KNS-fl agget

KNS-FLAGGET Vår vakre stolthet

Frihetens tre farger. Rødt-hvitt og blått. Likhet-frihet og broderskap. Skapt av Den franske Tricoloren og USAs Stars & Stripes. For å holde orden i sysakene, henvender jeg meg til tidligere generalsekretær i KNS, Peter T.M. Brandt.

AV BJØRN ECKHARDT

HER ER KNS’ GENERALSEKRETÆR gjennom så mange år, Peter T.M. Brandt, igjen i de gamle lokaler han har vært med å prege. På veggen KNS-fl agget slik det endelig ble under Kong Haakon 7 navnesi er. Til venstre ser vi dagens utgave som bærer hans barnebarns navnesi er.

Ja, kjære med-medlemmer, jeg må fl agge denne Kongens mann litt mer. Slik at dere blir bedre kjent med ham. Han må ha vært født under en heldig stjerne, Peter. Med gammel-familie på Bygdøy, rett utenfor Oslo, tilbragte han alle ferier her. Rosjekte ble hans første møte med og erfaring fra seiling.

Etter de harde 30-årene og årene som kom, var det ikke bare å kreve noe. – Vi lærte tidlig å være nøysomme, lære at av ingenting kommer ingenting. For å få noe, måtte vi gjøre oss fortjent til det.

Peter smiler, han har beholdt sitt smil og guttesjarm. Jeg ser at han verker etter å komme med en godbit. – Mine besteforeldre bodde helt nede i strandkanten, rett innenfor Dyna Fyr. En rosjekte kunne jeg benytte. Årer hadde jeg. Men, det var å seile jeg higet etter. Jeg kunne sitte i timevis å se på seilbåtene som lenset h jemover, forbi Dyna og inn til Frognerkilen.

Men, hvis naken kvinne kunne lære å spinne, skulle ikke jeg være dårligere. Å fi nne noe som var langt nok, til mast, fant jeg under uthuset. Posen i enden kunne fj ernes, og med sydde sukkersekker som seil og en åre som ror, seilte jeg ut i verden. Min verden. Langs med land innenfor Dyna Fyr. Det var spennende. For et liv!

Da farfar om høsten spurt hvor eplehøsteren var blitt av, så jeg en annen vei....

Slik gikk sommer etter sommer. Oslojolle, 12,5 kvm, gymnaset, junior-camp på Fjærholmen.

Her fi kk jeg stolt min første gullmedalje. Det var i ‘54.

I marinen avsluttet Peter karrieren som orlogskaptein. Og etter innsats som styremedlem i KNS fra 1975, leder av regattakomiteen i KNS og Norges Seilforbund, var det bare rett og riktig at én orlogskaptein avløste en annen.

Å fylle skoene til Chr. Meinich, visste Peter ville bli tøft. Men, ved å være seg selv, og ikke kopiere mannen som hadde vært

“KNS-fl agget. Vår stolthet. Det vakre, med splitt og tunge. Fra Kong Oscar II til Dagens monark, Kong Harald V.” FLAGGHISTORIE

NORSK FORENING FOR LYSTSEILAS ifl . kongl. resolusjon av 6/12-1884

KONGL. NORSK SEILFORENING ifl . kongl. resolusjon av 27/1-1906

N.F.L. STANDER 1884–1904

K.N.S. STANDER 1905–1907

K.N.S. STANDER 1908–

K.N.S. STANDER Dagens utgave

sjef i en manns alder, fi kk han den tilliten han trengte.

Styret i KNS var så fornøyd med mannen at han satt i samme stol fra ‘88 til 2000. – Jeg leste intervjuet du hadde med Kong Harald i desemberutgaven av Seilas.

Peter ser på meg. Jeg vet jo godt at de er godt bekjente. – Jeg tenker ofte på alle de årene jeg satt sammen med Majesteten akter i Stjernen, Kongens sjalupp. Særlig under de kongelige serieseilasene. Han skoftet aldri. Var ikke været ille for seilerne, skulle han også være tilstede.

Vi utviklet en fi n tone. Jeg holdt orden på fl aggene, leverte disse i tur og orden til Kongen, og han heiste og fi ret. Det var et godt samarbeid. Kongen er en person det er lett å like. – KNS har selvsagt vært og er viktig for norsk seilsport. Kort vil jeg trekke frem: Pokalseilasene på Hankø, landsregattaen, Skaw-race, Morildseilasen, og selvfølgelig Færderseilasen.

Men, endelig er vi kommet til å snakke om vår forenings store stolthet, KNS-fl agget, orlogsfl agget som fi kk kongelig godkjenning. – Vi bør vel begynne med begynnelsen? Peter Brandt tar av brillene og pusser dem. Han gjør seg liksom klar til innsats. Få har nok den tyngden og kunnskapen om dette emnet, som han har. Jeg sitter, forventningsfull. Notatblokken, som jeg alltid har med, men sjelden bruker, ligger klar. Penn også. – Det fantastiske symbolet som Fredrik Meltzer skapte i 1821, det norske fl agget, satt sammen av fargene til de to unionsmaktene som hadde rådet over og utarmet Norge gjennom fl ere århundrer, var mye sterkere enn først antatt. Det traff , med sine nydelige farger, rett i hjertet til nordmenn som higet etter å bli en selvstendig nasjon.

Som vi vet, det skulle gå mange år. Men fl agget, og dets bruk, utviklet seg til at vi fi kk vårt Orlogsfl agg. Med splitt og tunge. KNS, med sin tilhørighet til sjø, rederier og marine, mente helt fra etableringen av foreningen at det måtte bli dette fl agget som skulle kunne føres av foreningens registrerte båter. – Du skal få låne en bok av meg, Bjørn. – Men nåde deg om den blir borte! Jeg ser at Peter mener det. Jeg lover. Å ta godt vare på jubileumsboken som markerte 50-års jubileet i 1933.

Vel hjemme med boken fra 1933 godt bevart i stresskoff erten, begynner jeg å lese. «Foreningens Flagg og Stander». Av P.T. Malling. En i Peter Brandts slekt.

Allerede i foreningens lover står det at foreningens fl agg skal være «Det norske orlogsfl agget med en forgylt løve på hvitt felt.» Derfor ble det den 14. desember 1883, sendt en søknad til Kong Oscar ll om tillatelse. I KNS må vi nok sende takknemlige tanker til KSSS.

Svenska Segel Selskapet var blitt etablert 1830. Fjorten år tidligere enn selveste N.Y.Y.C. I 1878 fi kk de kongelig tillatelse til å føye til en K. Altså KSSS. Og fi kk samtidig kongens navnesiff er i sitt foreningsfl agg. KNS fulgte i deres kjølvann. Kong Oscar ll hadde dette friskt i minnet, da han leste søknaden fra KNS. Han brukte lang tid på svaret. Etter lang venting, kom det:

Kongen ville sette pris på om KNS ville benytte et lignende merke som den svenske søsterforeningen, nemlig initialet O ll, midt i fl agget. Forslaget ble enstemmig vedtatt på generalforsamlingen. Samtidig ble Kongen anmodet å ta imot å være foreningens høye beskytter. Og slik ble det. Og slik har det vært siden. 13. desember 1884 skrev Statsminister Johan Sverdrup følgende:

Ved kongelig resolusjon av 6. desember 1884, er det nådigst bestemt: «At det tillates Norsk Forening for Lystseilas på sine fartøier å føre det norske orlogsfl agg med Hs. Majestets kronede navneciff er i gull på et hvitt fi rkantet felt».

Alle senere konger av Norge har valgt å følge dette som Kong Oscar ll innstiftet. Alle har vært KNS’ høye beskytter. Alle har godkjent å bruke sitt navnesiff er i fl agget.

Er det rart vi er stolte... “KNS, med sin tilhørighet til sjø, rederier og marine, mente helt fra etableringen av foreningen at det måtte bli dette fl agget som skulle kunne føres av foreningens registrerte båter.”

FRA OPTIMIST TIL FULLRIGGER

TEKST: RAYMOND DALEN

Vår ære og vår makt, har hvite seil oss bragt. Jeg låner noen stolte ord fra Bjørnstjerne Bjørnsons Norsk sjømandssang fra 1865. Christian Radich har nettopp det, bragt oss heder og seire. Med sine hvite seil gjør hun det fremdeles. Bare navnet får det til å bruse i brystet til nordmenn. «Hva er vel en diplomat i kjole og grått, mot en Norsk Seilende Ambassadør i Rødt Hvitt og Blått»!

Christian Radichs historie begynner lenge før skuta ble bygget i 1937. Mannen bak den historiske båten, Chr. Radich ble født i Halden i 1822. Han døde i 1889 og testamenterte en stor del av formuen til bygging av et seilskip som skulle hjelpe ungdom og utdanne dem til sjøfolk.

Han hadde bare ett krav: Skuta skulle bære hans navn. Dog etter at hans kone var død. Hun skulle nyte godt av rentene men hun levde.

LETTSEILT

– I grunnen er det mye jollefølelse i å seile Christian Radich. Til tross for at skuta med sine 1 050 tonn er lysår fra en liten optimist, så slår det meg hvor lettseilt og kvikk Radich er, sier Clas Jagdum, kaptein på den stolte fullriggeren. Og han vet hva han snakker om, for han har lang erfaring med begge deler. Å være kaptein på Christian Radich er nok en av de mest profi lerte maritime stillingene i Norge, og Jagdum har hatt jobben siden 2000.

Men at han skulle ende opp her var vel ikke like opplagt – eller kanskje det var det? – Egentlig tok jeg utdannelse som økonom, og startet en karriere innen salg. Det var jeg godt i gang med, og må vel si at jeg lyktes. Men det var liksom noe annet som trakk, sier han.

Hjemme har han et bilde av seg selv som 8-10 åring der han poserer foran skipsklokka på Christian Radich. Lite ante han vel at det var hit skjebnen skulle føre ham mange år senere. Men da bildet ble tatt, hadde den unge gutten allerede mange år bak seg som jolleseiler – i Optimist. Siden ble det større joller og større båter. Seilingen og seilmiljøet ble det som formet ham på vei mot voksenlivet. Han kunne loggføre mange seire på regattabanen enten alene eller som mannskap før han trappet ned og tok fatt

“En fullrigger er bare litt tyngre å slå med, ellers er det egentlig det samme som med en mindre båt. Mannskapet utgjør forskjellen.”

på arbeidslivet.

Så kom erkjennelsen – det er å seile og være på sjøen han brant for – en salgsjobb resten av livet? Nei, han måtte ta et valg. – Jeg forsto at hvis jeg skulle leve av dette måtte jeg ta en maritim utdannelse, og da sjansen bød seg ble det styrmannsskole og skipperskole i Arendal. Jeg hadde allerede en del fartstid, blant annet fra sjøforsvaret, så det gikk greit å få sertifi katene jeg trengte.

Med styrmannssertifi kat kunne han fort havnet i handelsfl åten eller på et supplyskip i Nordsjøen, men med sin seilererfaring var han plutselig kvalifi sert til andre typer jobber enn de tradisjonelle. Han jobbet som styrmann og skipper på fl ere forskjellige seilfartøyer, fra moderne maxiratere til tradisjonelle skuter.

En dag i 1995 så han en ledig stilling på Radich, og søkte på den. Resten er historie – først styrmann – deretter overstyrmann, før han overtok kapteinsjobben i 2000. – Dette er en profesjonell og seriøs maritim jobb, som ellers på norske skip, men seilingen gir den ekstra dimensjonen, og det er moro når du får det til, slår han fast

Og fått det til har han. I Tall Ships Races har han og Radich virket nærmest uslåelig i perioder. Konkurranseinstinktet er sterkt. – Jeg tenker vel egentlig på dette omtrent på samme måte som på jollebanen – i bunn og grunn er det de samme faktorene som teller, sier han.

Det har han bevist gang på gang – for eksempel i en regatta fra Stockholm til Stettin i 2007, da han lurte hele Tall Ships fl åten med en frekk manøver og seilte på innsiden av Gotland mens resten av skipene la ut i Østersjøen. – Det er litt tyngre å slå med en fullrigger enn med en liten seilbåt, men det går når du har dyktig mannskap og ivrige medseilere. Jeg tenkte at det ville være mye å hente dersom vi tok jobben med å gjøre de mange nødvendige slagene i motvind mellom øya og det svenske fastlandet, sier han.

Han fi kk rett – Radich var i mål 60 nautiske mil foran nestemann. SKIPPER på Christian Radich siden 2000, Clas Jagdum.

CHRISTIAN RADICH

3-mastet fullrigger, bygget hos Framnæs mek.verksted i Sandefjord. Året var 1937. Klinket stål. LOA: 62,5 m B: 9,7 m DG: 4,7 m Depl: 1 050 tonn Toppfart motor: 10 kn. Seil: 14 kn. Hovedmotor: Caterpillar 1000 hk Fast mannskap: 18 Gjester: maks 88

Kom og prøveseil Dufour Grand Large 360 i Leangbukta!

Vi har inne leveringsklare båter!