SIKRER TRAFIKANTENE PÅ RIKSVEIENE

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI

FOTO ERIK BURÅS /SAMFERDSEL & INFRASTRUKTUR

Nullvisjonen er grunnpilaren i alt Vegtilsynet gjør på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Vi har snakket med direktør for tilsynet, Magnus Steigedal (41) om hvordan de egentlig arbeider.

Vegtilsynet ble etablert i 2012 og skilt ut som en egen virksomhet i 2017. Frem til da var de del av Statens vegvesen. – Hovedoppgaven vår er tilsyn med Statens vegvesen og Nye Veier AS, samtidig som vi skal være en pådriver for sikre og formålstjenlige veier. Vi bruker ulike verktøy for å oppnå dette. Det er veldig viktig at vi er uavhengige som tilsyn, slik at vi kan sørge for både sikre og formålstjenlige veier gjort ut ifra våre egne undersøkelser. Vi bruker mye tid på å finne de riktige temaene innenfor vei, for å få fulgt opp samfunnsoppdraget vårt best mulig, sier Magnus Steigedal.

Er ofte ute på veiene I dag teller Vegtilsynet 15 årsverk. De ansatte er mennesker med spisset kompetanse innen blant annet vei, jus, revisjon og administrasjon. – Har vi et tilsyn, så er vi ute og intervjuer hos dem vi fører tilsyn med. Men vi er også jevnlig ute på veiene, for å se til at regelverket blir etterlevd. Tilsynene skal være til hjelp for våre tilsynsparter, og for trafikksikkerheten. Varierte tilnærminger hjelper oss med å se hva vi skal sette søkelys på. Det kan være alt fra sjekk av veikropp, asfaltkanter og drenering, til refleksjonsgraden på veiskilt, sier han.

Steigedal har faktisk to 3-årige bachelorgrader. En i økonomi og administrasjon, med spesialisering innenfor revisjon. Den andre er et lite kvantesprang unna den førstnevnte: Nemlig datateknikk med spesialisering på programvareutvikling.

Før han ble direktør i Vegtilsynet i 2020, arbeidet Magnus Steigedal blant annet som rådmann, assisterende rådmann og økonomisjef i Ullensvang og Odda kommune, samt IT-ingeniør for Kongsberg Defence & Aerospace. – Det er veldig interessant å se hvordan en liten virksomhet som Vegtilsynet er en viktig brikke i norsk samferdsel. Vi er lokalisert på Voss, men har en nasjonal oppgave, med langsiktig og landsdekkende arbeid. Å arbeide analytisk og over lang tid, er noe som motiverer meg, sier Magnus.

I kraft av tilsynsrollen, så er balansen fin mellom uavhengig tilsyn og tett dialog – Som tilsyn er vi veldig avhengig av informasjonen fra våre tilsynsparter, og en god dialog underveis. Vi må ivareta den uavhengige rollen i kombinasjon med god kommunikasjon. Vi må komme inn tidlig nok så våre tilsyn er relevante, sier han.

Mer vei for pengene må dessuten ikke gå utover systemtankegangen og risikohåndteringen. – Vi skal så klart ha i bakhodet at økonomi er en utfordring, samtidig som vi passer på vårt hovedfokus, som er trafikksikkerhet. Som pådriver for trafikksikkerhet så er vi også i kontakt med andre veieiere og aktører i veisektoren: For å dele kunnskap og erfaringer for å bidra best mulig til nullvisjonen, sier han.

Mange av de samme utfordringene

Vegtilsynets mandat er riksveiene i hele landet. Selv om tilsynsmandatet ikke gjelder for kommunale og fylkeskommunale veier, så er Vegtilsynet landsdekkende gjennom riksveinettet. – Derfor danner vi oss ulike erfaringer fra ulike landsdeler. Fordi vi ser på riksveiene over hele landet uavhengig av landsdel. Gjennom våre tilsyn, og som pådriver, danner vi oss erfaringer som vi aktivt ønsker å dele med fylkeskommunene. Mye av det vi gjør på riksveiene, har relevans for de andre veiene. Det er mange av de samme utfordringene, påpeker han.

Med hensyn til formelle roller på tilsyn, og hva som vil være best ansvarsfordeling fremover, så tenker han at det må være opp til departementene og fylkene å avgjøre. – Ikke minst fylkeskommunene selv. Ansvarsfordelingen er også relatert til selvråderetten, og over tid må man finne ut av hva som er fornuftig måte å organisere tilsynsarbeidet på. I fremtiden ligger det store utfordringer med hensyn til oppgraderinger av disse. Det er en >>

problematikk jeg kjenner til også fra arbeidet i kommune. Kommuner og fylkeskommuner har mange ulike budsjettmessige utfordringer de skal balansere, og det er en utfordring, sier han.

Han minner om at trafikanter som oftest ikke tenker over om de ferdes på en riksvei eller en fylkesvei. – Derfor er det viktig å huske på å ivareta helheten her, og der har de ulike veieierne, og spesielt Statens vegvesen, en sentral rolle, sier han.

Arbeider tett med Statens havarikommisjon I 2021 fikk Vegtilsynet ansvaret for å følge opp sikkerhetstilrådingene fra Statens havarikommisjon (SHK) på vei. Tidligere har Statens vegvesen oppfølgingen av disse. – SHK har en viktig oppgave i ulykkesgransking, og gjennomfører årlig flere undersøkelser etter ulykker og publiserer rapporter med sikkerhetstilrådinger. Det er Samferdselsdepartementet (SD) som har videre tildelt ansvaret for oppfølgingen til Vegtilsynet. Vi setter pris på å få denne oppgaven da den tilfører oss mer kompetanse, større kontaktflate og gir gode synergieffekter, sier han.

Helt konkret skal Vegtilsynet da vurdere tiltakene de ulike aktørene kommer med for å lukke tilrådingene, og når de er gode nok, tilrår Vegtilsynet lukking til SD, som til slutt lukker sakene.

For å gi et lite innblikk i hvordan Vegtilsynet jobber, forteller Magnus Steigedal om en ulykke på E18 i Asker i 2019. Et vogntog fikk da driftsstans på grunn av slangebrudd. Etter rundt 20 minutter inntreffer den fatale ulykken, og en personbil kjører inn i tilhengeren. – Denne ulykken tok SHK og gjennomførte en grundig undersøkelse som ble publisert i rapport VEI 2020/05 fra SHK i august 2020. I denne rapporten kom det en tilråding om å forbedre kontrollen av slangeforbindelser i bremsesystemet mellom lastebil og tilhenger i periodisk kjøretøykontroll. Gjennom oppfølgingen har dette bidratt til nye forskrifter og revidert kontrollveiledning slik at feilaktig reparasjon eller modifisering kan bli oppdaget. Vegtilsynet er da tett på i prosessen med tilrådingen, og innstiller denne til lukking når tiltakene er gjennomført. Når det som er blitt gjort er «godt nok», sier han.

Før det nye mandatet, brukte Vegtilsynet mange av SHKs rapporter som ett av >>

flere grunnlag for tilsynsprogrammet. Blant annet for 2022, der vinterdrift er løftet fram som et av flere tilsynstemaer. – Derfor skal Vegtilsynet nå ta et ekstra øye på dette området i år, og inn i 2023. SHK har påpekt flere utfordringer med veieiers vinterdrift, i tillegg til det vi har funnet igjennom samtaler med interessenter langs vei og tilgjengelige ulykkesdata. Ulykkesstatistikker i 10-årsperspektiv, viser tendenser som kan si noe om risikoelementer ved vinterdrift i et langsiktig perspektiv, sier han. Jobbe bredt med trafikksikkerhet Han tenker at trafikksikkerhet alltid må arbeides med bredt, fra et kunnskapsbasert perspektiv. Vegtilsynets hovedoppgave er å gjennom tilsyn finne gode tema og saker, og gi eventuelle avvik og observasjoner som igjen kan være med på å bidra til å forbedre trafikksikkerheten – Fra vår side er det veldig viktig at nullvisjonen fortsetter å ha en sentral rolle. I alt fra NTP, til utførelsen ute på vei. Generelt ser vi at manglende drift og vedlikehold av de eldste veiene, gir

– MYE AV DET VI GJØR PÅ RIKSVEIENE, HAR RELEVANS FOR DE ANDRE VEIENE. DET ER MANGE AV DE SAMME UTFORDRINGENE.

Magnus Steigedal

utfordringer. Drift- og vedlikehold er veldig viktig i et sikkerhetsperspektiv. Med en gang du har klippet snora og tar veiene i bruk, så starter vedlikeholdsarbeidet – uavhengig om veiene skal kunne vare i 50 eller 100 år, sier han.

I dag er kun 1 prosent av veiene i Norge nybygg, og da mener Magnus Steigedal at vedlikehold av veinettet må stå sentralt. – Forfallet på veiene må reduseres. Det vi ser nå, er at det gjøres en god jobb på riksveiene, og det er viktig at dette gode arbeidet fortsetter ut på resten av vegnettet. Når ulykkene er ute, så må de få minst mulig konsekvenser, og en må sikre at det er gjort tilstrekkelig med skadedempende tiltak, sier han.

Selv om Norge er gode på mye innen trafikksikkerhetsarbeidet, er det alltid store forbedringsmuligheter. – Det må jobbes systematisk med å redusere antallet hardt skadde, og å dempe alvorlighetsgraden på skadene når ulykken først er ute. Gjennom systematisk arbeid over tid vil vi komme nærmere målet i nullvisjonen, sier han. – Hvor gode er veieiere på å sikre trafikanter, og de som jobber langs veien, under bygging? – Nå i sommer så kommer vi til å levere en tilsynsrapport, som handler om sikkerheten ved ledebilkjøring i tunnel. Brannene i Gudvangtunnelen og Fjærlandstunnelen, viste at det er risiko ved denne typen arbeid, som vi ønsket å se nærmere på. Det er spesielt aktuelt på grunn av pågående oppgraderingsarbeid i tunnelene. Det er fortsatt en vei å gå på arbeidsvarsling, og viktig å omsette lærdommen fra de hendelsene som har vært til praksis, sier han.

Hvordan kan ny teknologi hjelpe Vegtilsynet? Magnus Steigedal sier det skjer veldig mye spennende teknologiutvikling innen sektoren, hos både entreprenører og tilsynsparter. – Her må vi følge godt med på den teknologiske utviklingen. Hva som ligger der av muligheter og utfordringer, og hvordan vi kan bruke teknologien og den informasjonen den gir, sier han.

Han nevner at i Vegtilsyn-sammenheng er mer og riktig data veldig interessant. – Vi kan da få hjelp til mer effektiv informasjonsinnhenting, og være sikret gode og trygge data, som kan gjøre oss enda bedre på risikovurderinger, sier han.

Bedre og mer tilgjengelig data gir bedre grunnlag for tilsynsarbeidet til Vegtilsynet. – Og gjør det enda mer relevant, sier han.

Ulike former for måleteknologi, kan gi bedre kartlegginger av alt fra veikroppen til sideterreng og rekkverk. – For veieiere kan ny teknologi gi bedre oversikt over tilstand. For oss som tilsyn kan teknologien bygge på, og støtte, kompetansen og erfaringen vi har. Her gjelder det å klare å best mulig kombinere informasjon, erfaring og kompetanse, sier han. /