Miljøkrav: Må få opp farten

TEKST GUNN IREN KLEPPE

FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Bransjen har stor vilje til endring, og mange initiativ. Men i omstillingen fra lineær til sirkulær økonomi ønsker byggebransjen tydelige miljøkrav og retningslinjer pluss offentlige virkemidler for mer uttesting.

Sirkulær økonomi gir gevinst både for ressursbruk og klima, og blir kanskje noe av det viktigste på miljøfronten de neste årene. – Hvis vi skal lykkes i Norge og som selskap, er vi nødt å se på ressursbrukens betydning for klima. Vi er jo en veldig lineær bransje med et enormt ressursforbruk, erkjenner Randi Lekanger, direktør for bærekraft og miljø hos Skanska. – Den norske anleggsnæringen er en viktig bidragsyter i det grønne skiftet, slår hun fast, og gjør mye basert på egne målsetninger.

Det er mange cutting edge initiativer, som Powerhouse-prosjektene, utslippsfri maskiner og fossilfri byggeplasser. Bransjen ønsker å bidra, men det er behov for tydelige retningslinjer fra myndighetene. Og det er viktig at det stilles krav fra byggherrene, slik at det blir forutsigbarhet. – Forutsigbarhet gir oss trygghet med hensyn til investeringer og kompetansebygging i egen organisasjon. For å lykkes er også vår leverandørkjede svært viktig. Dette er en jobb for hele verdikjeden, og i de siste årene har vi opplevd en tettere dialog mellom aktørene i bransjen. Da tenker jeg at vi sammen finner virkelig gode løsninger, sier Lekanger.

Og med mer samspillskontrakter får entreprenørene sin kompetanse inn mye tidligere i prosjekter, mens leverandørkonferanser skaper felles forståelse.

Må få opp farten

– Vi må være fremoverlent, vi må tørre ting, involvere leverandørene, være åpne og dele løsninger, oppfordrer Lekanger. – Vi står egentlig i en kjempeomstilling til en mer sirkulær bransje. I en slik omstilling vil man oppdage barrierer, >>

– Samhandling og samarbeid i bygg og anleggsbransjen tror jeg er det helt avgjørende. Ingen løser dette alene.

Knud Jacob Knudsen

det er så mange faktorer som vi må analysere og forstå.

Lekanger viser til ombruk av hulldekker fra Regjeringskvartalet: – Det viktige med det prosjektet er å forstå hva slags prosesser som må til for å lykkes med ombruk, forklarer hun, og man lærer ekstremt mye i slike prosesser. – Vi er nødt til å øve mye. Da tror jeg det er viktig med muligheter for offentlig støttemidler så vi kan kjøre øvingsrunder. Vi har jo dårlig tid. Innovasjonstakten avhenger av å få opp farten.

Gjenbruk kan bli Cutting edge

Videre er det viktig å bygge kunnskap om hvordan dagens bygg kan gjenbrukes, og det trengs flere plattformer som formidler brukte byggematerialer. – Så lenge vi sikrer at de produktene vi ombruker er helsefremmende i brukerperspektiv, for de som bruker bygget, og har de tekniske funksjonene som kreves, tror jeg vi vil få like gode bygg som de vi har i dag, mener Lekanger. – Det går an å bruke om, å renovere og gjøre til cutting edge bygg, understreker hun, og viser til Powerhouse Kjørbo.

Manglende oversikt over innhold i materialer gir økt risiko og får betydning for økonomien. Her vil mer kartlegging og erfaring redusere risiko. – Det ligger mye kostnader i uttesting. Hvis vi skal bli skikkelig gode må det være virkemidler. Det er viktig at det også settes fokus på sirkulær økonomi i det offentlige virkemiddelapparatet. >>

– Den norske anleggsnæringen er en viktig bidragsyter i det grønne skiftet, og gjør mye basert på egne målsetninger.

Randi Lekanger

Utfordringer kan løses

– Det er mange fremoverlente kunder både i det offentlige og private. Det er mange som vil det samme, da er det fint å jobbe med bærekraft og sirkulær økonomi, sier Lekanger, og utfordringer kan løses. – Vi har jo klart å løfte gamle bygg til dagens kvalitet. Det gjør vi jo i dag. Noe av det viktigste er hvis vi får til å ombruke bærekonstruksjon – stål og betong – det er de største på utslippssiden. På bygg der man har strippet og brukt bærekonstruksjon kan man spare mye penger.

Vi forsøker å forstå både klimagevinst og økonomiske konsekvenser. Vi må være bærekraftig både på klima og den økonomiske siden og den sosiale biten. Det å klare å balansere de tre elementene, da har vi suksess, avslutter Lekanger.

Vi spurte Knud Jacob Knudsen, advokat og partner i Advokatfirmaet Arntzen de Besche hva som trengs juridisk sett: – Vi bør nok ha klarere og mer konkret regelverk fra myndighetenes side når det gjelder miljøkrav, svarer han.

En grønn bølge

Det skyller en grønn bølge over bygg- og anleggsbransjen, men skal ambisjonene nås må myndighetene sette tydelige krav til klimagassutslipp. – Ikke det at det vil løse alt, men det er et steg fremover, mener Knudsen.

Myndighetene bør gå foran, og klare utslippsbegrensninger i Byggteknisk forskrift vil være et steg i riktig retning. Byggherrer kan også bruke sin innkjøpsmakt og stille strengere miljøkrav i anbudskonkurranser. – Det handler om å bruke de mulighetene man har som offentlig byggherre å bestemme hva slags leveranser man ønsker. Vi har et juridisk rammeverk som gjør det mulig å stille miljøkrav i offentlige konkurranser. Det brukes, men ikke av alle. Både strengere regelverk og innkjøpsmakt er viktige juridiske elementer, sier Knudsen, som erkjenner at det kan være krevende å gi presis angivelse av miljøkrav.

Dagens regelverk innebærer også begrensinger. Myndighetene kan for eksempel trolig ikke kreve utslippsfri byggeplass når det gis byggetillatelse.

I likhet med offentlige krav, er det viktig at miljøkravene som stilles i kontraktene også er ambisiøse og klare. Men selv med klare miljøkrav i kontraktene, viser erfaring fra flere prosjekter at det likevel kan leveres produkter som ikke overholder kravene. Derfor er gode rutiner for kontroll og håndheving også viktig.

Samhandling nødvendig

– Myndighetene kan ikke løse alt, det trengs også private initiativ, understreker Knudsen. >>

– Hvis vi skal lykkes i Norge og som selskap, er vi nødt å se på ressursbrukens betydning for klima.

Randi Lekanger

– Ikke bare offentlige byggherrer, men private aktører er opptatt av miljøet og vil helst bygge miljøsertifiserte bygg. Og i påvente av en strengere miljøregulering fra myndighetenes side eller parallelt med det, pågår en stor del private initiativ. Vi ser blant annet økt fokus på miljøsertifisering av byggeprosjekter, fortsetter han. – Men miljøsertifisering må også avtalereguleres for å sikre at man får det man har bestilt. Derfor utarbeider nå Arntzen de Besche i samarbeid med Grønn Byggallianse en kontraktsveileder for BREEAM-prosjekter.

Knudsen peker også på at EUs regelverk vil få betydning. Det er usikkert hvilke konsekvenser EUs taksonomi (klassifisering av hvilke aktiviteter som anses bærekraftige) vil få for det norske markedet, men det vil nok stimulere ytterligere til grønne initiativ. Her ventes mer utfyllende regelverk etter hvert. Imens revideres BREEAM for å matche EUs taksonomikrav, slik at BREEAM-sertifiserte bygg også vil oppfylle EU-kravene. – Samhandling og samarbeid i bygg og anleggsbransjen tror jeg er det helt avgjørende. Ingen løser dette alene.

Til hinder for ombruk

– Hva med ombruk? – Man kan si at dagens regelverk egentlig er til hinder for ombruk. I den grad man får til ombruk er det til tross for regelverket, svarer Knudsen. – Skal materialer gjenbrukes, må man vite hva de inneholder og at de fyller kravene i teknisk forskrift. Det kan være vanskelig å dokumentere. EUs Byggevareforordning stiller blant annet krav til produsenter om CE-merking, men ved gjenbruk blir det problematisk når det ikke lenger er produsenten som er selger. – Byggevareforordningen gjelder imidlertid kun hvis selger er forskjellig fra kjøper. Eier man både gammelt og nytt bygg, gjelder ikke forordningen. Det pågår imidlertid revisjon av forordningen, som nok er nødvendig for å stimulere til mer gjenbruk, ifølge Knudsen. – Det er mange faktorer som spiller inn. Det tar nok tid før det får fart på seg. Regelverket er uansett ikke tilstrekkelig i seg selv. Derfor er det positivt å se at det er mange gode bransjeinitiativ på gang og at det allerede har begynt å etablere seg ulike markeder og plattformer for gjenbruk av byggevare avslutter han. /

– Man kan si at dagens regelverk egentlig er til hinder for ombruk. I den grad man får til ombruk er det til tross for regelverket.

Knud Jacob Knudsen

Kombinerte solfanger- og solcellepaneler på taket spiller på lag med jordvarmeanlegget. Borebrønnene ble rehabilitert, og alle komponentene i teknisk rom ble byttet.

Bygget skal selv produsere 93,5 prosent av energibehovet

Smart kombinasjon av solceller, solfangere og jordvarme kan gjøre det mulig å oppnå en svært høy andel egenprodusert, fornybar energi.

Når disse energiprinsippene spiller på lag, kan det nemlig bidra til å øke utnyttelsesgraden av hver enkelt energikilde. I Klukhagan barnehage på Hamar skal et slikt kombinasjonsanlegg nå gi kommunen verdifull erfaring inn i et solenergiprosjekt. – Bakgrunnen for anlegget i Klukhagan var at vi ville teste ut kombinasjonen av solfangere og bergvarmepumpe. Å se hvordan man kan få maksimalt ut av det ved å tune disse elementene sammen med hverandre, er spennende, sier Kjersti Wold i Driv prosjektstyring. Hun er leid inn som prosjektleder for innlandskommunens solenergiprosjekt. – Bygget hadde allerede et jordvarmeanlegg med tre brønner som trengte rehabilitering. Barnehagens tydelige miljøprofil gjorde det også spesielt interessant å teste ut et slikt anlegg der, kommenterer Marius Westlie, forvalter for tjenestebygg i kommunen.

KOMBINERTE SOLCELLEPANELER OG SOLFANGERE

Solcellespesialisten ble engasjert til å designe og utføre anlegget, men foreslo i tillegg å bruke et kombinert solcelle- og solfangerpanel.

– Panelene er fra en fransk leverandør, DualSun, og har integrerte solfangere på baksiden av solcellene. Solfangerdelen av panelene kobles inn i hverandre slik at glykolen kan sirkulere gjennom hele anlegget på taket, forklarer Bjørn Ekren i Solcellespesialistens Hamar-avdeling.

Den sirkulerende væsken føres ned til teknisk rom, der varmen fra taket er koblet til den samme varmepumpa som jordvarmeanlegget. Dette er gunstig for solcellene, siden varmen absorberes av den sirkulerende væsken og dermed bidrar til å kjøle solcellene og gjøre solstrømproduksjonen mer effektiv. – Det som også er spennende, er at vi har gjort det mulig å kjøre brønnvannet rett ut i panelene for å smelte snø og is, sier Ekren.

KUN 6,5 PROSENT FRA STRØMNETTET

Når varmepumpen er i drift, vil solvarmen fra taket forvarme brinevæsken og effektivisere varmepumpen. Om sommeren, når solfangerne leverer høy temperatur til lagringstanken, kan driftstimene på varmepumpen reduseres. Dessuten kan overskuddsvarmen fra solfangerne brukes til å lade borehullet når lagringstanken er fullt oppvarmet.

– På den måten gjenopprettes temperaturen i energilageret i brønnen fortere og sørger for at den har mer kapasitet til vinteren. Dette gir igjen høyere effektivitet fra varmepumpen, sier Ekren.

Oppvarmingsbehovet i barnehagen er estimert til 45.500 kWh i året. Beregningene viser at det nye energianlegget vil levere 93,5 prosent av dette. Borebrønnene vil levere 50 prosent, solvarmen 30 prosent og solcellene 17,5 prosent. Kun 6,5 prosent, eller 2750 kWh, trengs fra strømnettet. – Jeg ble overrasket over beregningene som sier at vi kan oppnå så stor utnyttelse ved å kombinere solenergi og jordvarme, sier Westlie. – Energibesparelser, hvordan det fungerer i praksis og hva slags driftsoppfølging anlegget krever, er ting vi skal se på når vi skal vurdere å gjøre tilsvarende installeringer på andre kommunale bygg, legger prosjektleder Wold til.

I barnehagen er det også planer om nytt drivhus, og det er derfor klargjort for å varme opp dette med overskuddsvarme fra anlegget. Det er også klargjort for å koble ventilasjonsaggregatet til anlegget, for å varme tilluften om vinteren og kjøle den om sommeren.

For Ekren og Solcellespesialisten er prosjektet i Klukhagan ekstra spennende: – Vi er spesialister på solceller, men vi kan også levere hele energiløsningen til bygget og hjelpe med å komme i mål på hele energibehovet. Ikke bare solstrøm, men også alt det andre, avslutter han.

Foto: Skanska

Tønsbergprosjektet

I Tønsbergprosjektet erstatter Sykehuset i Vestfold gamle og uhensiktsmessige bygninger (ca. 20.000 m2) med nye psykiatribygg og nytt somatikkbygg på til sammen 45.000 m2 – en investering på ca. kr. 3 milliarder. Psykiatribyggene (12.000 m2) inneholder bl. a. akutt- og alderspsykiatri og somatikkbygget på 33.000m2 inneholder bl. a. akuttsenter, nyfødtintensiv, barneavdeling og sengebygg. I akuttsenteret er det lagt til grunn en ny driftsmodell som skal gi bedre og mer smidig pasientbehandling.

Tønsbergprosjektet har vært et pilotprosjekt med utprøving av en ny kontraktmodell - det er det første IPD prosjektet i Norge der prosjektresultatet er styrende for alle parters suksess. – Alle partnerne i prosjektet kan vise til svært gode resultater og det er gjennomført med et lavt konfliktnivå.

Tønsbergprosjektet er det første sykehusprosjektet i Norge med BREEAM-NOR sertifisering.

HIRE

KVALIFISERT ARBEIDSKRAFT