5 minute read

Solcellebygg: – Hele byer kan gå i pluss

TEKST THOR LYNNEBERG

FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Putter vi bygg i et ”klimaskall” av solceller, vil byer langt på vei kunne bli selvforsynt med energi, mener forsker Hassan Gholami hos Multiconsult.

– Building Integrated PV (BIPV) er fotovoltaiske materialer, som med fordel kan brukes til å erstatte konvensjonelle byggematerialer. Det kan være i deler som tak, takvinduer eller fasader. Slike materialer blir i økende grad innlemmet i nye bygninger som en hoved- eller hjelpestrømkilde, men de kan med fordel også ettermonteres med lignende teknologier i eksisterende bygg. BIPV fungerer altså både som kraftgenerator og bygningsmateriale, sier Hassan Gholami.

Den 33-årige forskeren har siden september jobbet hos prosjekterings- og rådgivingskonsernet Multiconsult. Han er etter en disputas 1. november én av to personer i Norge med doktorgrad innen bygningsintegrerte solcellesystemer.

Gholami har fra før mastergrad i energistyring, og bachelor i energiteknologi fra universitetsutdannelsen i Iran. Han har merket seg at Norge har vært et foregangsland innen bygningsintegrerte solcellesystemer: – Et av de første ”moderne” helintegrerte BIPV-byggene i Europa ble bygget i Norge. Chanellebygget, et nesten nullenergibygg med integrerte PV- og solvarmeløsninger, ble tegnet i 1985 og ferdigstilt i 1988 av Harald N. Røstvik i Stavanger.

Hele byer i nesten null

– BIPV produserer kraft i bygninger på dagtid. La oss tenke på BIPV som et slags ”klimaskall” for hele det ytre lag av bygninger i urbane områder. Det kan i stor grad bidra til nesten nullenergibyer, og ikke bare i mer solrike områder som nedover i Europa. PhD-prosjektet mitt viser at selv i nordiske land kan BIPV spille en avgjørende rolle, samtidig som det er økonomisk gjennomførbarhet.

Byplanleggere spiller en viktig rolle i fremtiden for denne teknologien i urbane områder, forteller Gholami. Det er særlig fordi gjennomsnittlig levetid for bygninger er mye lenger enn levetid for de eksisterende BIPV-systemene. Derfor bør arkitekter og byplanleggere holde dørene åpne for solcelleløsninger også noen tiår etter at byggene er reist – når en renovering uansett blir nødvendig. Så langt er ikke alle like overbevist: – Hovedutfordringene er mangel på offentlig forståelse eller bevissthet, en utbredt mistanke om høye startkostnader blant aktører i næringen, samt mangel på juridisk og økonomisk støtte. Vi har forsøkt å undersøke barrierene litt nærmere, i forkant av en omfattende utrulling av BIPV i EU. Vi så blant annet på hvordan de involverte interessentene kan møte disse utfordringene.

En fornuftig investering

– BIPV er et alternativ for andre byggematerialer, også når det gjelder økonomisk gjennomførbarhet. Merkostnaden i den økonomiske analysen av et BIPV-system bør betraktes som en investering, på grunn av kraftproduksjonsrollen systemet har. Sagt på en annen måte: Snakker vi om tilbakebetalingstiden på investeringen når vi bruker glass eller stein til en fasade på et bygg?

Regelverket bør også lette overgangen til en større utrulling av bygningsintegrerte solceller, mener Gholami. Han viser til foregangsland som Tyskland. Han er ikke like imponert over interessen så langt hjemme i Norge: – Vi var en gang pionerer på dette, og vi introduserte med Harald N. Røstvik Chanellebygg denne teknologien allerede på åttitallet. I dag er vi på ingen måte >>

– Et av de første ”moderne” helintegrerte BIPV-byggene i Europa ble bygget i Norge. Chanellebygget, et nesten nullenergibygg med integrerte PV- og solvarmeløsninger, ble tegnet i 1985 og ferdigstilt i 1988 av Harald N. Røstvik i Stavanger.

Hassan Gholami

– BIPV bør være et ypperlig alternativ for alle de som kritiserer arealbruk for solkraftverk eller vindparker. Samtidig unngår vi massive investeringer i kraftnettet, fordi teknologien produserer kraft der og da, og også når den mest sannsynlig vil bli brukt.

Hassan Gholami

ledende på dette feltet, dessverre. Vi er til og med sinker i forhold til våre naboland, som jo som har et veldig likt klima- og solpotensial.

Gholami håper han som forsker hos Multiconsult kan endre på dette: – Multiconsult er kjent for sin ledende rolle innen bygg- og energibransjen i Norge og internasjonalt. Begge utgjør yrkesmessige disipliner som burde samarbeide tett for å forme fremtiden slik jeg ser den for meg: Byområder med BIPV-løsninger på yttersiden av alle bygg. Det er tilløp til mentalitetsendringer, også i det norske markedet. Vi opplever at stadig flere av Multiconsults kunder etterspør solcelleløsninger.

Forskeren understreker at BIPVteknologien kan bli svært viktig i forbindelse både med elektrifiseringen av samfunnet, samt de forpliktelser Norge og andre land må påta seg gitt de miljømessige utfordringene vi står overfor. – I urbane områder er det beste vi kan gjøre å satse på mest mulig bærekraftige og robuste løsninger, som dette. Gjennom en overgang til BIPV kan urbane overflater spille en nøkkelrolle i dette arbeidet, ved å ta multifunksjonelle roller. For eksempel kan BIPV konvertere tradisjonelle fasader i urbane områder til et kraftverk som produserer ren elektrisitet, og ved å gjøre dette blir slike klimaskall multifunksjonelle. – BIPV bør også være et ypperlig alternativ for alle de som kritiserer arealbruk for solkraftverk eller vindparker rundt om ellers. Samtidig unngår vi massive investeringer i kraftnettet, overføringslinjen og tilhørende utvidelser, fordi teknologien produserer kraft der og da, og også når den mest sannsynlig vil bli brukt. Det betyr at BIPV er et flott verktøy for å bidra til å minimere energiavtrykket på naturen. /

Energimerket klasse A uten ekstra kostnader

Dette likte eieren av funkishuset på Dvergsnes i Kristiansand.

Eieren skulle i utgangspunktet bygge et tradisjonelt funkishus etter TEK 17 standarden.

Uten ekstra kostnader byttet eier ut ytterveggene med EON elementer og beholdt opprinnelige vinduer og dører. Den eneste forandringen var at hun benyttet EON elementer.

Montasjetid for EON elementer er målt til 1 meter pr. 10 minutter. I praksis vil det si to personer bygger en etasje pr. dag.

Energirapporten viser at funkishuset kommer i en eksklusiv klasse. Det er kun 0,2% av alle hus på finn.no som har energiklasse A.

Huseieren er ikke redd for strømprisene nå når hun innen kort tid flytter inn i huset. Huset blir lunt og varmt uten at dette koster mye.

Sluttregningen på huset ble kr ca 19500,- kr /m2 + tomt, som huseier er meget godt fornøyd med.

Byggeperioden var 5 mnd. fra grunnmur til innflytting.

EON Element AS

EON Element AS lager miljøvennlige byggeklosser.

EON’s byggeklossene er en utvendig vegg med reisverk, isolasjon , vind og dampsperre klargjort for utvendig og innvendig kledning. EON’s elementer boltes sammen til en komplett yttervegg. Det finnes vegg og hjørne elementer. Elementene er 30 eller 60 cm brede og er 30,60,90,120 cm og videre opptil 3 meter høyde. Isolasjonen ligger i en vantettpose av damp og vindsperre, dvs. at du kan montere elementer når det regner. Byggehastigheten er 1 meter pr. 10 min.

This article is from: