Røa Torg: Det skal være en opplevelse

TEKST THOR LYNNEBERG

FOTO GRY TRAAEN /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Det nye torget på Røa er blitt et sted du møter andre, gjør dine innkjøp, og et sted hvor det er godt å bo og lett å trives. Og det er blitt et prisvinnende byggeprosjekt.

– 80 prosent av handelen folk på Røa gjennomfører, skjer et annet sted. Handelslekkasjen er størst til Oslo sentrum. Vi vil at lokalbefolkningen skal slippe å måtte reise dit for å handle. Kombinert med gode spisesteder får vi nå dekket et behov på Røa. Det nye torget ligger åpent og fint til, forteller daglig leder hos Røa Centrum AS.

Planene om et nytt torg har byggherre hatt liggende siden en reguleringsplan ble vedtatt i 2004. Byggeprosjektet ”Røa torg” startet imidlertid først i 2017. – Vi gjorde først et prosjekt som heter ”Røa Have” på familiens eiendommer, men det var også en del eldre bygninger der, som vi ikke kunne ta med oss videre. Folk som bor på Røa har alltid vært veldig glade i lokalmiljøet sitt. Det er derfor ikke nødvendig å lokke eller forsøke overtale dem til å handle eller spise lokalt. De har bare manglet muligheter for det.

Kunst og kultur

Leif Rathe hos Norconsult har vært prosjektleder og byggherres rådgiver i prosjektet: – Det myldrer på torget. Prosjektet er blitt en vellykket blanding mellom boliger og næringsliv. Folk er i glassbygget, og tar torget i bruk. Min oppgave har vært å utvikle dette i henhold til reguleringsplanen, samt å få i stand et kjøpesenter som fungerer, sammen med arkitekt og utbygger. Vi ville også lage hyggelige boliger som markedet vil ha og folk vil trives i. Vi ville få på plass en moderne infrastruktur. En forskjell på denne type prosjekter nå og for tyve år siden er vekten vi legger på opplevelser. >>

Nico Widerberg har levert en kunstinstallasjon på torget. Grepet understreker at Røa er i ferd med å bli en by, og ikke lenger er en bygd. Installasjonen ”Fra bygd til by” består av tre kuer i granitt plassert rundt et vannspeil, der barn og voksne kan vasse en varm sommerdag. – Dette er et kjøpesenter på 6-7 tusen kvadratmeter, samt boliger. Torgets utemiljø utgjør et naturlig samlingspunkt, en opplevelse. Røa torg vant årets bylivspris på OMA Awards under Oslo Urban Week. Prisen ble etablert i år, og kandidatene ble valgt ut av en fagjury bestående av arkitekter. Røa torg ble vurdert opp mot blant annet Sukkerbiten og Torgalmenningen i Oslobukta, og publikum stemte frem vårt torg, sier Johansen.

Boligdelen av prosjektet sto ferdig i november 2020, og da ble også kjøpesenteret delvis åpnet. Glassbygget – som ligger på torget – ble som siste del av prosjektet ferdig i begynnelsen av mai i år. – Det ble en trang fødsel for butikkene, med tanke på konsekvensene av >>

– Folk på Røa har alltid vært veldig glade i lokalmiljøet sitt. Det er derfor ikke nødvendig å lokke eller forsøke overtale dem til å handle eller spise lokalt. De har bare manglet muligheter.

Jarle Johansen

– Prosjektet er blitt en vellykket blanding mellom boliger og næringsliv. Det myldrer på torget. En forskjell på denne type prosjekter nå og for tyve år siden er vekten vi legger på opplevelser.

Leif Rathe

pandemien vi har hatt. Likevel har det gått tålelig bra. Vi har nå et kundebesøk per uke i overkant av 25.000 mennesker. Det er veldig bra for et lokalt senter som Røa Torg.

Et klassisk torg til bruk

– Det var et torg der også tidligere, men de hadde noen store trær som kastet skygge. Dekket var nedslitt, og det manglet sitteplasser. Belysningen var også dårlig. Torget var veldig mørkt, mener ansvarlig landskapsarkitekt Line Beate Løvlien hos Norconsult. – En viktig faktor for suksessen nå er god balanse mellom elementene: Scene, grønne plantebed, vannarrangenment med kunst og sitteplasser. Folk har flere behov på et torg som dette; De vil se og møte andre. De vil ha muligheten til å sette seg ned. Det må kunne være spennende for ungene. Mange vil også gjerne ha noe å spise. Dessuten må det skje noe. Det er der scenen spiller en rolle. – Vi har gjort det enkelt å bruke scenen. Den blir blant annet brukt til bokbad, noe som er flott for biblioteket – og alle de som bruker det. De arrangerer konserter der, og har 17. mai-arrangementer. Vi har dessuten fått inn mye grønt, åpne arealer, uten at det skygger for solen. Dette i sum gir et godt, trygt og frodig miljø.

T-bane til døren

LPO Arkitekter har tegnet nye Røa Torg. Partner Tim Larsen Kvingedal mener mange ting er gjort riktig: – Glassbygget er blitt omdreiningspunktet i prosjektet, og kobler sammen de naturlige bevegelsesmønstrene som løper over og under torget. Alle nivåer er ivaretatt gjennom en heis- og trappeforbindelse inne i glassbygget. Heldigvis fikk vi med oss Sporveien på å lage et hull i betongveggen, inn mot perrongen. Du kan altså ta t-banen hit, spasere trinnfritt inn i den nederste delen av glassbygget og gli videre inn under torget, hvor kjøpesenteret ligger. For å få til denne forbindelsen ble det kuttet en stor åpning i den eksisterende betongveggen mellom perrongen og torget, forteller Larsen Kvingedal. – Kjøpesenteret ligger under bakken, noe som gjør at senteret nesten ikke er merkbart når du går over torget. Bilene er også parkert under jorden. Vår oppgave var å sy alt dette sammen. Vi har samfunnshuset som står der fra syttitallet, og villabebyggelse rundt. For meg ble det på et vis som å stå på plassen og strekke ut en hånd til at det som skjer rundt – både arkitektonisk og i bevegelsen på Røa og det området, mener Larsen Kvingedal. /

– Folk har flere behov på et torg som dette; De vil se og møte andre. De vil ha muligheten til å sette seg ned. Det må kunne være spennende for ungene. Mange vil også gjerne ha noe å spise. Dessuten må det skje noe.

Line Beate Løvlien

Grøterød Ungdomshjem ble overlevert fra Statsbygg til bruker Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) i august 2021. Hele prosessen fra søk egnede tomter til overlevering bruker tok fire år.

Totalt bygningsareal er 1600m² og utomhusareal er 8 mål med p-plass, parkanlegg og leke- og oppholdsfasiliteter. Ungdomshjemmet kan huse opptil 10 ungdommer som trenger et midlertidig botilbud. Bygget inneholde bl.a. 10 ungdomsrom, trenings- og besøkshybel. Bufetat sin administrasjon teller 32 ansatte som blir fordelt på tre skift med heldøgnsdrift.

Hovedbygg har tilnærmet passivhusstandard, med jordbrønner, vannbåren varme i gulv og varmegjenvinnere styrt via nett. Videre et tilnærmet nullutslippsbygg, der oppnådd redusert klimagassutslippet er tett oppunder 30 prosent sammenlignet med tilsvarende bygg.

Statsbygg ønsker å takke alle samarbeidspartnere, totalentreprenør og leverandører for et flott prosjekt.

Foto: Gunnar Bækkevold

Re Arkitektur AS

www.reark.no

Jens Petter Zetlitz