seg slutten tar det seg atter opp. Med låta «Kom tilbake» som er det eneste sporet som ikke bruker gitar. (Det ble brukt banjo). Det er en leken sang om savn. Før han drar ‘Facebook’ sangen «Se og bli sett» som oppsummerer Facebook på hans vis. Til slutt avslutter han med en av de desidert beste låtene på plata, «Finn fem feil» hvor han oppsummerer status på alt. Den bærer preg av frykt og redsel. Likevel aner jeg et glimt av håp for oss. Bare vi tenker oss mer om. Man kan kritisere Eliassen for å være platt i tekstene. For det er ikke alltid lagt så mye rom for tolkning. Han synger rett fram det han har på hjertet, og bruker mange nødrim. Samtidig er det tekster som får meg til å tenke. Jeg følger hans tankerekke og begynner å

stille mange av hans spørsmål til meg selv. Det var godt å få den følelsen jeg fikk på konserten i 2006 igjen. At Magnus har mange ting han vil gjøre og faktisk gjennomfører de står det respekt av. At han er en artist som kan, vil og gjør mye kan gjøre det vanskelig å plassere han. Men uansett hva han gjør er det alltid med hans gjenkjennelige melodier og en stemme som trollbinder en og denne plata er intet unntak. At denne plata er spilt inn i skogen uten etterarbeid gjør det hele veldig ekte. Og det hele føles ekte. På sitt beste er det få andre plasser jeg vil være enn rundt leirbålet. Det som ikke gjør at plata når helt opp er de få låtene på albumet som gikk litt for i glemmeboka. Når du i tittelsporet stiller spørsmålet, «Ka skal æ gjøre når hele verden har mista trua på mæ?» Så svarer jeg «Nei Magnus, hele verden har ikke mista trua på deg, i alle fall ikke jeg. Og du har vært savnet!»

****** (4/6)

KONKURRANSE

NYOPPSTARTET RECORDLABEL, VINN 3 GRATIS INNSPILLINGSDAGER I STUDIO At The Loft Records er et nyoppstartet recordlabel i Oslo som består av tre studenter som studerer grafisk design, prosjektledelse og lydteknikk. At The Loft ble startet i 2011 av Øystein Kind som tok med seg John Arne Nordby Agaid og Jonas Kjølstad med på prosjektet. De startet med å holde konserter på lokale steder som Verkstedet og Café Mir, og derfra skapte de seg et navn. Etter å ha skaffet seg et lokale på Youngstorget i Oslo har de dedikert tiden sin til å bygge et studio. Band og artister skal ha muligheten til å kunne spille inn musikken sin på et profesjonelt nivå til en brøkdel av prisen man kan få av større studioer. De vil 34 USIGNERT* 2/2012

jobbe for å fremme undergrunnsmusikken i Norge og vil utover 2012 fokusere på utgivelser og signering av band og artister. De lanserer sitt musikkinnspillingsstudio Mandag, 06. Februar, og vil med dette holde en konkurranse hvor premien er 3 gratis innspillingsdager i studio. Konkurransen er åpen for alle som ønsker å melde seg på.

“Det finnes et hav av urørt musikk i Norges byer og det er nettopp dette At The Loft ønsker å jobbe med.” – Øystein Kind, At The Loft Records

For å melde deg på konkurransen: Gå inn på www.attheloftrecords.com for å melde deg på eller send mail til konk@attheloftrecords. com med: Navn: E-mail: Telefonnr: Band-/artistnavn: Konkurransen avsluttes Torsdag, 1. Mars, og vinneren annonseres utover dagen på våre nettsteder.

At The Loft Records Youngstorget 3 0181 Oslo Facebook: www.facebook.com/pages/At-The-Loft-Records/104909659582103 Twitter: www.twitter.com/AtTheLoft For mer informasjon: www.attheloftrecords.com

U* NESTE UTGAVE: MANDAG 5. MARS 2012