KNS historie

5/ 1920-1940 Gjennom fi re artikler har vi i 2020 sett litt om seilsportens opprinnelse og etablering av seilforeninger, om de første store konstruktører og båtbyggere, om utvikling av regler og de første olympiske leker.

Kilder i tillegg til tidligere: Klassiske Linjer (medlemsblad for Klassisk Treseiler Klubb), seilmagasinet.no AV SVEN ELLEFSEN

6-METEREN var den store regattaklassen i mellomkrigstiden.

Nå er vi kommet til mellomkrigstiden; krigens sår repareres, men en ny krig lurer snart om hjørnet. KNS hadde etablert en god posisjon tidlig i århundret og slapp unna den store krigen.

Vi hadde båter og folk som kunne seile dem.

SEILBÅTENES UTVIKLING

R-regelen fra 1906 fi kk stor betydning for både regatta- og turseiling i mange år. Regelen ble revidert i 1919 og 1933, men inntrykket av lange kjøler og overheng ble ikke forandret. Turbåtene ble bygget litt bredere og rundere enn regattabåtene, og vi fi kk de første entype-båtene, noen av dem joller. Først etter 1950 fi kk vi se kjølbåter med delt lateralplan.

Mange nasjonale klasser ble etablert etter 1910. Nesten hele alfabetet ble tatt i bruk som klassebokstaver:

A 19, 5 kvm spissgatter ble en stor klasse, hadde egen måleregel, ikke så komplisert som R-regelen. B 16,5 kvm spissgatter, utviklet fra seilsnekkene, klinkbygget, ble aldri noen stor klasse. C 12,5 kvm krysser, konstruert av Christian Jensen 1930, populær juniorbåt. Internasjonalt var A skonnert-klassen, B 23-meter og C 19-meter.

D, E, F, G, H, K, L, M internasjonal seilmerking for båter etter R-regelen av 1906 (15, 12, 10, 9, 8, 7, 6 og 5). Ved revisjon av R-regelen 1919 ble det brukt tall i seilet: 12, 10, 8, 6 og 5,5.

N 75 kvm krysser, ble senere rigget ned til 60 kvm, og til 52 kvm, og P 50 kvm krysser ble begge bygget i årene 1910-1920..

J, Q, T, V, W, Z henholdsvis 80, 50, 30, 32, 40 og 25 kvadratmeter spissgattere. 20 Drake, senere kalt B-Drake da riggen ble modernisert og vi fi kk A-Draken med D i seilet, fi kk internasjonal utbredelse og var OL-klasse 19481972, fremdeles populær.

O 22 kvm krysser, svensk design fra 1915, ble stor klasse på kort tid, kronprins Olav hadde 2 (seilnummer 113 og 134). Den ble etter hvert 22 «gammel» da en ny 22 kvadratmeter skandinavisk klasse 22 Nordisk med 22 i seilet kom i 1923. De gamle ble av mange også kalt «lik-kister» for de overriggede, smale, lave båtene med lange overheng kunne seiles ned på lens i mye sjø.

I 1937 kom Oslo-jollen og IOD (International One Design) som ble store klasser etter 2. verdenskrig.

NITTENOGENHALVEREN - var med på å demokratisere seilsporten. GULLVINNERNE i 6mR OL 1928.

DRONNINGEN BRENNER

Den 5. september 1929 brant Dronningen ned til grunnen. Den staselige trebygningen som kom inn i foreningen i gjennom sammenslåingen av KNS og KYK (Kongelig Yachtklub Kristiania) i 1904, hadde vært seilernes samlingssted for alle sommeraktiviteter. Klubbhuset var den gang nærmest et hjem nr. 2 for mange medlemmer, så sorgen var stor da alt lå i ruiner. Huset hadde vært gjennom fl ere ombygginger og var nok upraktisk, men koselig, så brannen ble kanskje også en «god løsning». Allerede 2 uker etter brannen besluttet en ekstraordinær generalforsamling å gjenoppbygge klubbhuset på samme sted. Etter en arkitekt-konkurranse, som resulterte i hele 77 utkast, ble utkastet Hus og havn på generalforsamling 13. januar 1930 vedtatt bygget. Det ble bevilget kr 350 000 og sendt ut anbuds-innbydelse. Laveste anbud lød på kr 348 000. Man så da at det bevilgede beløp ble for lavt til å få bygget slik man ønsket. Takket være formannen Ingar Dobloug og æresmedlemmet Alfred W. G. Larsen som hver forærte kr 50 000, kunne byggingen settes i gang.

OSLOFJORDENS FUNKISPERLE

Mens byggingen pågikk fi kk KNS låne lokaler av velvillige Christiania Roklubbs i deres klubbhus Kongen på den andre siden av Frognerkilen. Den nye Dronningen slik vi kjenner Oslofj ordens funkisperle i dag ble delvis tatt i bruk i 1931, men fordi arbeidene ble forsinket pga. streik i bygningsfaget, kunne ikke innvielsesfesten fi nne sted før 4. mai 1932. Forberedelsene til KNS 50-års jubileum i 1933 var allerede i gang. Hva skulle man ha gjort uten eget klubbhus?

Alt interiør i det gamle huset gikk med; møbler, malerier og en verdifull modellsamling. Det som var igjen av brygger og terrasser forsvant i en voldsom storm to måneder senere. Heldigvis greidde vaktmannen å redde alle sølvpremiene som var utstilt i klubblokalene. De kan vi fremdeles glede oss over. Mange store minner fra KNS historie ligger bak de fl otte pokalene! Til det nye bygget ble det malt nye kongelige portretter, og det ble laget kopier av andre malerier. Både premiene og de mange fl otte maleriene kan du lese

I KØBENHAVN 1923: Brødrene Aarberg, Bjarne Aas, Frithjof Larsen, Magnus Konow.

om i boken om Dronningen eller studere dem nærmere når du er i Klubben.

SEILERNE

I 1920 hadde KNS 4461 medlemmer og 1288 registrerte båter. I 1930 var tallene henholdsvis 2890 og 648. Tidene hadde forandret seg, men regatta-interessen i foreningen fortsatte på høyt nivå både nasjonalt og internasjonalt.

Johan Anker (1871-1940) som vi allerede har skrevet om i fl ere artikler, fortsatte sitt aktive liv for KNS i mellomkrigstiden. Etter at han i 1911 for alvor satte seg i respekt internasjonalt ved å seile 12-meteren Magda 9 først til Kiel og derfra direkte til Coves i England, hvor han vant begge steder, var han deltager i OL i 1912 (gull) og 1928 (gull). Han fortsatte som fremragende konstruktør og båtbygger, var med på opprettelsen og revisjoner av R-regelen, og var KNS-fomann i 2 4-års perioder (1915-1919 og 1920-1924). Anker var vokst opp i en seilerfamilie. Han tegnet sin første båt da han var 15 år og bygget den sammen med to tømmermenn. Han seilte regatta hele sitt liv, ofte på båter han hadde tegnet og bygget for andre. Mange av hans premier er utstilt i Klubben på Dronningen, og på veggene fi nnes halvmodeller av mange av hans konstruksjoner. Tegninger er tatt vare på av Norsk Maritimt Museum.

Eugen Lunde (1887-1964) var OL-deltager i 1924 der han tok gull med 6-meteren Elisabeth 5. De fl este av hans egne båter het Irene, men hans lange periode som aktiv seile begynte da han vant Øresundpokalen i 1918 med 7-meteren Ambition. Han vant den aller første seilas (1922) om Gullpokalen (The Scandinavian Gold Cup) i Horten med 6mR Irene 5. I 1925 vant han Gullpokalen igjen med Bjarne Aas-konstruksjonen Elisabeth 6. Året før hadde han vunnet OL-gull med 6mR Elisabeth 5. Han sikret seg både Øresund-pokalen og Kattegatpokalen fl ere ganger. Hans siste båt var Irene 8, en 10-meter turbåt, som vakte oppsikt i KNS: den hadde hjelpemotor! Eugen Lunde var aktiv også på det administrative plan. I 1940 ble han valgt som formann i KNS, en vanskelig oppgave å takle under okkupasjonen. Han blir spesielt husket fordi han i 1943 for egne midler sikret seg eiendommen Huk Aveny 1. Etter krigen ble den overdratt til KNS. Vi skylder ham stor takk!

At Eugen Lunde ble far, farfar og oldefar til OL-deltagere i seiling, skal vi komme tilbake til.

Magnus Konow (Magnus Andreas Thulstrup Clasen Konow 1887 -1972) var en allsidig idrettsmann som skihopper, vant Damenes pokal Holmenkollen 1908, og roer, men fremfor alt som seiler gjennom 50 år. Sa du «Magnus», visste alle hvem man mente. Han deltok i 6 olympiader; det er kun 2 andre nordmenn som har gjort det: Harald Stenvaag og Olaf Tufte. I OL 1908 var han mannskap hos Johan Anker i 8-meteren Fram, og i 1912 var han med og vant gull med 12-meteren Magda 9. I 1913 fi nansierte han seksmeteren Mosquito, den første R-båt med bermudarigg.

I 1915 vant han som rormann om bord i Mosquito sin første seier i seilasene om

«KNS-historien er rik og mangfoldig. Det er vanskelig å velge og prioritere»

VEMA 3 fra Johan Ankers tegnebrett og verft er kanskje fremdeles den fl otteste båten i KNS. FØRSTE SEILAS om La Coupe de France, Bera i Le Havre i 1922, med Johan Anker til rors.

Entonner-pokalen, det ble senere 3 seire til. Den siste av dem vant han på Hankø i 1957 med USA-registrerte 6mR Llanoria. Dagbladet beskrev det slik: «Når Magnus Konow slentrer fra Hanø Hotell til havnen ved 11-tiden om formiddagen, ser han ut som han er på vei til en shipping-konferanse. En uklanderlig blå dress, hvit skjorte, diskret slips og sorte sko samt hvit sixpence, understreker at her skal det snakkes tonnasje. Sjøen kan sprute så meget den vil, Konow kommer tilbake like elegant ved 16-tiden».

Magnus Konow var i mange sammenhenger en fargerik person. Ol 1920 var han om bord i 8mR Sildra som vant. Premie ble det ikke i OL 1928 med 8mR Noreg; 2 ganger seilte han riggen over bord. OL 1936 i Kiel endte med sølv i 6mR Lulli 2. Sitt siste OL seilte Magnus i 1948 i sin egen 6mR Apache. Han seilte om Gullpokalen 8 ganger, 4 av dem vant han. Magnus Konow var også styremedlem i KNS i fl ere perioder. I 1936 var han sammen med bl a Georg Unger Vetlesen i et konsortium som garanterte for de første 25 IOD’ene, som alle var solgt til USA. BJARNE AAS – NOK EN STOR KONSTRUKTØR OG BÅTBYGGER

Bjarne Aas (1886-1969) var en allsidig konstruktør. Fremdeles snur vi oss når en velholdt Aasterne passerer. Han tok opp arven etter Colin Archer og tilpasset rednings-skøytene for motordrift; 14 skøyter kom fra hans tegnebrett. Som seilbåtkonstruktør begynner han å vise seg frem i årene før 1920. Han ble fort lagt merke til. Johan Anker tilbød ham ansettelse, men Bjarne Aas takket nei.

I 1917 etablerte han sitt eget verft på Kråkerøy i Fredrikstad - fra 1936 på Isegran der Glomma deler seg i østre og vestre løp. I verkstedet ble også de fl este metallbeslag støpt eller smidd. Han var seiler og medlem av Fredrikstad Seilforening og KNS. I 1922 kom den første 6mR Askeladden, som tok opp konkurransen med Ankers båter. Det ble mange 6- og 8-metere med tiden. 6mR Elisabeth 5 vant OL-gull i 1924. 8mR N 27 If ble etter noen år solgt til England, men ble for noen år siden kjøpt tilbake til Norge, ble restaurert og er nå aktiv i KNS. Også Askeladden er restaurert og seiler fremdeles.

Den store arven etter Bjarne Aas er entype-båten IOD, som er litt mindre enn en 6-meter. R–båtene var blitt dyre å bygge, så markedet for en tilsvarende, men billigere, var til stede. Serieproduksjon gjorde det mulig å ferdigstille 2 båter i uken, og tilsammen ca 150 båter ble bygget. Som nevnt ovenfor ble mange eksportert til USA der klassen fremdeles er aktiv. På 1950-tallet tegnet og bygget Bjarne Aas også 5,5-metere. Han likte ikke at utviklingen gikk mot båter med negativ hekk eller negativt spring. Hans Norna 8 5.5N15 (1953) til kronprins Olav ble bygget med klassisk hekk, men ble senere bygget om. Den siste 5.5 fra Aas-verftet, N22 Mosquito (1960) – med klassisk hekk – er havnet på museum.

KNS-historien er rik og mangfoldig. Det er vanskelig å velge og prioritere: mange vil sikkert savne noe eller noen. Noen lesere blir kanskje inspirert til selv å gå tilbake til kilden?

I neste artikkel skal vi møte fl ere av seilerne. Vi kan lese om utlodningsbåtene, om alle pokalseilasene og KNS’ 50-års jubileum i 1933. Følg med!