3 minute read

ØYNER SISTE SALVE I SOLLIHØGDA

TEKST THOR LYNNEBERG

FOTO SKANSKA

I 2025 står nye E16 fra Sandvika til Skaret ferdig. Fremdriften er god, tross krevende forhold i fjellet, melder Skanska og Statens vegvesen.

– Skanska er kommet godt i gang med alt grunnarbeidet, der sprenging og klargjøring for oppstart tunneldrift var det kritiske for fremdriften, forteller prosjektsjef Bjarte Næss.

Det er utbygging av den siste delstrekningen som pågår. Skanska er hovedentreprenør i prosjektet, som strekker seg fra Bjørum i Bærum kommune til Skaret i Hole kommune. – Vi tok tidlig ut steinmasse, for å komme i gang med både tunnel og konstruksjoner. Vi er i god gang med tunneldriften og de store brukonstruksjonene. Hittil er drøyt 40 prosent sprengt og sikret i Sollihøgda-tunnelen, som er den lengste av de to tunnelstrekkene. Det gjenstår omtrent to kilometer tunneldriving, sier Næss. – Det er ulike kvaliteter på fjellet innover, som betyr ulik type sikringsbehov. I godt fjell sikrer vi etter minimumskrav, og i dårlig fjell setter vi inn andre tiltak. Det omfatter gjerne forbolting og kortere salvelengder, slik at vi vet at det er trygt å jobbe der inne. – Vi har hatt noen utfordringer underveis, men det viktigste er at det er sikret godt, at vi hindrer innlekkasje av vann.

Krevende område – Logistikkmessig er det krevende å få gjennomført sprengningsarbeidet, i forbindelse med all trafikken i området. Det gjør at vi må planlegge godt, og at vi iblant må justere salvestørrelse noe ned i forhold til hva vi kunne ønsket oss, forteller Kjetil Solstad, som er bergsprengingsleder dagsone for Skanska. >>

– Vi har skutt ut 1,5 millioner kubikkmeter stein så langt, og vi regner med å være ferdig neste høst med det vi skal ta ut i dagsone. Arbeidet i tunnelene vil pågå litt lenger. Vår største utfordring er å hindre utglidninger, samt selvsagt å ta hensyn til bebyggelsen lokalt. Det er krevende å bergsprenge i dette området, men det har gått veldig bra. – Vi sprenger i rombeporfyr, som er vulkansk. I enkelte områder finner vi derfor store hulrom, som kan føre til at vi får en overladning i salven. Vi har imidletid kontroll på dette, og vi har ikke hatt noen uønskede hendelser, opplyser Solstad.

Blide bilister – stort sett – Vi stenger trafikken i så liten grad som overhode mulig. Folk er glade for at vi gjør strekningen bedre, men samtidig er det få som trives med å vente ti – femten minutter på at vi skal bli ferdige med vår del av jobben. Det hender at noen kommer bort og sier at de har dårlig tid, men det skjer svært sjelden. Er det utrykning med ambulanse eller noe annet, har vi kontakt med skytebas og kan utsette arbeidet.

Bjarte Næss mener folk er positive: – De setter pris på tiltakene vi gjør der oppe, og de fleste bilistene synes at avviklingen av trafikken går relativt greit. Mange var spent på dette før vi startet. Vårt inntrykk så langt er at trafikantene jevnt over er positivt overrasket. Mer enn tunneler Byggherre er Statens vegvesen. Prosjektleder May Bente Hiim Sindre mener det ser ut som om de kan åpne veien som planlagt. – Planen er å være ferdig i løpet av sommeren 2025. Etter det skal vi bygge om gamle E16, til lokal vei. Når det gjelder tunneldrivingen, har ting gått bra til nå. Vi har ikke hatt flere utfordringer enn ventet, i et så stort prosjekt. Entreprenøren gjør en utmerket jobb, men tunnelen drives jo i en krevende bergart, med vannførende lag. Det medfører mye tetting og injeksjon, samt omfattende sikring. – Prosjektet omfatter dessuten mer enn tunneler. Vi har også konstruksjonsarbeider, med fem bruer over 100 meter. Det blir dessuten et stort kryssområde på Avtjerna, sør for Sollihøgdatunnelen, i form av et planskilt kryss med kobling til fremtidig lokalvei.

Aktørene har også god kontroll på løsmassene. – Totalt er det rundt tre millioner kubikkmeter. I dagsoner er det drøyt to millioner kubikkmeter. 400.000 er løsmasser, og resten er fjell fra dagsone og tunnel. Store deler av steinmassene er brukt til å bygge opp et stort kryss på andre siden av Sollihøgda. /

–TOTALT ER DET RUNDT TRE MILLIONER KUBIKKMETER. I DAGSONER ER DET DRØYT TO MILLIONER KUBIKKMETER. 400.000 ER LØSMASSER, OG RESTEN ER FJELL FRA DAGSONE OG TUNNEL. STORE DELER AV STEINMASSENE ER BRUKT TIL Å BYGGE OPP ET STORT KRYSS PÅ ANDRE SIDEN AV SOLLIHØGDA.

May Bente Hiim Sindre

This article is from: