Reisebrev: «Terne

REISEBREV

Siste etappen

Dere husker «Terne» som fraktet familien Magus Sunnarvik til Karibia. Som vi skrev om i Seilas hele veien? Korona kullkastet planene, jentene fl øy hjem og Magnus klargjorde den store Bavariaen for frakt til Europa. Her kommer siste kapittel:

AV BJØRN ECKHARDT

RUFFEN OG TERNE, eneste lystfartøy i Kiel kanalen.

FOLKETOMME gater i Tyskland. NØDHAVN i Tyskland. GOD PLASS i slusen mot Kiel.

Iden strengeste koronatiden ankom «Terne» med lasteskip til Nederland. Side om side med Ruff en hadde skuta krysset Atlanterhavet nok en gang. Turen fra Ijmuiden, Nederland til hjemmehavn på Nærsnes skulle gjennomføres så raskt som mulig.

Fri fra jobben fi kk undertegnede kun med lovnad om å være raskt tilbake, maimåned i båtbransjen er ekstremsport.

Lossing ble gjennomført i rekordfart, etter to timer med opprigg var det klart til avreise. Kurt fra Amsterdam var hyret inn som mannskap på første del av turen. Med fl att vann og vindstille ble det motorkjøring hele veien til Kielkanalen.

Som eneste to fritidsbåtene gikk Ruff en og Terne inn i Kielkanalen en tidlig mai morgen. Kielkanalen viste seg fra sin beste side med sol og fl att vann. Dessverre var det ikke lov å gå i land ,og den trofaste

Yanmaren sørget for snittfart på nesten 7 knop. Fra Kiel var det planlagt soloseilas videre. Desto viktigere var det å få en god start på seilasen nordover, dårlig vær var på vei. Ved siste sluse mønstret Kurt av og seilasen mot Norge startet.

Ruff en og Terne seilte nå side om side nordover, vindstyrken og bølgehøyde økte raskt. Da vindinstrumentet på skarp kryss viste opp mot 20 m/sek var det eneste riktige å gå til land. Ruff en som seilte STRANDTUR Anholt.

dobbelhand gikk videre.

I et stengt Tyskland fi kk Terne tillatelse til å søke nødhavn i Lahoe. Etter kort forklaring om båt i transitt og ikke på ferie ble undertegnede ønsket velkommen. På grunn av karanteneregler ble dagen i Tyskland tilbrakt uten kontakt med lokalbefolkningen. Etter to døgn var det klart for avreise. Mål for neste etappen var å komme så langt som mulig. En nydelig seilas Nordover med fl att hav tok Terne til den Danske perlen Anholt. Igjen var det dårlig vær og oppholdet på Anholdt ble utvidet til 3 dager. 17. mai-helgen ble tilbrakt som eneste gjestebåt på den Korona-stengte øya. Også her måtte tillatelse innhentes fra lokale myndigheter. Sjelden har vel en Nordmann hatt så god plass i den vanligvis proppfulle havnen på Anholt. Med unntak av korte turer i land ble dagene tilbrakt i lun-båten med dieselvarmeren på.

Siste og lengste etappe gikk hele veien fra Anholt til hjemmehavnen Nærsnes. Cirka 190 nm ble unnagjort på omtrent 35 timer. Perfekt vind gjorde at skuta lenge hadde snittfart på mellom 6 og 7 knop. Med unntak av mangel på søvn var det en nydelig seilas. I ettertid kjennes det også bra ut å ha gjennomført seilasen på egenhånd. Ved ankomst Nærsnes var det blandede følelser endelig var Terne hjemme igjen, men langturen var defi nitivt over.