Effektiv energiforsyning

Tor Helge Dokka

– Det er egentlig en veldig enkel formel som innebærer at du kan oppnå ekstremt høy ytelse hvis du har veldig liten temperaturforskjell mellom varmekilden, vanligvis en energibrønn og avgivelsestemperaturen, vanligvis gulvvarme.

Tor Helge Dokka

TEKST REDAKSJONEN

FOTO SKANSKA

Energieffektivisering i byggebransjen økes mer og mer. Etterspørselen etter bærekraftige og effektive løsninger fører bransjen mot klimavennlige muligheter; som TABS og LowEx. Systemer som gir godt inneklima, samtidig som energiforbruket reduseres betraktelig.

VVS-ingeniør Erland Dilling, forteller at hovedprinsippet med TABS er å trekke overskuddsvarme fra rommet inn i betong. Systemet bruker vannførende rør innlagt i betong som energilager. TABS forutsetter betong og virker ikke like godt på trehus. – Rørene plasseres i underkanten av betongdekket, forklarer Dilling. – På Deichmann ligger rørene fire til fem centimeter fra underkantdekket, men under bobledekket, opplyser han.

Tatt i bruk i mer enn 1000 bygg i Europa

Materialene holder på temperaturen ved hjelp av de innlagte vannrørene. Vannet sirkulerer gjennom rørene, med en forhåndsinnstilt temperatur i løpet av natten. – Om morgenen stopper sirkulasjonspumpene. Man tilfører ikke noe energi når det er aktivitet i bygget. Starttemperaturen kan for eksempel være på 20 grader, forteller han.

Temperaturen i bygget vil så øke, på grunn av varmen fra solinnstrålingen og personene i bygget, og stiger til maks 26 grader. Denne temperaturen nås gjerne på slutten av dagen. Overskuddsvarmen fra rommet er da trukket inn i betongen og sirkulasjonspumpene starter igjen for å senke temperaturen. Temperaturen på sirkulasjonsvannet varierer mellom 16 og 19 grader. Sirkulasjonsvannet varmes vanligvis opp av en varmepumpe. Den optimale energikilden er en energibrønn med en temperatur på fire til åtte grader, opp til den aktuelle temperaturen i sirkulasjonsvannet. – Når temperaturen i betongen har sunket tilstrekkelig ned, stopper sirkulasjonspumpene igjen.

Systemet bruker gjerne hele natten på å senke temperaturen. Etter det starter prosessen på nytt. Dilling forteller at dette systemet bruker mye mindre energi enn et luftbasert system. Et TABS-anlegg reduserer tilført energimengde med fra 30 til 50 prosent. TABS er tatt i bruk i mer enn 1000 bygg i hele Europa. På Deichmanske i Bjørvika er TABS installert i alle etasjer, bortsett fra toppetasjen. Systemet brukes både til kjøling og oppvarming.

Kan oppnå høy ytelse

Et annet lavenergisystem er LowEx, et system som er utvikle av Tor Helge Dokka, sjefsrådgiver i Skanska Teknikk.

Systemet er et optimalisert varmepumpesystem, basert på teoretisk maksimal ytelse for varmepumpeteknologi. – Det er egentlig en veldig enkel formel som innebærer at du kan oppnå ekstremt høy ytelse hvis du har veldig liten temperaturforskjell mellom varmekilden, vanligvis en energibrønn og avgivelsestemperaturen, vanligvis gulvvarme, forklarer han.

Han forteller at de regnet ut hvor liten temperaturforskjell det var mulig å få til i praksis og fant ut at det var mulig å komme ned i ca. 20 grader. Dette kunne de oppnå ved å ha en gjennomsnittstemperatur på rundt fem grader opp fra energibrønnene i oppvarmingssesongen. På den måten kunne de oppnå en varmefaktor på 8-10.

Overskuddsvarmen lagres

Systemet kan både brukes til oppvarming og kjøling. I sommerhalvåret snur man systemet til kjøling og da oppnår man et stabilt og gunstig inneklima selv på de varmeste sommerdagene. Overskuddet av varmen om sommeren brukes til å varme opp vannet i energibrønnen. Dermed blir overskuddsvarmen fra sommeren lagret i energibrønnen til vinteren. – Dette slår alle andre systemer på ytelsen, det er den desidert beste løsningen av alle, fastslår Dokka.

Han forklarer at energiforbruket til oppvarming og nedkjøling blir ekstremt lavt. De ekstreme ytelsene til LowEx baseres ikke bare på et optimalisert design av varmepumpesystemene, men også en optimalisering av varmeveksler- og distribusjonssystemer, i tillegg til nye styringsalgoritmer som er implementert i automatiseringssystemene på byggene. Styringsalgoritmene er basert på væremeldinger og såkalt Model-PredictiveControl (MPC) som gjør at man for eksempel kan forutsi hvordan «LowEx- systemet» vil reagere ved plutselig værskifter.

LowEx er tatt i bruk flere steder, blant annet på Lia barnehage i Oslo, på Lindeberg sykehjem og flere Powerhouse og plusshusprosjekter andre steder. /

SpareBank 1 Østlandet:

Ydalir er et grustak med milliarder av sandkorn. Her skal 300 dekar forvandles til et nullutslippsområde

Mange er involvert i utbyggingen av det enorme området rett ved sentrum iElverum. Både små og store bedrifter skal levere produkter og tjenester, som til sammen blir noe helt nytt. Ut av sandkornene skal det vokse planter, hus, veier, lekeplasser, nabolag. Det skal vokse liv. Dette er bærekraftig utvikling som går lenger.

– For barna og barnebarna våre

Det kommunalt eide selskapet Elverum Vekst leder prosjektet. Da det ble bestemt hva området skulle bli i 2015, i stedet for et «vanlig boligområde», var bygging av infrastruktur allerede i gang. Ydalir skole og barnehage skulle etter planen stå ferdig i 2019, men så kom helomvendingen.

– Vi måtte stoppe arbeidet. Her måtte vi tenke nytt, og det var knapt med tid. Kommunen skulle ha skolen og barnehagen ferdig, og ingen visste hvordan et nullutslippsområde lages. For hva er egentlig bærekraftig utvikling? Men selvfølgelig måtte vi gå for det. Det handler om barna våre. Barnebarna våre. Dette måtte vi bare få til, sier Anna-Thekla Tonjer, prosjektleder Elverum Vekst.

Grunneieren som ble fascinert

Terje Svenkerud er en av grunneierne som først tenkte å selge tomter «som vanlig», men som ble fascinert av tanken om å skape en bydel som flytter grensene. Hans reise fra første omregulering av grustaket går helt tilbake til 2006.

– Det har tatt lang tid og her har mange eksperter vært inne. Eksperter på energi, samferdsel og byggforskere – på mange språk. Jeg synes bærekraftig teknologi er fascinerende, og jeg skulle ønsket at flere grunneiere og utbyggere hadde et større fokus på bærekraft, forteller han.

Rådgir og lever etter rådene

Banksjef Olaf Thomasgaard har vært skiløper hele livet og vet å sette pris på frisk luft og ren natur. Han viser vei gjennom SpareBank 1 sine lokaler i Elverum og forteller entusiastisk om Ydalir og bankens fokus på bærekraft.

– Ydalirs visjon og vårt fokus på bærekraft er så sammenfallende. Det er klart at vi må være med på dette, sier han. Vi snakker om bærekraft med alle våre bedriftskunder. Det handler om å gjøre det vi kan for de neste generasjonene, vi som har muligheten.

Anna-Thekla sier det samme.

– Det at vi har med en bank som dytter oss, og som vi kan dytte mot det vi skal få til på Ydalir, det betyr mye for oss. Vi setter stor pris på samarbeidet med banken, understreker prosjektlederen.

Drømmeskolen

Midt i Ydalir ligger allerede en ferdigbygd skole og barnehage som er bygget etter BreeamVery Good-standard. Det er to store bygningsmasser bygget i heltre. Skolen og barnehagen er ikke tre år gamle ennå, men har allerede rukket å vinne flere priser for byggeskikk og bærekraftighet. «Drømmeskolen» kalles den, og det er ikke uten grunn.

Mange bedrifter med felles mål

Et så stort område som Ydalir gir arbeid til mange bedrifter, spesielt innen husbygging og ulike håndverk. Området er så stort at det vil utvikles og ha byggeaktivitet i mange år fremover. Derfor har det vært viktig å invitere inn til store fellesmøter under oppstarten, for å bli enige om å finne løsninger.

Anna-Thekla Tonjer legger ikke skjul på at det er et komplekst prosjekt. – Ja, det er veldig mange enkeltpersoner og bedrifter involvert. Vi har hatt seks store fellesmøter, de første samtidig som de første spadetakene ble tatt. Sammen finner vi løsninger og drar i samme retning, sier Anna-Thekla.

Deling av bil, verktøy og hage

Anna-Thekla Tonjer, Terje Kristian Svenkerud og Olaf Johan Thomasgaard møtes på utsiktspunktet rett over den nybygde skolen og barnehagen. Praten går ivrig om de ulike byggetrinnene. Det pekes og gestikuleres. Prosjektlederen, grunneieren og rådgiveren fyller den store åpne sletten med imaginære hus, småveier, hekker og hager.

– I framtida kan ikke vi bo og leve som vi gjør nå. Derfor er det et viktig element i Ydalir at det kommer flere delingsløsninger på plass.

Her skal folk kunne dele biler, verktøy, hage og tjenester. Ting som gjør hverdagslivet enklere. Her i Ydalir vil det være sosial- og økonomisk bærekraft, forteller Anna-Thekla. Hun forteller videre at framtidas behov fortsatt er ukjente, og at det vil kunne dukke opp andre behov som ingen vet om ennå. – Ydalir må derfor være et fleksibelt og dynamisk samfunn.

SpareBank 1 Østlandet er opptatt av at bærekraftig utvikling både må være økonomisk, sosial og miljømessig. Ydalir-prosjektets visjon om å skape en bydel med nullutslipp er innovativ og tidsriktig. Banksjef Olaf Johan Thomassgaard i SpareBank 1 Østlandet vil legge til rette for, og har tro på at kundene som er involvert i prosjektet også skal få økonomisk uttelling. Dette er et spennende prosjekt å følge sier han.

Les mer på:

www.sb1ostlandet.no/ydalir