Vi må utvikle gjennom vern

TEKST GISELLE JENSEN

FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Det er ikke lenger et spørsmål om videreutvikling, eller vern. Reparering, rehabilitering og gjenbruk må bli førstevalget for fremtidens byggeprosjekt.

Hanna Geiran ble landets riksantikvar i 2018 - institusjonen fikk samtidig for første gang en kvinne som leder. I år fyller Riksantikvaren, eller Direktoratet for kulturmiljøforvaltning, 110 år.

Geiran var ferdig utdannet arkitekt fra Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo i 1997. Hun jobbet med tradisjonelle arkitektoppgaver fram til 2005 da hun ble ansatt hos Riksantikvaren. Etter noen år med store og faglig utfordrende byggeprosjekt ble hun først seksjonssjef i 2012 og senere avdelingsdirektør for Kulturminneavdelingen i 2014.

Riksantikvaren er et direktorat som er underlagt Klima- og miljødepartementet, og er departementets rådgiver i alle saker som gjelder kulturminner og kulturmiljø. Riksantikvaren er overordnet kulturminnemyndighet og ansvarlig for å sette i verk den nasjonale kulturminnepolitikken.

Sirkulær økonomi

Riksantikvaren har en naturlig rolle som pådriver for vern og gjenbruk av fortidens ulike byggverk. Sirkulær økonomi står nå i fokus for alle prosjekt. Nå gleder Hanna Geiran seg over at trendene i samfunnet og Riksantikvarens målsetting går i takt.

I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes flere ganger i sin opprinnelige form kan avfallet gjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon.

40 – 40

Nå vet vi at husbygging står for hele 40 prosent av alle klimautslipp i verden. Samtidig vet vi at nye nullutslippsbygg bruker 40 år på å nå samme status i klimaregnskapet som eldre, rehabiliterte bygg. Tallenes tale er usedvanlig klar, miljøgevinsten ved rehabilitering er rett og slett formidabel. – Å rive bygg for å gi plass for nye, er en gammeldags og klimafiendtlig løsning. Prosessen fra riving til et nytt bygg står ferdig medfører utslipp av klimagasser i alle faser, fra produksjon av materialer, til transport av materialer og utstyr og til sist oppføring av bygget, påpeker riksantikvaren.

Belastningen på miljøet blir svært stort – også på lang sikt. Reparasjon og videreutvikling av eksisterende bygninger som allerede har tatt sin del av klimaregnskapet vil som oftest være en vesentlig mer klimavennlig løsning. – Selv for nullutslippsbygg viser forskning at det tar lang tid før de blir like klimavennlige som et rehabilitert bygg. Et klimavennlig bygg som settes opp nå vil faktisk ikke oppnå samme klimastatus som et rehabilitert bygg før i 2060. Det tar altså i praksis 40 år før nullutslipps bygningen tar igjen den rehabiliterte bygning, sier Hanna Geiran.

Funn fra Storbritannia

I en sammenligning av miljøpåvirkningen ved rehabilitering av historiske bygg versus riving og nybygg har britene funnet at rehabiliterte bygg tar nesten 98 prosent av utslippene i driftsfasen, og bare 2 prosent i byggefasen. Ved riving og nybygg kommer 28 prosent av utslippene i byggefasen, 72 prosent i driftsfasen. Høye utslipp i byggefasen betyr at nybygget må være i bruk i 60 år eller mer før utslippene er på nivå med rehabiliterte bygg. (Kilde SINTEF) >>

Kartlegg konsekvensene med livssyklusanalyse

Livssyklusanalyser kartlegger klimagassutslipp over hele bygningens livsløp, fra første spadestikk til bygningen rives. Det gjør det lettere å sammenligne hvordan klimapåvirkningen av rehabilitering og gjenbruk med riving og nybygg. – En analyse av bygningens livssyklus bør alltid gjøres før en starter planlegging av rehabilitering av bygg. Vi må vite hva som er konsekvensen ved å la bygning være som den er, versus å rehabilitere. Dersom en ønsker å rive og bygge nytt, bør riving av eksisterende bygg inkluderes i livssyklusen til nybygget, anbefaler Geiran.

Ingen osteklokke

Det er ingen konflikt mellom å ivareta gamle bygg og å skape nye, tidsriktige bygg for fremtiden. >>

– Et klimavennlig bygg som settes opp nå vil faktisk ikke oppnå samme klimastatus som et rehabilitert bygg før i 2060. Det tar altså i praksis 40 år før nullutslipps bygningen tar igjen den rehabiliterte bygning.

Hanna Geiran

– Noen tror visst at vi helst vil sette gamle og verneverdige hus under en osteklokke, at byggene skal stå urørte for evig tid. Og i enkelte tilfeller, som ved stavkirker, er det jo riktig. Men i de aller fleste tilfeller kan byggene oppgraderes og videreutvikles slik at de fungerer som boliger, kontorer eller næringslokaler som møter moderne krav, påpeker Riksantikvaren.

Hun mener det handler om å tenke kreativt for å finne gode løsninger for å integrere og tilpasse nødvendig utstyr som ventilasjon, elektroføringer og annet som hører til i moderne bygg. Hun peker på at enkle rehabiliteringstiltak kan gi god klimaeffekt uten å skade bygningen. – Det finnes mye erfaring og kunnskap om hvordan vi tar i bruk moderne løsninger i et gammelt, verneverdig bygg. Nå har vi en ny veileder på trappene som viser gode eksempler på integrering av varmepumper og solceller i gamle bygg, sier Riksantikvaren.

Hun forteller at listen over dyktige arkitekter og konsulenter med spesialkompetanse på nettopp oppgradering av gamle bygg, heldigvis er lang. – Arkitektutdanningen har forandret seg, bransjen var tidlig ute med å forstå at det er nødvendig å gjenbruke de byggene vi har. Det å tilføre moderne løsninger i eksisterende bygg er en høyt skattet oppgave for arkitekter og ansees i dag som faglig svært interessant, sier Geiran.

NVE bygget er et skinnende eksempel

Riksantikvaren har de siste årene gjennomført mange store byggeprosjekt som for eksempel rehabilitering av NVE bygget på Majorstuen, Universitetet i sentrum (jusbyggene), Oscarshall, Bergen Tinghus og Naturhistorisk museum.

For Hanna Geiran peker NVE bygget seg ut som det mest vellykkede rehabiliteringsprosjekt fra Riksantikvarens hånd.

Skaper attraktive miljøer

– Gjenbruk av bygninger er bra for miljøet, slår riksantikvar Hanna Geiran fast.

Nå bekrefter SINTEF rapporten «Bevaring er mest bærekraftig» utsagnet. Ikke bare er det miljøet som vinner når vi rehabiliterer istedet for å rive og bygge nytt. Vi vinner også på en rekke andre områder- som økt trivsel, verdiskaping og økt turisme.

Bymiljøer der de har tatt vare på gamle bygg er i dag ofte de mest attraktive områdene. Akkurat som vi i Norge gleder oss over gamle bymiljøer når vi reiser utenlands, søker turister i Norge nettopp de gamle bygningsmiljøene med personlig preg. Vi er mange som foretrekker å spise lunsj eller ta en kaffe i lune omgivelser ved bygg som har en skala vi kan forholde oss til, i stedet for å sitte foran en skyskraper i stål og betong. – De gamle, rehabiliterte bymiljøene vinner på flere måter. Våre undersøkelser viser at det er økt betalingsvillighet for å kjøpe boliger i områder med vern, og kulturturistene legger igjen mest penger. Vi kjøper gjerne kortreist mat og lokale håndtverksprodukter av ulike slag. Betalingsvilligheten øker rett og slett i områder med vern, sier Geiran. >>

– Det finnes mye erfaring og kunnskap om hvordan vi tar i bruk moderne løsninger i et gammelt, verneverdig bygg.

Hanna Geiran

Alder har ingen verdi i seg selv

Den farligste perioden for et halvgammelt bygg er den perioden før det blir «gammelt nok». Det er da de fleste bygg rives. I Norge har vi nå mange betongbygg som er nettopp i denne fasen. De ble bygget da modernismen var rådende innen arkitekturen. Modernismen er en retning som fikk stor gjennomslagskraft i etterkrigsårene. – Modernismen var blant annet preget av betong og en rekke nye, prefabrikerte materialer som har vist seg å ikke tåle tidens tann. Det er en stor utfordring for oss i dag når vi på mange måter må betale regningen, sier Geiran. Hun er opptatt av at vi rehabiliterer og gjenbruker disse betongbyggene. ”– Hvis vi foreslår å frede noe fra 1700-tallet er det ingen protester, men med nyere bygg kan vi møte en del motbør. Men vi må huske at alder ikke er en verdi i seg selv. Det finnes mye som er gammelt, men ikke kvalifiserer til fredning. Og helt nye bygg som er klare kandidater, påpeker Hanna Geiran.

Hun nevner blant annet Den norske opera som allerede er fredet. Operaen åpnet i 2008, i 2012 var bygget fredet. I samme periode ble også andre kulturhistoriske bygg fredet, som Nasjonalgalleriet, Den nationale Scene i Bergen og Nationalteatret.

Også Sverre Fehns Villa Busk i Bamble ble fredet i 1993, kort tid etter at det var ferdig bygget. En nykommer på listen er Henningsvær, der store deler av fiskeværet er inkludert i fredningen.

I Norge har vi åtte steder som er funnet verdig til UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Bryggen i Bergen har stått på listen siden 1979, noe de fleste synes er helt naturlig for et så praktfullt sted med en viktig plass i vår historie. Dette til tross, på 50-tallet gikk faktisk bergenserne i tog med krav om at bryggen måtte rives. Perspektiv, og almen oppfatning av hvilke verdier vi setter høyt, kan endres dramatisk på noen år.

Freder spor etter vanlige menneskers liv

– Vi skiller oss ut fra andre europeiske land når det gjelder hva vi har valgt å frede i Norge, forteller Geiran.

Riksantikvaren er opptatt av at vi skal ha en representativ fredningsliste. Den skal fortelle historien om vanlige menneskers levde liv. Til forskjell fra en del naboland i Europa som gjerne fokuserer mer på praktfulle gamle bygg og anlegg.

I Norge har vi for eksempel fredet et offentlig toalett i Stensparken i Oslo som tidligere var møteplass for homofile, det er også både melkeramper og store industrianlegg på listen. Nå fredes kulturminner etter den jødiske befolkningen i Norge. – Det handler om verdier, å vise ettertiden hva samfunnet har sett som verdifullt. Da vi startet med fredning i 1923 var det bondegårder i Gudbrandsdalen som var først ut, fordi den frie, norske bonden var symbolet på hva vi mente var «det norske». Påfallende nok var ikke kysten vår eller Nord-Norge representert på listen, sier hun.

Tapte Y-blokken

Det tidligere regjeringskvartalet mellom Akersgata og Grubbegata omfattet den kjente Y-blokken. Den var tegnet av Erling Viksjø og sto ferdig i 1970. Bygget var utsmykket med «Fiskerne» av Pablo Picasso. Da regjeringskvartalet ble tildels totaltskadd etter terrorangrepet fikk også Y-blokken skader. Men skadene var ikke alvorlige nok til å rettferdiggjøre riving, mente Riksantikvaren. – Vi ga veldig klare råd om at bygget burde stå, men at vi det kunne gjøres endringer for å ivareta sikkerheten i forhold til ring 1, som går i tunnel rett under, sier Geiran.

Hun forteller at Riksantikvarens forslag var å «kappe av» den ene armen på bygget og forandre formen til en C. Riksantikvaren og veldig mange andre engasjerte nordmenn gikk på et sviende nederlag da Regjeringen vedtok å rive. /

– Det finnes mye som er gammelt, men ikke kvalifiserer til fredning. Og helt nye bygg som er klare kandidater.

Hanna Geiran