VANNKRAFTUTBYGGING I TRØNDELAG KJEMPEPROSJEKT GIR STRØM TIL

TEKST LARS HOLM

FOTO NTE ENERGI

VANNKRAFTUTBYGGING I TRØNDELAG: KJEMPEPROSJEKT GIR STRØM TIL 20 000 HUSSTANDER

Med det nye kraftverket vil NTE Energi sørge for økt krafttilgang og stabilitet i det trønderske nettet. Prosjektet gjør store arbeider for å ivareta laksen. BIM brukes gjennom hele prosjektet fra planlegging til ferdigstillelse.

Randi Reitan Troset

Nedre Fiskumfoss Kraftverk sto ferdig i 1946 og har siden da levert stødige 277 gigawattimer (Gwh, milliard wattimer) per år. Prosjektet har en investeringsramme på cirka en milliard kroner og er under utbygging i disse dager med ferdigstillelse i slutten av 2023. – Denne utvidelsen har betydning fordi samfunnet skal redusere fossil energibruk, og øke graden av fornybar energi uten store naturinngrep, sier Randi Reitan Troset, Prosjektleder i NTE Energi AS. – Vi øker kapasiteten med 105 Gwh slik at kraftverket leverer til sammen 382 Gwh når det blir ferdigstilt. Som et sideprosjekt utvider vi også kapasiteten i det regionale nettet fra 66 Kilovolt (KV) til 132 KV, som vil gi mer stabil krafttilgang og kunne forsyne fra flere kraftverk på samme streng.

Bærekraft hele veien Kraftverket bygges mellom elva Namsen og E6 som passerer rett ved, og toglinjen passerer i umiddelbar nærhet. – Vi sprenger oss inn i fjellet under E6 som passerer rett ved fossen, og bygger 1,4 kilometer tunneler og store fjellhaller i fjellet, forteller Troset. – Fra før har kraftverket tre Francis - turbiner, disse byttes ut med to Kaplan - turbiner som er mer moderne og effektive. Ettersom vi bygger der det gamle ligger fra før er dette også et miljøvennlig prosjekt, som gjennomsyrer alt vi gjør. Hele tiden gjør vi vurderinger: Er dette bærekraftig? Hvis ja, så går vi i gang, hvis nei så gjør vi det ikke og finner andre løsninger. >>

Vill natur gir utfordringer Namsen er ei diger elv med store vannmasser og isløsing, noe som kan medføre utfordringer når man skal gjennomføre et byggeprosjekt i elva. – Fra dag én har naturkreftene gitt oss store anleggstekniske utfordringer, som at utløpsvegen bygges i et rasutsatt område, sier Troset.

– Vi har måttet utføre store tiltak for å gjøre adkomsten helt trygg. Vi har også kjempet med flomstor elv, Namsen kan være brutal når den slipper is, noe som skjer fort og dermed har vi hatt flere flomsituasjoner. De store vannmassene innebærer at det er viktig med stødige forhold. Med store fangdammer både på over- og underside i elva har det til tider >>

vært travelt med å få unna folk og maskiner. Driftssentralen vår følger imidlertid med 24/7, og varsler oss døgnet rundt straks det skjer noe i elva. – Anleggsområdet er relativt trangt og det er enorme dimensjoner på turbiner, sugerør og løpehjulskammer, fortsetter Troset. – Dette krever en del forberedelser og tilpasninger, alle komponenter må også rygges ned i tunnelene, dette har gått svært bra takket være dyktige sjåfører. Badeland for laksen Da kraftverket først ble bygget fikk det tilknyttet ei laksetrapp i umiddelbar nærhet som gjorde at laksen kunne klatre opp forbi fossen. – Laksen kommer seg fint opp laksetrappen, men den skal også ned igjen, forteller Troset. – Fossen er et langt fall for smolt som er på vei til havet. For å berge mest mulig av fisken har vi derfor bygget en nedvandringsløsning, delvis lagt i tunnel. >>

– KRAFTSTASJONEN ER EN AV DE STØRSTE SKANSKA NORGE HAR TATT UT.

Mads Aniksdal

I det nye vanninntaket har vi laget fire åpninger i toppen der luker blir åpnet, så går laksen ned i ei betongrenne til et lite basseng, deretter går det i tunnel under elva og så kommer fisken ut ved utløpet. Her har den også mulighet til å bruke laksetrappen opp igjen, så dette kan betegnes som et skikkelig badeland for namsenlaksen! De nye turbinene oppgis å gi 60 – 70 prosent større overlevelsesevne for fisk enn de gamle turbinene. Noe av det største tatt ut i fjell Prosjektet innehar utfordrende og komplekse anleggsarbeider både i dagen og under jord, og passer godt inn i Skanskas kraftportefølje. – For oss er dette et interessant prosjekt og utføres som en hovedentreprise, sier Mads Aniksdal, Prosjektleder i Skanska Norge AS. – Vi startet i mars 2019 med forberedende arbeider. >>

– GJENNOM SLIKE PROSJEKTER ØNSKER VI Å OVERFØRE KOMPETANSE OGSÅ TIL YNGRE KREFTER.

Hugo Fredly

Høsten samme år startet arbeidet med uttak av tunneler, sjakter og haller i varierende størrelse. Vi utfører alle bygg og anleggstekniske arbeider, der det største er kraftstasjonen inne i fjellet. Kraftstasjonen er en av de største Skanska Norge har tatt ut. Betongarbeidene på prosjektet er særdeles utfordrende og består av massive konstruksjoner med utfordrende utforming og krevende armeringsarbeid. Trommene som vanligvis bygges i stål, er her utført i betong grunnet størrelsen. Hittil har vi støpt 17 000 kubikkmeter betong, som i hovedsak er fordelt på inntak, trafo og kraftstasjon. >>

LEVERANDØR AV FERDIGBETONG I INDRE OG YTRE NAMDAL SAMT HELGELAND-SØR

Vi er her for å komplettere ditt støpe-prosjekt

Namdal Betong & Plast ble etablert i 1948 på Skogmo i Overhalla med produksjon av betongkummer og betongrør. Ferdigbetong startet vi med i 1976 og det er vårt hovedprodukt i dag. Namdal Betong & Plast er sertifisert for levering i utvidet kontroll etter NS-EN 206-1. I tillegg produserer vi kumlokk, toppringer, søylepunkt og andre spesialtilpassede betongprodukter. Namdal Betong & Plast produserer ferdigbetong i beste kvalitet på Skogmo i Overhalla.

På prosjektet Nye Nedre Fiskumfoss kraftverk har vi til nå (ut 2021) levert: • Over 21000m3 betong • Kjørt 3000 turer med betongbil • Tilbakelagt 204.000 km

Vi er stolte av oppdraget og ønsker å takke byggherre NTE og hovedentreprenør Skanska for tilliten og oppdraget.

Namdal Betong & Plast AS

Overhallsvegen 2110, 7863 Overhalla L post@namdalbetong.no namdalbetong.no

NAMDAL L BETONG & PLAST AS

- all about handling

Munck Cranes AS er en av de største produsentene og leverandørene av kraner og løfteutstyr i Norge idag. Munck AS ble grunnlagt i 1924 og har siden den gang hatt et vedvarende fokus på kvalitet, utvikling og nytenkning. Selskapet, og alle dets avdelinger i Norge, er godkjent og sertifisert iht. ISO 9001. Vårt mål er å hele tiden utvikle oss i takt med gjeldende regelverk, kundenes ønsker og de behov som kreves i bransjen, både innenlands, såvel som i utlandet.

Riktig og sikker bruk, sammen med effektiv utnyttelse av kraner og løfteutstyr, er viktige elementer når det gjelder å opprettholde og forbedre produktivitet og konkurransedyktighet i de forskjellige bransjer. Munck Cranes har som målsetning å være en nøkkelspiller når det gjelder denne utviklingen, både i Norge og på det internasjonale markedet.

På prosjektet Nye Nedre Fiskumfoss Kraftverk har vi levert en duobox kran med kapasitet på 210 tonn.

Vi gratulerer NTE med en fremtidsrettet oppgradering av kraftverket og takker for tilliten!

www.munck-cranes.no

Munck Cranes AS

Kokstadvegen 30, 5257 KOKSTAD +47 55 59 80 00 info@munck-cranes.no

– FRA DAG ÉN HAR NATURKREFTENE GITT OSS STORE ANLEGGSTEKNISKE UTFORDRINGER, SOM AT UTLØPSVEGEN BYGGES I ET RASUTSATT OMRÅDE.

Randi Reitan Troset

Løsninger underveis Arbeidet i forbindelse med inntak og utløp utføres bak fangdammer under vannivået i Namsen. Spesielt Utløpskonstruksjonen har medført ekstra utfordringer for hovedentreprenøren. – Her har vi etablert en tørr byggegrop tett på fossen, under særdeles krevende forhold, sier Aniksdal.

– Før oppstart av arbeidene var ikke grunnforholdene kartlagt og løsninger landet. Dette medførte en utfordrende prosess der prosjektet fant frem til gode løsninger underveis i gjennomføringen. Nå er vi omsider godt i gang med betongarbeider for utløpskonstruksjonen. Vi møter alltid utfordringer som må løses i slike prosjekt, slikt er noe av det som gjør jobben interessant. >>

– VI MØTER ALLTID UTFORDRINGER SOM MÅ LØSES I SLIKE PROSJEKT, SLIKT ER NOE AV DET SOM GJØR JOBBEN INTERESSANT.

Mads Aniksdal

Prosjektert med BIM Nye Nedre Fiskumfoss kraftverk blir bygget uten en eneste arbeidstegning på papir, her foregår alt ved hjelp av bygningsinformasjonsmodellering - BIM. – Vi benytter ‘siste skrik’ innen BIM, og all informasjon ligger i modellen, sier Hugo Fredly, Prosjekteringsleder i Norconsult AS. – Dette har vært en omfattende jobb, der vi startet med å laste inn kartdata og scanne alt både fra bakken og med drone, for å få oversikt og detaljkunnskap om eksisterende bygg, fjell og overflater. Så har vi planlagt tunneler og bergrom i grunnlaget, vurdert fallforhold i tunnelsystemet og hvor kraftverkets turbiner måtte ligge for å utnytte fallet i fossen. Videre har vi plassert generatorer, transformatorer, kabelføringer, og utstyr med nødvendige arealer og tverrsnitt. Optimalisering av alt dette utstyrets nødvendige plass er viktig for å designe betongkonstruksjonene inne i fjellhallene som har fått enorme dimensjoner, den største er 50 meter lang, 40 høy og 17 bred. Etter en forprosjektperiode på nesten to år kunne vi gi anleggsdelene egne BIM-koder og beskrive materialbruk og mengder for tilbudskonkurranse. Forespurt entreprenør måtte i tilbudet oppgi egen fremdriftsplan ut fra samme BIM-kodifisering.

BIM gjennomsyrer alt BIMen brukes hele tiden gjennom prosjektet, av alle aktører, og oppdateres stadig gjennom prosjektets gang. – Etter byggherrens investeringsbeslutning kunne vårt prosjekteringsarbeid fortsette med detaljprosjektering, også i BIM. Arbeidsunderlaget klargjøres steg for steg i BIM via fagmodeller og innsynsmodellen som altså gjelder for alle aktører, sier Fredly. – Modellen oppdateres hver 14. dag, og nå er vi oppe i nummer 60. Entreprenøren har på anlegget utplassert BIM der alle fagarbeiderne kan gå inn og lese detaljer de trenger for utførelsen. Denne teknologien går helt inn i maskinene, hvor Skanska fortløpende får egne fagmodeller. BIM-oppfølgingen inkluderes altså i alle prosessene, inklusive styring av prosjektering, beregninger, fremdrift, anleggsutførelse og kostnadsoppfølging.

Viktig kompetanseprosjekt For Norconsult er dette prosjektet et godt utgangspunkt for å beholde og utvikle kompetansen innen kraftverksprosjektering. – I lang tid har det ikke vært tillatt å bygge ut nye store vannkraftverk, og dette har bidratt til at kompetansen har ‘forvitret’. Seniorer har blitt pensjonert, få vannkraftingeniører utdannet og dette har begrenset mulighetene for kompetanseoverføring. Gjennom slike prosjekter ønsker vi å overføre kompetanse også til yngre krefter. I dette arbeidet bruker vi ny teknologi som BIM innen flere og flere fag, også vannkraft, hydraulikk og strømningsteknikk som i dette prosjektet. Vi har et generelt ønske om å være til stede for kundene i Midt-Norge, da er det greit at vi har kompetente ressurser til stede lokalt. BIM-kompetansen vår er en viktig referanseverdi for oss og bidrar til at vi er kvalifisert for flere slike prosjekt, avslutter Fredly. /

– I LANG TID HAR DET IKKE VÆRT TILLATT Å BYGGE UT NYE STORE VANNKRAFTVERK, OG DETTE HAR BIDRATT TIL AT KOMPETANSEN HAR ‘FORVITRET’.

Hugo Fredly