5 minute read
DIGITALISERING: TAR MYE TRØBBEL UT AV TUNNELEN
TEKST THOR LYNNEBERG
FOTO JULIA NAGLESTAD /SAMFERDSEL & INFRASTRUKTUR
Nye digitale verktøy vil redusere feil og nedetid i tunnelprosjekter. Det blir også enklere og tryggere å jobbe på anlegg, mener de yngre i næringen.
– Stillstand av maskiner er en kostbar utgift for entreprenørene. Det er derfor viktig for dem å optimalisere den effektive tidsbruken av maskinene de bruker. Feil og mangler i datagrunnlag kan føre til at disse maskinene blir stående. Det vil entreprenørene for all del unngå, fordi det medfører et direkte tap for dem. Kan vi mate maskinene med oppdatert og kvalitetssikret informasjon kontinuerlig, kan vi begrense eller unngå stillstand, sier leder for salg- og forretningsutvikling i Skandinavia, Heidi Berg, hos Trimble.
Trimble Solutions (tidligere Vianova Systems) leverer programvareløsninger for prosjektering av samferdselsinfrastruktur. Berg jobber med programvare for å prosjektere blant annet vei, tunnel og bane.
Bedre verktøy på anlegg – Programvareprodusentene er de siste årene blitt flinkere til å lage verktøy som er tilpasset sluttbrukere av modeller, ute på anlegg. Vi har veldig avanserte verktøy for å gjennomføre komplekse modelleringer. Vi har imidlertid ikke vært like flinke til å høre på og ta hensyn til de som skal bruke modellene. Programmene var ikke laget for prosjektledere og anleggsarbeidere som var vant til å lese tegninger ute. Det er viktig at det digitale verktøyet gir mer og bedre informasjon enn tegningene de satt med tidligere.
En annen utvikling i næringen er at de prosjekterende bruker både hyllevare og egne script, forteller Berg. – Vi har lenge sett en trend innen 3D-modellering at aktørene supplerer >>
– STILLSTAND ER EN KOSTBAR UTGIFT FOR EN ENTREPRENØR. KAN VI MATE MASKINENE MED OPPDATERT OG KVALITETSSIKRET INFORMASJON KONTINUERLIG, KAN VI BEGRENSE ELLER UNNGÅ DET.
Heidi Berg
hyllevare-programmer med parametrisk design. Det innebærer litt mini- programmering på egenhånd. Disse små scriptene gjør at de raskere kan gjøre tilpasninger til det enkelte prosjektet, for eksempel løsninger for armatur eller geometrien i en spesifikk tunnelvegg. Fordelen med parametrisk design er at du kan lage akkurat det du vil, der og da. – Parametrisk design er smart og fornuftig, men det kan også bli for avansert for mange. Det er der hyllevare gjør seg. Det er enkelt tilgjengelig, brukergrensesnittet er likt hver gang, og det kommer med hjelp og veiledning. Hyllevare og parametrisk design utfyller hverandre, for å si det sånn.
Ønsker det papirløst Blant de prosjekterende finner vi ingeniørgeolog Ragnhild Rostad, som denne høsten begynte hos Multiconsult Norge etter flere år hos en fylkeskommunal byggherre. – Jeg skal jobbe med skredfare på nordvest-landet og inspeksjon i Nord-Norge.
Rostad er leder av Yngres Nettverk i Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (NFF). Som ung og teknologivant har hun mange tanker om hvordan digitale verktøy kan gjøre hennes jobb enklere: – Vi trenger et bedre alternativ enn papir, slik at vi ikke må gjøre samme prosess flere ganger. En forutsetning for at vi skal kunne ta skrittet ut i digitaliseringen fullt ut er ellers at vi har verktøy og teknologi som holder mål – også i så krevende miljøer som tunneler. – Vi bør dessuten rutinemessig scanne tunnelene våre. Scanning som stikkerne gjør under anlegg kunne hvert fall posisjonert bergrommet på millimeteren og se forskjellen over tid. Da kan vi registrere endringer, og oppdage utfall eller om det finnes punkter i tunnelen der noe har endret seg. Vi bør også lettere kunne avdekke mer konduktivitet eller nye vannveier. Da kan vi lettere anta hvor fremtidige nedfall vil kunne komme. – En en driver vil være å utnytte tilgangen til informasjon vi allerede har bedre. Det gjør blant annet av maskinene vi bruker kan utnyttes på en bedre og mer nøyaktig måte. Det gir igjen besparelser under bygging, og det reduserer risikoen for hendelser med personskader på anlegg. Vi får bedre kontroll, mener Rostad.
Reduserer overforbruk En annen i Yngres Nettverk er Helle Nilsen hos LNS. Hun er i disse dager assisterende anleggsleder på E6 Svenningelv-Lien: – Tunneler er nesten det eneste jeg jobber med. Det er masse potensiale i digitaliseringen av tunneldrift. Det gjelder både maskinstyring i riggen, og ikke minst dokumentasjon. Det er mye arbeid som kan gjøres på en enklere måte. Det har allerede skjedd mye med boreriggen, fordi overgangen til robotstyring er gått gradvis. The Coring company har som ambisjon å utvikle en teknologi for boring og loggføring av data, som kan brukes direkte – blant annet for å optimalisere borrplaner. – Digitalisering er kanskje enda mer nyttig når det gjelder krav til dokumentasjon. Vi bruker allerede Model View Definition (MVD)-data for å levere borelogger til bolter, for eksempel. Vi kan også scanne og levere betongtykkelse i tunnel, og unngå å skrive bolterapporter. Digitale verktøy kan med andre ord spare oss for mye manuelt dokumentasjonsarbeid. Det vil dessuten være mye å hente på sikring, med tanke på sprøytebetong. Kan vi la roboter gjøre sprøytejobben etter våre instruksjoner, kan vi hente ut miljøgevinster gjennom at vi reduserer overforbruk av materialer. /
Foto: Volda Maskin AS
YRISAND.NO
Font: Trade Gothic Next Heavy Fylkesveg 63 via Eidsdal er eneste veg til Geiranger om vinteren og vegen er ofte stengt på grunn av snøskred eller fare for snøskred. Indreeidstunellen vil sikre 13 skredpunkter på den rasutsatte strekningen mellom Korsmyra i Stranda kommune og Indreeide i Fjord kommune.
Prosjektets plassering er delvis i Geiranger-Herdalen landskapsvernområde og i verdsarvområdet til Unesco (Vestnorsk fjordlandskap - Geirangerfjorden og Nærøyfjorden). Hele strekninga inngår også i Nasjonal turistveg Geiranger – Trollstigen.
Prosjektet innebærer bygging av en ca. 4,9 km lang bergtunnel inklusive ca. 100 m med betongportaler og 0,4 km veg i dagen. Over tunnelportalen på Indreeide skal det bygges en ca. 7 m høy og 135 m lang skredvoll. I dagsonen på Indreeide skal det også bygges en bro med ca. 20 m spenn. Tunnelen skal kobles til eksisterende fylkesvei 63 med T-kryss i hver ende. Prosjektet har en kostnadsramme på 840 mnok (2020- kr).