5 minute read
AVLØPSRENSING KAN BLI MYE BEDRE PÅ BÆSJ
TEKST THOR LYNNEBERG
FOTO DIVERSE
Miljøutslippene i forbindelse med bygging av de nærmere 3.000 renseanleggene i Norge er store, men det er småtterier mot hva jobben de gjør faktisk kan bidra til.
– Fra avløpsrensing har vi mange uunngåelige, indirekte utslipp fra våre innsatsmidler – blant annet kjemikalier, energi og materialer – og en del direkte utslipp av metan fra biogassanlegg og lystgass fra eventuell nitrogenrensing. Velger vi feil prosess når vi renser avløpsvann, er utslippene fra selve prosessen så stor at effekten kan være 40 ganger større enn byggingen av renseanleggene. Det var en ahaopplevelse, forteller prosjektleder Hans Jørgen Halvorsen hos Movar IKS, som leverer tjenester innen vann, avløp, og renovasjon. – Hvis vår avløpsrensing skal bli klimanøytral, må vi fange karbonet i avløpsvannet. Dette kan gjøres ved å pyrolysere avløpsslam til stabilt biokull.
Movar har sett på 15 av 59 ulike prosessalternativer til nye Fuglevik renseanlegg, som skal dimensjoneres for å behandle avløpsvann fra drøyt 84.000 personer i et interkommunalt samarbeid mellom Moss, Våler, Råde og Vestby. Hensikten var å finne den teknologien som har færrest klima- og miljøkonsekvenser, ved hjelp av livssyklusanalyser (LCAanalyser). – Vi ville vite hvordan avløpsvann er egnet til å bruke denne type prosesser, i den hensikt å ta ut ressurser som for eksempel fosfor fra slammet. Vi tror dette er riktig å gjøre i fremtiden, forteller sektorsjef for vann og avløp i Movar, Kaj-Werner Grimen. – Dette er komplisert, for det er ikke slik at ved ikke å gjøre det vil det heller ikke være en sirkulær tankegang. I dag er det slik at slammet går ut til landbruket, og det innholder fosfor – som også blir >>
tatt opp av plantene. Samtidig er det noe som renner av, og likevel havner hos resipienten som vi forsøker å beskytte. Dette er altså ikke sort eller hvitt, det er mange nyanser i dette, fortsetter Grimen.
Det meste kan brukes på nytt Det finnes nærmere 3.000 renseanlegg i Norge. Til sammen betyr en hel del når det gjelder utslipp, mener miljørådgiver Heidi Snemyr hos Cowi. LCA-analysene ble utført for Movar av konsulentselskapet.
De foreløpige resultatene fra analysene av Fuglevik renseanlegg viser at de største utslippene kommer fra kjemikalier og materialforbruket brukt under drift: – Jo større renseanlegg du har, jo mer kjemikalier og materialer vil du trenge. Vårt oppdrag var å vurdere både økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser for ulike renseprosesser. Vi erfarer at det meste kan gjenbrukes, dersom du er kreativ nok. Dette blir stadig viktigere, med tanke på sirkulærøkonomien. Både slam, fosfor og alle andre materialer som kommer ut av en slik prosess har en verdi, og den verdien blir høyere jo mer du klarer å få ut av den. Det er svært lite som ikke kan brukes på nytt, på en aller annen måte, mener Snemyr.
LCA er en livssyklusanalyse, som vurderer ulike miljøkonsekvenser for et scenario. Det kan dreie seg om materiale, eller en prosess. Det kan også handle om et anlegg. For Movar handlet LCAanalysen denne gang særlig om å identifisere metoden som totalt sett er mest bærekraftig. – På nye Fuglevik renseanlegg skulle vi gjerne bygd en avløpsrensing som både er klimanøytral, energinøytral, sirkulær, kostnadseffektiv og samtidig renser vannet helt rent. Dessverre er disse ønskene i stor grad motstridende. Det er umulig å få i pose og sekk, men LCA har hjulpet oss å finne ut hvordan vi kan fylle opp posen og sekken med mest mulig bærekraft totalt sett, sier Halvorsen hos Movar
En nyttig øvelse Movar har kjørt to ulike pilotanlegg og testet minst fire ulike prosesser. – LCA-analysen var en veldig nyttig øvelse for oss. Den gav input på de valgene vi gjør når det gjelder renseprosesser, både med rensing av avløpsvann og behandling av bioresten – altså avløpsslammet. Dette gjorde det mulig for oss å gjøre valg basert på bærekraft, og ikke økonomi alene – slik det har vært hittil, historisk sett. >>
Heidi Snemyr. Foto: Schibsted Partnerstudio
Heidi Snemyr
Halvorsen legger til: – Hos Hias IKS på Hamar har de utviklet en renseprosess hvor de ikke bruker fellingskjemikalier, som er det normale. De benytter i stedet biologiske renseprosesser på fosfor, noe som gjør at den ikke er ”hardt” bundet. Da blir også fosforen for plantene enklere å ”få tak i”. Fosfor er ikke ønskelig i vann som renner tilbake i havet, der den kan gjøre stor skade – blant annet i form av algeoppblomstring. Derfor er det slik at det er krav til 90 prosent gjenvinning. Dette øker til 93 prosent etter 2026 for Movar. Denne fangsten havner i avløpsslammet, og i dag havner denne fosforen i landsbruksjord.
Biogassen som oppstår i forbindelse med renseprosessen, kan også brukes mer fornuftig: – I renseanlegg kan biogass fra slam gjøre anleggene energinøytrale. Flere store renseanlegg oppgraderer også biogassen til drivstoff. Ulempen er at det ikke er vanlig med et biogassanlegg, med mindre anlegget har en viss størrelse. Dette er i endring, og det finnes eksempler på at også mindre anlegg vurderer biogass til driften. /
– I DAG ER DET SLIK AT SLAMMET GÅR UT TIL LANDBRUKET, OG DET INNHOLDER FOSFOR – SOM OGSÅ BLIR TATT OPP AV PLANTENE. SAMTIDIG ER DET NOE SOM RENNER AV, OG LIKEVEL HAVNER HOS RESIPIENTEN SOM VI FORSØKER Å BESKYTTE. DET ER ALTSÅ MANGE NYANSER I DETTE.
Kaj-Werner Grimen
Ibestadtunnelen er en undersjøisk veitunnel mellom øyene Andørja og Rolla.
Tunnelen går mellom Sørvika på Andørja og Hamnvik på Rolla. Sammen med Mjøsundbrua knytter den Rolla til fastlandet.
Ibestadtunnelen skal gjennom en omfattende oppgradering i henhold til tunnelsikkerhetsforskriften som trådte i kraft 01.01.2015. Tunnelforskriften er en nasjonal forskrift som pålegger eiere av tunneler, med en lengde på over 500 meter, samt gjennomsnittlig årsdøgntrafikk større enn 300, oppgradering i henhold til overnevnte forskrift.
Med hovedentreprenør BMO Tunnelsikring og gode aktører med på laget åpner vi Ibestadtunnelen for trafikk sommeren 2022.
Foto: Troms og Finnmark fylkeskommune
