KNS HISTORIE 8 /
1 9 3 5 - 1 9 4 5
INN I KRIGEN – OG NY START De 10 første år etter 1920 var fremgangsrike for KNS, og det bare fortsatte det neste tiåret. Våre seilere var aktive og seiersrike på de skandinaviske og europeiske regattabaner. Våre konstruktører hevdet seg i utviklingen av nye konstruksjoner. 6-meteren var prestisjebåten, men en enkel jolle var kanskje den viktigste for utbredelsen av seilsporten. Kilder: Som tidligere oppgitt, Oslojolleklubben Bundus 25 år 1994-2019
AV SVEN ELLEFSEN
OSLOJOLLEN – EN GENISTREK OG TIL RIKTIG TID
Få båter har vel hatt så stor betydning for KNS, og for rekruttering til seilsporten også i mange andre seilforeninger, som Oslojollen. Fra konstruksjonsåret 1937 ble det bare de første to år bygget over 250 båter. For seilere som så for seg lange, lekre R-båter, så den kanskje ut som en pram, men den viste seg å seile godt og tåle vind og sjø. På slør og lens surfer den flott på bølgene. Med senkekjøl og avtagbart ror kunne den seiles overalt i skjærgården og var perfekt som landstedsbåt. Skipsingeniøren Erling L. Kristofersen tegnet den. Han tegnet etter krigen med både Knarr og Kutter, båter, som også
52
er velkjente i vår forening. Ferdig rigget kostet Oslojollen med luggerigg kr 450, en overkommelig pris for mange. Under krigen tegnet konstruktøren bermudarigg til Oslojollen. Storseil og fokk på til sammen 7,5 kvm ble lansert i 1946. Det ga bedre seilegenskaper.
INTERNATIONAL ONE DESIGN – EN NORSK SUKSESS
Vi har tidligere omtalt Bjarne Aas som i begynnelsen av 1920-årene gjorde seg bemerket med sine 6- og 8-metere som var med og høstet heder og ære for mange KNS-seilere. Det var derfor ikke unaturlig at Aas ble valgt til å tegne båten, som på mange måter ble 6-meterens arvtaker. Meterbåtene ble utover i 1930-årene dyre
å bygge, og under seilasene i Long Island Sound i 1935 hadde den kjente amerikanske seiler Cornelius Shield nevnt for Magnus Konow at man var interessert i å finne en entypebåt som kunne fylle «tomrommet» mellom 6-meteren og de mange mindre båter. Konow visste at Bjarne Aas tenkte på det samme, og han foreslo derfor at Aas burde gis i oppdrag å tegne en slik båt. Det var ikke uten videre naturlig å gå til en konstruktør utenfor USA, men Schield tok sjansen. Aas gjorde sine tegninger ferdig i 1936 og det ble bestilt hele 25 båter til USA og åtte til norske eiere. Det ble laget strenge vedtekter for den nye klassen, bl.a skulle alle bygges hos Bjarne Aas i Fredrikstad. Vedtektene ble godkjent internasjonalt, og I.O.D.-båten var et faktum.
