Reisebrev: «SV-Terne

REISEBREV «Sv Terne» er i Karibia

I forrige nummer av Seilas, leste dere om landligge i 14 dager i Las Palmas. Før avseiling som var satt til 24. november. Dagene ble fylt av mange aktiviteter, og de to ukene gikk altfor fort. Barna hadde det topp. Kids-Club om formiddagen, og om ettermiddagene gikk de fra båt til båt på «barnebrygga», her hvor arrangøren meget klokt har samlet dem som har med barn på turen. Svømmeferdighetene er blitt bedre, trening med livfl åter og vester i bassenget var en fi n trening og opplevelser.

TEKST: BJØRN ECKHARDT. FOTO: «SV TERNE»

Det koster å være med på ARC-regattaen, men deltagerne får mye igjen også. Overfarten blir mye tryggere, selv om det er vanskelig å holde sammen med noen. Før avreise, er det mange fi ne arrangementer for de voksne. Lærerike seminarer hvor selv de blaserte kan lære noe, jeg kan nevne rigg, medvindseilas, meteorologi, sikkerhet, kartbruk og masse mer.

Vi er kommet til 22. november, et par dager før bryggeseilerne skal bli dypvannsseilere.

Barnas meget populære tante, Cathrine, ankommer. Hun skal seile med oss til Karibia. Hun er ikke helt alene. I bagasjen har hun Freia Melkesjokolade!, Norvegia ost, Gilde favorittsalami, og baconost. Stor jubel! Stemmingen om bord er topp. Tante er som vi husket henne...

Vi er 200 keene båter på startlinjen, konkurransen er igang. En rom slør for babords halser, og vi hadde god fart over linjen. Til vår store overraskelse, seilte vi raskere enn fl ere av de store og hurtige båtene rundt oss.

Etter et par dager, løyet vinden og vi valgte kurs sydover mot Kapp Verde. (Øygruppen ble oppdaget av portugiserne i 1444, og i 2013 ble det bestemt at navnet skal være Cabo Verde.)

Vi satte kursen, noe senere, mot målet, vestover. Og rett inn i et stillebelte. Men, heldigvis, det varte ikke lenge. Vi fi kk vind og bølger så det holdt. Drømmen om godvær, lese bøker, duve av sted...det ble ikke virkeligheten om bord på Terna. Det ble en utfordrende seilas.

Likevel, det blir rutiner av slik også, og slik gikk nå dagan.

Autopiloten sa takk for seg 550 nm fra St. Lucia, og siste strekket ble en tøff avslutning på seilasen. Tante Cathrine mestret ikke kombinasjonen sjøsyke/ håndstyring. Det ble to timer av/på de siste fi re dagene for Karoline og Magnus.

«Land i sikte» er en ubeskrivelig følelse, særlig for en familie med små barn som har løftet sin mestringsfølelse til ukjente høyder. Stoltheten, gleden og samholdet etter å ha krysset et stort havområde i kjølvannet til Columbus, er fi n bagasje resten av livet.

Da vi gikk i land på St. Lucia etter nesten 3 000 nm, hadde jeg et virrvar av følelser, som Pappa, ektemann, bror og skipper. Kanskje størst var stoltheten over mannskapet, som hadde mestret og gjennomført dette.

Karoline og jeg har samme fi losofi når det gjelder forberedelser. Stikkordet her: Forebygge.

Som lege vet hun hvor viktig det er med et godt immunforsvar. At kroppen er best rustet til å takle utfordringer og påkjenninger. Selvsagt har hun med medisiner og utstyr. Slik er det med båten også, gjøre hva vi kan for å holde den så frisk som mulig, og stille diagnoser og reparere så raskt som mulig. En enda større medisinveske har vi med til SV Terne. Stikkord her er, deler til motor, rigg og elektronikk. Men, vi kan jo ikke forberede oss ihjel.

Heldigvis har vi alle vært friske. Eneste uhell var da Karoline, legen, skar seg stygt i hånden midtveis i Atlanter’n. En litt trøblete hermetikk-boks, ga henne juling. Med tre meter høye bølger valgte hun å ikke sy selv. Hun valgte å bruke sitt sårlim og sammen med stripsplaster, leget seg fi nt. Hun fi kk en god unnskyldning for ikke å vaske opp.

Båten, som pasient, måtte også til sjekk. 2 ting skjedde: Toppfestet til storseilet røk. Vi prøvde å sy det sammen 2 ganger, men måtte gi opp. Vi seilte derfor

«70 personer, diger grill, kylling og ribbe, var rammen rundt denne maleriske scenen.»

halve turen med 2 stykker spridde forseil. Dette funket, i den sterke vinden og de høye bølgene, veldig fi nt. God balanse i båten og ingen bom å skulle være engstelige for. Og, som nevnt, autopiloten kuttet ut. Det var verre. Raymarine i Norge ble kontaktet, og de var enig meg om at clutsjen hadde røket. Ikke en gang jeg kunne gjøre noe med det.

I St. Lucia ble storseilet skikkelig reparert, og ny clutsj til autopiloten monterte jeg. Det hører med til historien av den gamle clutsjen ikke fi kk overhaling før avreise fra Norge på grunn av tid. Om bord på SV Terne har vi en enorm fordel, med lege og elektronikk-ekspert. Med kompetanse på kropp og sjel(båt), utfyller vi hverandre, og dette gjør at vi takler oppståtte situasjoner bedre. Julen 2019 ble feiret på Bequia. Det er en tradisjon blant skandinaviske seilere å gjøre det. Thomas Lien på «VakiVaki holdt i hele arrangementet. 70 personer, diger grill, kylling og ribbe, var rammen rundt denne maleriske scenen. Sandslottkonkurranse vekket selv de mest dovne voksne. Romjulen lå vi i vakre Tobago Keys. Havskillpadder er eksotisk. Det nye året ble innviet tilbake på Bequia. De har fyrverkeri her også. 1. nyttårsdag ble alle norske invitert hjem til Petter Røren, som seilte hit med skuta «Fredag» på ’80-tallet. Her ble det atter grilling. For et fantastisk hus, med utsikt over Atlanterhavet. Han er en fasinerende mann, Petter Røren, med enorm livserfaring. Å høre ham fortelle, unner jeg fl ere. Og, til dere som ikke har lest hans bok, «Kunsten å forlise».. gjør det. Les den! «SV Terne er nå halvveis på sin drømmereise. Og det er tid for å tenke på og forberede «den store hjemreisen». Men, før baugen settes mot øst, skal de besøke Cuba, og Disney-world i Florida. Der mønstrer jentene av og fl yr hjemover. Det blir altså guttetur østover, fra Miami, via Bermuda og Azorene. Fra en KNS-seiler på langtur, er det all grunn til å bruke tid og spalteplass til forberedelser og erfaring angående båten etter halvseilas. Båten er en 20 år gammel Beneteau Oceanis 461.

For Magnus var det 2 ting som var viktigst: Valg av båt. Valg av utstyr.

La oss se nærmere på det 1. valget, båten.

Riktig båt er den jeg har råd til og som jeg føler meg trygg om bord i. Samtidig skal den passe formålet og være praktisk.

UTSTYR:

Tekniske innovasjoner og fallende priser gjør at vi i dag kan utstyre båten vår med utstyr vi ikke kunne drømme om for bare få år siden. Det er nesten ikke grenser for hva du kan installere. Dette gjør seilasen tryggere, enklere og mer komfortabel.

Vår 20 år gamle Beneteau passet vårt budsjett, var riktig størrelse og hadde 4 lugarer.. Med 3 søstre, er dette helt nødvendig. Vi oppgraderte båten og prioriterte sikkerhet, og komfort. Å seile langt med barn, som har sine vaner fra dette århundre krever mye.

RIGG OG SEIL:

En grundig riggsjekk, avslørte at mye av den stående riggen måtte byttes. Dette er arbeid som bør gjøres av proff er. Vi fi kk jobben gjort hos Southern Cross Spars på Blommenholm i Oslofj orden. De monterte et kutterstag for hardvind på rulle. I tillegg lensetakler.

Vi valgte å kjøpe nye seil ett år før avreise. Både With Marine og Gran Seil er leverandører. Å velge kortreiste seil har fordeler ved ettersyn og garantier.

Skroggjennomføringerer ble byttet. Watermaker ble installert. Elektronikk er jo mitt fag, og her ble det kraftig oppjustert. Nye kartplottere, autopilot, radar, AIS, VHF, satelittelefon og nye instrumenter for vind, fart og dybde samt sensorer. Valg av utstyr falt på Raymarine. Jeg jobber i CT-Marine elektronikk og er noe over gjennomsnittet interessert i dette. Alt dette utstyret er viktig sikkerhet, og min erfaring fra jobb, gjorde valg av utstyr enkelt. Vi prioriterte å sette opp et nytt NMEA 2000-nettverk. Dermed blir hele infrastrukturen til utstyret nytt. Det går fi nt an å bygge på gammelt, men sjansene for kræsj et mye større.

BATTERIBANKEN:

Ble byttet til moderne lithium. Lavere vekt, mindre vedlikehold, lenger levetid og større kapasitet er stikkord her. Med dagens lave priser og disse fordelene, er det ingen grunn til ikke å bytte til lithiumbatterier. Solcellepaneler: Vi monterte 4 x 100 w. Disse gir veldig bra med strøm. LED-lamper og lanterner: Velg god kvalitet. Billig-LED kan forstyrre AIS og VHF! I tillegg kjøpte vi Epirb og MOB til alle om bord. AIS’en plukker opp MOB-signalet.

Vår erfaring så langt, er at det er gammelt utstyr som skaper problemene. Vi burde ha montert fl ere solceller, de er lydløse og gir gratis strøm. Gammelt utstyr bruker også mye mer strøm enn nytt. Det gamle kjøleaggregatet er den store strømtyven hos oss. Det er veldig irriterende å måtte lade med motor. Gamle rør til ferskvannet krever også unødvendig tilsyn. Små lekkasjer, mange koblinger og slangeklemmer gjør det hele sårbart. En ting som er sikkert: Vedlikehold er en daglig syssel.

Fortsettelse følger neste nummer av SEILAS!