4 minute read
PUKK OG GRUS: MER OMBRUK OG GJENVINNING ER NØDVENDIG - OG MULIG
TEKST LARS HOLM
FOTO DIVERSE
Millioner tonn pukk og grus brukes i bygge- og anleggsnæringen i dag. Fremtidens behov er økende. Samtidig er tilgangen på jomfruelig masse stadig minkende. Utvinningsbransjen jobber for mer innovasjon, for mer ombruk og gjenvinning.
Byggeråstoff er fellesbetegnelsen på mineralske råstoff som i første rekke brukes til bygg- og anleggsformål. Det skilles mellom uttak fra knust fjell og løsmasser. Pukk tas ut ved sprenging og knusing av fjell eller knusing av grov grus, mens sand og grus tas ut fra løsmasser. Sammen med naturstein er byggeråstoff de eneste mineralressursene som produseres i store deler av landet. Rogaland produserer mest, etterfulgt av Viken. Disse to fylkene utgjør 44.4 prosent* av all salgsverdi av byggeråstoff. I Rogaland er 65.2 prosent av salgsverdien knyttet til eksport. Viken har derimot ingen eksport av byggeråstoff til utlandet, men er en viktig byggeråstoffkilde for Oslo. – Det er ikke alltid samsvar mellom hva man tar ut og hvor forbruket skjer, Oslo er for eksempel storforbruker av byggeråstoff, men har også lagt ned alle sine pukkverk, sier Eyolf Erichsen, forsker i Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). – Vi har sett en del endringer over en periode, det er en markant endring over 20 - 25 år der en går over fra grus til knustfjell. Vegvesenet krever for eksempel 100 prosent knust stein til oppbyggingen av veger.
Løsmasser mangelvare – endring er nødvendig De største forbrukerne av byggeråstoff er bygg- og anleggsbransjen. Av totalt solgte tonn gikk 41.9 prosent til vei, 16.7 til veidekke og 16.7 til betong, mens 24.8 >>
Eyolf Erichsen
prosent gikk til andre formål. Bygg- og anleggsbransjen står altså for minst 75 prosent av alt forbruk av landets byggeråstoff. Ressursene er imidlertid ikke uendelige, sand og grus er for eksempel noe som kan bli mangelvare på global basis i nærmere fremtid enn vi liker å tenke på.
– For noen år siden utførte vi en beregning av at bare i Oslo ville man frem til 2040 ha et behov for 330 millioner tonn byggeråstoff, forteller Erichsen. – Tallene var basert på et ressursregnskap NGU startet med for noen fylker i 1985, som i dag er avsluttet og overtatt av Direktoratet for Mineralforvaltning. NGU synliggjorde det fremskrevne behovet med å vise at mye av Gaustatoppen vil gå med i en slik mengde. I tallene var betong, vegformål, fyllinger, grøfter og avretting innen bygg og anlegg tatt med. Grus begynner også å bli en knapphetsressurs, som medfører mer transport og dermed mer forurensende utslipp. I Sverige har >>
Robert Norbeck
man for eksempel på grunn av at løsmasseforekomstene i større grad benyttes til grunnvannsforsyning hatt et klart ønske om å gå over til knust fjell (pukk), og dermed innført grønn skatt på uttak av sand og grus. Rent teknisk er det ikke noe problem å bruke mer knuste steinmaterialer i betong. Coin - prosjektet for noen år siden viste at pukk i fine graderinger kan gi vel så god kvalitet på betong som bruk av naturlige løsmasser som sand og grus.
Mer bærekraft i pukk- og grusindustrien Bransjen i Norge er forberedt på at i fremtiden vil det bli økte krav om gjenvinning og ombruk av byggeråstoff. – Vi er som alle andre opptatt av ombruk og gjenvinning, sier Robert Norbeck, påtroppende daglig leder i Feiring Bruk. – Bruddene vi har er ikke uendelige, jomfruelig masse er en knapphetsressurs, så verden er ikke tjent med at vi bare tar ut dette. I Feiring tar vi imot rene masser på brukene våre som vi foredler og selger ut igjen. Ikke mye går på deponi lenger. Av det vi tar inn er veldig mye stein, men også mye asfalt. Asfalten kan granuleres og brukes om igjen i ny produksjon, dette er veldig positivt miljømessig. Hvis en kan utnytte det eksisterende oljebaserte bindemiddelet bitumen så er dette bra, også om en må transportere det et stykke, høyere ombruksandel gir dermed lavere utslipp. Med dagens priser er det også lønnsomt.
Fornyelse er i gang Byggeråstoffbransjen er fremoverlent og tør å satse på nye løsninger og utstyr for mer effektiv bruk av byggeråstoff. – Bransjen er veldig flinke, og satser mye på vaskeanlegg for masser, disse gjør det mulig å ta imot forurensede masser, rense dem og selge dem ut igjen, forteller Norbeck. – Nå har vi mobilt utstyr som gjør at vi kan ta ut masser fra et prosjekt, bearbeide dem og bruke dem tilbake i det samme prosjektet omtrent uten transport. Mobilt utstyr sørger dermed for bedre bærekraft. Knusing på prosjekt er plasskrevende, men der det er plass er det mulig å få til dette.
Incentiver i kontrakt trengs Å ta imot stein, knuse det og sende ut igjen har imidlertid også kostnader, det kan i enkelte tilfeller være like billig å sprenge det jomfruelige, dette kan kreve virkemidler fra etterspørrernes side. – Vi vil understreke at det er svært viktig at byggherrer har incentiver i kontrakt for å vekte utslippshensyn som gjør at entreprenører og produsenter tør å satse på nytt produksjonsutstyr og nye gjenvinningsmetoder i fremtiden, avslutter Norbeck. /