Bærekraftig strategi

TEKST REDAKSJONEN

FOTO DIVERSE

Miljøbevisste materialvalg er nøkkelen til bærekraftige bygg. Hvilken strategi har boligbyggere, for at fremtidens boliger skal bygges mer effektive og bærekraftige? Hva vil dette bety for måten boliger bygges på?

Miljø- og klimavennlige bygg handler mye om materialvalg, forteller Mikkel Sandvik, konsernsjef i Mestergruppen. – Når vi vet at materialene i en bolig står for 40-60 prosent av klimagassutslippene i hele boligens livssyklus, er gevinsten størst ved å redusere utslippene til produksjonen av disse materialene eller ved å velge bort materialer med høye utslipp, påpeker han.

Beregningene Sandvik viser til er utført av Mestergruppen selv. Materialene som står for de høyeste andelene av utslipp er ifølge ham betong, stål, takbelegg og treverk i vinduer, dører, bindingsverk og takstoler. Løsningen blir dermed å bruke mindre av dette eller finne lavkarbonvarianter. – Teknologiutviklingen er på vår side, men det tar tid å finne gode erstatningsmaterialer, sier han.

Treverk mener han derfor i denne sammenhengen er et godt alternativ siden det binder nesten like mye karbon som det slipper ut. – Kan man garantere en etterplanting av skogen med trær som binder karbon i minst 80 år er det den mest bærekraftige løsningen, mener han.

Han mener også det er lurt å velge materialer til vinduer, dører, kledning, taktekking som varer lenger enn 50 år. Da slipper man utslippene ved å bytte de ut med nye. – Vi i Mestergruppen arbeider nå med å finne frem til de komponentene med lavest klimaavtrykk, og vi vil fremover prioritere anvendelse av slike materialer slik at klimaavtrykket på fremtidige hus og hytter blir betydelig mindre enn i dag, forteller han.

Den nest største utslippsposten fra boligen er ifølge Sandvik energibruken i boligen, som er avhengig av energimiksen. Med større innslag av fossilbasert kraft fra Europa mener han det er fornuftig å se på energieffektiviseringstiltak som bedre isolasjon og dermed lavere energibehov, bruk av varmepumper, solceller, energistyringssystemer og lignende. – I forhold til dette arbeider vi i Mestergruppen med å standardisere løsninger for boligfelt, og å gjøre det enkelt for huskjøpeneren å velge en klimavennlig energiløsning. Med dagens strømpriser vil dette også være lønnsomt, mener han.

Miljøsertifiseringer

Det finnes noen få miljøsertifiseringsordninger for boligbygging som han kan vise til, selv om det ikke er veldig mange av dem på boligsiden, blant annet svanemerket, som er en ordning hvor man må isolere boligen litt bedre eller velge en annen teknisk løsning for å redusere energibehovet litt mer enn teknisk forskrift krever. – Det gir en miljøgevinst i seg selv, og i tillegg stiller ordningen krav til kun bruk av forhåndsgodkjente materialer for å sikre boliger som gir godt inneklima og ikke slipper ut farlige stoffer i leveransekjeden, påpeker han.

I fremtiden tror han vi vil kunne bruke EUs taksonomi som er en felles definisjon og regler for klimavennlige bygg bedre enn dagens standard. Den stiller også krav til lavere energibehov enn teknisk forskrift og da mener han man kan velge å også forbedre boligen med tanke på sirkulærøkonomi, det vil si bruke om igjen bygningsdeler eller legge til rette for ombruk.

Sandvik kan også vise til ISO 14001 og Miljøfyrtårn på organisasjonsnivå, som er ordninger for å få kontroll på egne utslipp gjennom et miljøledelsessystem. >>

– Disse gir nødvendigvis ingen direkte effekt på utslippene per bolig, men er gode verktøy for kartlegging av utslipp og planlegging for utslippsreduksjoner, sier han.

Store ambisjoner

Sandvik forteller at Mestergruppen har store ambisjoner når det gjelder bærekraft og har jobbet aktivt med klimaspørsmål et par år. – Konsernets direkte og indirekte utslipp fra egen virksomhet er relativt lave, men husene vi bygger gjennom medlemsbedrifter i ulike huskjeder, og byggevarene vi leverer, har store utslipp, forteller han.

Han røper at konsernet har satt seg som mål å kunne bygge med netto null i utslipp, selv om de ennå ikke vet hvordan de skal få dette til. – Vi arbeider med dette spørsmålet og legger ressurser i utvikling for å finne løsninger, forteller han.

Sandvik påpeker at Mestergruppen er miljøfyrtårnsertifisert og bruker klimagassberegninger for å få oversikt over disse utslippene.

Mikkel Sandvik. Foto: Mestergruppen

– Vi jobber med egeneide butikker, våre medlemmer og leverandører for å identifisere tiltak for konkrete utslippsreduksjoner, forteller han. – Fra vi begynte å måle egne utslipp i 2021 vil det ta enda to år før vi kan dokumentere reduksjoner fra tiltakene, legger han til.

Sandvik forteller at konsernet begynte reisen for å forstå og oppnå klimakutt for relativt kort tid siden og at de har bygd opp en organisasjon av linjeledere, miljøfyrtårnansvarlige og engasjerte medarbeidere som er lærevillige og tar klimamålene på alvor. – Fremtidens boliger og fritidsboliger tegnes nå og skal bygges i en mer effektiv og bærekraftig verdikjede, fastslår konsernsjefen.

Det er nå klima- og miljøstrategien gjelder

I en tid da landets statsminister advarer mot «dyrtid» og store deler av NHO’s bedrifter har den laveste forventningen til fremtiden, siden finanskrisen i 2008, er det viktig å beholde det riktige fokuset.

Leder for bærekraft i JM Norge, Cecilie Nødtvedt, er opptatt av at de viktigste endringene må skje i måten vi tenker og handler på. Hun mener at det er nå det er gjelder å være tro mot sin klima- og miljøstrategi, det vil lønne seg på sikt i tiden som kommer. Et eksempel på det er kravene som kommer med EUs taksonomi.

JM-konsernet besluttet i 2017 å svanemerke alle sine prosjekter, både i Finland, Sverige og i Norge, som skulle prosjekteres etter 1.1.2018. Nå i sommer ble prosjekt nr. 50 svanemerket. >>

Cecilie Nødtvedt. Foto: Charlotte Sverdrup

– Flere burde tatt steget og miljøsertifisert sine bygg, det burde rett og slett vært en hygienefaktor nå i 2022.

Cecilie Nødtvedt

– Da jeg startet i JM for 4,5 år siden brukte jeg kanskje 95 prosent av tiden min på svanemerket. Men nå er det blitt JM-metoden og prosjektene er mer eller mindre selvgående, så jeg kan bruke tiden min på å fokusere på nye områder som skal bidra til at vårt totale fotavtrykk skal reduseres med 85 prosent innen 2030. Heldigvis har vi flere gode prosjekter som vi ser er lønnsomme, både med hensyn på klima, produksjon og ikke minst økonomi. – Dette er da også et eksempel på den generelle situasjonen i bransjen. Det er noen som er veldig gode på dette, som fremstår som eksempler for resten av bransjen. Men det er også mange som henger etter. De gjør det slik de alltid har gjort. Totalt sett finnes det flere svanemerkede og BREEAM-sertifiserte bygg enn bare for få år siden, men utviklingen kunne gått raskere. – Flere burde tatt steget og miljøsertifisert sine bygg, det burde rett og slett vært en hygienefaktor nå i 2022, sier Cecilie Nødtvedt. – På den måten ville man eksempelvis raskere fått faset ut de helse- og miljøskadelige stoffene fra bransjen og prioritert de miljøriktige og bærekraftige alternativene, avslutter hun. /

Naturlige råvarer og sirkulære egenskaper

Helt siden opprinnelsen har linoleum som materiale blitt verdsatt for sin naturlige skjønnhet, ytelse og allsidighet. Materialets sammensetning av naturlige og fornybare råvarer i kombinasjon med moderne produksjon har videre gitt gulvene unike egenskaper. At Tarkett gjenvinner utrevne og brukte linoleumsgulv er en ny måte å ivareta det naturlige ved materialet på – nå og for fremtiden.

Tarkett produserer all linoleum i den lille Italienske byen Narni, etter originaloppskriften fra 1898. Et 130 år gammelt fabrikkanlegg driftes i dag som toppmoderne produksjonsfasiliteter med blant annet 100 % fornybar elektrisitet og et lukket vannsystem som resirkulerer vannet gjennom alle produksjonsstadier. En skjønn forening av historisk forankring og moderne teknologi.

Sirkulær økonomi i praksis

En teknisk levetid på opptil 30 år, og egenskaper som gjør materialet resirkulerbart 100 % til råvare for nye produkter, gjør lino-materialet unikt i forhold til å praktisere sirkulær økonomi. Våre linoleumsgulv produseres i en homogen konstruksjon montert på jute, noe som også gjør gulvene enkle å gjenvinne. Tarkett har funnet en metode for å skille juteunderlaget fra linoleumssjiktet igjen, hvilket gjør at vi gjennom retursystemet ReStart® kan ta tilbake utrevne linoleumsgulv og resirkulere det som råvare i produksjon av nye gulv. I resirkuleringsprosessen blir materialet mikronisert, og baksiden av jute sammen med rester av lim og sparkel, skilles ut og brukes lokalt. Resten av materialet blir råvare og brukes som fyllstoff ved produksjon av ny linoleum. Hele produksjonsprosessen fra råvareutvinning til gjenvinning skjer i henhold til etablerte miljømerkinger, og

Les mer om resirkulering av Tarketts linoleumsgulv her. alle linoleumsgulv fra Tarkett er miljømerket med Svanen, og sertifisert med minimum Cradle to Cradle®-sølv.

Betydelig klimagevinst

Klimagevinsten ved gjenvinning er betydelig. Avfallsmengde sendt til deponi og forbrenning minskes, og behovet for uttak av jomfruelige råvarer reduseres. For hver kvadratmeter med utrevet linoleum som gjenvinnes reduseres klimagassutslippet med hele 5,4 kg* CO2e.

”I renoveringsprosjekter på skoler og lignende blir ofte linoleum revet ut og kastet. Om dette heller returneres til Tarkett via retursystemet ReStart, vil det generere betydelige klimagevinster i det aktuelle prosjektet, i tillegg til at det gir oss verdifullt råmateriale som vi kan gjenvinne,” sier teknisk sjef i Tarkett AS, Espen Josten.

Egenskapene til linoleum gjør det til et velegnet innredningsmateriale i mange offentlige miljøer slik som kontorer, museer eller skoler, og et rikt utvalg farger og design gir unike muligheter for kreativ utfoldelse, og tilpasning til dagens krav for komfort og inneklima. Linoleum bidrar på flere måter også til kvaliteten på inneklimaet etter at det er lagt, fordi vedlikeholdet ikke krever behandling eller pleie med voks og polish. Det estetiske ved linoleum er unikt. Men materialets sammensetning og egenskaper gjør det også til et motstandsdyktig kvalitetsprodukt, med vesentlige sirkulære egenskaper.

”Med innovative og moderne gjenvinningsprosesser, og en økt bruk av sekundære råvarer oppstår det store klimagevinster, og man bidrar til reell omstilling til sirkulær økonomi,” avslutter Josten.

Om Tarkett

Tarkett har produsert gulv i Norden siden 1886 og markedsfører i dag gulv- og veggmateriale for hjemmemiljø, samt design- og funksjonsløsninger for offentlige miljøer. Med 34 produksjonsenheter og 12 000 ansatte er Tarkett en av de største gulvprodusentene i verden, og i 2021 omsatte virksomheten for 2,8 milliarder Euro. Tarkett selger hver dag 1,3 millioner kvm gulv til kunder i over 100 land, og i produktporteføljen inngår blant annet parkett, vinyl, linoleum, laminat og tepper. Tarkett arbeider langsiktig og strategisk for å redusere råvareuttak og klimapåvirkning gjennom sirkulær økonomi i tråd med prinsippene for Cradle to Cradle® og filosofien Tarkett Human-Conscious Design®. Målet er å skape en positiv effekt på menneskers inneklima – og planeten vår. Les mer på tarkett.no