Amanda Sailing

AMANDA SAILING INNGÅR “SEILER-EKTESKAP”:

Duket for ekspedisjonseventyr på ubestemt tid

For et halvt år siden visste vi hverken hvordan, med hvilken båt, eller med hvem på laget. Alt vi visste, var at vi ville seile i 30, kanskje 40 år til. Jordomseilinga, som startet som et ungdomsprosjekt mellom utdannelse og voksenlivet, var blitt en heltidssyssel.

AV LINN CHARLOTTE LUND OG PAUL LÜBBE

LINN CHARLOTTE OG PAUL.

Brått var vi voksne, men bare halvveis rundt jorda! Mens eventyrlysten var like stor, hadde båten «krympa» litt med årene. I 7 år hadde “Amanda- Trabanthea” vært vårt hovedframkomstmiddel og evige frustrasjons/gledesmoment. I tillegg til selverklært bolig, hadde 34-foteren – tro det eller ei – vært en av Port Vilas mest bookede Airbnb- fasiliteter under syklonsesongen vi tilbrakte i Vanuatu. Selv om vi var blitt innmari glad i den gamle dama, var det på tide å oppgradere. I kikkerten hadde vi en skute som dugde til ekspedisjon, og et nettverk omkring som ønsket å satse likedan som oss: på seiling med mål og mening fremfor «syden-ferie på bølja’n blå». Mens vi var hjemom på turné kunne vi rotere på å seile båten fremfor å la den skrante i tropene. For reiseforedrag – om allsidige seileventyr, (ant)arktiske kuldegufs og ‘sjømonstre’ krydret med noen ubehagelige (miljø) sannheter – ønsket vi svært gjerne å fortsette med.

MØTTE HERR KIRSTEN GIFTEKNIV I PERIFERIEN AV LOMBOK

Fra KNS-TVs mandagsmøte i november er det kanskje fl ere som husker det norske mannskapet fra “Fiesta” som vi møtte i indonesisk farvann? Pandemiske tilfeldigheter ville ha det til at skipper og jordomseiler Dag Juell & Co. stevnet inn i marinaen hvor vi fortsatt satt koronafast. Fra å ha stiftet bekjentskap under foredraget på Oslofj ordmuseet, ble vi nå seilerkolleger, som møttes igjen i Vollen i høst. Lang historie kort – Dag visste om en båt. Han trodde den koronafaste 48-foteren (som av samme, virale grunner skulle selges) matchet det vi var ute etter. Mens han viste fram bilder og båtspesifi kasjoner, kom den tyske og rasjonelle siden av Paul på banen. Det manglet noen nuller på budsjettet vårt, og han unnskyldte seg med «ikke helt den båten jeg hadde sett for meg altså». Dag var imidlertid omgangsvenn med en av eierne, og ivret for at vi burde møte ham likevel.

KORONATIDEN ÅPNER DØRER TIL NYE SEILEKSPEDISJONER

«Hvis jeg løser den ut av Seilsamvirket, kan dere tenke dere å drive “Nora”»? Vi tror ikke vi hører riktig, og mens Paul nærmest setter kaff en i vrangstrupen må Linn Charlotte klype seg hemmelig i armen.

Én uke senere sitter vi i Solligata på Peter Kellers kontor – styreformann i det avviklingsklare seilkollektivet og blodfan av båten de har rundet jorda med to ganger siden 2006. Utfordringen lå i manglende kapasitet til å seile og pleie sin Alubat Cigale 14, “Levrié des Mères“, på fast basis. Straks kommer to andre ildsjeler og framtidige eiere på banen: Peters sveitsiske landsmann Oliver Trueb samt KNS-medlem og tidligere Seilsamvirketdeleier, Oslomannen Arne Buhs.

Ganske surrealistisk at vi i dag – kun få måneder senere – er styremedlemmer i Wicked Horizon A/S med “Nora” som primus motor.

Fra kaff en Paul satte i halsen på Solli Plass til kaff ekoppene vi skålte med på vårt første Zoom-styremøte – spredt for alle vinder i Basel, Tromsø, Spania og Oslo – tok det nøyaktig 11 dager. Likevel var kjøpsprosessen alt annet enn udramatisk. En argentiner hadde lagt sin elsk på båten, gitt bud og hadde kjøpesummen klar. Med tanke på at koronakrisen hadde presset markedsprisen nedover, ville dette vært et kupp. Heldigvis fi kk Peter og Arne

«Så snart korona’n gjør retrett venter vi spent på å sette det norsk-sveitsiske initiativet ut i live og fylle opp båten med forskere, folkehøgskoleelever eller andre ekspedisjonslystne»

trumfet gjennom forkjøpsrett for tidligere sameiere. Men så, i grevens tid én time før deadline, falt brikkene omkring fi nans- iering og videre bruk på plass, og “Nora” forble norskregistrert! AMANDA SAILING + SEILSAMVIRKET = UFORGLEMMELIGE SEILEVENTYR «POWERED BY WICKED HORIZON»

Spørsmål: Skal vi dere selge “Amanda”? Hvorfor heter seiler-ekteskapet mellom Seilsamvirket og Amanda Sailing egentlig “Wicked Horizon”? Skal dere på ny ekspedisjon til Arktis med den båten? Blir dere aldri lei? Kan vi være med på tur? Men vil dere ikke ha familie noen gang? For å begynne med de to siste spørsmålene: Jo, det er nettopp derfor vi ønsket å oppgradere. For øvrig skal vi beholde “Amanda”, og “Wicked Horizon” er slettes ikke så skummelt som det kan høres ut! Jovisst kan det ha negative assosiasjoner forbundet med risiko eller fare, men det kan vel så gjerne referere til vilt og ekstatisk, lekent og ertete. Samtidig vites aldri hva slags faremomenter som venter deg bakenfor horisonten, right? I alle fall nå du viker unna «melkeruta», til fordel for oppdagelsesferd til avsidesliggende seilrevir. Vi kan nesten ikke vente, og Bismarck-arkipelet, Påskeøya og “The Roaring Fourties” er bare noen av destinasjonene på merittlista. Drømmen

SEILSAMVIRKET OG VI I AMANDA SAILING slår oss sammen til Wicked Horizon, og sammen skal vi navigere til seilrevir utenfor allfarvei (Foto: Ben Cooke)

NAVIGASJON BLANT MAGISKE ISFJELL og fargerikt nordlys som nattlig bakgrunnskulisse er noe av grunnen til at vi fortsetter med seiling de neste 30-40 år (Foto: Ben Cooke)

SEILERHVERDAGEN vil i årene framover bestå av samfunnsnyttige prosjekter, ekspedisjoner og øyhopping i avsidesliggende kroker av verden (Foto: Amanda Sailing)

PÅ «NORA» ØNSKER VI NGOs, studenter og andre eventyrlystne velkommen om bord til forskerrelaterte aktiviteter og actionfylte ekspedisjoner (Foto: Seilsamvirket)

om Patagonia har vi fortsatt til gode å realisere, til tross for et iherdig forsøk i 2016. Istedenfor snarveien gjennom Panamakanalen, var vi fast bestemt på å runde Sør-Amerika via Magellanstredet. Men når båten din legger inn veto, er ikke “The Screaming Fifties” riktig breddegrad å utfordre adrenalinnivået på. “Nora” er derimot av et annet kaliber og har vært ute i hardt vær før. Best beskrives hun som en havets kameleon, som takket være de rause 1,2-tonns ballasttankene kan gå fra å være en lettseilt regattakandidat til en langt mer motstandsdyktig versjon av seg selv i tøff ere motvindetapper. Vi gleder oss!

MER BOLTRINGSPLASS OG GJENSYN MED VÅRT ANDRE HJEM –SEILERPARADISET VANUATU

Mens skipper og revisor Arne skal holde rede på regnskapet, har “urban planner” Oliver lang erfaring i tverrnasjonale prosjekter i regi av bl.a. FN. I likhet med Seilsamvirket sikter vi på å bli fl ere deleiere, og kan si så mye som at det ligger noen aksjer der ute på markedet. For oss to er det et privilegium å endelig ha et nettverk av dyktige folk vi kan kalle kolleger, som vil utforske verden for hva den er verdt. Litt av en tilfeldighet at vår første etappe byr på gjensyn med nettopp Krydderøyene, “Nora” er nemlig stasjonert i Indonesia også. Fire år etter vi forlot landet til fordel for Alaska, blir Vanuatu neste etterlengtede hovedstopp!

Så snart korona’n gjør retrett venter vi spent på å sette det norsk-sveitsiske initiativet ut i live og fylle opp båten med forskere, folkehøgskoleelever eller andre ekspedisjonslystne. Samtidig er dette neppe noe for alle og enhver, og med- seilere bør nok ha litt Robinson Crusoe- eller Amundsen-blod i årene. Med dobbelt så mange bad og det tredoblede antall lugar av “Amanda”, er jeg redd vi blir bortskjemt med boltringsplass! Men: vi deler gjerne, og visjonen er å være en plattform for vitenskapelige aktiviteter, målrettede ekspedisjoner, eller for dem som drømmer om en “jordomseiling light”. Vi blir ofte stilt gjengangerspørsmålet om hvordan vi har klart eller turt å satse på en annerledes livsstil enn de aller fl este. Vel, man må ikke absolutt gi avkall på hus, hjem, fast jobb og bo i taktelt i Norge mellom seiletappene – satt på spissen. Det går fi nt an å joine en off -grid øyhopping til Bismarckøyene i Papua Ny-Guinea før man evt. pantsetter huset til fordel for den nye seilbåten.

Er du nysgjerrig og vil lese mer, kan du besøke hjemmesiden: wicked-horizon.com