5 minute read
Statlig ungdomshjem Godt samspill løser utfordrende prosjekt
TEKST LARS HOLM
FOTO GUNNAR BÆKKEVOLD
Det nye ungdomshjemmet ved Larvik har medført utfordringer på flere måter. Lang saksbehandling førte til at byggetiden måtte forseres. Vannproblematikk ga ekstra utfordringer.
Statsbygg har bygget Grøterød Ungdomshjem i Larvik for Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten). Ungdomshjemmet skal være et midlertidig botilbud på inntil et år for vanskeligstilt ungdom. Ungdomshjemmet er et referansebygg for Bufetat. De ønsker at fremtidens ungdomshjem i hele landet skal bygges i henhold til dette. Forventet sluttkost for prosjektet er cirka 75 millioner kroner og er inkludert anleggsbidrag for overvannløsninger til Larvik kommune. – Forberedelsene til bygging har tatt lang tid ettersom mange forhold skulle utredes og avklares, sier Petter Naustdal, prosjektleder i Statsbygg. – Prosjektets hadde sin spede begynnelse i 2017. Utvelgelse lokasjon og valg av tomt tok noe tid. Naboklager helt opp til Fylkesmannen både på reguleringsplanen og byggesaken har bidratt til at prosessen har tatt lengre tid enn vanlig. Fylkesmannen vedtak ga kommunens saksbehandling endelig medhold våren og forsommer 2020. Dette har medført til senere byggestart enn forventet.
Etter at byggetillatelsen ble gitt, har imidlertid byggeprosessen gått kjapt. Byggestart var august 2020 og oppstart prøvedrift i august 2021 og Bufetat tok da bygget i drift. Prosjektet har spesielle kontraktsvilkår. Totalentreprenøren forplikter seg til et halvt års prøvedrift med utbedring av mangler, før overtagelsesforretning kan avholdes i februar 2022 og innestående beløp utbetales.
Tilpasset lokalmiljøet
Byggets design tar hensyn til at det er hjem for ungdom, samtidig med at det er bygd solid for hard bruk. – Vår største utfordring var å få et stort bygg til å bli en del av småhusmiljøet i nabolaget, sier Håvard Trosterud, daglig leder i Re Arkitektur AS. – Løsningen ble at vi bygde halvannen etasje høyde mot boligbebyggelsen på den ene siden og to etasjer mot friområdet på den andre siden.
Være hjemmekoselig og tåle hard bruk
Et ungdomshjem skal både ivareta ungdommens behov for et trygt hjem samtidig som det skal ivareta funksjonalitet som et langvarig bygg. – Bygget skal både være hjemmekoselig og tåle en trøkk, forteller Trosterud. – Materialvalg, farger og miljø tilsier beboelsesrom, samtidig som det skal kunne tåle røff bruk. Her skal det foregå trening, samtalegrupper og felles arrangement, så det er tidvis mye folk involvert i hverdagen, av dette følger at bygget skal tåle hard bruk, renhold og slitasje. Døgnkontinuerlig drift medfører også at det er personalbase innebygd. For at bygget skal fremstå mer som en bolig enn en institusjon for beboere og ansatte sørget KORO i et eget kunstprosjekt for plassering av kunst mellom alle installasjoner og lyddempinger.
Samspill for kort byggetid
For hovedentreprenøren var Grøterød Ungdomshjem et spesielt prosjekt i og med at det var svært tight fremdrift. De har imidlertid opplevd at alle aktører har vært innstilt på å komme i mål til fastsatt tid. >>
Petter Naustdal
Håvard Trosterud Foto: Re Arkitektur
Håvard Trosterud
– I utgangspunktet var byggetiden 16 måneder som ble forsert til 12, dette ga oss litt utfordringer, sier Stian Bergsveen, Anleggsleder i WK Entreprenør AS. – Krav om 25 prosent kortere byggetid medfører at mye av arbeidet må utføres parallelt. Å gjennomføre slik krever godt samspill med alle underentreprenører. Vi brukte mange av de underentreprenørene vi har erfaring med og kjenner fra før, dette gjorde samarbeidet enklere. Vi hadde litt høye skuldre i perioder, og erfarte at i et så tidsmessig komprimert prosjekt er samspill der alle drar i samme retning presserende. Vår visjon er at vi bygger best i samspill med andre, dette opplevde vi at var en suksess i dette prosjektet.
Avansert bygg
Grøterød Ungdomshjem har vært et godt prosjekt for WK Entreprenør, som har opplevd allsidige utfordringer med oppførelsen av bygget. – Utenfra ser det ut som en vanlig enebolig i trekonstruksjon, mens innvendig er det fullt av tekniske løsninger, der avanserte varmestyringer og SD-anlegg gir et godt inneklima, sier Bergsveen. – Bygget ble oppført på ei tomt der det tidligere har ligget et gammelt tjern, så hele bygget er pælet. Vi fikk noen utfordringer med overvann, som ble løst greit i samarbeid med Asplan Viak.
Senket flomterskel
Grunnen til overvann er at det var en flomterskel som sto nært byggets nedre del, derfor ble dette en egen utfordring som rådgiverne Asplan Viak ble engasjert for å løse. – Vi søkte om å få senket flomterskel med 30 centimeter, slik at vi fikk større buffer for overvann til byggets grunnplate, sier Arne Nymoen, Rådgiver vann og miljø i Asplan Viak AS. – Under reguleringsfasen ble det foreslått fra VIANOVA Kristiansand AS om å heve bygget med en halv meter. Dette ble godkjent. I etterkant ble det imidlertid konkludert med at en halv meter heving av bygget ikke var nok, dermed måtte flomterskelen senkes.
Fordrøyning og overvannsledning
I tillegg til senket flomterskel ble det sørget for fordrøyning av vannet på området. – Fordrøyning av overvannet ble løst ved å bygge et stort steinmagasin under bygget og parkeringsplassene. Magasinet består av et pukklag som er to meter dypt og som er beregnet til å fordrøye vann-mengde i henhold til 20 års returperiode. Vannet blir ‘tappet’ ut av magasinet via en regulatorkum. I tillegg til dette bestemte kommunen at det skulle føres en overvannsledning fra Geitramsvegen og ned til det nærliggende Kleivertjern, som har et bekkedrag som går ned til fjorden. Barnehagen på nabotomta nedenfor hadde også hatt overvannsproblemer tidligere, så vi håper løsningen vi kom frem til også ivaretar barnehagens interesser, avslutter Nymoen. /
Stian Bergsveen Foto: WK Entreprenør