11 minute read

Seilprofi len: H.M. Kong Harald V

SEILPROFILEN: H.M. KONG HARALD V

Seilerkongen

Advertisement

Det er høst i det berømte året 1905. Foran et fullsatt Storting står Kong Haakon VII og proklamerer sitt berømte «Alt for Norge». Sammen med kongetittelen har dette mottoet blitt arvet av neste generasjoner. Nåværende Kong Harald V har i likhet med sin far, Kong Olav V, en tilleggstittel. Seilerkongen.

AV BJØRN ECKHARDT

Denne tittel kan ikke arves. Den må monarken gjøre seg fortjent til. Og som verdensmester i seiling, vinner av Øresundspokalen, allerede i 1959 med «Fram ll» og Norgesmester i fl ere båtklasser, er nåværende Kong Harald en verdig tittelbærer. Det er Norges Seilerkonge med mottoet «Alt for Norge», KNS i dag skal intervjue på Slottet. Vi er på vei over Slottsplassen. Han beveger seg så lett, Vetle Børresen, som bare en 24-åring kan, etter å ha forsert de bratte trappene.

Slottet ruver i bakgrunnen. – Her skal Slottet ligge(!), sa den svensk/norske Kong Carl Johan etter en ridetur på Bellevuehøyden tidlig på 1820-tallet. Og slik ble det. Den danske arkitekten

NÅR KONGEN ER UTE OG SEILER, er «Stjernen» aldri langt unna. Sjaluppen er en plattgatter på 60-tallet, bygget i 1935 etter Richard Furuholmens tegninger. Toppfart er 18 knop. På bildet ser vi, f.v. Hans Jørgen Bauck og Sveinung torgersen. Kongen styrer. Arve Roaas er hodet som stikker opp mellom beina på første mann. (Foto: Erik Sandersen)

EN VELDIG INTERESSERT KONGE får presentert det første nummeret av Seilas fra 1906 og prøveutgaven av Nye Seilas. Det første nummeret blir levert ham i midten av desember. (Foto: Vetle Børresen)

Hans Linstow tegnet Kongeboligen, og i 1824 begynte byggingen. Det skulle ta tid.

Budsjettene sprakk, pengene som var bevilget var brukt opp. Stortinget brukte fl ere år på å få skaff et de nødvendige midlene. Først i 1849 sto Slottet der, i all sin prakt. Kong Carl Johan som det var bygget for, var død, og Kong Oscar I kunne, som den første monarken, fl ytte inn.

Som sagt, det ruver, men så er det også en stor mann som bor der. Slottet eies av staten og er bolig og arbeidsplass for kongefamilien. Kongen i Statsråd holdes her, og statsoverhoder på off entlig besøk bor gjerne på Slottet. Med sine 172 rom burde det være plass nok. SEILAS’ sjefredaktør og jeg som redaktør er innvilget audiens hos Norges nåværende konge.

KNS’ seilblad som ble opprettet i 1906, da Kong Haakon var Æresformann, er igjen et rent klubborgan, som det var den gang.

Nå er Kong Harald Æresformann i Norges største seilforening. Det er ham vi skal intervjue. Vi har fått beskjed om å møte under lottsbalkongen en halv time før avtalt tid. Om vi har sommerfugler i magen, sent i november? Det er et understatement. Kanskje av respekt? Det er stort for oss dette, og vi vil i nervøsitetens navn forsøke å formidle våre følelser til dere KNS-medlemmer. For, stolte er vi, idet vi ankommer hovedinngangen...

Vi har fått beskjed om at vi vil bli tatt imot av en knekt. Ordspillene står i kø: Konge, Dronning, Knekt. Og som den

SEILAS-REDAKTØR og mangeårig KNS-medlem Bjørn Eckhardt, og ansvarlig redaktør og KNS-medlem Vetle Børresen, i samtale med Æresformannen. (Foto: Sven Gj. Gjeruldsen)

“Jeg fant tidlig min sport, selvsagt inspirert av min Far. Gjennom seilingen fant jeg stedet jeg kunne være meg selv. Vi var en gjeng som seilte sammen. Vi lærte av hverandre.”

drevne Bridge-spilleren han er, er det nok Kong Harald som har esset i ermet...

Og som vi var blitt fortalt, sto Knekten klar i gangen under Slottsbalkongen og tok oss imot.

Utrolig at de fi nnes, knekter, som tatt ut av et eventyr, med sin fantastiske frakk og hyggelig fremtoning. Vi blir vist inn i et tilstøtende rom innenfor Knektens kortstokk. Et nydelig rom, med tidsriktige møbler, høye fyllingsdører i hvitt og pastellfarger. Et fantastisk portrett av Kong Haakon er dominerende på den ene veggen omrammet av innbygde bokhyller i eik, hvor norske kongesagaer, historie og kjente landsmenn fyller hyllemeterne.

Et skinnende blankt sigarettskrin fra 1952 til Kong Haakon troner på bordet ut mot Slottsplassen. Synd at vi må overholde fotoforbudet, her inne på Slottet. Skulle så gjerne ha vist dere de fi ne detaljene og den gode smaken som preger disse gemakker. En tur på toalettet, gjør at vi tar oss god tid her. Engangshåndklær som legges i egen beholder etter bruk, alt skinnende rent og blankt i tidsriktig mote. Svenskeovnene har nok spraket og gitt god varme i disse rommene med takhøyde på 5 meter. Knekten spør om vi vil ha kaff e eller te. Takknemlig svarer vi kaff e. Det var én plussgrad og fuktig da vi kom. Det er godt å bli tatt inn i varmen.

Slik går et par minutter til. – Er dere klare gutter? Kongen er det.

Et par dype magedrag, og vi er på vei.

Det tykke rosa teppet i trappen fortoner seg som en rød løper, rullet ut for oss. På første repot står en nydelig dame i

HERLIG MED EN SLIK KONGE: Her slår han av en prat på Hankø Yacht Club med den legendariske KNS-seileren Peder Lunde, som var skipper på Berge Viking og vant OL-medalje i seiling i 1960. Sammen med Kongen ser vi Kongens båtmann Kjell Arne Myrann og Einar Koefoed. (Foto: Erik Sandersen)

kunstferdig drakt. – Velkommen, sier hun. – Jeg er Lakei her og skal vise dere opp til Kongens Adjutant.

Drakten kunne like gjerne vært en norsk bunad, mørkt skjørt ispedd rødt. Nydelig er det hele. Kongens adjutant sitter i Fugleværelset. Han har sin arbeidsplass her. Navnet på værelset har vi blitt forespeilet. Men, det må oppleves live for å sette ord på det. Maleren Johannes Flintoe brukte mange år på male de 39 fuglene med trær og slyngplanter rett på veggene. Det hele er overveldende, og en havørn som svever som levende i taket, overvåker det hele. En diger svenskeovn fi nnes her også, selvsagt.

Ved siden av pulten til adjutanten. Denne Kongens hjelper, er han som forbereder audiensen. Han forteller hvor vi skal stå, hva vi skal si og titulere Kongen i tredje person entall. Det

kjennes litt uvant, men er vi kommer så langt, skal vi nok klare den lille detaljen. Adjutanten ser at vi er utlært og banker på, før han åpner døren.

Med kraftig og veltalende røst sier han, – Deres Majestet, de nye utgivere av KNS’ Seilas er her i audiens.

Vetle Børresen og jeg løfter de tunge bena våre og greier å gå inn i arbeidsrommet til Norges Konge.

Han er midt i rommet. Rakrygget står han der, mannen vi tidligere bare har sett på avstand. Smilet hans og den utstrakte hånden, ufarliggjør hele situasjonen. – Velkommen, sier han. Døren lukker seg bak oss. Vi er alene med Norges Monark. Mannen som alle damer neier for. Selv de som ikke har blå strømper.

Oppriktig interessert ser han på prøveutgaven av nye Seilas. Formatet er litt annerledes enn det foregående. Litt lavere og noe bredere. Coff ee-table-like heter det på utenlandsk. Kongen virket imponert over presentasjonen av gründeren Vetle Børresen, sjefredaktør i en alder av 24 år. Jeg hoppet over at han har vært det siden han var 12.

Rutinert gjør Kong Harald fotoseansen akkurat passe lang, og vi setter oss ved det store konferansebordet. Helt innerst er hans private skrivebord. Det virker som om han har mange jern i ilden... Men, bordet vi skal ha intervjuet, er uten en støvfl ekk.

Det er Kongens syn på seiling som utviklende for ens personlighet jeg åpner med. Jeg prøver å virke intelligent. Jeg lover, det er ikke lett. Bare prøv!

Kongen svarer behendig. – Jeg tror det gjelder all toppidrett at det er sunt for kropp og sjel å bli utfordret. Først av deg selv, hvor du kan sette deg delmål, komme deg dit og kjenne på mestringsfølelsen. – Men, han fortsetter. – Det er gjennom seilingen jeg kan uttale meg. Jeg fant tidlig min sport, selvsagt inspirert av min far. Gjennom seilingen fant jeg stedet jeg kunne være meg selv. Vi var en gjeng som seilte sammen. Vi lærte av hverandre. Dette var lenge før det fantes trenere som var bedre enn oss. Samholdet, det å lære å stole på andre mennesker, er mye verdt. Etterhvert ble båtene større, fl ere ombord å forholde seg til. Jeg kan love, å seile havseilas, være våt og frossen, vente til du endelig kan purre frivakten. Når det føles himmelsk å legge seg ned i hans varme sovepose, lukke øynene og kjenne søvnen ta over kontrollen, da har du lært å stole på andre. På slike turer lærer du virkelig folk å kjenne.

Kong Harald lener seg litt tilbake, ser på meg. Det er et mildt blikk, fra en mann som har opplevd mye, sett mye og ikke gitt for mye kjeft. Gjennom all sport, sier han, utvikler vi oss. Lærer kameratskap. Lærer å være ydmyke overfor andres prestasjoner. Vi lærer også at skal vi bli bedre, kommer det ikke av seg selv. Her kommer disse delmålene inn. Ikke gape over

“Som Prins, Kronprins og Konge er det å være ute på sjøen mitt fristed. Her har mine konkurrenter alltid sett på meg som nettopp det og aldri noe annet. Strøm og vind gjør ikke forskjell på Jørgen Hattemaker eller Kong Harald.”

KONGENS LEGENDARISKE HUKOMMELSE: Her er bilder fra VM i 5,5 mR på Sardinia i 1984. “Jeg seilte da i lånt båt... Kong Olavs Norna IX. Jeg fi kk låne hans mannskap også, Peder Monsen og Ste Herbern. Som dere ser blåser det voldsomt, og vi måtte lense ofte.” (Foto: Privat)

AT KNS SATSER på unge seilere, må alle disse trenerne være et bevis på. Her blir de æret med besøk av Kong Harald. (Foto: KNS) DENNE JENTA glemmer nok ikke denne overrekkelsen så lett. (Foto: KNS)

for mye i begynnelsen. Hvorfor mister sporten så mange i en viss alder? – Jeg følte aldri noe press hjemmefra. Som sagt var vi en gjeng kamerater som hadde det gøy og trente sammen. Vi ble alle gode seilere, ved å lære bort og av hverandre. Som Prins, Kronprins og Konge er det å være ute på sjøen mitt fristed. Her har mine konkurrenter alltid sett på meg som nettopp det og aldri noe annet. Strøm og vind gjør ikke forskjell på Jørgen Hattemaker eller Kong Harald. Smilet er ikke langt unna..

Derfor var det naturlig for meg å stille opp da Asker Seilforening trengte folk som kunne hjelpe de yngre.

Kong Harald virker veldig rolig, besluttsom og er herre over samtalen. Seiling er en av hans mange fagfelt, og føler at han liker det vi snakker om. Jeg glemmer meg og sier du i et spørsmål. Jeg beklager. Kongen svarer: – Bare fortsett med det, du.

– Siden jeg startet å seile, har sporten utviklet seg enormt. Ta OL-klassene. De er blitt mer spesialisert for kraftpersoner. Mange jenter vil ha vanskeligheter i båtklasser hvor ren muskelkraft er nødvendig i tillegg til seilkunnskaper. Ofte er jentene like gode til å seile, men som sagt mangel på kraft setter dem tilbake. Volvo Ocean Race med rene jentelag, hevder seg ofte godt i baneseilasene, men blir hengende etter i de lange racene.

Og for å hjelpe ytterliggere, fant vi i «Fram lX», 50-foteren ut at å skjenke denne raske og konkurransedyktige båten til Seilforbundet, kunne fl ere unge, dyktige gutter og jenter bli utdannet til skikkelige havseilere. Hvorfor er det seilere fra New Zealand og Australia som skal toppe mannskapstoppen år etter år? Kongen trekker pusten.

Jeg får sjansen til å komme med en kommentar. – Jeg intervjuet Christen With for et par år siden. Hans favorittlag ombord er uten tvil et mix crew. Det å kunne bruke mannskapet der de forskjellige var best. Jentene gjør noe med miljøet ombord.

Kongen fortsetter: Hele mannskapet syntes dette var en så god idé, at de stilte opp nesten et år for å lære de nye å håndtere den store båten. Norsteam ble den døpt. Skal si de hadde bratt læringskurve. Både jentene og guttene. Jeg kjenner igjen smilet hans. Det er smittende.

Et av KNS’ styremedlemmer, Steff Herbern, seilte fast ombord i Kong Olavs 5,5 mR, Norna i mange år. Han har fortalt meg: – Det skulle være VM på Sardinia. Det var i 1984. Sjefen (Kong Olav), sa til Harald: Kan ikke du ta Norna IX og seile det VM’et? Ja, du får med Peder (Monsen) og Steff (Herbern).

Og når en konge spør, gjør vi som han sier, ikke sant?

Selv en Kronprins....

Nå smiler Kong Harald bredt. – He, he det husker jeg godt. Det blåste virkelig hardt. Vi tok inn mye vann under fl ere av seilasene. Det var i 3. seilas på kryssen, og jeg fi kk kjeft av Peder etter et slag. Et dårlig et, men jeg pekte på vannet ombord. Kongens hukommelse er legendarisk.... Det rant ikke inn, men ut. Vi fi kk sølvmedaljen og godt fornøyd med den.

For vår egen del håper vi Kongen fortsetter seilingen i sitt tempo, slik vi andre gjør ettersom vi også blir eldre. Som vanlig ber Steff meg hilse og si at han må holde ut i syv år til, slik at han holder følge med sin far. I seilkretser er Kongens smil, latter og tørre humor godt kjent. Jeg vil avslutte intervjuet med et par eksempler:

«Hvis du ikke tar problemene på forskudd, er det ikke sikkert du får noen glede av dem.»

Den avsluttende er helt kongelig: «Kong Harald er ute med gutta og seiler, får et rift i en fi nger. Han ser ned og utbryter: Gutter, det er bare juks og fanteri! Blodet er ikke blått!».

Seilas takker for Audiensen. Et minne for livet.

This article is from: