KNS historie

8/ 1935-1945 INN I KRIGEN – OG NY START

De 10 første år etter 1920 var fremgangsrike for KNS, og det bare fortsatte det neste tiåret. Våre seilere var aktive og seiersrike på de skandinaviske og europeiske regattabaner. Våre konstruktører hevdet seg i utviklingen av nye konstruksjoner. 6-meteren var prestisjebåten, men en enkel jolle var kanskje den viktigste for utbredelsen av seilsporten.

Kilder: Som tidligere oppgitt, Oslojolleklubben Bundus 25 år 1994-2019

AV SVEN ELLEFSEN

OSLOJOLLEN – EN GENISTREK OG TIL RIKTIG TID

Få båter har vel hatt så stor betydning for KNS, og for rekruttering til seilsporten også i mange andre seilforeninger, som Oslojollen. Fra konstruksjonsåret 1937 ble det bare de første to år bygget over 250 båter. For seilere som så for seg lange, lekre R-båter, så den kanskje ut som en pram, men den viste seg å seile godt og tåle vind og sjø. På slør og lens surfer den fl ott på bølgene. Med senkekjøl og av- tagbart ror kunne den seiles overalt i skjærgården og var perfekt som landstedsbåt.

Skipsingeniøren Erling L. Kristofersen tegnet den. Han tegnet etter krigen med både Knarr og Kutter, båter, som også er velkjente i vår forening. Ferdig rigget kostet Oslojollen med luggerigg kr 450, en overkommelig pris for mange. Under krigen tegnet konstruktøren bermudarigg til Oslojollen. Storseil og fokk på til sammen 7,5 kvm ble lansert i 1946. Det ga bedre seilegenskaper.

INTERNATIONAL ONE DESIGN –EN NORSK SUKSESS

Vi har tidligere omtalt Bjarne Aas som i begynnelsen av 1920-årene gjorde seg bemerket med sine 6- og 8-metere som var med og høstet heder og ære for mange KNS-seilere. Det var derfor ikke unaturlig at Aas ble valgt til å tegne båten, som på mange måter ble 6-meterens arvtaker. Meterbåtene ble utover i 1930-årene dyre å bygge, og under seilasene i Long Island Sound i 1935 hadde den kjente amerikanske seiler Cornelius Shield nevnt for Magnus Konow at man var interessert i å fi nne en entypebåt som kunne fylle «tomrommet» mellom 6-meteren og de mange mindre båter. Konow visste at Bjarne Aas tenkte på det samme, og han foreslo derfor at Aas burde gis i oppdrag å tegne en slik båt. Det var ikke uten videre naturlig å gå til en konstruktør utenfor USA, men Schield tok sjansen. Aas gjorde sine tegninger ferdig i 1936 og det ble bestilt hele 25 båter til USA og åtte til norske eiere. Det ble laget strenge vedtekter for den nye klassen, bl.a skulle alle bygges hos Bjarne Aas i Fredrikstad. Vedtektene ble godkjent internasjonalt, og I.O.D.-båten var et faktum.

KONSTRUKTØREN ERLING L. KRISTOFERSEN prøveseiler den aller første Oslojollen i 1937 iført korrekt seilerantrekk.

«Det ble stadig bygget fl ere rene turbåter. På regattabanene var vi absolutt med»

IOD’en ble med årene en viktig klasse i KNS. Mange av våre kjente seilere har eiet en IOD eller vært mannskap om bord. KNS har deltatt i lagseilaser i USA og det har vært arrangert verdensmesterskap. IOD’en holdes fremdeles i hevd i fl ere land, og ivrige entusiaster i Tønsberg og Fredrikstad tar vare på tilstrekkelig mange båter til at de kan delta i Hankø Race Week.

ANKERS SISTE BÅTER – SLUTTEN PÅ EN ÆRA I KNS

Johan Anker døde i oktober 1940. Neppe noen blir fornærmet om han skulle bli omtalt som det fremste KNS-medlem til da. Som konstruktør, verftseier, seiler og tillitsmann i foreningen var han vel en ener på alle områder i 40 år. Han skapte seg et navn internasjonalt som lever den dag i dag. Mange av hans i alt over 400 konstruksjoner er tatt godt vare på og seiler fremdeles. Godt eksempel er Kong Haralds 8-meter Sira fra 1938 som hevder seg godt i klassen. Et annet er selvsagt 12-meteren Vema 3, og i Tyskland har man nylig bygget en 12-meter etter Ankers tegninger fra 1939.

1937-39

KNS fosset videre fremover helt til verdenskrigen brøt løs. Tilveksten til vår fl åte omfattet i 1939 en 8-meter, tre 6-metere, to IOD’er og 11 draker. I 1938 var antallet Oslo-joller kommet helt opp SIRA - kongebåten.

IOD-EN tok over etter 6-meteren.

i 250, og det ble stadig bygget fl ere rene turbåter. På regattabanene var vi absolutt med, her er noen av høydepunktene: - Kronprins Olav vant poengpremien til beste 6-meter med Norna 6 i kroningsregattaen ved Torbay i 1937, hentet Entonner-pokalen hjem til Norge igjen i 1938 og var samme år best av 16 6-metere i Øresunds-uken. - Johan Anker til rors i Sira vant Kattegatpokalen begge årene. - Carl L Mortensen ble nr 2 i seilasene om Drakegullpokalen i 1938. - Peder Lunde med Sirene 3 var best av 27 draker i The Clyde Fortnight. - Seilasene om Entonnerpokalen i Sandhamn 1938 ble vunnet av Norna 6 med Rolf Svinndal til rors. Han vant pokalen igjen på Hankø året etter med Noreg 3. - Landsregattaen ble vunnet igjen Johan Anker, og Frederik Horn var overlegen i IOD. - I Helsinki ble det seilt om Gullpokalen som ble vunnet av USA, men kanskje det hadde gått annerledes hvis ikke Magnus Konows Iselin var blitt påseilt og sank i starten 2. dag? - I 1939 deltok Halfdan Hansen, KNS-formann 1924-28, med sin 10-meter turbåt Tamara X i Gotland Rundt, sannsynligvis første norske båt i en havseilas. Resultatet ble 3.-plass i sin klasse.

VERDENSKRIGEN STOPPET ALT I OVER 5 ÅR

I boken om KNS 1883-1983 kan man lese: «Klubben holdt møte den 30. september 1940 for så å gå i hi til 1945». Allerede et år tidligere var det full stopp for all internasjonal seilas. Restauranten på Dronningen kom ikke i drift, og klubb- lokalene i Parkveien 57 ble ikke åpnet for vanlig bruk. Litt ut på sommeren ble det tillatt å seile i Oslofj orden, men regattaer var ikke på tale. Foreningens sekretær, marineoffi seren Yngvar Jespersen, forsvant i januar 1941 og dukket opp for å gjøre tjeneste i London. På foreningens generalforsamling i november 1940 ble Eugen Lunde valgt til ny formann. Han påtok den vanskelige oppgave gjennom krigsårene. Så langt som mulig ble styremøter og årsmøter holdt den første tiden, men det gikk ikke ubemerket hen. Fra sikkerhetspolitiet kom følgende i 9. oktober 1942: «I tilknytning til skriv herfra av 23. juli sl. skal en meddele at Innenriksdepartementet har gjort oppmerksom på at enhver bruk av K.N.S.’s medlemsmerke er forbudt, hva enten det brukes i fl agg, på klesdrakt eller annen måte.»

KJØPTE HUK AVENUE 1

Eugen Lunde, erfaren regattaseiler med mange store seire, vil for alltid huskes som den som privat kjøpte Huk Aveny 1. Eiendommen var til salgs for et dødsbo til

DRAKEN ble Johan Ankers internasjonale suksess. OSLOJOLLEN med bermudarigg - slik mange av oss kjenner den.

«Før okkupasjonen var til ende var dessverre mange båter ødelagt av ukyndige seilere, eller de var blitt satt på land for at blykjølene skulle bli geværkuler»

takst kr 75 000. Huset var falleferdig, men Lunde så tomtens verdi, lånte pengene og handlet raskt. Hans mening var hele tiden å overdra eiendommen til KNS etter krigen. Foreningens kontor var fl yttet til Bygdø Allé 11, men da lokalene ble rekvirert i mai 1943 fantes heldigvis husvære på Bygdø. Her ble man, som mange andre, sterkt rammet av den store eksplosjonen på Filipstad 19. desember 1943.

HERREFOLKET VILLE SEILE

Okkupantene la selvsagt merke til alle de fi ne seilbåtene som dukket opp i havnen på Dronningen utover våren og sommeren 1940. Sjefen selv, Josef Terboven, som bosatte seg på Skaugum tok selvsagt kronprinsens Sira og Noreg 3, samt Ingar Doblougs 15-meter Rollo. Storadmiral Raeder forsynte seg med Thomas Olsens 12-meter Figaro. De ble ikke alene om å ville ha «solch ein Ding», men da den tyske havnekapteinen i Oslo dukket opp på Dronningen en lørdag i juni 1941 og ble møtt av oppsynsmann Gåseide, var det ikke så mange båter i havnen. Gåseide hadde fått et tips og varslet straks alle båteiere, så fredag kveld var nordavinden til god hjelp for «armadaen» som sto ut fj orden. Men noen lot båten sine ligge, og denne dagen ble i alt 60 båter beslaglagt på Dronningen, i Bestumkilen og andre havner i Oslo-bassenget. Og fl ere ble det etter hvert inntil krigen i 1943 begynte å snu i de alliertes favør. Men før okku- pasjonen var til ende var dessverre mange båter ødelagt av ukyndige seilere, eller de var blitt satt på land for at blykjølene skulle bli geværkuler.

ENDELIG FRED OG NY GIV

Etter de fem vonde år var heldigvis ikke seilerinteressen drept her hjemme. Vi kom i gang igjen i KNS, kanskje fortere enn mange ville våge å håpe. Båtene dukket opp fra sine gjemmesteder og pyntet opp havnen på Dronningen. Den første regatta ble arrangert i august. Dette og mere skal vi høre om i neste SEILAS.