Havnesjefen om den nye marinaen

HAVNESJEF EINAR GALTUNG DØSVIG JR.:

– Et anlegg for de neste 20-30 årene

HAVNESJEF EINAR GALTUNG DØSVIG JR. er meget fornøyd med hvordan den nye marinaen vår har blitt.

KNS sin nybygde marina er både topp moderne og et av de fl otteste i sitt slag i Norge. Havnesjef Einar Galtung Døsvig jr. er et eneste stort glis der han vandrer rundt på de nye og romslige bryggene en frisk og klar novemberdag.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

–Jeg tror vi kan oppsummere den første hele sesongen med ny marina med noen ganske få ord; for et anlegg vi har fått!

Einar fi nner ikke nok superlativer om

KNS sin marina på Dronningen. Han har vært sjef fra da anlegget var gammelt og utslitt, gjennom hele planleggingsfasen for riving og demontering, til planlegging og bygging av nytt anlegg. Det er ikke så rart han er fornøyd når han skuer ut over bryggene, som har blitt både romsligere, estetisk vakrere, og med integrert moderne infrastruktur, som vann og strøm. – Vi er storfornøyde. Brukerne våre kommer med masse fi ne tilbakemeldinger, og godordene har vært mange og til dels overveldende. Det er også med en viss stolthet vi registrerer at forespørsler etter plass hos oss har nådd nye høyder, og at mange begrunner interessen med at «dere har Oslofj ordens fl otteste marina.» sier havnesjefen.

Han forteller at KNS har fått et anlegg for de neste 20-30 årene, og at nå gjelder det å ta vare på det. – Vi kommer til å legge lista relativt høyt for hvilke forventninger vi stiller til brukerne, samtidig som vi skal fi nne gode rutiner for vedlikehold. Det var en overkommelig oppgave å komme til Eliteserien når vi først bestemte oss for målet, men det må jobbes hardt for å bli værende der! sier

Einar metaforisk. Som bergenser og Brannsupporter er han vel vitende om at å holde plassen i den øverste divisjonen krever sitt. PLANER OG IDÉER FOR VIDERE UTVIKLING

De to bryggene ute på Dronningen skal også gjennom en oppgradering, men det skjer først på litt sikt. – J-bryggen, eller Knarrbryggen som den også kalles, er relativt ny, men fra en annen leverandør enn de nye bryggene. Der kommer det ikke til å skje noe med det første. Men vi må få litt orden på K-bryggen (den ytterste bryggen journ. anm.). Først skal vi fj erne gamle utriggere på utsiden, som ikke har vært i bruk på fl ere år. Deretter skal vi sette inn et ekstra betongelement innerst, slik at landgangen treff er bedre. Den tilnærmete kvadratiske trebryggen, som landgangen hviler på i dag, skal bort, sier Einar.

Han røper at KNS også har planer og ideer for videre utvikling av marinaen i sin helhet. – Vi må se på om vi utnytter vannspeilet vi disponerer på en optimal måte. Vi ser på løsninger for å kunne knytte regattabryggene på Dronningen sammen med den nye marinaen. Vi må også våge å ha vyer utover den disposisjonsretten vi har i dag, sier han. GIR SKRYT TIL BÅTEIERNE Einar Galtung Døsvig er imponert over hvordan båteierne oppfører seg på de nye bryggene. – Der har jeg faktisk lyst til å gi de fl este en god dose skryt. Ved å bruke en blanding av pisk og gulrot tror jeg vi har klart å innarbeide en god forståelse for at det er i alles interesse at anlegget tas vare på. Etter noen få innkjøringsproblemer i oppstarten, opplever vi nå at mange føler en form for

eierskap til den nye marinaen. Vi har noen rutiner for bruk av strømkabler, og det at vi ikke vil ha sjakler i fortøyningsringene på utriggerne. Det har gått relativt fort fra disse tingene ble påpekt første gang til at det nå er godt innarbeidet. Så er det opp til oss som jobber her daglig og holde det fi nt og ryddig rundt oss. Vi må gå foran som gode forbilder hvis vi skal få med oss båteierne, sier Einar. Det er et par ting ved anlegget han mener er spesielt verdt å nevne; – Det første man legger merke til når man går gjennom portalen er bredden på A-bryggen. Det gir nesten assosiasjoner til Middelhavet, og andre eksklusive destinasjoner. Men de ble ikke lagt der bare for å gjøre et godt førsteinntrykk. Sammen med X-bryggen, som også har 4,3 meters bredde, utgjør de en avstivet ryggrad i anlegget. Det er sikkert fl ere enn meg som har lagt merke «Etter noen få innkjøringsproblemer til at bryggene ligger mye stødigere en det de gamle i oppstarten, opplever vi nå at gjorde, sier han. I den sammenheng har mange føler en form for eierskap til KNS et mål å få gjort noe med de store dønningene den nye marinaen» som innimellom ruller inn under broen ut til Dronningen. Det er katamaran-fergene til Nesodden som forårsaker «tsunamiene», som treff er spesielt båtene på B-byggen. Betongklosser under broen til like under vannfl aten hadde antagelig tatt bort det meste. – Vi har også oppgradert strømsystemet betydelig, både ved at vi totalt har tilgang på vesentlig mer strøm, og at vi har lagt til rette for at den enkelte betaler for reelt forbruk. Tidligere betalte man et fast beløp til KNS pr. sesong uansett forbruk, noe som kunne slå veldig urettferdig ut. Nå betaler man kun for det man bruker, sier havnesjefen. Han understreker at det fortsatt gjenstår noe på brukervennligheten til systemet.

– Problemet med BEAS er ikke selve leveransen av strøm, men at de har en litt dårlig nettside som ikke forklarer godt nok hvordan vi skal bruke systemet deres. En slik nettside skal være enkel og intuitiv, det skal knapt være mulig å gjøre feil. Og her har de nok et stykke å gå. Vi pusher på BEAS, og håper de kommer opp med en bedre løsning til neste sesong, fortsetter Einar Galtung Døsvig.

FULLBOOKET MARINA

I vinter har KNS igjen måttet konsentrere båtene litt i boblehavnen, noe som har ført til fl ytting på enkelte båter. Einar forklarer; – Vi kan ikke ha i gang en egen kompressor for 8-10 gjenværende båter spredt på f.eks. G-bryggen. Det er urimelig dyrt, og eff ekten av boblene blir dårlig. Det mest eff ektive er når båter ligger tett. Men vi håper og tror at fl ere på sikt blir liggende her også om vinteren, da blir det heller ingen fl ytting mellom sommer- og vinterhavn.

Når det gjelder septik planlegger KNS et fullskala-anlegg for tømming i marinaen. Rennene under ristene, der det i dag ligger strømkabler og vannslanger, er dimensjonert også for dette. – Vi er foreløpig i planleggingsfasen, men ønsker med dette prosjektet at KNS skal være en aktiv pådriver for en renere Oslofj ord, sier havnesjefen.

Når det gjelder belegget i marinaen er det for øyeblikket fullt. – Pr. i dag har vi i realiteten ingen ledige plasser å tilby for neste sesong - alt er fullbooket. Men som regel får vi et titalls henvendelser i løpet av vinteren fra båteiere som ønsker et opphold i leieforholdet for en periode, fordi de eksempelvis skal på tur et år eller to. Vi kan da tilby disse plassene for sesongleie. I de siste to sesongene har etterspørselen vært ekstra stor på grunn av covid-situasjonen, med nedstengte «Syden-land». Under slike omstendigheter kan det vel knapt tenkes et bedre sted å tilbringe sommeren enn i den norske skjærgården. Men resultatet av det er også at gamle båter, som nok har sett sine beste dager, dras frem fra låver og garasjer, og får en ny sjanse på vannet. Det er ikke alle båtene vi ser på fj orden om dagen som fremstår som like sjødyktige, hevder Einar.

TRENGER HAVNEVAKTER

Han sier videre at båtplasser hos KNS ikke er omsettelige, men noe man leier. – Det er KNS som eier bryggeanlegget i sin helhet, og alle tildelinger, eventuelle fremleier og oppsigelser, skal gå gjennom foreningen. Det er nok ikke alle som setter seg like godt inn i havnereglementets bestemmelser som regulerer disse forholdene. Men ved inngåelse av en leiekontrakt signerer man også på at havnereglementet er lest, forstått og akseptert, sier han. – Avslutningsvis vil jeg gjerne takke havnevaktene våre som gjør en uvurderlig jobb for oss gjennom sommersesongen. Vi får mange fi ne tilbakemeldinger fra brukerne våre, noe vi setter stor pris på. Det eneste «problemet» er at de blir så fl inke at de plukkes opp av andre. Når sant skal sies, er de fl este studenter, som tidvis og naturlig nok fl ytter litt på seg. Til neste sesong ser det ut til at vi igjen trenger å rekruttere nye havnevakter. Så hvis noen kjenner en serviceinnstilt gutt eller jente i 18-20 årene, som liker praktisk arbeid utendørs, og kan tenke seg en sommerjobb i KNS i 2022, er det bare å si fra, sier havnesjef Einar Galtung Døsvig jr.

SELV EN HAVNESJEF MÅ TA TUNGE TAK. Her er Einar i sving på en utstikker med å legge på plass slanger til boblehavnanlegget