6 minute read
Tangvall: Markedsfører skoleaktivitetene
TEKST THOR LYNNEBERG
FOTO DIVERSE
Over nyttår tar elever og lærere i bruk det nye skole- og idrettssenteret på Tangvall. Senteret skal markedsføre aktivitetene, gjennom store vinduer ut mot gaten.
– Vi har lagt vekt på å ha aktive fasader mot gatene der folk ferdes. Verkstedene og håndverksarealene til den videregående skolen ligger langs gaten, i første etasje. Byggfag, naturbruk og ulike praktiske fag er dermed eksponert, med store vinduer. Meningen er at andre skal få et innblikk i hva som skjer på skolen. Samtidig eksponerer vi aktiviteten, ut i bybildet, forklarer Thomas Lærdal hos Filter Arkitekter.
Arkitekten sier at det samme gjelder kulturskolen; den ligger med sine øvings- og musikkrom ut mot torget foran skolen. Der står det også et veksthus. Det er et ønske at all denne aktiviteten på skolen skal bli en del av bybildet, understreker Lærdal. – Dette er jo en markedsføring av skolen. Alle rommene som er egnet for fleksibel bruk, som musikk, kunst og håndverk, sløyd, mat & helse, ligger med vinduer ut mot gaten. Det er en måte å vise frem aktivitetene som skjer der. Vi mener det er et godt grep.
Forlenger bybildet
Skolesenteret inneholder ungdomsskole, kulturskole og videregående skole. I tillegg skal det etableres idrettsbygg med blant annet flerbruks-, turn- og klatrehall, parkeringskjeller samt tilhørende uteoppholdsarealer. – Anlegget vil være et landemerke, en ressurs og et sentralt og viktig bygg for området og lokalmiljøet. Det har vært et mål å ta tak i eksisterende kvaliteter i sentrum og bygge videre på disse. Anlegget utvider sentrum med et nytt torg. Store vinduer i fasadene mot torget og tilliggende gater eksponerer skolens aktiviteter og gir forbipasserende spennende innkikk. Veksthuset med >>
arealer for urbant jordbruk er plassert midt på skoletorget og synliggjør skolens profil. Vi er godt fornøyd med hvordan vi har organisert bygningsmassen. Det er blitt veldig bra, mener Lærdal.
Flerbruk lå inne som et premiss fra oppdragsgiver, helt fra start. Innvendige fellesarealer i skolesenteret består blant annet av kantine, amfi, bibliotek og auditorium. Dette skal benyttes av ungdomsskolen, kulturskolen og videregående skole i sambruk. – Litt av utfordringen har vært å både åpne maksimalt for deling og sambruk, men samtidig ivareta behovet for egne soner og generell trygghetsfølelse for eksempel for elever på ungdomsskolen, gitt at det også er en videregående skole på stedet. – Vi har veldig tydelige uteområder, og inngangssituasjon. Det betyr at elevene på ungdomsskolen har en egen inngang, direkte til sitt trinn-område. Det har de fra deres eget, dedikerte uteområde. Ungdomsskolen har en henvendelse bort fra bysiden – ut mot idrettsbanen og naturlandsskapet. Den videregående skolen er vendt mot byen og sentrum. Oppdragsgiver ønsker ikke at elevene på ungdomstrinnet skulle trekke ned mot sentrum i friminuttene, men holde seg nær idrettsplassen og på de grønne uteområdene.
Sambruk og samarbeid
Prosjektet er et samarbeid mellom fylket og kommunen, forteller Eivind Eikeland i WSP, som representerer Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune. Samarbeidet er gjennomgående i prosjektet, og i det ferdige bygget: – Det har vært samhandling på tvers i tidligfase, samspillsfase og gjennomføringsfasen. I denne samhandlingen er både entreprenøren – med arkitekt og sine rådgivere – og byggherren (kommunen og fylket med sine representanter og brukergrupper) essensielle.
Samlet kontraktsum for anlegget er på 648 millioner kroner. Fordelingen mellom kommunen og fylkeskommunen er henholdsvis 286 og 362 millioner kroner.
Prosjektrammen er på 932,4 millioner kroner. Kristiansand kommunes andel er 414,8 millioner og Agder fylkeskommunes 517,6 millioner kroner.
Skolesenteret er etablert som et sameie, og det etableres felles drift. – Når bygget blir tatt i bruk 2. januar neste år, skal skolene; Søgne videregående skole, Tangvall skole (ungdomsskole) og Kulturskolen, i tillegg frivilligheten og idrett med lag og foreninger, bruke skolesenteret i fellesskap, sier Eikeland.
Ferdig før tiden
BRG Entreprenør har hatt ansvaret for å reise og ferdigstille bygget. Prosjektleder Geir Hille mener det har vært et komplekst prosjekt, med stort omfang og mange prosesser. Flerbruk, og inndeling i soner, er relativt enkelt i dag, mener han. – Adgangskortene er styrt av programvare. Sånn sett har det viktigste vært å ha flest mulig dører styrt med adgangskontroll. Når det først er på plass, kan de skifte og omdefinere hvilke grupper som skal ha tilgang til hvilke områder, og til hvilken tid på døgnet. Vår jobb har i så måte vært å gjøre systemet fleksibelt, forteller Hille. – Vi har egentlig hatt en god og effektiv byggeprosess, der vi også har levert bygget et halvt år før tiden. Det er derfor vanskelig å si noe annet enn at det – alt i alt – har vært en god planleggings- og utførelsesprosess. Det handler egentlig om å lage en god og omforent fremdriftsplan tidlig, og så om å styre godt etter den. – Fordelen med å bygge skoler er at det er store arealer, og mange angrepspunkter. Bygger vi leiligheter, er det mindre plass og mye som skal skje der, mer eller mindre samtidig. I dette prosjektet har de store arealene gjort at det har vært enklere å definere den kritiske linjen og etablere «produksjonstog» fra råbyggfase til ferdig innredet bygg. Det har gitt god, rask og rasjonell fremdrift, mener Hille.
Zero Emission Bulding
I planleggingen av skolebygningene på Tangvall er det satt krav til at bygningene i størst mulig grad blir energi- og klimanøytrale, opplyser Agder fylkeskommune. Taket på skolesenteret skal dekkes med 2.200 solcellepaneler, og det skal etableres varmepumpeanlegg som henter varme fra energibrønner.
Dette er en såkalt «Design & built»konkurranse, der byggherre har definert hvilket innhold, hvilke funksjoner og >>
Eivind Eikeland
BRG Entreprenør AS Foto: BRG Entreprenør AS
Thomas Lærdal Foto: FILTER Arkitekter AS
hvilket sambruk som skal ligge til grunn. BRG Entreprenør har sammen med Filter Arkitekter og andre partnere i prosjektet tegnet et forslag til en løsning basert på det. – Prosjektet har en såkalt «ZEB Operation+ 20% Materials» -ambisjon. ZEB står for Zero Emission Buildings eller Nullutslippsbygg som definert av Byggforsk/Sintef. Dette innebærer at byggets fornybare energiproduksjon skal kompensere for klimagassutslippet knyttet til energibruk til drift av bygget, og 20 prosent av klimagassutslippet knyttet til produksjon av byggematerialene. – CO2- regnskapet viser at vi har behov for å produsere 784.000 kilowatt timer (kWh) strøm, for å kompensere for det CO2-utslippet vi får. Vi skal nå det målet gjennom å produsere strøm via solceller på taket. Vi har valgt materialer med lavest mulig CO2-utslipp, blant annet har vi brukt mye tre og lavkarbon betong og mindre stål. Vi skal produsere mer enn 800.000 kWh i året på dette anlegget.
Godt samarbeid
– Vi har hatt et godt samarbeid med alle våre leverandører, samarbeidspartnere og rådgivere. Ikke minst byggherre. Alle har vært opptatt av å dra i samme retning, og prosessene har vært gode. Vi har heller ikke hatt noen konflikter, forteller Hille.
Eivind Eikeland hos WSP roser også aktørene for godt samarbeid. Valg av gjennomføringsmodell var vellykket, og BRG Entreprenør blir beskrevet som «en fremoverlent entreprenør som har gjennomført prosjektet på en meget god måte».
Eikeland legger til at bygningskroppen overholder passivhuskrav, og at det er
kommet på plass energibrønner. Solcellene på taket har god virkningsgrad og lavt dokumentert klimagassutslipp, fordelt på drøyt 5.000 kvadratmeter paneler. – Vi har brukt klimavennlige materialer, blant annet lavkarbonbetong klasse A og lavkarbonbetong Extreme A. Materialene på uteområdene har også lave klimagassutslipp. Andre tiltak er fossilfri byggeplass. Anleggsmaskinene har gått på biodrivstoff, og oppvarming har skjedd enten på strøm eller biodiesel. – I tillegg er prosjektet innvilget 2,4 millioner i klimasatsmidler fra Miljødirektoratet, for bruk av hulldekker i lavkarbon extreme, samt materialbruk utendørs med lave utslipp, forteller Eikeland. /
