SEILAS 3-2024 by VB Media AS

119. ÅRGANG

BÅRD SPILLING – NY

// FÆRDER`N TIL MOSS

HØSTEN 2024

Perfekte seil til racing og

cruising

Gran Seils High Performance Cruising

Seil (HPC) har gjentatte ganger vist hva de kan. Lett hånderlige og lang levetid. Du får høyere toppfart, lavere vekt og mindre krengning.

Et godt valg til både kystseiling og regatta. Få et pristilbud i dag, og få en uforglemmelig seilsommer. henning@granseil.no www.granseil.no

+47 67 58 71 50

Trond

TeigenSeilLogic

VERDENS BESTE SKISTADION

97 SKI INN/UT LEILIGHETER ENERGIKLASSE A LA BILEN STÅ

Fra det bilfrie torget kan du spenne på deg skiene og nyte verdens beste skiløyper innover Øyerfjellet eller skli inn i Hafjell Alpinanlegg med skiløypene bokstavlig talt utenfor døra. På torget mellom byggene blir brøytebilene byttet med tåkkemaskiner.

Med 28 energibrønner og et meget godt isolert bygg, sørger for minimalt energiforbruk. En 60 kvm leilighet estimeres til å få et forbruk på 5 000 kwt/året. Som det eneste leilighetsprosjektet i fjellet har det fått energikarakter A.

Med dagligvare, restaurant, bar, gym og sportsbutikk vil du ha alt du trenger innenfor 50 meter når du er på Mosetertoppen Skistadion. Dermed trenger du ikke bilen før du skal hjem.

Christin Beckmann

e: christin.bechmann@dnbeiendom.no

t: 41210567

www.mosetertoppenskistadion.no

Martin Slåttom Sønsteli

e: martin.sonsteli@dnbeiendom.no t:91794366

INNHOLD

7 Leder

8 Årets Seiler og Seilprestasjon

10 Ny generalsekretær Bård Spilling

16 Kalender | Flaggheis | Killingen Båtservice

18 Profilen: Anders Kristensen

24 OL i Paris 2024:

s. 26-29 Bronse-vinner Line Flem Høst

s. 30-31 Hermann Tomasgaard

s. 32-33 Mina Mobekk

s. 34 Æresmedlemmer

36 Knappseilas med Hallberg-Rassy 69

44 Aktiv mot Kreft

46 Færderseilasen 2024

50 ORC Doublehanded

54 Brøt Doublehanded VM

56 Grundig Hankø Race Week

58 Hollænderseilasen

62 Soling-VM

66 Ligalaget vant Dame-NM

68 Langtur med brødrene Ellefsen

72 Den unge seildommeren Håkon Sørebø

74 ILCA 7: Theodor Middelthon

76 NM i ILCA og 29er

78 VM-sølv i IQFoil

80 Mor og datter i startbåt

82 Nye KNS-medlemmer

84 Skipperi

88 5-klubbregatta og The Atlantic Round på Hankø

90 J/70 Corinthian VM

94 Optimist-gjengen

96 VM-sølv i Waszp

100 Learn to fly

102 Vil til paralympics

104 Irenes bysse

Høsten 2024 | 119. årgang Medlemsorgan for Kongelig Norsk Seilforening

UTGIVER

Utgiver: VB Media AS

Verkstedveien 21, 1671 Kråkerøy Tlf: 21 42 01 91 | vbmedia.no

Ansvarlig redaktør

Vetle Børresen

Telefon: 913 41 713

Epost: vetle@vbmedia.no

Redaktør

Bjørn Eckhardt

Telefon: 453 94 754

Epost: be@vbmedia.no

Redaktør KNS

Christian Ruscetta

Telefon: 928 32 338

Epost: christian@kns.no

Generalsekretær

Bård Spilling

Telefon: 901 41 090

Epost: bard.spilling@kns.no

Kurs- og seilskoleansvarlig

Lene Johansen

Telefon: 934 84 380

Epost: lene@kns.no

Leder for Killingen/ Leder for utstyr

Karl Kjørstad

Telefon: 934 30 356

Epost: karl@kns.no

Utgis i samarbeid med: Kongelig Norsk Seilforening

Huk Aveny 1, 0287 Oslo Tlf: 23 27 56 00 | Epost: info@kns.no

REDAKSJONEN

Journalister

Erik Sandersen

Telefon: 909 77 793

Epost: erik@vbmedia.no

Irene Eckhardt

Telefon: 984 40 915

Epost: irene@vbmedia.no

Annonser og marked Charlotte Øvly

Telefon: 957 88 349

Epost: charlotte@vbmedia.no

Håkon Grell

Telefon: 997 13 598

Epost: hg@vbmedia.no

Forsidefoto Sailing Energy

SEKRETARIATET

Ansvarlig for medlem, sponsoraktiviteter og bærekraft

Vibeke Linderoth Grenness

Telefon: 958 21 907

Epost: vibeke@kns.no

Økonomisjef

Per Børstein

Telefon: 926 03 512

Epost: per.borstein@kns.no

Daglig leder KNS

Seilsportsenter

Geir Dahl-Andersen

Telefon: 916 01 352

Epost: geir@kns.no

Følg KNS:

Redaktør Seilas/ Content Manager

Christian Ruscetta

Telefon: 928 32 338

Epost: christian@kns.no

Kommunikasjon- og brandingansvarlig

Cathrine Gjerpen Størmer

Telefon: 928 88 403

Epost: cathrine@kns.no

Havnesjef

Einar G. Døsvig jr.

Telefon: 934 08 820

Epost: einar@kns.no

Neste utgave: SEILAS no 4-2024 | Hos medlemmer: Uke 50

Art Director Kristian Eriksen

Epost: eriksen@vbmedia.no

Trykk United Press ISSN 0803-0553

MILJØMERKET

441 739 Trykksak

Regattaansvarlig: Camille Guillaume

Telefon: 948 04 225

Epost: camille@kns.no

Redaksjonsråd

Kristian Fodstad

Sven Ellefsen

Nils Klippenberg

Christian Ruscetta

Vetle Børresen

Bjørn Eckhardt

Cathrine Gjerpen Størmer

Bård Spilling

«Vi som har fulgt deg fra du startet å seile på Ulabrand på 2000-tallet vet hvor mye innsats du har lagt ned i trening og regattaer verden over»

LEDER

KNS-seilere markerer seg internasjonalt

Line Flem Høst, KNS og seil-Norge er stolte av deg! Gratulerer med en fantastisk bronsemedalje i OL Paris 2024 i en knallsterk ILCA 6 klasse. Vi som har fulgt deg fra du startet å seile på Ulabrand på 2000-tallet vet hvor mye innsats du har lagt ned i trening og regattaer verden over, og vi tror vi vet hvor mye dette betyr for deg – å nå målet du satte for lenge siden.

Våre andre OL seilere har også vist flott innsats og gode resultater. Hermann Tomasgaard tok en sterk 5. plass i ILCA 7 og Mina Mobekk, som OL-debuterte med en solid 11. plass i IQ-Foil. Også Tønsbergseilerne Helene Næss og Marie Rønningen tok en flott 4. plass i 49er FX etter stang ut med et Black-flag. Norge er igjen å regne med i verdenstoppen i seiling!

KNS-seilere har også markert seg godt i store internasjonale mesterskap, som VM i Waszp, VM i J/70 og VM i IQ-Foil. Våre paraseilere har gjort en flott innsats i Nordisk og satser for fult videre mot VM. Mer om dette finner du senere i magasinet. Sesongen har vært preget av mange store og flotte arrangementer. En stor takk til alle seilere og frivillige som løfter seilsporten videre. I juni gjennomførte vi

Oslo Race Week med fire forskjellige konkurranser – Grundig Womens Regatta, Double Handed verdensmesterskap i offshore seiling, Kongens serieseilaser og den 77. Færderseilasen. I slutten av juni var det igjen et fantastisk Grundig Hankø Race Week og også VM i Solingklassen. KNS var i år vertskap for vennskapsregattaene mellom de kongelige seilklubbene i Skandinavia, NJK i Finland og North American Station. Det ble noen fantastiske dager på Hankø med regattaer for klubbenes styrer og for juniorene fra hver klubb. Solide relasjoner ble bygget og videreforedlet.

Jeg vil gjerne ønske vår nye

Generalsekretær Bård Spilling velkommen til KNS. Bård har en allsidig bakgrunn fra forretningslivet og idretten. Bård har et stort nettverk i seilmiljøet, og vi verdsetter hans lederevner for å løfte klubben videre og gjøre den solid.

Anders Kristensen har vært vår

Generalsekretær i 10 år og forlater oss nå til fordel for topp-jobben i Dansk Sejlunion, som tilsvarer vårt seilforbund. Anders har med sin energi, pågangsmot, relasjonsbygging og forretningsteft satt høye ambisjoner for KNS i alle ledd. Under Anders sin ledelse har vi markert oss som en virkelig profesjonell seilklubb, som

arrangør av internasjonale regattaer, levert ypperlige sportslige resultater, og ikke minst fått et fantastisk lag av frivillige som er stolte av klubben vår.

Aktiviteten på Killingen øker og vi forbereder oss for vintersesongen. Killingen Båtservice AS er nå etablert på Killingen med et utvalg av tjenester for service på motor og båt.

Sesongen går mot hell, vi forbereder båten til vinterkonservering og vi vil nok drømme om fine båter og flotte turer neste sommer. Jeg selv gleder meg til å seile ARC Plus som starter i Las Palmas 10. november, og som går via Kap Verde til Grenada.

Seilerhilsen, Nils Klippenberg Styreleder i KNS

Årets Seiler og Seilprestasjon

ÅRETS SEILER GÅR TIL

MARKUS BERTHET:

En fantastisk representant for KNS og Waszp seiling. 2023 ble en sesong med ekstremt mange gode prestasjoner, både internasjonalt og nasjonalt. Høydepunktet nasjonalt var NM seier. Internasjonalt har Markus hatt en eventyrlig sesong med EM gull og 5. plass i VM i Australia. Han har i tillegg kjempet om å toppe verdensrankingen gjennom året. Ledet i mange måneder, men endte til slutt som nummer 3. Markus ble kåret til årets mannlige seiler av NSF i 2023 og til årets oppsiktsvekker av KNS Seilsportsenter.

ÅRETS SEILPRESTASJON GÅR TIL MINA MOBEKK:

Har virkelig hatt en flott sesong og toppet den ved å ta et imponerende gull i senior-EM. Mina seilte medaljefinale i prøve-OL og tok en flott 4.plass i VM, og sikret Norge plass i OL i Paris, der hun selv deltok.

Mina ble kåret til årets kvinnelige seiler av NSF i 2023 og Årets prestasjon/ bragdpokal ble tildelt Mina fra KNS seilsportsenter.

Profilen: Bård Spilling

Møt KNS’ nye generalsekretær

«Må evne å se hele foreningen –som en del av et attraktivt

seilmiljø»

Han har et yrkesliv bak seg med å posisjonere merkevarer i seilsporten og -miljøet. Nokså tett på internasjonal seilsport og profiler. Og med sans for å bygge oppunder idretten, skape samhold og lære av hverandre. Bård Spilling bruker gjerne båten for å koble av i hverdagen, og på regattafeltet har han sans for den taktiske – og sosiale – delen. Fremover skal han bruke alle egenskapene som ny generalsekretær i KNS.

TEKST: VETLE BØRRESEN. FOTO: CHRISTIAN RUSCETTA

Som Bård Spilling (57) selv sier «beveger han seg med støttehjul» de første ukene som Norges største seilforenings nye generalsekretær. Formelt var første arbeidsdag 12. august, og ut den siste sommermåneden overlappet han med avtroppende Anders Kristensen.

– Første arbeidsdag startet på Gardermoen med å gratulere og ønske OL-seilerne velkommen hjem. Jeg føler meg heldig og privilegert som har fått jobben - og samtidig at jeg har

egenskapene som skal til for å være med å ta KNS inn i fremtiden. Jeg vil selvsagt være med og sette hårete mål, men akkurat nå er min oppgave å lytte, lære og bli bedre kjent med hele foreningen, og den er nokså omfattende, sier Spilling. Han er behersket, snakker tydelig, og kan fort bli engasjert underveis i samtalen. Uoppfordret toucher han innom temaer som nok med stor sannsynlighet vil oppta tid og fokus fremover: Killingen, bruk av lokalene på Dronningen, Færderseilasen, bygge seilprofiler, rekruttering, legge tilrette for flere miljøer.

SANS FOR TAKTIKK

Bård er ingen utpreget regatta- eller turseiler. Han elsker båt, seiling, har vært tett på seilmiljøet både som ivrig sponsor og deltaker.

– Jeg vil ikke karakterisere meg som noen aktiv regattaseiler, men jeg har vært

så heldig å få være med på ulike båter og med forskjellige seilere opp gjennom tiden. Særlig den taktiske delen av en regatta fascinerer meg. Det å evne å se en del slag frem i forhold til vindberegninger, strøm og resten av feltet og gjøre trekk i forhold til hva som skal skje der lenger

fremme – ikke bare der og da.

Regattaopplevelsene til Bård inkluderer såklart Færderseilasen, der en av dem var med Framtid (tidligere Fram X) og med seier sammenlagt.

DEN NYE SJEFEN I KNS er vant til å ferdes i det våte element. Her ved Hankø. (Foto: Privat)

BÅTLIV PÅ SØRLANDET OG HJEMME

– En av de første gangene vi seilte Melges 24 på Hankø blåste det kjetting der ute på regattafeltet. Båtene planer ordentlig i unnavind og det gikk fort, vi broachet og hele mannskapet hang ut. Den type regattaseiling synes jeg var moro, og ikke minst er det et veldig kompetitivt miljø, men det er mange år siden sist jeg deltok aktivt.

Bård Spilling er vokst opp med hytte og båtliv på Sørlandet, med tresjekter, dagsturbåter, Laser-jolle, Windsurfer, Yngling og Tasar.

– Oldefar var los i Korshavn i Lindesnes og jeg sa tidlig at om jeg hadde vært født i et annet århundre så skulle jeg vært sjømann. Hav og sjø har alltid tiltrukket meg. Med oppveksten på hytta på Flekkerøy lærte jeg å seile, og i Vestergapet blåste det nesten bestandig.

Båtlivet har bestått i dagsturer, både hjemme i Oslofjorden og på hytta i Lyngør. Hver sommer går startskuddet når Bård tar sjøveien med familiens Goldfish 22.

– Ferien starter i det jeg kaster loss fra brygga.

Med bolig på Stabekk er jeg så heldig å ha kort vei ned til båten i hverdagen også, noe som er herlig avkobling. Jeg har vært nokså bevisst på hva båtlivet gjør med skuldrene og helsa. Du kan være stresset etter jobb for å rekke en seiltur, men i det seilene går opp får du en fantastisk ro, skuldrene senkes og hverdagsstresset bare fordufter.

stolt når jeg hører om prosjekter der KNS er godt involvert, som «Vindskift» og «Aktiv mot kreft». Vi har også et voksende miljø for bevegelseshemmede seilere på Seilsportsenteret og jobber aktivt med å tilrettelegge for videre vekst.

Bård tar en liten pause. Han er fokusert og vil ikke slippe temaet intervjuet fort ledet til. Bård vil at KNS skal romme og inkludere alle seilere og båtinteresserte. Samtidig vil han at KNS skal være motor for å bygge seilprofiler langt utenfor kretsen. Han vil gi unge seilere forbilder, og at seiling skal dukke opp på sosiale medier, TikTok og Instagram like mye som på sportsnyhetene. Og det er her den nye generalsekretæren har en nyttig yrkesbakgrunn.

Allerede mens han tok utdannelsen innen markedsføring og økonomi i Norge og Frankrike, jobbet Bård med merkevarebygging. Da var det Salomon som var oppdragsgiver.

var en sponsor som gjerne tok initiativ og var med å arrangere og bygge samarbeid med lokale seilforeninger, Seilforbundet og ikke minst KNS. Et av prosjektene var MÅS-prosjektet (moro å seile, red. anm.), Musto Top Team og Musto Ski Yachting. Skiyachtingen startet vi i 1997 og drev i femten år. Da sto vi for arrangementet mens KNS bisto med regattaene.

Inspirasjon og lærdom fikk han fra Musto og Sebagos store, internasjonale nettverk og engasjement.

BYGGE PROFILER

– Jeg reiste mye og fikk være nokså tett på mye av den internasjonale seilsporten. Det være seg Vendée Globe, Americas Cup og Ocean Race.

Sentralt har vært produkttesting og -utvikling, samt mediestrategi og det å bygge profiler. Noe av det Bård ønsker å tilføre KNS og seil-Norge i kraft av hans nye posisjon.

«Jeg tror all erfaringen min fra salg, behovsanalyse og relasjonsbygging også kommer godt med i jobben»

Bård blir ivrig nå. Han minner om at KNS driver seilskole, har et topp moderne fasiliteter i Seilsportsenter Ulabrand og er en viktig motor for å få flere til å lære å seile.

INKLUDERENDE

– Hvis vi kan gjøre barne- og ungdomstiden bedre gjennom å skape mestring og samhold i et grønt, naturbasert miljø. Lære bort noe de kan ha glede av resten av livet. Seiling tikker av for alle parametere og er i vinden som aldri før, og KNS sitter med helt fantastiske ressurser og fasiliteter vi må forvalte med respekt og ydmykhet. Aktivitetsnivået er høyt og atmosfæren på Ulabrand er veldig god og inkluderende. KNS har SFO-tilbud i uken til skolebarn, og medlemsregisteret teller et tusentalls unge. Klart jeg blir

– Vi hadde nokså frie rammer og arrangerte skirenn, sommerskiskole, hadde filmlansering, jobbet mot landslaget og utførte produkttesting. Det ble en nyttig læring og det å jobbe med merkevarebygging mot et miljø tiltalte meg veldig.

AKTIV SPONSOR OG MEDSPILLER

Og de neste 25 årene skulle nettopp by på det. Bård startet for seg selv med import av motemerker, og i denne sammenhengen må vi trekke frem både Sebago og Musto. Selskapet gjorde alt fra lagerstyring og innkjøp til salg, markedsføring –og produktutvikling.

– Vi la mye passion i de to merkene og ble gode partnere med dem. For eksempel var jeg med i en liten, utvalgt gruppe importører med på å utvikle kolleksjonene til Musto. Jeg var hos Musto i London omtrent en gang i uka i mange år. I hele tatt var vi en importør som var på ballen, hadde medarbeidere som levde livsstilen og var tett på miljøet for å få til noe med begrensede midler. Vi

– Jeg mener det er viktig og sunt at yngre seilere, og potensielle seilere for den sags skyld, har noen å se opp til. At flere blir eksponert for seiling og profiler. Det å ha et forhold til mediestrategi og tilgang på kompetanse, samt bygge en kultur for slikt, mener jeg blir viktig i så måte. Og vi trenger å samarbeide med både forbundet og foreningene. Jeg skulle også sett vi hadde klart å rekruttere nye deltakere ned i 25.-/30-årsalderen og senke barrierene for å delta i de større regattaene som Færderseilasen og Hollenderseilasen. Rekrutteringen er altfor dårlig, mener Bård, og legger spesielt vekt på KNS sitt flaggskip i storbåtsammenheng, Færderseilasen.

– Jeg husker det var 1 200 båter og med utenlandsk deltakelse i Færdern, med nasjonal omtale og direktesendt start på TV. Jeg tror vi må jobbe strategisk og hardt for at den skal vokse seg mer tilbake. Et av flere stikkord tror jeg blir å lokke studenter og småbarnsforeldre til å bli med. Bedriftsmarkedet er også spennende. Finnes det noen bedre og mer bærekraftig teambuilding- og brandingaktivitet enn seiling?

Generalsekretæren er opptatt av å knytte til seg nye, riktige sponsorer og jobbe tettere med de mange gode KNS

allerede har med på laget. Han forteller om nytten av en helhetlig strategi i forhold til både merkevaren KNS og Færderseilasen.

– Umiddelbart tenker jeg vi har et stort, ubenyttet potensial. Vi er en attraktiv forening med aktive medlemmer med en bærekraftig interesse og livsstil. Stikkord er både identitetsarbeid, sponsorpool og et tett samarbeid.

STORE RESSURSER

Bård blir ivrig nok en gang, men vi må spare både samtale om strategi og målsettinger til senere. «Jeg stiller gjerne til intervju nærmere julen. Da har jeg blitt enda bedre kjent med foreningen og alle ressurser jeg har rundt meg».

Og det er ikke få. Her i KNS jobber det ti personer i sekretariatet. Over 250 frivillige, deltidstrenere, 4 500 medlemmer, komiteer og styret.

– Jeg tror all erfaringen min fra salg, behovsanalyse og relasjonsbygging også kommer godt med i jobben. KNS har 4 500 medlemmer som spenner svært bredt. Fra de yngste optimistseilerne med foreldre som jobber dugnad på Seilsportsenteret til toppidrettsutøvere, til turseilere, hav- og langturseilere og de som leier båtplass av oss på Dronningen

eller Killingen. Vi skal favne dem alle. Et stikkord i den settingen er Killingen. Tidligere i år overtok KNS leiekontrakten for øya utenfor seilsportsenteret.

– Vi har et langt perspektiv og skal utvikle og integrere Killingen i KNS. Her ser vi for eksempel for oss å kunne være med å tilrettelegge for miljøer, det være seg for trebåt, ungdom, kjølbåt. Øya har 350 båtplasser på sjøen og 100 på land, og med eget snekkerverksted. På sikt er det hus som kan settes i stand for mer aktivitet.

En viktig oppgave for generalsekretæren er å legge forholdene tilrette for all aktivitet. Det være seg reguleringsarbeid, samarbeid med eiendomsutviklere og finansiering.

– Jeg har allerede vært i Fredrikstad kommune for å se nærmere på regulering av brygger og fasiliteter på Hankø. Vi samarbeider også med Anthon Eiendom om utvikling av en båthavn med fokus på regattaseiling og turseilere på Tofte, og jobber med stat og kommune om regulering på Killingen.

Bård sitter som leder av Holtekilen vel der han bor, og har de siste årene jobbet mot politikere, kommune, fylke og stat i forbindelse med utbygging av ny E18. Det

er verdifull erfaring å ta med i den nye rollen som generalsekretær. På femtende året sitter han også som styreleder i Skogrossisters og agenters landsforening, importørforeningen til en bransje som omsetter for fire milliarder kroner.

Er det noe som har overrasket deg ekstra etter at du begynte i jobben?

– Jeg er imponert over at aktivitetsnivået er så høyt som det er. Når man ser på hva sekretariatet og frivillige gjennomfører av arrangementer i sesong, hvor mye det er og hvor mange av dem som skjer samtidig. Hvor profesjonelle alle er, og samtidig med en ydmyk holdning. Det er utrolig positivt å se. Jeg tenker rekruttering av frivillige og samarbeid er et område vi må være dyktige på. Gjennomføring av regattaer og arrangementer med gode instrukser og rutiner, og det å senke terskelen for å bli med inn og delta, og se på mentorer for litt mer kompliserte ting.

I Bårds siste jobb i en startup som jobbet med generativ AI mot varehandelen, lærte han mye om bruk av ny teknologi for å gjøre hverdagen enklere. Det kan også bli nyttige stikkord for å gjøre medlemstjenester, kommunikasjon og samhandling enda smidigere.

BÅRD SPILLING i sitt nye rike - KNS-marinaen i Huk Aveny.

Hallberg-Rassy 44 / 2023

Hallberg-Rassy 340 / 2023

Najad 460 / 2003

Hallberg-Rassy 43 / 2008

Arcona 465 / 2017

Fantasi 44 / 2001

KALENDER: 4Q 2024

SEPTEMBER: OKTOBER:

26. september kl. 19-21. Handlekveld Maritim Båtutstyr. 25 prosent rabatt.

29. september – 2. oktober – Høstcamp for joller på Seilsportsenteret

Seilkurs for ungdom og voksne: KNS inviterer til seilkurs i uke 40. En uke med kurs, utfordringer, mestring og læring. Teori og praksis skal knyttes sammen. Målet er at du får en god forståelse og mestrer båt, seil, vær og vind.

Du kan velge mellom to alternativer: Mandag – Onsdag kr 1500,-eller Mandag - Torsdag kr 2000,-. Ingen krav til forkunnskap. Les mer på kns.no.

14. oktober – Fritidsskipperkurs for D5L-sertifikat (intensivkurs) Fra 14.10.2024

Under årets flaggheis samlet vi Ex-klubben på verandaen på Dronningen for et lite luftfoto.

DRONEFOTO: CHRISTIAN RUSCETTA

til 30.10.2024 (kl.08.30-16.30, unntatt søndager)

23. oktober – Opptak båter som skal stå på land Dronningen

29. oktober – Høsttakkefest for våre frivillige

DESEMBER:

Fritidsskipperkurs(D5LA) – nettkurs Kontinuerligopptak – ta kontakt med roarbr@online.no

Samarbeid med Killingen Båtservice

Nytt i år er at vi gjennom vår nye samarbeidspartner Killingen Båtservice tilbyr service- og vedlikeholdstjenester. De kan også hjelpe deg med klargjøring av båten for vinter- og sommersessong.

De leverer fullservice på din båt, og kan enten gjøre vedlikehold der båten din er, eller ta den med til Killingen dersom det er behov for det.

Du kan lese mer om Killingen Båtservice og tjenestene de leverer på killingenbatservice.no.

Killingen Båtservice leverer tjenestene sine både på Dronningen og på Killingen.

Hoffman Marine, i samarbeid med Vollen Båtservice AS, blir Killingen Båtservice AS

ELAN IMPRESSION 45 ER HER

Nyheten som tar over for den legendariske Impression 43. Opplev et helt nytt skrog, innredning og design.

Kontakt oss for en prat om nye Elan Impression 45 eller en av de andre kritikerroste båtene fra Elan.

Profilen: Anders Kristensen

Tilbake til dansk seiling med ny toppjobb

En forening er bare til låns. Jobben for en generalsekretær er å levere den videre i bedre shape enn ved begynnelsen. Ti år er det blitt.

Både KNS og styrmann Anders Kristensen er fornyet.

Nå venter nok en etappe - som direktør i Dansk Sejlunion!

AV ERIK SANDERSEN

Det hele begynte i den vesle byen Køge, 39 km sør for København – for 50 år siden. Foreldrene kjøpte båt da Anders var ett år og selv fikk han en Optimist i syvårs alderen - på dispensasjon, fordi han egentlig var for ung til å håndtere en slik farkost.

Naturlig nok ble det tidlig regattaer i Køge Sejlklub. Etter videregående skole ble det folkehøyskole med seiling som tema. Der traff Anders fire andre gutter som også ivret etter å seile regatta.

Matchrace sto øverst på ønskelisten, men der måtte de være fem på laget...

Etter en audition ble fire til fem, noe som resulterte i ti år med matching over hele verden! Med ulike båttyper ble det drøyt tyve regattaer per år - med gode resultater! Forståelig nok var ikke dette lett å kombinere med utdannelse, og et studium

ANDERS KRISTENSEN under en prøveseiling sammen med KNS-teamet i sitt hjemland, her med ﬂagget til Kongelig Dansk Yachtclub.

innen idrett og fysiologi på Universitetet i København, måtte forlenges fra normerte fem - til drøye sju år for å få det hele «i land». Navigare necesse est var et faktum!

HVA NÅ VIDERE?

Anders var litt uviss på hva det videre skulle bli. En karriere som proffseiler eller jobb med å bygge opp nye håpefulle, administrativt eller som trener? Det ble jobb som talentsjef for Dansk Sejlunion. Ting skjedde, og plutselig var Anders lagleder for det danske seilerlandslaget, som skulle til OL i Beijing!

Etter Kina-oppholdet i 2008 var Anders klar for å gjøre en jobb hjemme. Det ble som sportsjef i Kongelig Dansk Yachtklub. I 2010, ble det etter et halvt års tid med mye ugreier, et nødvendig sjefskifte i KDY. Anders var raskt en kandidat og ble kort tid etter ansatt som direktør.

«RYDDEGUTT»

– Og slik jeg har forstått var det her du ﬁkk din start som «ryddegutt». En ganske bratt lærekurve?

– Det kan du si. Jeg fikk oppgaven å rydde opp i organisasjonen og det første halvåret var som et jordskjelv! Både for KDY (det dreide seg tross alt om 2 000 mennesker, red. anm.), men også for meg selv. Jeg gjennomgikk kort og godt en personlighetsforandring fra 2010 til 2011! – Og det er blitt en varig endring. Jeg er langt mer detaljorientert nå enn noen gang tidligere i mitt liv, erkjenner Anders, som vel både fikk beundring og noen «fiender» i jobben med å få KDY på beina igjen.

Han hadde vist seg som en dyktig leder, som ikke var redd for å ta tøffe fighter. Etter fire år i KDY var underskudd snudd til overskudd og et nytt lag var klart til å ta foreningen videre.

TUREN OVER - TIL KNS

KDY, KNS og svenske KSSS kjente hverandre etter mange års kontakt og samarbeide. Veien var nok derfor ikke lang når KNS skulle ha ny generalsekretær. En telefon til «ryddegutt» Kristensen, ble etter noen overveielser til at han meldte overgang til Norge.

– Litt artig faktisk, fordi den dagen jeg fikk jobben så fortalte kona at hun var gravid. Derfor har vi to barn som er født i Danmark og én attpåklatt født i Norge, knegger Anders der vi sitter i

DET BLE 10 år med Anders Kristensen bak roret i KNS.

«Det har vært utrolig morsomt å jobbe med folkene i KNS. Vi har klart å bygge opp et lag, et stabilt og sterkt sekretariat, som i dag har 11 ansatte.

Jeg er meget stolt av dem!»

sensommerlige Son og memorerer.

– Du som har jobbvandret mellom to land gjennom ﬂere år, hvordan ser du på nok en gang å tre over kulturgrensene?

– Tja, det er vel både på godt og ondt. Nordmenn og dansker trives godt i hyggelig samvær, men i næring blir det det litt annet. Dansker er tøffere og her har nordmenn en del å lære. Norge er mer et stammesamfunn, om jeg får lov... Dere tar vare på indre ting i stammen og det er vanskelig å komme inn for andre.

– Hvordan har du opplevet det i KNS?

– Det har vært en positiv utfordring både for dem og meg. Det har ikke vært noen direkte ryddejobb i KNS, men jeg har sagt klart fra når jeg har funnet det nødvendig, sier Anders med henblikk på at han altså har varemerke «ryddegutt». Han fortsetter:

– KNS har selv ønsket forandring og det mener jeg å ha fått til i de ti årene som har gått. Det har vært utrolig morsomt å jobbe med folkene i KNS. Vi har klart å bygge opp et lag, et stabilt og sterkt sekretariat, som i dag har 11 ansatte. Jeg er meget stolt av dem!

– Hva har du gjort som leder for å få til det?

– Jeg er ikke redd for å få «dritt» på fingerne.

– Du står?

– Ja, jeg står. Vi skal ikke ha konflikter, og det får ikke utvikle seg, fordi jeg går inn på et tidlig tidspunkt. Folk skal få utvikle seg selv, men de som ikke passer inn, må ut. Det har ikke alltid vært så enkelt. Å bygge et lag på jobben er en nødvendighet. Et lag for å samarbeide om oppgavene vi

skal løse, men uten at de nødvendigvis bør være venner på fritiden, også.

– Hva er det beste med å ta fått på nye oppgaver i Danmark?

– Jeg savner en nasjonal seilkultur med puls og engasjement inn i mot nye arbeidsår. Et performance-team har en funksjonstid på rundt syv år, og der er vi vel i KNS nå, jeg som også har passert de 50, sier han ettertenksomt.

Hele KNS-organisasjonen er fornyet og videreutviklet i hans ti år ved roret. Da Anders begynte i 2014 var medlemstallet ca. 3 100 og har nå mot årets slutt vokst til drøye 4 700. Til sammenligning melder han nå altså overgang til en Dansk Sejlunion, som har hele 65 000 medlemmer!

FOKUSSAKER

Å plukke blant saker, som KNS har fått oppmerksomhet rundt i Anders Kristensens ti års regjeringstid, er ingen enkel oppgave. Vi tråkker nok ikke mange på tærne når vi highlighter Killingen, utviklingen av Færdern, Grundig Hankø Race Week og ny havn på Dronningen.

KNS vil åpne Killingen for alle og lage et seilparadis for barn og unge. Foreningen har derfor fremmet et eget forslag til reguleringsplan for området.

– Men du har ikke fått gehør for glasstunnel ut til den lille øya?

– Det kommer, svarer Anders kontant. Vi er i ferd med å vokse oss ut av Oslo. Derfor må vi ta tak som sikrer oss for framtiden, er hans mantra.

Videre koster vi på oss å trekke fram Færderseilasen, i det vi gjør et aldri så lite

scan gjennom de viktigste sakene.

– Ja, der har du også en sak hvor jeg har måttet «stå gjennom», sier han med et energisk smil.

Etter mange års arbeid er jo Færderseilasen med innkomst i Tønsberg, en realitet. Fra neste år blir Moss en ny, spennende destinasjon.

KOMMER TILBAKE

– Jeg tar båten min, en Dehler 39, tilbake til Norge etter sommerens seilas i danske farvann, slik at jeg er klar til å delta i Færder`n i 2025.

– Åh?

– Ja, det blir første gang (etter mange år med arrangementsansvar, red. anm.). Norske farvann er favoritten og båten vil bli liggende hos «dere».

Vi kan selvsagt bruke mange superlativer etter investeringen på Dronningen som er blitt ett av de aller beste havneanleggene i Norge og arbeidet bak å få realisert Grundig Hankø Race Week, men de som skal drive foreningen videre, ungdommen, må spesielt nevnes. I løpet av Anders´ styrmannsvakt er det nemlig kommet på plass et helt nytt seilsportsenter med topp bryggefasiliteter og klubbhus på Bygdøy - med de beste forutsetninger for nettopp ungdommen!

Nå er det krise i Dansk Sejlunion og Anders Kristensen er nok en gang headhuntet som «ryddegutt». Om 10 år runder han den store bøyen, de 60´.

DA er nok tiden inne for igjen å konstatere: Navigare nesesse est – videre på egen kjøl!

Nord Star 36+ Patrol er den perfekte kombinasjonen av et rått og funksjonsbasert eksteriør med et eksklusivt og innbydende interiør. Interiøret utstråler moderne, skandinavisk design. En stor og romslig flybridge gjør denne båten til den perfekte transportbåt under de tøffeste forhold eller som feriebåt i strålende sol. FINSK HÅNDVERK AV YPPERSTE KVALITET, SIDEN 1920

Eneimportør for

OL-SEILERNE FRA KNS ble tatt i mot av den nye generalsekretæren da de landet på Oslo lufthavn. Fra venstre Hermann Tomasgaard, Line Flem Høst, Mina Mobekk og generalsekretær Bård Spilling. (Foto: Christian Ruscetta)

«Utrolig kult å være med å sette seiling på kartet i Norge»

Line tok OL-bronse:

– Ikke gått opp for meg ennå

Line Flem Høst (28) gjorde et fantastisk OL, og kunne reise hjem fra den franske rivieraen med bronsemedalje i ILCA 6 rundt halsen.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

Dermed ble Line den første kvinne som vant en OL-medalje siden Siren Sundby vant OL-gull i Europajolle i Athen 2004.

Under den storslåtte olympiaden i Paris foregikk selve seilingen ved Middelhavet, i den enorme havnebyen Marseille.

Line Flem Høst reiste til Frankrike med OL-erfaring i kofferten, etter at hun deltok i Tokyo-OL i 2021.

På de tre første racene i Marseille Marina lå Line på 7.plass. På OLs tredje dag hadde Line en god dag på vannet, der hun seilte seg opp til fjerdeplass. Da det gjensto to innledende seilaser lå hun på sjetteplass, med 11 poeng opp til bronsen. Før finalen seilte hun seg opp til tredjeplass, og hadde dermed kontroll på bronsen før det hele skulle avgjøres i finaleracene.

Her ble det en psykologisk påkjenning for seilerne, da vinden uteble og det ble mye venting og avlyste seilaser. Gullet

og sølvet var allerede avgjort før finalen. Nederlandske Marit Bouwmeester hadde vunnet OL-gullet, mens danske AnneMarie Rindom, som også er treningspartner med Line, hadde sikret sølvet. Kampen i finalen handlet dermed om bronsen, der Line måtte kjempe for å beholde medaljen hun hadde dypt nede i lomma.

– I ﬁnaleracet ble det mye venting. Hvordan taklet du det mentalt?

– Det gikk veldig opp og ned. Jeg hadde god hjelp fra Anne-Marie Rindom, og også Hermann (Tomasgaard red.anm.) hjalp meg med å holde hodet litt i sjakk. Men det var veldig tøft. Jeg merket etter den første dagen at jeg følte meg veldig dårlig på morgenen, før jeg ble litt bedre utover dagen. Da jeg kom inn på rommet på ettermiddagen, da vi ikke hadde fått seilt, var jeg så sliten at jeg sovnet med en gang. På dag to var jeg også veldig nervøs. Man så det da jeg gikk i mål, hvor lettet og glad jeg var. Å gå i mål og ta den bronsen føltes ut som å ta gull i det øyeblikket, forteller Line.

MOTIVERT FOR VIDERE SATSNING

Hun sto imot presset, og innfridde etter en råsterk finale, og kunne dermed smykke seg med OL-bronsemedaljen rundt halsen. En lykkelig Line har dermed skrevet seg inn i historiebøkene, og har for evig og alltid det symboltunge beviset på at all den harde treningen gjennom mange år hadde gitt resultater. Med bronse i OL på CVen har ikke lysten og motivasjonen på videre toppsatsning blitt mindre.

Nå har 28-åringen utvilsomt fått blod på tann, og hun har på ingen måte planer om å gi seg etter bragden. Bronsen har gitt økt motivasjon for toppsatsning.

– Det er absolutt veldig motiverende. Jeg har følt i hele år at jeg endelig er der hvor jeg ordentlig kan ta medaljer. Det gikk i Hyéres, det gikk nesten i VM, og nå gikk det her. Det er utrolig motiverende å føle at man har knekt den siste koden for å være med helt i toppen, sier Line.

– Og når den koden er knekt, kommer lysten på enda mer edelt metall?

– Absolutt! Jeg skal ha en høst og vinter nå med litt annen seiling, og utvide repertoaret litt. Skal jobbe litt deltid og

LINE I INTERVJU MED EUROSPORT før avreise til det som skulle bli et historisk OL for Oslojenta. (Foto: Morten Jensen, NSF)

studere. Få voksenlivet litt stablet på beina. Så blir det full satsning videre, sier bronsevinneren.

– MERKELIG Å SE NAVNET

MITT OVERALT

Da OL-seilerne var tilbake på norsk jord etter hjemkomst fra Frankrike, ble de tatt imot på Gardermoen av familie, venner, og en delegasjon fra KNS og Norges Seilforbund. Line var et eneste stort glis, der hun kom ut i ankomsthallen med OL-medalje rundt halsen.

– Den er ganske spesiell. Det er litt slitt allerede, men er like fin for meg, sa hun til Seilas.

– Har du hatt den på deg helt siden du ﬁkk den?

– Hehe, ikke helt, men den har vært med på en fest eller to, den har det, svarer Line og ler godt.

– Hvordan er det å komme hjem med bronsemedalje rundt halsen, etter alle år med slit og hard jobbing?

– Det er helt utrolig. Jeg tror ikke det har gått helt opp for meg enda. Det har vært merkelig å se navnet mitt overalt, og all den oppmerksomheten jeg har fått. Jeg tror jeg må få sove på det et par dager, før

jeg skjønner hva som faktisk har skjedd. Nærmest over natta hadde store deler av idretts-Norge fått med seg hvem Line Flem Høst er. Med den sterke prestasjonen i OL har Line utvilsomt satt seiling på kartet i et land der mange andre idretter får langt mer oppmerksomhet.

– Ja, absolutt. Det var gøy å ta medalje såpass tidlig i OL også, så det ble mye oppmerksomhet en stund. Så kom det et rush på slutten der, sier Line.

Hun sikter til at på tidspunktet hun vant bronse hadde Norges totale medaljefangst vært rimelig laber, og dermed fikk bronsen ekstra oppmerksomhet. Etter hvert rant det på med flere medaljer for de norske idrettsutøverne.

– Utrolig kult å være med å sette seiling på kartet i Norge, hevder Line.

– Må ta inn alt rundt seg, bli vant til helikoptre, media og droner

– Det fysiske og tekniske vet du jo hva er, men det mentale som møter deg i et OL er noe ganske annet?

– Ja, det er det. Men jeg har fått et par veldig gode tips på veien, som jeg har prøvd å holde fast ved. Mange minner meg på å ha det gøy, og at det er reisen som er veien, og at man skal nyte å være

der. Jeg og Endre (Funnemark red.anm.) var veldig gode på det i forrige OL, og jeg og Mina har prøvd å ta det med nå, som ny romkamerat. Jeg husker Olaf Tufte sa en gang, da vi hadde et foredrag med ham om OL, at man skal ta inn alt rundt seg, og virkelig se på det. Bli vant til at helikoptrene, media, og dronene er der. Alt vi ikke er vant til. De to tingene samlet har gjort at jeg føler jeg har klart å slå gjennom, selv om det er OL og det er ekstra press.

– Det Olaf Tufte mente var at du skal nyte oppstyret istedenfor å la deg skremme av det?

– Ja, eller kanskje ikke prøve å blokke det ut, for det kommer til å være der uansett. Så heller ta inn alt sammen i starten, eller med en gang du kommer dit og ser alt sammen. Når man faktisk skal ut og race har man sett det, og vet hva det er, og har tatt det inn allerede. Da er det enklere å fokusere på det som er viktig, mener Line Flem Høst.

Hun går dermed inn i rekken av KNS-seilere og nordmenn som har vunnet edelt metall i verdens mest prestisjefylte idrettsmesterskap.

Seilas og KNS gratulerer så mye.

LINE FLEM HØST er et eneste stort glis når hun skjønner at OL-bronsen er sikret. (Foto: Sailing Energy)

Hermann Tomasgaard tok femteplass i OL:

– Dette var nok min siste ILCA-regatta

Hermann Tomasgaard (30) gjorde egentlig en god regatta i Marseille, med plassering helt oppe i toppen. Men i et OL er det ingen som jubler for femteplasser.

TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: MORTEN JENSEN, NSF

Svak seiling i den femte og sjette seilasen (15. og 19.plass) ødela sjansene for medalje for Tomasgaard. Likevel fikk han en teoretisk sjanse i medaljefinalen til å gjenta bronsebragden fra Tokyo, men det gikk dessverre ikke.

– Før medal racee hadde jeg forberedt meg på at det ikke var noen mulighet, men så skulle jeg tydeligvis få en sjanse til. Men dessverre fikk jeg det akkurat ikke til, sier han til Seilas.

– Jeg er på en måte ganske fornøyd med resultatet, men er også litt skuffet over at det ikke ble medalje, men sånn er det. En femteplass er jo et resultat jeg egentlig er ganske fornøyd med. I OL er det lissom bare medalje som gjelder. Det er tre stykker som er veldig fornøyde og resten blir litt skuffet, fortsetter Tomasgaard.

regjerende bronsevinner fra forrige OL. Da var det vel naturlig at du siktet enda høyere i Frankrike?

– Selvfølgelig, det var målet, men jeg hadde vært fornøyd med en bronse, det skal jeg innrømme. Det var noen dager jeg ikke seilte godt nok til å være med i medaljekampen, sier Hermann Tomasgaard.

fjerdeplass er så nærme man kan komme uten å få noen ting?

Hermann Tomasgaard ler, før han svarer:

– Jeg tror fjerde og femte er omtrent like sure. Både jeg og han ungareren (Jonatan Vadnai red.anm.) hadde muligheten, så vi hadde omtrent samme følelsen når vi gikk i mål der.

«Los Angeles er fristende, med gode vindforhold og kanskje litt mer sikker vind enn det vi har hatt i Marseille»

Når Seilas møter ham i ankomsthallen på Oslo lufthavn virker han både blid og fornøyd, og ser alt annet enn skuffet ut. – Jeg tar det med fatning, sier den alltid sindige og rolige seileren.

ILCA 7-klassen ble vunnet av Matt Wearn fra Australia. Sølvmedaljen gikk til Pavlos Kontides fra Kypros, mens bronsen gikk til Stefano Peschiera fra Peru.

– Du reiser jo til Paris-OL som

GIR SEG, MEN UTELUKKER

INGENTING HUNDRE PROSENT

– Er det bedre å havne på en femteplass enn en fjerdeplass i et OL, siden

– Hva skjer videre med deg nå?

– Jeg begynner i jobb nå da. Så jeg tror nok dette var den siste ILCA-regattaen jeg har gjort, sier han, før han uventet gjør en liten vending:

– Det eneste er at Los Angeles er fristende, med gode vindforhold og kanskje litt mer sikker vind enn det vi har hatt i Marseille.

– Så det er en mulighet at du nå umiddelbart etter OL legger opp, før vi om ett år hører at du gjør comeback til OL i LA?

– Hehe, man kan aldri utelukke det hundre prosent. Men sånn det føles nå, når det har sunket inn litt, så tror jeg nok dette var det siste, sier Hermann Tomasgaard.

Mina Mobekk nær gullfinale i sitt første OL:

– Det var en god erfaring

Mina Mobekk (20) lå på den viktige 10.plassen helt til siste seilas i IQFoil-klassen. Der havnet hun langt bak, og ramlet ned til 11.plass sammenlagt etter innledende seilaser. De ti beste gikk til gullfinale, og Mina var dermed så nærme finale man kan komme.

TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: MORTEN JENSEN, NSF

–D

med meg det jeg har lært fra dette, sier Mina til Seilas kort tid etter at hun kom ut av flyet fra Paris.

Det var Marta Maggetti fra Italia som tok OL-gullet i IQFoil-klassen. Sharon Kantor fra Israel vant sølv, mens britiske Emma Wilson tok bronsen.

et gikk

ikke helt sånn jeg hadde håpet på, men jeg skal ta

– KUNNE ARRANGERT

RACENE BEDRE

OL-seilingen ble preget av lunefulle vindforhold, med avlysninger og mye venting. 20-åringen innrømmer at dette kunne være en utfordring.

– Det var veldig mye venting. Banen

de kunne arrangert racene bedre.

– Er det vanskelig mentalt med all ventingen, når man får masse tid til å tenke?

– Jeg tror man må koble av å snakke med folk. Jeg har blitt vant til å vente mye, så det gikk egentlig greit.

«Jeg kan ta med meg mye herfra, og jeg har lært mye, så det kan bli bra til neste OL»

Mina Mobekk lå på den viktige 10.plassen som kvalifiserte til finale helt til det siste, og nærmere en finalebillett kunne hun altså ikke få i sitt første OL. – Det føltes som det meste ikke fungerte gjennom uken. Jeg har hele tiden prøvd å gjøre små endringer, men jeg fikk det ikke helt til, sier hun om innsatsen i Marseille, der seilingen foregikk.

ble lagt der det var minst vind også, så det var mye flytting fordi det ikke var noe vind der vi opprinnelig startet. Vi kunne hatt flere race hvis vi hadde plassert banen der det var mest vind, sier Mina, noe kritisk, før hun kommer med et eksempel:

– Når vi hadde maraton visste alle at det ikke kom til å være vind der vi var, mens det var fin vind lenger opp. Jeg syns

Mina var nære finale i sitt første OL, og er fortsatt svært ung. Med et OL i beltet har hun nå opparbeidet seg nyttig erfaring fram til OL i Los Angeles om fire år.

– Det var siste race som gjorde at jeg falt ut av topp ti. Samtidig var det jo ikke på 10. eller 11. plass jeg ville ligge. Men jeg tror jeg kan ta med meg mye herfra, og jeg har lært mye, så det kan bli bra til neste OL. Det er jo fire år til, og det skal skje mye mellom der med EM og VM. Jeg tror det kan bli bra, sier Mina Mobekk.

– Fire år med mer erfaring kan gi store resultater?

– Absolutt!

Utnevnt til æresmedlemmer

Klasseklubben ILCA Norge har utnevnt Line Flem Høst og Hermann Tomasgaard til æresmedlemmer. Frank Kirkeland, sportslig leder i ILCA Norge, uttaler følgende:

ILCA Norge er utrolig stolte over å ha medlemmer som utmerker seg på de største arenaene og leverer toppresultater når det virkelig gjelder. Hermann sikret OLbronse i Tokyo 2021 og har i år

vunnet VM-sølv, mens Line har tatt både OL- og VM-bronse.

Hermann og Line har også toppet hver sin World Cup-ranking i sine respektive ILCA-klasser. Begge er fremragende representanter og forbilder for idretten vår.

Med dyp respekt og ydmykhet utnevner ILCA Norge Herman og Line til æresmedlemmer.

LINE FLEM HØST OG HERMANN TOMASGAARD. (Foto: Cathrine Gjerpen Størmer)

Knappeseilas med HALLBERGRASSY

Hans Kristian Braaten og Stig Hagestande fra KNS´ testpanel har vært på seilas med Hallberg-Rassys nyutviklede 69-foter. En rålekker gudinne bygget på verftets mangeårige kunnskaper, nyutviklet teknologi og framvekst av nye materialtyper. Bli med på en «once in a liftetime-greie» med seilguttas egne opplevelser under drømmeseilasen!

AV ERIK SANDERSEN

TESTPANELET

Hans Kristian Braaten KNS-medlem Stig Hagestande

KNS-medlem

Vi ankommer brygga på verftet til HallbergRassy i Ellös. Det første vi ser er et 69 fot langt skip med flushet dekk og elegante linjer. – Jeg har riktignok seilt en 57 fot Swan i regatta en gang i tiden, men dette er noe ganske annet, medgir Hans Kristian.

Man får naturlig nok respekt for en slik båt og tenker at her bør det være et solid mannskap av både kvalitet og kvantitet.

Eier og seiler Magnus Rassy sier dette er en båt som kan seiles jorda rundt av en familie på 4.

Strengt tatt holder det med 1 person, men med nær 47 tonn å håndtere bør det nok være 2, om ikke annet av sikkerhetshensyn!

KNAPPER I SYSTEM

Her er det ikke en haug av vinsjer på dekk. Med litt dårlig kne og litt dårlig kondis kan du uhindret gå en spasertur fra akter til baug.

og en knapp for hver funksjon.

Alle knapper er samlet i et dashbord ved hver av de to rattene.

Dette er virkelig hva man kaller ”knappeseiling”.

«Alle knapper er samlet i et dashbord ved hver av de to rattene. Det er virkelig hva man kaller "Knappeseiling»

I praksis er det 3 massive Lewmar vinsjer, 2 til genoa eller Code zero og en til storseilet. Vinsjesveiver er ikke noe tema. Forseilene rulles på vanlig måte og storseilet rulles inn i masten.

Alt foregår med hydraulikk, en pumpe

Det begynner å gå opp for oss at en 2-manns ferieseilas med denne båten slett ikke er noe problem.

Vi hadde vind opp til 9 m/sek på kryss og slør og toppet kryss farten med 12,3 knop.

Når det bikker 9 m/sek er det tid for litt reving. På med autopiloten og styring av revet med 2 knapper. En for uthalet og en for masterullen. Da tar man vanligvis et tilsvarende rev i genoaen. Dette går som fot i hose uten den minste anstrengelse. Her skal det noe til for å bli sliten!

EIER OG SEILER MAGNUS RASSY, Hans Kristian Braaten og Stig Hagestande, KNS testpanel.

PÅ VEI INN I SOTEKANALEN hilser vi en norsk motorbåt på vei nordover.

KREFTER

Båten har to ratt og to ror og hadde selvfølgelig en utmerket balanse i den vinden vi hadde til rådighet.

Men her er det store krefter ute og går så det gjelder å ikke få fingrene imellom om man skal legge en omgang til på vinsjen!

Det drar godt i tauene med 247 m2 seil std. genoa og 345 m2 med Code zero.

Vår demobåt hadde store Raymarine kartplotter-skjermer og fem store programerbare repeat-skjermer over luka ned til salongen, som ga all den informasjon du måtte ønske.

Et imponerende Raymarine zoom-kamera var montert oppe på den ene salingen som ga en fantastisk oversikt på en stor skjerm i cockpit.

Alt utstyr i denne båten er dimensjonert med god margin som gir en spesiell trygghetsfølelse. Her har man ikke slanket på alle parametere som man ofte gjør i rene regattabåter.

HÅNDTERBART FOR FLERE

Med baug- og hekkthrustere legger man til brygga uten nevneverdig problem. Kan være lurt med litt øvelse før man gjør dette alene.

Og drar du kredittkortet en ekstra gang kan du selvfølgelig få en fjernkontroll for funksjonen for rundt 200.000 kroner!

Det at båten er så stor gir den også den egenskapen at den knuser det meste av irriterende bølgeskvalp fra cabincruisere og skjærer gjennom sjøene på en annen måte enn de som er vant med 30-42 fots båter.

Alt dette høres jo tilforlatelig og bekymringsløst ut. Men husk at en slik båt krever et nøye ettersyn av utstyr. Her nytter det ikke å overse en lekk pakning og eventuelle ulyder. Her MÅ alt virke ellers sliter du seriøst med alle kreftene.

«Alt utstyr i denne båten er dimensjonert med god margin som gir en spesiell trygghetsfølelse»

DET ER NOE MAJESTETISK

over båten der den ligger for anker i skumringstimen.

AVSTEMT "INNE-UTEBELYSNING" gir nesten "karibisk følelse" fra styreplass.

VERFTET har gjort noe helt nytt i denne jubileumsutgaven: innredningen ligger nemlig på et og samme nivå, fra bau til akter.

TESTPANELET i uformell samtale med Magnus Rassy i en av båtens ﬁre lugarer.

ÅTTE SKROGVINDUER gir naturlig lys til den store salongen.

Sjansene for at noe skal, overraskende, gå i stykker på denne båten er nok veldig liten. Alt er omhyggelig tilpasset uten glipper og småfeil. Hele konstruksjonen og byggearbeidet bærer preg av solid båtbyggererfaring og kvalitet. .

I jubileumsmodellen (verftet har passert sine 80 år) ligger derfor innredningen på et og samme nivå - fra bau til akter, noe som gjør det mulig å bevege seg uhindret både under seiling, for anker eller i havn. Naturlig lys, som kommer inn gjennom åtte skrogvinduer, gjør den store salongen vennlig samtidig som personer med normal lengde, har utekontakt. Lugarene og toalettene er romslige, det samme er maskinrommet til en Volvo Penta D6-300 hk med tilhørende teknisk utrustning.

Overall var HR 69 en opplevelse av de sjeldne.

FAKTA:

HALLBERG-RASSY 69

Design: Germán Frers

Skroglengde (u. baugspyd): 20.96 m

Bredde: 5.89 m

Dyptgående: 2.70 m

Deplacement: 46.5 t

Seilareal standard: 216 kv.m

Motor: Volvo Penta D6 300

– Viktig å komme i gang etter sykdom

Å seile «Aktiv mot kreft»-båten i Færderseilasen innebærer å fronte en god sak. Denne gjengen seilte i årets seilas.

–Jeg er en «skauseiler» fra Kongsberg, som har båt i Risør, sier Morten Steffensen og trekker på smilebåndet.

Seilas er innom på brygga rett før han og de tre andre medseilerne skal ut og trene før Færderseilasen.

Morten tok kontakt med KNS og Aktiv mot kreft fordi han har et forhold med Pusterommet fra i fjor. Morten fikk se denne båten, og ble nysgjerrig på om det ikke var mulig å bli med på Færder’n i år.

– Jeg var under behandling fram til sommeren i fjor, og da hadde jeg noen

AV CHRISTIAN RUSCETTA

runder på Pusterommet. Jeg er en veldig aktiv person som deltar mye på fritidsaktiviteter. Det kan ingen ta fra meg uansett hvor sjuk jeg er, sier Morten.

Lisbeth Espenes har vært tilknyttet Pusterommet på Ahus, der hun har vært aktiv i et halvt år tid, etter at hun ble rammet av kreft for ett år siden.

– Jeg er så heldig å bli valgt ut til å seile Færderseilasen. Det er mitt livs store opplevelse, nest etter å ha født barn, sier hun til Seilas.

Kari Riiber Wisløff har vært aktiv i pusteromstilbudene på Rikshospitalet og Ullevål. Hun hadde ingen erfaring med seiling, men har lyst til å få nye opplevelser.

– Det er en drøm som går i oppfyllelse å være med på Færder’n. Det er viktig å komme i gang med aktivitet etter at man har vært syk. Seiling er helt nytt for meg, så jeg grugleder meg, sier hun til Seilas.

Anne Grete Sagen er en av KNS sine mest lojale frivillige. Hun er varamedlem i styret, og svært aktiv i mange arrangementer gjennom sesongen. Hun brukte selv Pusterommet i 2017.

– I år skal jeg være med som mannskap, og det ser jeg frem til. Det blir veldig fint å være med denne fine gjengen på tur, sier Anne Grete.

Aktiv mot kreft-gjengen fullførte seilasen, noe som er svært imponerende i en åpen båt som J/80.

LISBETH ESPENES, MORTEN STEFFENSEN, ANNE GRETE SAGEN OG KARI RIIBER WISLØFF seilte «Aktiv mot kreft»-båten i Færderseilasen i år. (Foto: Christian Ruscetta)

Færderseilasen 2024:

Rask og artig seilas – målgang i Tønsberg for siste gang

Den 77. utgaven av ikoniske Færderseilasen ble i år en rask og artig seilas med mye slør. Neste år vil målgangen skje på andre siden av fjorden.

TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: TROND TEIGEN

Færder’n 2024 ble en rask seilas der omtrent alle fullførte, og nesten ingen fikk havari av noe slag. Mikkel Thommessen, ekspert på Færderseilasen, oppsummerte på følgende måte for Seilmagasinet og Seilas/KNS-TV etter seilasen:

– Alle som ville kom i mål. Det var flott kryss ut fjorden i sønnavind, deretter dreide vinden etter hvert mot øst, slik at det ble fokkeslør med vinden omtrent på 90 grader både frem og tilbake. Dermed ble det lite eller ingen spinnakerseiling. Effektive forseil måtte trimmes, og det gjorde utslaget, sier Thommessen.

Han bet seg merke i trenden at flere eldre båter hevdet seg mot nyere og raske båter.

– I NOR Rating-klassen som rundet Tristein var det en 40 år gammel Swan som kom inn som nr. 3, mens moderne, lette og raske «Karma Police» (Shaw 9) ble nr. 4 på korrigert tid. Det er interessant,

og det viser at det i en slik seilas er mulig å hevde seg både med nye og gamle båter. Alle kan hevde seg, slår Thommessen fast, før han fortsetter:

– Det gjelder å være konsentrert, og trimme seilene riktig. Det var det vi kaller «trikkeføre» frem og tilbake til Tristein. Sånn er seiling. Av og til blåser det med, av og til blåser det mot, og av og til rett fra siden, noe som er det vi ønsker minst. Alle resultater fra Færderseilasen finner du på www.faerdern.com.

MOSS OVERTAR STAFETTPINNEN FRA TØNSBERG

Færderseilasen har i alle år vært under endring og utvikling. Fra neste år vil en ny, stor endring være et faktum, for da vil nemlig målgangen være flyttet fra Vestfold-siden til Østfold-siden av Oslofjorden, nærmere bestemt Moss. Tønsberg var målby for Færder’n i syv år.

For Moss gir dette en unik mulighet til å vise seg frem som en sjøfartsby, og styrke

sitt omdømme, og ikke minst gjøre Moss til en synlig by også for sjøfarende.

Med 48 badestrender og et aktivt seilermiljø, er Moss et naturlig valg også for Færderseilasen, ifølge Morten Torp, daglig leder i arrangementselskapet Dra Te Moss AS.

– Dette har vært et håp og ønske vi har hatt siden 2019. Nå er det endelig en realitet. Det gleder Moss seg over, sier Torp.

Finn Erik Blakstad, styreleder i Dra Te Moss AS, er svært entusiastisk for at Moss nå blir målby.

– Når man har seilt hele dagen vil man komme inn mot mål med tilskuere på begge sider, både på Jeløya og på Verket, og det vil bli en vanvittig kommunikasjon mellom tilskuerne og seilerne, sier han.

«For Moss er dette et arrangement som setter oss på kartet som sjøfartsby»

SIMEN NORD, ORDFØREREN I MOSS KOMMUNE

– Jeg tenker at dette er det nærmeste Moss kommer sommer-OL. Vi får ikke sommer-OL, men jaggu fikk vi Færderseilasen, sier Blakstad med et glimt i øyet.

Blakstad omtaler Mossesundet, der mållinjen vil ligge, som den reneste seilstadion, med «tribuner» i form av land på begge sider.

I STADIG UTVIKLING

Anders Kristensen, generalsekretær i KNS i 10 år fram til 1.september 2024, uttrykker entusiasme for det nye samarbeidet: – KNS har hatt et godt og solid samarbeid med Tønsberg i de syv årene byen har vært målby for Færderseilasen. Den

77 år gamle seilasen har alltid vært i stadig utvikling, men deltakerantallet har gått ned de siste årene, og tilbakemeldingene fra seilerne er at de ønsker løp med flere muligheter. Vi som idrettslag vekter det sportslige høyt og etter en lang periode med vurderinger, har KNS nå besluttet å flytte målbyen fra Tønsberg til Moss fra og med 2025. KNS ser frem til et spennende samarbeid med Moss, og vi gleder oss til å ta imot båtene over målstreken, som fra neste år vil være i Mossesundet, så nærme Værket som mulig. Det spektakulære blir at seilerne må runde nordenden på Jeløy før målgangen i Mossesundet, sier Kristensen. Rundt Rabben-området vil det etableres midlertidige bryggeplasser for 550 seilbåter, med mulighet for å utvide. Seilernes område på Rabben vil tilby servering og lett underholdning. Den årlige Færderseilasen vil også arrangeres

MÅLGANG BLIR I MOSSESUNDET mellom Jeløya og Verket, der innseilingen vil komme tett på publikum. (Dronefoto: Christian Ruscetta)

samtidig med Mossedagene, noe som gir byen ekstra liv og røre. Til sammen vil ca. 3-4000 seilere bidra med å sette sitt preg på byen.

Ordføreren i Moss kommune, Simen Nord sier følgende:

– For Moss er dette et arrangement

som setter oss på kartet som sjøfartsby. Med den lange kystlinjen er Moss et yndet sted for sjøliv, og sjøen er viktig for innbyggerne, besøkende og næringslivet. Moss har en veldig aktiv seilforening, og mange små og store driver aktivt med seiling eller har båtliv som hobby. At

Færderseilasen kommer til Moss vil være til stor glede for innbyggerne i Moss, og samtidig gi verdiskaping og bidra til opplevelsesnæringen i kommunen, sier ordføreren.

FRA 2025 BLIR MOSS MÅLBY FOR FÆRDER`N, og det vil være et yrende liv i havneområdet i Østfoldbyen.

Norsk dominans i ORC Doublehanded-VM

Mange skuelystne tok turen ut til hagen foran Frammuseet for å bivåne starten i doublehandedVM. Mesterskapet satte virkelig de tøffe seilerne på prøve, der nær 60 båter fra ti nasjoner skulle konkurrere i en havseilas på ca. 300-340 nautiske mil i Skagerak i 72 timer i strekk.

TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: TROND TEIGEN

BÅTENE PÅ VEI UT FJORDEN fra starten utenfor Bygdøy. (Foto: Christian Ruscetta)

«Vi kjenner hverandre fra lang tid tilbake, og har seilt sammen i 35 år. Å kjenne hverandre er viktig på shorthand»

HALVOR SCHØYEN

Starten gikk rett foran Frammuseet på Bygdøy, og det var et flott syn når VM-deltagerne satte kurs nedover Oslofjorden. Båtene seilte en rute som i grove trekk gikk ned til Arendal, over til Lysekil/Marstrand, opp til Struten, så ned til Tristein, videre til Persgrunnen vest for Grebbestad, og opp igjen til Struten, før målgang i Tønsberg.

Det var norsk dominans i toppen i de tre klassene. Maren Magda Book og Karl Otto Book vant klasse A, og kunne fornøyd titulere seg som verdensmestere – og det året etter at de ble europamestere. Som regjerende europamestere var det et naturlig mål for paret å gå for VM-gull. – Målet var helt klart å vinne. Vi har jobbet steinhardt over tid, både med båt, utstyr og oss selv. Det var veldig tilfredsstillende å lykkes, sier Karl Otto Book.

De seilte båten «White Shadow», en Landmark 43, og fikk faktisk en rufsete begynnelse på seilasen.

– Vi var fint med i starten, men så gjorde vi noen småfeil på veivalg, både i ytre Oslofjord, men også ned mot Arendal, som ble dyrt for oss. Vi lå 45 minutter bak de tre andre relativt like båtene, og så litt mørkt på det. Men vi var gode på å nullstille, og rett og slett starte løpet litt på nytt.

Fra Makrellbåen og resten av løpet seilte vi veldig bra, med gode seilvalg og god fart, forklarer Karl Otto.

Fra Arendal og over til Sverige var det et rent fartsrace. Karl Otto og Maren Magda hadde jib top oppe og fikk en god flyt.

– Vi kneppet godt inn på de to andre som oppførte seg likt som oss, mens vi holdt distansen til «Snakkas», som er en veldig god slørbåt, sier Karl Otto.

KARL OTTO BOOK OG MAREN MAGDA BOOK ble verdensmestere i klasse A.

TIM SANDBERG OG SIGMUND HERTZBERG ble verdensmestere i klasse B.

RUNE TØNNESSEN OG HALVOR SCHØYEN ble verdensmestere i klasse C.

– DET VAR HELT FORFERDELIG

En Landmark 43 er en stor og tung båt, og Maren Magda innrømmer at det var utfordrende å håndtere alle seilene.

– Det var helt forferdelig. Jeg har aldri vært så sliten før. Det var tungt. Seilene blir jo ikke lettere når de blir bløte. Jeg vil si at lengden på seilasen og alle seilskiftene var den største utfordringen. Jeg aner ikke hvor mange ganger vi skiftet seil, men det føltes

ut som det var hele tiden. Det var alltid noe å gjøre. Det var fryktelig slitsomt å holde koken hele tiden, og få i seg nok mat og få hvilt nok, forklarer hun. Hvilen var av det spartanske slaget, der det var av med vesten, for så å legge seg rett ned på rygg på dørken nede.

– Er du heldig får du et kvarter eller tjue minutters hvile. Spising og hvile må gjøres hver gang det er mulig, sier Maren Magda.

SHORTHANDED-SEILING ER MULTIKUNST

Det var Tønsberg-seilerne Sigmund Hertzberg og Tim Sandberg som ble verdensmestere i klasse B.

– Vi har seilt sammen siden 2015, dette er det tredje båtprosjektet vårt, så vi begynner å bli samkjørte. Det har vært veldig kjekt å toppe det med VM-tittel på hjemmebane, sier Sigmund Hertzberg.

RESULTATER (TOPP TRE):

Klasse A 1. White Shadow, Norge. Karl Otto Book og Maren Magda Book (Åsgårdstrand SF)

2. Zorro, Norge. Thomas Robberstad (Stavanger SF) og Per Haugen (Oppegård SF)

3. Snakkas, Norge. Per Sortedal og Frode Johansen (Brevik SF)

Klasse B 1. Hyrrokin, Norge. Sigmund Hertzberg og Tim Sandberg (Tønsberg SF)

2. Tektratys, Norge. Kristian Jerpetjøn (Nesodden SF) og Andreas Tinglum (Frognerkilen SF. Av 1860)

3. Lightworks, Tyskland. Michael Höfgen (Flensburger Segel-Club) og Eckhard Kaller (Yacht-Club Meersburg)

Klasse C 1. Flux, Norge. Halvor Schøyen (Tønsberg SF) og Rune Tønnessen (Bærum SF)

2. Consensus, Sverige. Lars Bergkvist og Anders Dahlsjö (Segelsällskapet Svearna)

3. Lethe, Norge. Øyvind Knudsen og Morten Knudsen (Moss SF)

Han forteller at de hadde en plan ut av indre Oslofjord som de lyktes bra med. – Vi ville komme oss vest, og etter hvert klarte noen av oss å få litt avstand opp mot Slemmestad. Så økte vi bare avstanden mot Drøbak, sier han.

Makkeren Tim Sandberg har nytt godt av all erfaringen sin med å seile ulike båter.

– Hele seilkarrieren, og alt jeg har gjort fram til nå, hjelper jo veldig på når man skal seile dette her da. Å seile i høy fart med små båter faller jo ganske naturlig. Shorthanded-seiling gir jo litt andre utfordringer enn å seile med fullt crew. Man må være multikunstner, alt fra

å trimme rigg til å drive med væranalyser og mekke båt, og passe på alt mulig annet, sier Tim.

BRUKTE ALLE SEIL

UNNTATT STORMSEIL

I klasse C var det Halvor Schøyen og Rune Tønnesen som gikk til topps.

– Vi kjenner hverandre fra lang tid tilbake, og har seilt sammen i 35 år. Å kjenne hverandre er viktig på shorthand, både for selve seilingen, men også for sikkerhet. Vi har en veldig bra båt, og har jobbet mye med å få fart på den med ulike seil. Nå har vi et veldig bra spekter av seil for forskjellige forhold. Vi brukte nesten

alle seilene unntatt stormseilene denne gangen, sier Halvor Schøyen. – Vi deler stort sett fifty fifty på styring og hviling. Vi har ikke noen spesielle preferanser på hvem som gjør hva. Halvor er ganske vass på å trimme båten til fart, så der er vel han sjefen, sier Rune Tønnesen. Han sier at de ikke hadde noen spesiell vaktordning på den lange seilasen. – En time før og en time etter runding er begge på dekk. På de lange strekkene, når vi har satt trimmen og det ikke skjer så mye, da kjører vi vakter. Men vi er raske med å kalle hverandre opp på dekk når det er behov, forteller han.

Brøt Doublehanded-VM – kastet seg på Færder`n

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, sier det gamle uttrykket. Det fikk i høyeste grad seilerne Yngve Amundsen og Ove Åsgård fra Ullern Seilforening merke.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

OVE ÅSGÅRD OG YNGVE AMUNDSEN lot seg ikke knekke av å måtte bryte VM, men hoppet over til Færderseilasen.

Yngve Amundsen og Ove Åsgård på NOR 88 «Akhillevs-X» hadde forberedt seg grundig til ORC Doublehanded VM, og var meget klare for den lange og store prøvelsen til havs da starten gikk i Oslo. De hadde ikke først fått passert Nesoddtangen før det gikk galt. Plutselig mistet de styringen.

– Vi hadde passert Nesoddtangen, og det blåste vel ikke mer enn én sekundmeter. Så gikk roret i stykker. Det sitter en aksling gjennom rattet. Den er todelt, og hadde skrudd seg opp. Så plutselig hadde vi ikke styring, forteller Yngve Amundsen. Selv om det ikke var mange sekundmeterne med vind, var det ikke fritt for dramatikk.

– Vi prøvde å reparere underveis, mens en stod og holdt på med roret. Det gikk ikke så bra, og når vinden tok seg opp nedover mot Slemmestad ble det farlig med andre båter i nærheten. Da måtte vi bare kaste inn årene, sier Ove Åsgård.

ET HALVT ÅR MED FORBEREDELSER

Begge seilerne var selvsagt preget av skuffelse, der de stod på brygga på Dronningen og pratet med Seilas, når de egentlig burde vært ute og konkurrert i den tøffe havseilasen. Ikke så rart, med tanke på at alle forberedelsene nærmest må ha føltes fullstendig bortkastet.

– Vi har holdt på i et halvt år, altså. Det er jo litt verdensmesterskap i logistikk også, sier Amundsen.

Paradokset er at under alle måneder med trening og forberedelser har alt fungert greit, før roret blir ødelagt når det virkelig gjelder – helt ut av det blå.

– Jeg har hatt båten i ti år, og det har aldri vært noen problemer, sier Amundsen.

Når Yngve og Ove skjønte at de ikke hadde annet valg enn å gi seg, ringte de X-Yacht, som forsøkte å hjelpe dem over telefon. Det viste seg å være vanskelig å få til.

– Da var det bare å få ned seilene og kjøre på autopilot inn på verksted, sier Ove Åsgård.

Der gikk det unna, skaden ble fikset over natta, og dagen etter VM-starten bestemte de to sporty herrene seg for å

kaste seg med på Færderseilasen isteden, med start to dager senere.

– Vi kjente på revansesuget! Nå skal vi se om vi ikke kan få tatt igjen litt på Færder`n, sier Yngve Amundsen med et stort smil.

De to hadde nok ikke i sin villeste fantasi trodd, da de stod på startstreken i VM, at det hele skulle hende opp i Færderseilasen.

– Nei, men vi skal jo holde det gående i 72-78 timer, sier Ove og ler.

– Når dere har vært forberedt på disse 72 timene i VM blir ved Færderseilasen «peanuts» for dere?

– Seiling er aldri peanuts. Det er alltid utfordrende, og det skjer alltid ting. Vi er klare, men er forberedt på alt, fastslår Yngve.

– Kan dere love at roret holder nå gjennom hele Færder`n?

– Det holder!

Og hvordan gikk det så med «Akhillevs-X» i Færderseilasen?

Vel, roret holdt! Yngve og Ove brukte 12 timer og 17 minutter, noe som holdt til 11.plass i klassen Doublehanded Hollænder.

AKSLING PÅ ROR: Yngve Amundsen peker på den doble akslingen på roret som skapte store problemer.

Én dag blåste bort

på Grundig Hankø Race Week

Det ble kun to racedager i Grundig

Hankø Race Week i år. Sterk kuling på lørdagen holdt seilerne på land. Men i de to foregående racedagene fikk de testet både lettog hardvindsegeskapene sine. Mens onsdagen bød på 6-8 knops vind fra nord fikk man torsdag smake på tradisjonelt «Hankø-føre» med frisk sønnavind og mye bølger. Begge dagene ga imidlertid fair seilas, og når man ser på resultatlistene var det ingen store overraskelser.

IOD klassen var den største med 22 båter. De hadde innlagt Norgesmesterskap med internasjonal deltakelse.

KLASSEVINNERE:

11-meter: "Spin" - Anders Wilhelmsen, Per Wilhelm Butler Wang, Eilert Kamfjord (Tønsberg SF), Kyrre Tjøm (KNS)

Albin Express: "Expenser" - Morten Larsen, Arnold Teeuwen (Bundefjordens SF), Lars Johansson (Viken Flerskrogseilere), Lars Klemsdal (Nesodden SF)

Drake: "Footloose" - Steff Herbern, Jostein Thomassen, Iver Waalen (KNS)

Halvtonn: "Rampage" – Thomas Oksmo, Jørgen Oksmo, Morten Gösta Jansson (Fredrikstad SF), Per Christian Bordal, Henrik Schrader Bordal (Moss SF), Per Kristian Ervik, Nils Petter Skaset (KNS)

J/70: "Helly Hansen II" - Erik Kongshaug, Børre Hekk Paulsen, Sigurd Hekk Paulsen, Kristoffer Spone (KNS)

Halvtonn: "Rampage" – Thomas Oksmo, Jørgen Oksmo, Morten Gösta Jansson (Fredrikstad SF), Per Christian Bordal, Henrik Schrader Bordal (Moss SF), Per Kristian Ervik, Nils Petter Skaset (KNS)

Melges 24: "Storm Capital" - Peder Jahre (Tønsberg SF), Pål Tønnesson, Lillan Agerup, Sivert Denneche, Marius Falck Orvin (KNS)

Sol og lite vind preget HOLLÆNDERSEILASEN

HOLMESTRAND BADET

i sol og det var deilig vær på alle måter, bortsett fra litt for lite vind.

(Dronefoto: Christian Ruscetta)

Hollænderseilasen ble i år avkortet til en bane på 15 nautiske mil da vinden uteble. Etter en kjølig natt ble det etter hvert god sommertemperatur utover morgenen når sola fikk varmet opp omgivelsene.

First 34.7-båten «Lethe», med Øyvind Knudsen og Morten Knudsen, vant seilasen overall på korrigert tid etter å ha brukt i underkant av fire timer på seilasen (4:05:40 på korrigert tid). På tross av den korte banen ble det faktisk ganske store forskjeller – de siste som kom i mål brukte nesten dobbelt så lang tid.

«Karma Poliec» ble raskest med fullt mannskap (3:42:30) men hele 4:48:47 på korrigert tid. Raskeste flerskrogsbåt, Dragonfly 25, brukte 3:53.

X-41 «Gotix» som tok sølv i den store NorRating-klassen bruke over 90 minutter lengre tid enn «Karma Police».

Shorthandedseilerne fikk starte mens det enda var litt vind, og kom seg ut i fjorden hvor det var bevegelse hele tiden. Raskest rundt banen ble Dehler 30 «Hyrrokkin». De bruke 3:48. Da de nærmet seg mål kunne de se hekken på båtene som startet sist, og lå helt stille.

FORDI DINE BESTE MINNER

IKKE STARTER VED

SKRIVEBORDET

TUSENVIS AV GRUNNER, EN TRYGG AKTØR

ET HOLDBART ALTERNATIV

ET SOLID OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FRA

EN MARKEDSLEDER

NYTT HOS COMSTEDT!

Vi utvider sortimentet med et nytt markedsledende varemerke.

Comstedt er nå eksklusiv Torqeedo distributør i Sverige, Danmark og Norge.

Ungarsk seier i Soling-VM

Kristian Nergaard var en av de store favorittene før verdensmesterskapet i Soling på hjemmebane på Hankø, men det var ungarerne som til slutt stakk av med tittelen.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

KRISTIAN NERGAARD, Christen Horn Johannessen og Johan Barne tok bronse.

Nesten 40 båter, fra Norge, Sverige, Nederland, Østerrike, Ungarn, Storbritannia, USA, Brasil, Frankrike, Tyskland og Canada, stod på startlinja på Hankø i sommerens VM. Regattaen ble avviklet gjennom fire dager, mens en av dagene fikk avlyst seilas pga. for sterk vind.

Brasilianske Kadu Bergenthal, Vilnei Goldmeier og Edgar Opptiz skulle forsvare VM-tittelen fra Milvaukee, USA, året før. Kristian Nergaard, Christen Horn Johannessen og Johan Barne hadde også mye å kjempe for, på det som må karakteriseres som en skikkelig hjemmebane. Nergaard og Horn Johannessen hadde bare en måned tidligere blitt europamestere i klassen, sammen med Tomas Mathisen.

Da regattaen var ferdig var det

imidlertid ungarske Farkas Litkey, Károly Vezér og Kristóf Wossala som stod øverst på pallen, og kunne smykke seg med tittelen verdensmester. VM-sølvet gikk til Nelson Ilha, Manfredo Florick og Leonardo Mayhofer fra Brasil. Det norske laget til Nergaard kapret bronsemedaljen.

DRAMATISK FINALE

Det ungarske vinnerlaget fikk en dramatisk finale. De ledet med ti poeng før siste racedag, men fikk en straff før start i en duell med Herman Horn Johannessen (han kom på femteplass sammenlagt, sammen med Lars Horn Johannessen og Harald Blom Bakke). Da virket det som om ungarerne ville slite med å holde på ledelsen sin. Fra det som så ut som en håpløs posisjon seilte ungarerne seg imidlertid opp til en åttendeplass, som var nok til å holde på ledelsen før det aller siste racet.

Farkas Litkey innrømmer at det ble litt

vel nervepirrende.

– Det var dramatisk. Jeg var litt nervøs, og vi måtte ta noen flere runder enn normalt. Men vi fant etter hvert en fin løype der vi greide å nærme oss lederne. Det var ingen enkel siste dag, med skiftende vind, men det gjald jo ikke bare oss, men hele feltet. Etter andre race la jeg merke til at de andre gode lagene også gjorde feil. Det var vel kun de tre beste båtene som gjorde det bra på siste racet, sier Litkey.

– Vi var veldig solide gjennom hele regattaen. Etter tre dager hadde vi så solid ledelse at vi hadde god kontroll resten av VM. Vi er slitne og fornøyde nå, smiler ungareren.

Han likte godt å konkurrere på Hankø. – Hankø var en flott opplevelse. Et veldig flott sted, med god seiling og veldig vennlige motseilere. Og arrangørene hadde gjort en veldig bra jobb, sier Litkey.

FARKAS LITKEY, Károly Vezér, Kristóf Wossala ble verdensmestre

NERGAARD FALT OVER BORD OG BLE SKADET

Kristian Nergaard og hans team fikk ikke alt til å klaffe i VM, men avslutningen var bra, og de greide til slutt å komme seg på pallen. Nergaard sier til Seilas at han var fornøyd likevel.

– Vi er egentlig ganske fornøyde med å komme på pallen og ta den bronsen. Det har vært en tøff uke med mye stang ut, og ting som ikke fungerte for oss. Vi er egentlig veldig happy med der vi er nå, sier Nergaard.

Det manglet ikke på dramatikk for Nergaard heller. I et av racene, da det var mye røff sjø, ble han kastet over bord og ble skadet. De to andre i båten fikk dratt ham opp i båten.

– Det var den tredjesiste dagen, med mye vind, og vi ledet på en lens. Så fikk vi en broach, jeg fikk bommen og ble kastet over bord. Jeg fikk en skade i ribbeinet

som har hemmet meg noe, sier han.

Dagen etter var det så mye vind at regattaen ble avlyst, og dermed fikk Nergaard litt tid til å hente seg inn. Den neste dagen var det lettere vind.

– Jeg klarte å fungere når det var en lettvindsdag. Så det har fungert på et vis, men optimalt blir jo noe sånt aldri, sier Nergaard.

At han kjenner Hankø nærmest som sin egen bakhage, er ifølge ham selv irrelevant. Den meritterte seileren tror ikke hjemmebanen gir ham noen som helst fordeler ovenfor utenlandske seilere.

– Alle tror det, siden vi er lokalkjente. Men Hankø er så mye variasjon. Det er ingen side å gå på. Den blir en side i den ene kryssen, og en annen side i den andre kryssen, sier Nergaard.

ØSTERRIKSK DAMELAG

Det var også et rent damelag med i VM, med østerrikske Hannah Neumüller, Elena Strauch og Liselotte Widschwendter. De endte til slutt på 31.plass.

– Vi seiler i Lake Attersee til daglig. Det er egentlig mange likheter med å seile i åpen sjø, for å være ærlig. Eneste forskjell er at det ikke er så store bølger i Østerrike. Det er kult å være her som eneste damelag, men det ville vært enda morsommere å hatt med flere damelag, og at vi kunne hatt selskap av flere damer, sier Hannah Neumüller.

– Dette er vår første regatta i solingklassen. Vi har faktisk bare vært i solingbåten noen få dager. Da jeg var liten seilte jeg optimist og 420, men nå seiler jeg mye forskjellig, forteller Hannah, og legger til at alle de østerrikske damene syntes at Hankø er et vakkert sted.

HELE SOLINGFAMILIEN samlet i hagen foran Hankø Hotell før festmiddagen på lørdagen. (Alle foto: Christian Ruscetta)

ØSTERRIKE: Hannah Neumüller, Elena Strauch og Liselotte Widschwendter var eneste rene damelag i VM.

PALLEN FRA VENSTRE: 2 Brasil: Nelson Ilha, Manfredo Florick og Leonardo Mayhofer. 1 Ungarn: Farkas Litkey, Károly Vezér, Kristóf Wossala. 3 Norge: Christen Horn Johannessen, Johan Barne og Kristian Nergaard.

Ligalaget vant Dame-NM

– Det var helt fantastisk! Vi er veldig fornøyde, men også veldig overrasket, sier Svenja Christiansen, skipper på ligalaget «Gode vibber II» etter at NM-gullet ble sikret.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

FINE FORHOLD I LYSAKERFJORDEN. (Foto: Christian Ruscetta)

Årets Norgesmesterskap for damer samlet 21 lag på Seilsportsenteret Ulabrand til en fin helg i månedsskiftet august/september, der det var sommerlige og lette forhold, med akkurat nok vind til å seile på Lysakerfjorden.

Det ble gjennomført totalt 24 race, slik at alle lagene seilte åtte race åtte race hver. Det var tett i toppen med kun fem poengs margin mellom 1. og 6.plass. NM seiles i liga-format, der det er KNS som stiller med båter, mens lagene bytter på å seile. «Gode vibber II» gikk til topps, med Svenja Christensen, Jorun Rennan, Anne Marie Enger og Ingeborg Onstein fra KNS om bord.

Svenja Christiansen var svært fornøyd med å vinne mesterskapet, men også litt overrasket.

– Det var veldig mange gode seilerdamer, og gode lag som har seilt mye sammen, sier hun. De fire seierskvinnene har seilt en del sammen fordi de har vært i ligalaget i flere år, men samtidig er det også mye utskiftninger i ligalaget. Likevel mener Svenja de har en fordel.

– Alle har seilt på «Gode vibber» i et par år, og alle kjenner rollene sine. Vi har alle våre favorittroller, i tillegg til en rolle som vi er ganske gode i. I ligalaget har vi et system for hvordan vi skal seile, som vi trener mye på, så vi kjenner posisjonene våre. Så det hjelper. Vi fungerte veldig bra som team under Dame-NM, og hadde god flyt og god kommunikasjon, forklarer Svenja Christiansen.

Etter at seieren var et faktum ble Svenja, tradisjonen tro som seirende skipper, kastet i vannet av lagvenninnene sine.

– Vi fikk masse gratulasjoner fra de andre damene. Det var god stemning og en bra feiring, sier hun, før hun skryter av arrangementet.

– Et veldig fint arrangement. Det var veldig gøy. Ja, det var helt fantastisk å seile Dame-NM.

Begge racedager startet med kaffe sponset av Solberg & Hansen, og boller sponset av Baker Brun. Lørdag kveld var det aftersail med burgere sponset av Grilstad.

Av andre profilerte lag som deltok hadde vi et «OL-lag» bestående av Helene Næss, Marie Rønningen, Alexandra

FAKTA:

KNS J/70 Regattagruppe består av seilere i alderen 18–35 år, som ønsker å seile regatta aktivt for KNS i J70. KNS sitt mål er å ha ett av Nordens største J70 regattamiljøer. Regattagruppen representerer KNS i Seilsportligaen og blir omtalt som Liga-laget.

Koefoed og vår egen Line Flem Høst. Næss og Rønningen fra Tønsberg

Seilforening seilte 49erFX i OL i Paris, mens Line kom hjem med OL-bronse i ILCA 6. Laget hadde naturlig nok ikke fått trent så mye sammen på forhånd.

– Vi har én treningsøkt sammen, så vi tar det ikke for tung om det ikke blir pall. Vi er et toppet lag, med ekstremt høyt kunnskapsnivå. Det er veldig kult, men

vi skulle gjerne hatt litt mer tid til å trene sammen, sa Line Flem Høst til Seilas etter at de hadde kommet inn fra seilingen etter første dag av NM.

Hun syns det var morsomt å seile i samme båt som andre toppseilere.

– Det er morsomt å samarbeide, det blir jo vanligvis mange timer alene på vannet for meg. Vanligvis styrer jeg jo da, det gjør jeg ikke nå, så det er annerledes, sa Line Flem Høst. «OL-laget» endte til slutt på 9.plass.

DETTE BLE VINNERNE:

1.plass: Svenja Christensen, Jorun

Rennan, Anne Marie Enger og Ingeborg Onstein, KNS

2.plass: Ragna Agerup, Marthe Enger

Eide, Tiril Bue og Marie Lothe, KNS

3.plass: Siri Kamfjord, Tønsberg

Seilforening , Silje With, Asker

Seilforening Anna Gregersson , Asker

Seilforening og Mari Sveen, Soon

Seilforening

PALLEN I NM. (Foto: Cathrine Gjerpen Størmer)

Langtur med brødrene Ellefsen:

Med «Hera» fra Haugesund til Moss

AV SVEN ELLEFSEN

Min bror Aksel og hans kone Karin la årets seiltur fra hjemmehavn Moss til Vestlandet for å oppleve musikkfestival i Rosendal. Siden 1992 har Aksel tatt godt vare på Hera, en Mistral bygget av Harry Hallbergs Varvindustri AB i 1971. Da festivalen var slutt 11.

august begynte hjemreisen. Ved ankomst Haugesund reiste Karin videre med buss, og jeg var antatt som mannskap derfra til Moss. Her begynner min lille rapport.

DAG 1 HAUGESUND – TANANGER

På ettermiddagen onsdag 15. august landet jeg på flyplassen på Karmøy, der en snill kusine ventet på meg og kjørte meg til Smedasundet, der Aksel lå med Hera klar til avgang. Været var grått, omtrent

vindstille, så det var bare å sette kursen sørover Karmsundet for motor. Skulle vi velge Skudenes for natten, kanskje Kvitsøy eller aller helst Tananger for å ha et godt utgangspunkt for å seile det åpne havstykket mot Egersund? Det ble, heldigvis sa vi etterpå, Tananger med ankomst etter solnedgang. Pølser og øl smakte godt da vi hadde fortøyd.

AKSEL TIL RORS ut fra Smedasundet i Haugesund.

«Mye ﬂott seiling, ingen uhell for mannskap og båt, under seil 35 timer, for motor 17 timer, ca 300 nautiske mil tilbakelagt»

DAG 2/3 TANANGER – MANDAL

Da vi våknet var det grått og regnfullt. Yr meldte kuling fra sørvest utpå dagen og vinddreining vestover mot midnatt. Vi bestemte oss for å ligge i havn og vente. Det ga oss god tid til å mimre om vårt opphold hos en tante og onkel på deres hytte i 1956. Da var Tananger en liten fiskehavn med den kjente restauranten Hummeren, der man kunne velge sin hummer fra et lite basseng

på terrassen. Vi rodde og satte garn fra onkels robåt. Som mange vet har «olja» for lengst satt sitt preg på stedet. Etter middag og en økt på sofaen kom vindreiningen mot vest styrke 4-5. Det var bare å kle på seg og gjøre klar for nattseilas. Kl 2300 var vi ute av havnen med ett rev i storseilet, noen ruller på genoaen og med god fart mot Jærens rev. Skydekket hadde begynt å sprekke opp og sikten var god, men havet var i «opprør»

etter vinddreiningen. Sjelden hadde vi vel opplevd maken, men Mistralen er en god sjøbåt. Selvsagt var vi sikret med vester og livliner, og etter passering av lysbøyen på revet litt før klokken 2, kunne vi gi et stikk i skjøtene og senere spri genoaen. Med Karlsvogna klar over hekken gikk det unna. Eigerøya ble passert kl 0800, Lista kl 1400 og Lindesnes kl 1700, og vi var vel i havn i Mandal kl 1945 etter 20 timer og 105 nautiske mil. Vi sov godt den natten.

VAKRE HERA ligger til kai i Tananger.

DAG 4 MANDAL – LØKTENE

Sol og frisk bis i hekken ga oss drømmeføre østover fra Ryvingen fyr, Norges sørligste. Nå kunne vi bare krysse av kystfyrene etter hvert: Songvår, Oksøy, Homborsund og Torungen før vi gikk innaskjærs ved det nedlagte Møkkalasset fyr nord for Tromøya og kl 2130 ankret ved Løktene innenfor Askerøya.

DAG 5 LØKTENE – TALLAKSHAVN

Opp kl 0600 for neste etappe, de første timene for motor. Vi tok oss tid til å gå gjennom Portør, holdt kurs nordøstover før vi utenfor innseilingen til Kragerø satte kursen mot Svenner. Vinden var snart oppe i styrke 5, så vi droppet vår plan om å sette spinnaker. Det ble spridd genoa til vi seilte inn ved Tønsberg Tønne og la oss i blå bøye i Tallakshavn kl 1600.

Vi kunne selvsagt ha nådd inn til Moss før midnatt, men så dårlig tid hadde vi ikke. Det ble ankerdram, middag og tidlig til køys.

DAG 6 TALLAKSHAVN – MOSS

Vi slapp bøyen før klokken 8, gikk for motor og passerte under broen i Vrengen etter halvannen time. Nord for Nøtterøy fikk vi vind og perfekt spinnakerføre inn til Moss kl 1400. Vel blåst! Fornøyde kunne vi summere opp turen: mye flott seiling, ingen uhell for mannskap og båt, under seil 35 timer, for motor 17 timer, ca 300 nautiske mil tilbakelagt.

ALLTID LITT SPESIELT å runde Lindesnes. Sven studerer kartet.

SNART HJEMME; Jeløy og Moss forut.

– Betalt ferie, vekk fra foreldrene

Den unge seildommeren Håkon Sørebø (16) fra Åsgårdstrand anbefaler sterkt alle unge seilere om å ta dommerutdannelse.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

Under Grundig Womens Regatta var Håkon Sørebø den desiderte yngste i dommerteamet, bestående av tre

dommere. Mens de to andre som utgjorde teamet, Harald Masst og Morten Mero, er meget erfarne dommere, er Håkon fersk i gamet.

Han begynte å dømme i fjor, og tok dommersertifikat i vinter. Gjennom fjoråret var han med som hjelpedommer på diverse stevner.

Håkon er også aktiv seiler, og mener at denne kombinasjonen er gull verdt. – Jeg har seilt i en god del år. Det startet i Optimist, før jeg ville over i tomannsbåt. Jeg seilte feva i syv år. I fjor var min første sesong i 29er. Jeg har også seilt de tre siste sesongene i J/70, sier Håkon til Seilas.

Det hele begynte litt tilfeldig – på seilsportsligaen i Ålesund.

– Vi hadde jobbskygging med skolen. Det er et opplegg på ungdomsskolen der man følger med på en reell jobb i to dager, som en observatør. Jeg skulle uansett til

invitert til flere stevner, sier han. Nå er han nesten ferdigutdannet dommer.

– Jeg er ferdig med alt det teoretiske, og mangler kun en praktisk utsjekk, som jeg skal ta i løpet av året. Da blir jeg regional dommer med UF (Umpired Fleet – direktedømming).

«Jeg kan sterkt anbefale alle å ta dommerutdannelse. Som regel er alle utgifter dekket, som reise og mat, og du får litt lønn. Så egentlig får du en betalt ferie, vekk fra foreldrene dine»

– Jeg syns det er en fordel som seiler å ha tatt dommerutdannelsen, og ha lært masse om regler. Jeg er taktiker om bord i J/70, og dommerkompetansen gir meg en større evne til å gjøre ting riktig, fortsetter Håkon.

Ålesund for å se på seilsportsligaen, og tenkte «hva er vel et bedre sted å se seiling enn i dommerbåten»? Jeg sendte en melding til arrangøren, og spurte om jeg kunne ta jobbskyggingen min der, forteller Håkon.

Det hele endte med at han fikk fri to dager fra skolen for å være med på noe han uansett skulle være med på.

– Jeg fikk ros av dommerne der oppe, og jeg likte å være med. Deretter ble jeg

Selv om han som svært ung er på full fart inn i dommergjerningen, har Håkon ingen planer om å slutte som seiler.

– Jeg tenker å drive med både seiling og dømming. Jeg har jo en bror som seiler i seilsportsligaen, i eliteserien. Så lenge han seiler der kan jeg ikke dømme eliteserien pga. interessekonflikt, men jeg kan dømme 1.divisjon, sier Håkon. Han oppfordrer varmt all ungdom til å gå samme vei.

– Jeg kan sterkt anbefale alle å ta dommerutdannelse. Som regel er alle utgifter dekket, som reise og mat, og du får litt lønn. Så egentlig får du en betalt ferie, vekk fra foreldrene dine, avslutter Håkon Sørebø med et glimt i øyet.

– Jeg vil vinne OL-medalje

I juli ble Theodor Middelthon (20) fra Stavanger

Seilforening U21-verdensmester i ILCA 7 i Viana do Castelo i Portugal. I august var han på plass i NM på seilsportsenteret.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

Vi møtte den nybakte verdensmesteren på brygga under norgesmesterskapet i ILCA på seilsportsenteret.

Han gledet seg til å konkurrere i hjemlandet.

– Det er veldig kjekt. Jeg fikk ikke vært med i NM i fjor, da det var midt i eksamensperioden. Det er alltid stas med NM, sier Theodor Middelthon til Seilas.

Han er naturlig nok stolt av prestasjonen i Portugal, der han gikk helt til topps og ble ungdomsverdensmester.

– Det klart største jeg har vært med på i seilkarrieren, med ganske stor margin. Det å endelig få det til, og stå helt på toppen er veldig, veldig stort.

VIL TIL OL

seilt full seniorkalender sammen med U21 fra jeg var ganske ung. Jeg håper det skal hjelpe meg med å komme gjennom de første to årene av seniorkarrieren.

Han forteller at det ikke mangler på motivasjon, lyst og ambisjoner.

– Jeg er ambisiøs, og vil komme til neste OL, og gjerne ta medalje på et tidspunkt, om det er i neste OL eller OL etter

oppladningen for Theodor før NM på Bygdøy. Han ankom Oslo litt sent med fly, og det ble heseblesende før han akkurat rakk første start.

«Jeg har hatt 250 reisedager i året, og har masse trening hjemme også. Så det har vært fulltid ganske lenge»

der. Og vinne andre meritter på veien, sier 20-åringen.

Han forteller om et liv der det meste av tiden går med på seiling.

– Jeg fikk akkurat hevet meg ut på banen til første race. Men jeg er fornøyd med å få inn to «spikere», og ligger akkurat nå ett poeng bak Christoffer Sørli, sa Theodor etter at den første seildagen var over, før han la til: – Det blir en tøff kamp mot Christoffer. Vi får se hvordan det utvikler seg, men jeg har definitivt lyst til å vinne. Det var en tøff første konkurransedag, der det ble seilt fem race på tre kvarter hver. Hele NM-helgen i Lysakerfjorden hadde topp seilforhold, med veldig bra vind.

Theodor viser med dette resultatet at han er moden for å ta steget inn i seniorseiling, og hevde seg godt der.

– Jeg har et ganske godt grunnlag håper jeg. Men det er et lite steg som skal tas videre. Men fordelen min er at jeg har

– Jeg har hatt 250 reisedager i året, og har masse trening hjemme også. Så det har vært fulltid ganske lenge.

ANDREPLASS I NM

Det ble imidlertid ikke helt den optimale

– Oslofjorden på sitt beste vil jeg si! Jeg er vant til dette fra vestlandet. Vi har tatt med oss været fra Stavanger. Rene hjemmeforholdene, gliser Theodor. Han kom til slutt på andreplass i NM, bak nettopp Christoffer Sørlie fra Fredrikstad Seilforening. Jens Ørjavik fra Bundefjordens Seilforening tok tredjeplassen.

Topp forhold under NM i ILCA og 29er

De to norgesmesterskapene ble arrangert på Seilsportsenteret Ulabrand, og alle klasser fikk gjennomført mellom sju og ni race.

En stor takk til alle frivillige som nok en gang stilte opp og bidro til å lage et supert arrangement. Takk også til trenere, foreldre og seilere for at dere har vært med på å skape en så bra helg sammen med oss.

Under premieutdelingen deltok styreleder i KNS, Nils Klippenberg, 1. nestleder i KNS, Benedicte Bjørland, styreleder i

RESULTATER (TOPP TRE):

ILCA 4 Jenter: 1. Hanna Marie Tvete, Fredrikstad SF

2. Oda Johanne Jacobsen Lepperød, Tønsberg SF

3. Ada Elise Berg Gilbo, Arendals SF

ILCA 4 Gutter: 1. Henrik Westby, KNS

2. Lasse Greidung-Storohhammer, KNS

3. Daniel Kasparaitis, Nesodden SF

ILCA 6 Jenter: 1. Mia Beckmann Klæboe, Drøbaksund SF

2. Ana Winther, Bundefjorden SF

3. Vilde Bjørland

Gutter: 1. Aksel Næshagen, Fredrikstad SF

2. Olav Grønlund, KNS

3. Søren Jomme Håland, Stavanger SF

ILCA 7: 1. Christoffer Sørlie, Fredrikstad SF

2. Theodor Middelthon, Stavanger SF

3. Jens Ørjavik, Bundefjorden SF

29er: 1. Storm Kopperud, Moss SF og Philip Forslund, Nesodden SF

2. Sarah Skirstad Pollen og Maud Marianne Myhre, Bærum SF

3. Sam Leikvang og Christian Staubo, Bærum SF

NSF, Guro Steine, OL-satsende Pia Dahl Andersen, samt OL-seilerne Line Flem Høst og Hermann Tomasgaard for å dele ut premier.

Gratulerer til alle seilere med vel gjennomført NM, og en ekstra stor gratulasjon til alle medaljevinnerne!

Seilskipcruise på første klasse

Sea Cloud Cruises opererer 3 flotte seilcruiseskip, alle med tradisjonell skvær rigg.

Skipene seiler i Middelhavet og Europa i sommerhalvåret og i Karibia om vinteren.

Senk skuldrene, nyt seilingen og avslappet stemning, god mat, drikke og service om bord.

Velg mellom cruise fra 3 til 17 netter.

Våre skip besøker også de mindre og pittoreske havnene der de store cruiseskipene ikke slipper til.

Skipene egner seg også perfekt til firmagrupper eller charter med eget program.Skipene har flg. kapasitet.

Sea Cloud Maks. 64 passasjerer/ 32 utvendige lugarer/ 60 mannskap

Sea Cloud II Maks. 96 passasjerer/ 47 utvendige lugarer/ 65 mannskap

Sea Cloud Spirit Maks 136 passasjerer/ 69 utvendige lugarer/ 85 mannskap

Imponerende VMsølv til Maya Gysler

To av tre medaljevinnere var fra Norge under U23-VM i IQFoil i Silvaplana i Sveits i august. KNS-seiler Maya Gysler vant sølvmedalje, foran landskvinne Tuva Oppedal fra Sola Brettseilerforening på bronseplass. Israelske Tamar Steinberg ble verdensmester.

TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: SAILING ENERGY

Maya Gysler mener selv at endret fokus, og mer senkede skuldre inn mot konkurransen, bidro sterkt til suksessen i VM.

– Perioden før VM var tøff, med mye trening i sommerferien i Garda, og litt i Marseille. Det ble på et punkt faktisk litt for mye trening. Så jeg tenkte at nå reiser jeg til Sveits og har det gøy, og glemmer litt at det er en konkurranse, og heller bare kose meg med sporten, sier Maya til Seilas.

Hun hadde to svake race på dag tre, og de lærte hun mye av.

– Da fant jeg virkelig ut hvor jeg ikke skulle gå. Jeg kom så langt bak. Utenom de to dårlige racene har jeg for så vidt klart å «lese» sjøen bra. Man tenke på plassering, hvem som er rundt deg, og hva slags risiko man skal ta. Man beveger seg raskt, og har liten tid der ute, forklarer Maya. Hun innrømmer at skuffelsen over å ikke ta gull faktisk kom først, før gleden over VM-sølvet etter hvert overtok følelsesregisteret.

– Jeg var litt skuffet etter racene, men jeg er egentlig veldig fornøyd med sølv. Etter de to dårlige racene visste jeg at jeg ikke kunne gjøre mer feil. Nå var jeg nødt til å gjøre det bra på resten av racene. Jeg måtte prestere, og gjorde alt jeg kunne. Det ble veldig jevnt med Tamar, og det var en fair fight, sier sølvvinneren.

INTENST ÅR MED REISING,

TRENING OG SKOLE

Det har vært et intenst og hektisk år for den unge og lovende IQFoil-seileren, med mye reising. Mellom slagene skal hun få gjort unna skolearbeid. Reiseturnusen er stort sett to uker med reising og to uker uten reising, og slik har det pågått helt siden jul.

– Det ble veldig mye i våres, og så man skal ta igjen litt skole oppe i alt. Man blir litt sliten i hodet, for tempoet blir aldri senket, sier Maya, som er elev ved seilerlinja på Norges Toppidrettsgymnas i Bærum.

– Når man er borte halvparten av tiden går man glipp av ganske mye. Jeg prøver å få øvd når det er eksamen og større prøver, sier hun.

Å trene på OL-banene i Marseille tidligere i sommer syns hun var morsomt. Under OL slet arrangørene med litt ustabile vindforhold der, men det gjorde ikke Maya og IQFoil-folket, som hadde topp forhold under hele treningsoppholdet.

– Vi brukte opp all vinden i Marseille før OL, sier hun og ler.

– Jeg ble positivt overrasket over stedet, det var veldig fint på land og vann, og vi fikk trent i mye forskjellige forhold. Det var god kvalitet på de dagene, fortsetter Maya.

Under trening i italienske Garda var formålet å bli mer vant til flatt vann før VM i Sveits.

– Det gikk ganske bra, men Silvaplanasjøen er en litt utfordrende innsjø å lese, og man må finne sin egen vei. Det som er gøy er at Tamar, som ble 1, alltid startet på styrbord og gikk på den siden, mens jeg og Tuva alltid gikk babord. Og så møttes vi alltid på toppmerket, smiler Maya Gysler.

Mor og datter i startbåt

Under NM i 29’er hadde banesjef Nina Myhre med seg en litt uvanlig medarbeider om bord i startbåten, nemlig sin egen mamma.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

BANESJEF NINA ﬁkk kyndig bistand fra sin mamma i startbåten.

«Far var veldig opptatt av at jeg skulle være livsvarig medlem. Det ble jeg da jeg var myndig»

–M

an må jo ta med seg de beste, sier Nina med et smil til Seilas, rett før startbåten er på vei ut fra brygga på seilsportsenteret.

Den skal ut i Lysakerfjorden der norgesmesterskapet i 29’er skal seiles.

– Mamma var aktiv seiler som ung, og har holdt masse på i seiling, så det er en god trygghet å ha med seg i startbåten, fortsetter Nina.

Hun forteller at moren i alle år har vært den største supporteren på regattabanen, og at det derfor føles trygt å ha henne med om bord i startbåten.

Dette er faktisk første gang de to er sammen om bord i en startbåt i forbindelse med en regatta.

– Men vi har jo vært veldig mye i båt sammen, da, sier mamma Ann Myhre, og legger til at det er veldig hyggelig å være med datteren.

BARNEBARN OG DATTER AV TIDLIGERE KNS-FORMANN

Ann har ingen erfaring med å jobbe om bord i startbåt, men har mye seilerfaring.

– Jeg har stor erfaring som rormann, gast, seilermamma og trener. Jeg er født med seiling, sier hun.

Nina og mamma Ann er henholdsvis barnebarn og datter av Knut Røsholm, tidligere formann i KNS (1978-81).

Ann har vært medlem i KNS siden hun var juniormedlem, men fikk livsvarig medlemskap fra 1968.

– Far var veldig opptatt av at jeg skulle være livsvarig medlem. Det ble jeg da jeg var myndig, det var 21 år den gangen da, sier Ann.

– Nå har jeg jo flere barnebarn som seiler, og i dag skal Mariann seile på vår bane, sier Ann.

Banesjef Nina sier at det er uproblematisk å ha nær familie ute på banen.

– Jeg har hatt noen situasjoner på protester på tjuvstarter, der det er en annen i startbåten som håndterer det enn meg. Der er vi litt ryddige, sier Nina.

Ann gleder seg til å være i startbåt med datteren hele dagen.

– Jeg ser for meg en deilig dag på fjorden, og masse gøyal seiling. Så får vi håpe at det går bra, sier Ann.

At Nina er en fremadstormende og dyktig regattasjef i KNS er noe Ann syns er flott.

– Hun har det travelt. Hun er en ryddig og flink pike, sier Ann Myhre om datteren Nina.

DET ER STOLTE SEILTRADISJONER I DENNE FAMILIEN. Tidligere KNS-styreformann Knut Røsholm er bestefar til Nina og far til Ann.

NYE KNS-MEDLEMMER

AV BJØRN ECKHARDT

Stadig nye KNS-medlemmer

«Det var naturlig for oss med medlemsskap i KNS, da vi kjøpte denne båten, vår Vistersnekke, bygget i russisk lerk ved Visterflo Båtbyggeri.

Min kone og jeg ga hverandre denne i gave for å markere vårt ja til hverandre for 25 år siden i 2021.

Selv om vårt ekteskap er belagt med sølv, er snekkas innredning og dekk i mahogny.

Vi synes den ufattelig lekker, og med KNS-flagg på hekken, er vi et syn, der vi på solskinnsdager tar henne en tur i 4 knop, drevet frem av en Marna bensin på 10 hk.

Vi hilser til alle som farer forbi.

Vår øyensten har vi døpt «MS Ludorf» etter min farfar som var skipssjef om bord på «DS Octavia», da de ble torpedert ved USAs østkyst.

Grunn nr.2 for KNS-medlemsskapet er «Seilas».

Bladet har vi lest grundig hos venner, og nå gleder vi oss til å hente det i vår egen postkasse.

Men «vi» er flere enn meg. Min kone Hege og Datter Thelma er ivrig mannskap. Fendere inn og ut, brest og spring er innøvd. Ingen behøver å heve stemmen om bord her.

Det er jeg, Trygve Eide Dahl, som har fått oppdraget å være KNS-medlemmet i vår lille familie.

Selv er jeg oppvokst med trebåt og fiske i Austevoll, sør for Bergen.

Og som voksen, med familie og tradisjonelle landsstedbåter ved vårt sommersted på Slevik, Østfold, fikk vi altså drømmen om tresnekke oppfylt.

Nå er hytter i østfold byttet med hus på Tjøme.

Solskinnsturene i 4 knop er like fine her på Hvasser/Tjøme, og vi fortsetter å vinke.

HER ER SØLV-EKTEPARET Hege og

Trygve Eide Dahl i 4 knops fart..

Samarbeid med båtdelingstjenesten SKIPPERI

Under Grundig Womens Regatta fikk KNS låne båter fra båtdelingstjenesten Skipperi. Siden denne regattaen ble gjennomført så fossilfri som mulig, var det også riktig å bruke helelektriske båter som støttebåter.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

Skipperi er Nordens største båtdelingstjeneste. De har båter i seks land over hele verden.Båter i seks havner i Indre Oslofjord, og 70 havner i hele Norden.

– Å komme seg inn i båtlivet kan være kostbart. Skipper driver med delingsøkonomi, og det er få ting som er bedre å dele på enn båt. Båt er dyrt, og brukes veldig lite. Her får du tilgang på veldig mange båter, på mange forskjellige havner, til en brøkdel av prisen det er å kjøpe egent båt, sier Thomas Holmen, Commercial Director i Skipperi.

Han syns det var flott at Skipperi og KNS kunne samarbeide under Grundig Womens Regatta.

– KNS er en stor aktør i markedet. Vi

er glade for dette samarbeidet, sier han.

Båtypene som ble brukt under regattaen var Q Yacht Club 24, en 24 fots elbåt

ELBÅTEN FRA SKIPPERI ble brukt til å bistå seilbåtene.

med plass til seks personer. Det er ikke en hurtiggående båt, som har en marsjfart på fem knop og en maksfart på bare sju knop.

– En kosebåt med rekkevidde på 72 nautiske mil dersom det er i perfekte forhold. En båt man bruker i nærmiljøet, sier Holmen.

Båten er stappfull av teknologi. Den har geofencing, og instrumentene varsler føreren dersom man beveger seg inn i områder man bør holde seg unna, pga. for eksempel undervannsskjær.

– Da sier plotteren fra om at man beveger seg inn i uønsket område, vennligst skift kurs. Alle fartsbegrensninger rundt om i skjærgården er også lagt inn, slik at føreren får beskjed, sier Holmen.

THOMAS HOLMEN I SKIPPERI.

PaulkjøptenyNordStar26+i2023:

– DEN HAR ALT FOR FISKE OG OVERNATTING

Sjøegenskaper, trygghet til sjøs, drivstofføkonomi, godt håndverk, plassutnyttelse og et stort akterdekk ble utslagsgivende da Paul Midtun ønsker seg mer bokomfort og et utvidet båtliv.

IBergen Motorbåtforening ligger Paul Midtun sin nye Nord Star 26+. Siden han fikk overlevert båten i fjor sommer har han logget flere titalls motortimer og båten benyttes flittig til fiske, kvelds- og weekendturer med kona og familiens to hunder.

– Jeg har vært båtinteressert så lenge jeg kan huske. Det startet med en Askeladdenjolle med 4 hk., og min første egne båt var en Quicksilver 605 Captur i 2021. Etter seks måneder oppgraderte jeg til en Askeladden

P80 og etter to gode år ønsket vi oss mer bokomfort og samtidig en båt tilpasset bruk i all slags vær hele året. Valget falt på en Nord Star 26+ som vi kjøpte ny fra importør Tysse Maritim, forteller Midtun.

Hvordanoppleverdubåtennåetterførste sesong?

– Jeg anser 26+ som båtens svar på by-bobilen. På mange måter det perfekte kompromiss. Den har alt man trenger, selvsagt noe kompakt. Vi reiser ofte til et sted og bruker båten som base for andre aktiviteter. Det er

helt greit med plass i kabinen for 2-3 personer, men etter en uke med drittvær så skjer det selvsagt at jeg drømmer en om noe større Nord Star, sier han engasjert og fortsetter:

– Jeg hadde høye forventninger til denne båten, og har på ingen måte blitt skuffet. Skroget er lettdrevet, den har meget god respons på gasspådraget, gode sjøegenskaper og er godt sammenskrudd. Når du kjører i litt sjø er det stille og tyst om bord. Nå angrer jeg litt på at jeg ikke bestilte den med 4kW varmer istedenfor 2kW, for

båten brukes hele året og jeg undervurderte volumet i båten da jeg bestilte den.

Båtliveterlivsstil

Paul har båtplass i Bergen Motorbåtforening og bare det å være om bord, treffe bryggenaboer og dele erfaringer er blitt en stor del av båtlivet.

– Det beste med båtlivet må være å kjenne på roen du opplever med å være på sjøen, besøke steder som ellers ville vært vanskelig tilgjengelig og oppsøke fiskeplasser langt fra land. Jeg er også blitt veldig glad i det båtlivet der vi ikke kaster fortøyningene. Både i båtforeningen og gjestehavnene. Miljøet er utrolig koselig, og det blir en livsstil.

Erdufornøydnå,ellerbegynner 3-fotssykenåsigepå?

– Nord Star 26+ dekker de behovene vi har i dag, men når vi etterhvert blir flere på tur vil det nok kreve en litt større båt. Med alle de positive erfaringene jeg har med Nord Star og Tysse Maritim er det ikke tvil om at Nord Star 31+ er øverst på min fremtidige ønskeliste. For meg er det den ultimate bobåten, tatt i betraktning alle de gode egenskaper styrhusbåt-konseptet gir, avslutter han.

FINSK HÅNDVERK AV YPPERSTE KVALITET, SIDEN 1920.

Eneimportør for Paul,konaElisabethoghundenLexinyterlivetpå akterdekkombordpåsinNordStar26+.

Nord Star er båten for deg som ønsker å benytte båten hele året. Nord Star er førstevalget om du elsker sjøen og setter kvalitet, trygghet og komfort først! Velkommen til et kompromissløst båtliv! Vi forteller deg gjerne hvorfor og tar deg med på prøvetur. t: 477 17 205 | e: post@tyssemaritim.no

5-klubbregatta og The Atlantic Round på Hankø:

– Hankø er virkelig et vakkert sted

I sommer var det KNS sin tur til å arrangere den tradisjonsrike vennskapsregattaen The Atlantic Round (TAR) og 5-klubbregattaen. Våre gjester fra de utenlandske søsterforeningene var henrykte over Hankø.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

TAR er en årlig regatta mellom styremedlemmene i de skandinaviske, kongelige seilforeningene, i tillegg til finske Nyländska Jaktklubben og amerikanske North American Station. 5-klubbregattaen er på samme måte en årlig regatta mellom

foreningenes ungdommer. Hensikten med regattaene er å knytte bånd mellom menneskene i disse foreningene, og de arrangeres på rundgang; annenhvert år i Newport, USA, og annenhvert år hos de resterende foreningene.

Da lagene ankom Hankø tok Seilas en prat med noen av seilerne:

Hannah Conrey (NAS):

– Det er første gang jeg er i Europa

noensinne. Det er så vakkert her, jeg elsker det. Jeg gleder meg mest til å få nye venner, lære mer om nye båter, og ha det gøy.

Abbie Grandin (NAS):

– Jeg har vært i Sverige og Belgia, men det er første gang jeg er i Norge. Det ligner veldig på Sverige, med mye natur overalt. Jeg gleder meg til å få nye venner og nyte oppholdet i Europa.

RESULTATER:

5-klubbregatta: 1. NJK Nyländska Jaktklubben – Lilian Tanhuanpää, Richard Sommerdal, Oskar Tanhuanpää og Lina Eväsoja.

2. KNS – Henrik Westby, Cornelia Fure, Virva Danbolt, Idan Shubin, Sverre Langaas-Holt og Vilde Bjørland.

3. North American Station – Abigail Grandin, Nehuel Armenanzas, Anders Ovren og Hanna Jay Conroy.

The Atlantic Round: 1. KSSS – Henrik Cavalli, Mikael Åfors, Kasper Hörnfeldt og Casper Arvefors.

2. North American Station – Wes Whitmyer, Ove Axthausen, Declan Whitmyer og Adele Whitmyer.

3. KDY – Royal Danish Yacht Club – Anne Soﬁe Munk-Hansen, Jeff Beck, Mads Degnegaard og Christian Kamp.

Nora Gyllstadd Wester (KSSS):

– Jeg har aldri seilt i Norge før, kun stått på ski her. Det skal bli gøy å få testet seg i vinden her, og se mer av landet.

Leopold Seifert (KSSS):

– Jeg har et søskenbarn som har bodd i Norge, så jeg har vært endel på besøk her. Jeg håper på bra vind, bra seiling, og forhåpentligvis seier til KSSS.

Oskar Tanhuanpää (NJK): – Jeg har aldri vært i Norge før. Hankø er virkelig et vakkert sted, jeg er veldig glad for å være her. Jeg håper vårt lag vil gjøre det bra, og at vi ellers får det gøy her.

Meget god innsats i J/70 Corinthian VM:

– Veldig gøy å vinne

Mange norske båter stod på startlinjen i København i juni, og flere KNS-seilere utmerket seg med sterke resultater.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

STILL CRAZY nådde målet med sin 13.plass. (Foto: Christopher Howell)

–D

et var en utrolig gøy regatta, og kult med så mange norske båter på startlinjen, sier Ragna Agerup. Sammen med Marie Lothe og Jorun Rennan fra KNS, samt Helene Gjerde og amerikanske Patrick Shanahan, gikk de til topps i Mixed Plus-klassen (23. plass overall).

– Jeg tror alle følte at regattaen kom litt tidlig på sesongen. Det var litt lite tid til å trene og forberede seg, kanskje. Vi følte at vi ble veldig mye bedre utover i regattaen. Vi hadde veldig mye vind, og det var en lang regatta som varte i seks dager, sier Ragna Agerup til Seilas. Hun mener at formen for seiling som møtte dem i Danmark er ganske annerledes enn i Norge.

– Det var en seiling som vi ikke er så vant til her hjemme i Norge. Vi har jo seilt mye ligatrening, som er korte race, og mange race. Der nede hadde vi færre race, men mye lengre bane. Det var mye justeringer, men det var kjempebra læring. Det var kult å møte så mange andre lag, og lære mye av hverandre. Rett og slett en kjempepositiv opplevelse, fastslår J/70-seileren.

TOK STØRRE SJANSER I FINALEN

VM-regattaen startet med tre dager innledende seilaser, før regattaen fortsatte med gullfinale og sølvfinale.

– For oss ble de innledende dagene som en liten treningsoppvarming. I gullfinalen begynte poengtellingen på nytt, så alt ble nullstilt. Jeg følte vi kunne bruke det vi hadde lært de tre første dagene til å tørre litt mer, gi litt mer gass i starten, og ta litt mer sjanser, sier Ragna.

«Dette gir mersmak for å være med i store regattaer»

ANDERS KLIPPENBERG

Laget hennes vant gullfinalen og kunne dermed smykke seg med tittel verdensmestere i Mixed Plus-klassen.

– Det var veldig gøy å vinne. Det ble en ganske tett kamp på slutten, og vi vant med ett eller to poeng mot det finske laget til slutt, sier Ragna Agerup. Danmark tok tredjeplassen.

STILL CRAZY LEVERTE PÅ SKYHØYT NIVÅ

«Still Crazy», bestående av Anders Klippenberg og Ole Christian Gahr Vordahl (KNS), Morten Røisland og Regine Tronstad (Risør SF) samt Espen Tønnesson (Moss SF), hadde som mål å komme blant topp 15 i VM. De nådde målet og kom til slutt på 13.plass blant totalt 109 lag overall.

– Vi endte opp på en strålende 13. plass, det er vi veldig fornøyde med. Nivået var veldig høyt. Det var med en fra verdenseliten der, og siden han var definert som ikke-corinthian ble han luket ut i kvaliken, så det var noen gode utlendinger der, smiler skipper Anders Klippenberg.

– Det var skiftende forhold, og det var fralandsvind med ganske store trykkforskjeller på banen. Seilingen handlet om å ligge i trykkene, og stort sett i de rette skiftene. Det var noen av skiftene som gjentok seg gang etter gang, da gjaldt det å plassere seg riktig. Der traff vi ofte, sier taktiker Espen Tønnesson.

SEILTE SEG UT AV VANSKELIGE SITUASJONER

– Det var veldig gøy å få til et så bra resultat. Vi har nå inngått et samarbeid med Gran Seil, så vi har fått veldig raske

FV: Espen Tønnesson, Anders Klippenberg, Ole Chrstian Gahr Vordahl, Morten Røisland og Regine Tronstad. RAGNA AGERUP.

DET VAR SKIFTENDE FORHOLD i København. (Foto: Christopher Howell)

RESULTATER ØVRIGE NORDMENN/KNS-SEILERE:

20. Børre Hekk Paulsen, Sigurd Hekk Paulsen, Christen Horn Johannessen og Kristoffer Spone

35. Petter Mørland Pedersen (Arendals SF), Mikkel Hessen (KNS), Jonathan Seim (Drøbaksund SF), Iselin Dahl (Frognerkilen SF Av 1860), Petter Hessen (KNS)

38. Morten Helgesen, Eivind Rubinstein, Fabian Spone og Peder Nergaard (Fredrikstad SF)

46. Jostein Aker, Emil August Dagsberg, Jørgen Smith-Meyer og Magnus Behrens (Tønsberg SF)

64. Jon Alexander Hvam (Oslofjorden SF), Even Eide Onstad (Florø SF), Vegard Sandnes Larsen (Ålesunds SF og Anette Heldal (Larvik SF)

74. Sigurd Tveit (KNS), Andreas Myhrvold (KNS), Daniel Andersen (Oslo SF) og Finn Anders Bostad (Asker SF)

85. Olai Hagland, Markus Hagen, Roman Shevchuk og Ola Kleven (Stavanger SF)

99. Kjell Steinstad (Lillehammer SF), Ingvild Oma (Lillehammer SF), Maria Valding Seim (Hjellestad SF) og Kai Linde (Bodø SF)

100. Johnny Hjerpseth (Røyken SF), Ulf Lønnemo (KNS), Rold Dyrnes (KNS) og Stig Carlsen (Bundefjordens SF)

114. Rolv Nilsen, Knut Carlsen, Ola Sillerud og Lars Nilssen (Soon SF)

seil. Vi merket at båtfarten var god, og det gjorde at Espen sin jobb ble litt enklere. Når han i tillegg gjorde en super jobb, merket vi at vi klarte å seile oss ut av vanskelige situasjoner. Vi greide å få topp-plasseringer uten de helt gode startene, fortsetter Klippenberg. Han innrømmer at opplevelsen i København gir en boost for motivasjonen videre.

– Dette gir mersmak for å være med i store regattaer, og seile i store felt. Neste år er det EM i Sandhamn utenfor Stockholm, så målet er å være med i toppen der og krige. Etter VM hadde vi mulighet til å gjøre analyser av alle seilasene. Vi fikk derfor veldig mye god data som vi kan bruke til å skreddersy treningen bedre fram til EM i Stockholm, sier Anders Klippenberg.

Brasil, Storbritannia og Estland tok de tre første plassene i VM overall.

Forholdet mellom trommelens grep og slipp er avgjørende for hvordan en vinsj oppleves. To-tre runder med tau på trommelen skal holde og når du slipper ut tauet skal det gli ut med riktig belastning, jevnt og rolig.Tauet får alltid små deformasjoner der den hviler mot trommelens vertikale ribber, men med ribbene plassert asymmetrisk, dvs. med varierende intervaller, forhindrer vi at alle små fordypninger lander på en ny ribbe samtidig. Det å slippe ut tau blir da mer harmonisk.

SELF-TAILING

Vinsjens Self-tailing er fleksibel og utformet for å holde tauet på plass uten å skape friksjon. Forbered lo vinsj før slaget og dra inn slakken når båten er i vindøyet. Sjøtet ligger da i Self-tailing sporet og vinsjhåndaket står allerede i vinsjen. Er man rask så rekker det med en eller to runder med håndtaket for siste trim av forseilet.

GRIP Nytt patentert vinsjhåndtak med markedets mest logiske plassering av låsmekanismen.

Se video

E66

Race

På sidene!

Imponerende sesong for Optimist-gjengen

De unge, lovende KNS-seilerne i NorgesCup-gruppen i Optimist har hatt en veldig flott sesong. Det er god deltakelse fra KNS på Norgescupene, i alle klasser (u10,u12 og u15).

AV CATHRINE GJERPEN STØRMER

KNS-SEILERNE SOM VAR I EM. Nicolai Gjerpen-Huser tv ble nr. 13 av europeerne.

MEDALJEVINNERNE fra KNS i NM i U15.

«Det gror godt i foreningen og det gjøres et ﬂott arbeid både blant ansatte, trenere, foreldre og frivillige som optimistjolle-barna nyter godt av. Tusen takk til alle sammen!»

Årets første NC ble arrangert i Horten med fem seilaser. I U15 klassen seilte Mats Silva Østvold stabilt og godt og endte på en 2. plass totalt. De to øvrige KNS-seilerne, Nicolai Gjerpen-Huser og Nikolai Renø, kom på henholdsvis 5. og 10. plass. I U12 klassen seilte Christian Birkeland Westby godt og ble nr. 7 sammenlagt.

NorgesCup 2 ble avholdt i Stavanger, der 21 seilere fra KNS deltok. I U15 klassen var det knyttet litt ekstra spenning til denne NC’en da den var den siste tellende før mesterskapsuttaket. Det ble en svært krevende NC for arrangøren med lett og ustabil vind. Flere forsøk til tross, det endte til slutt med kun to tellende løp over tre dager. KNS-seilerne bet godt fra seg i de krevende forholdene, og vi fikk seks seilere blant de 10 beste. Aller best seilte Nicolai Gjerpen-Huser, som vant, og Oscar Gjerpen-Huser fulgte tett på med en 3. plass. Mats Silva Østvold leverte nok en god regatta og ble nr. 4, mens Sigurd Smith Ulseth gjorde sin hittil beste NC med femteplass. Johannes SeippelSivertsen og Sophie Caroline Myhre seilte godt og ble henholdsvis nr. 8 og 10. I U12 klassen klinket Theodor Jonasen til med en 9. plass sammenlagt.

Vi kan også klappe oss selv litt på skulderen for å ha vært den desidert største foreningen på årets tre første NorgesCuper. Det gror godt i foreningen og det gjøres et flott arbeid både blant ansatte, trenere, foreldre og frivillige som optimistjolle-barna nyter godt av. Tusen takk til alle sammen!

MESTERSKAP 2024

Som alltid etter et uttak var det knyttet stor spenning til årets ranking og uttak. Etter rask regning fra Optimistjolleklubbens side ble det klart at Mats Silva Østvold og Nicolai

Gjerpen-Huser var nr. 2 og 3 på rankingen, og dermed kvalifisert til VM i Argentina i desember. Nicolai valgte å takke nei til VM og takket heller ja til EM sammen med sin bror Oscar Gjerpen-Huser. I tillegg kvalifiserte Nikolai Renø og Sophie Caroline Myhre seg til EM i Italia. Til Nordisk Mesterskap i Århus kvalifiserte Arina Androstsuk, Anna Magdalena Rieder, Louise Dubois, Charlotte Marie Rieder, Aurora Pande, Marcus Murstad-Mordt, Johannes Seippel-Sivertsen, Sigurd Smith Ulseth, Mats Koch-Aks Norseth og Gustav Larsson seg.

Nordisk Mesterskap ble arrangert i slutten av juni.

FIRE KNS-SEILERE I EM I ITALIA

Årets Europamesterskap ble holdt i Marina di Carrara, Italia, med tre jenter og fire gutter som representerte Norge, hvorav fire seilte for KNS. Laget forberedte seg godt på en treningssamling på Ulabrand før avreise, og i Italia startet de med trening på banen og kjentmannsrunder i området. Innkvarteringen var utfordrende, med felles toalett og dusj for 16 barn, men det norske laget holdt ut, og arrangøren forbedret forholdene etter hvert. Det var stor stas å få være med på parade og den høytidige åpningen, og ikke minst så begynte det viktigste: tradingen. Seilerne trader alt som kan tenkes, og de blir kjent på kryss og tvers av nasjoner fra hele verden.

Selve regattaen startet med innledende seilaser, hvor Nicolai Gjerpen-Huser og en annen norsk seiler kvalifiserte seg til gullfeltet. Finalen ble seilt over to dager og var utfordrende, med variable vindforhold. Nicolai Gjerpen-Huser avsluttet på 14. plass sammenlagt og 13. plass blant europeerne. Jesper Karlsen, halvt norsk, tok sølv for Italia. Mesterskapet ga mye læring for de norske seilerne, som fikk verdifull erfaring for fremtidige konkurranser. Laget takket trener Tobias Birkeland og lagleder Christophe Brod for støtten.

Alle seilerne viste mye god seiling, og hadde med seg flere gode enkeltpasseringer hjem.

NORGESMESTERSKAP

Norgesmesterskapet ble arrangert av Fredrikstad Seilforening, med 25 seilere fra KNS fordelt på U15, Coming Stars (U12) og U10. Tobias Tjøm måtte dessverre gi seg som trener for NC-gruppen, men heldigvis ble Josefine Åkesson, Jacob Haug og Jenny Andresen (Regatta rekrutt-trener) klare til å trene seilerne. Torsdagens trening på Hankø bød på fine vindforhold, men NM var preget av forhold vi ikke har vært vant til denne sesongen - sterk vind, lyn, torden og flere utsatte starter. Fredagen klarte arrangøren å gjennomføre to løp for U15 og ett for Coming Stars, mens lørdagen ble det seilt tre løp for U15 og ett for Coming Stars, før det ble for mye vind. Søndagen startet med lite vind, og første løp ble annullert. Etter hvert stabiliserte vinden seg, og to løp ble gjennomført.

DOMINERTE GUTTEKLASSEN

Marcus Murstad-Mordt sikret NM-gullet med Nicolai Renø på sølv, begge med samme poengsum. Nicolai Gjerpen-Huser tok bronsen etter en god avslutning. KNS dominerte gutteklassen med alle medaljene og seks seilere blant topp 10. I jenteklassen tok Sophie Caroline Myhre bronse etter veldig godt mesterskap. Anna Magdalena Rieder, Arina Androstsuk og Charlotte Marie Rieder stod på gjennom hele mesterskapet og ble 7, 8 og 9. I Coming Stars imponerte Victoria Fischer Glent og Christian Birkeland Westby med hver sin 3. plass. Aurora Pande fikk en flott 5. plass av jentene og Johan Figenschou Skudal seilte inn til 6. plass blant guttene. Det var mye god seiling, og utviklingen blant de yngre seilerne var imponerende. Arrangøren og trenerne ble takket for et flott arrangement under krevende forhold, og seilerne ble hyllet for innsatsen.

Markus med sterkt VM-sølv i Waszp:

– Mye action på lensen – veldig kult!

Markus Berthet (21) fortsetter å imponere i Waszpklassen. Under VM i Sandefjord i august kom han på en råsterk andreplass i et stort felt med skyhøyt nivå. Bare dager i forveien tok han attpåtil NM-gull på samme sted.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

IWaszp Games, som er klassens verdensmesterskap, kjempet

Markus Berthet mot 116 andre toppseilere fra hele verden i herreklassen. Det endte med andreplass og VM-sølv i et mesterskap med mye spektakulær og actionfylt seiling i Sandefjord.

Danske Magnus Overbeck ble verdensmester, mens italienske Federico Bergamasco tok bronsemedalje. Nest beste nordmann ble Anders Hylen Klippenberg på 12.plass.

– Jeg er kjempefornøyd med sølv i et så stort felt, med så høyt nivå. Målet var å kjempe i toppen. Jeg følte meg godt forberedt før mesterskapet, og hadde lagt inn god og intensiv trening, sier Markus til Seilas.

Under mesterskapet var seilerne gjennom alle typer forhold. De tre siste dagene var det ganske frisk vind, noe som passer en seiler som Markus godt.

SPEKTAKULÆR

HARESTART

OG HØY FART

Nytt i dette VM var at det både var slalåmracing og et distanserace som telte overall. Spesielt distanseracet vil bli husket som spesielt spektakulært. Det blåste 25 knop fra sør, noe som ga ganske store bølger inn i Sandefjordsfjorden. Det var harestart med 180 båter fra alle klassene ved Seilerholmen, der det hadde samlet seg mange tilskuere på den naturlige «fjelltribunen». Seilerne skulle

«Det var skikkelig kult at alle båtene var samlet på Seilerholmen. Alle som var med på mesterskapet likte seg i Sandefjord»

helt ut av fjorden og til toppmerket, som lå der det blir åpent hav, før de returnerte inn fjorden og med målgang ved Seilerholmen.

Markus forteller at han syns distanseracet var veldig utfordrende og gøy. Med høye bølger og sterk vind var det mange som kullseilte.

– Jeg var oppe i 24 knop på lensen, og hadde høy fart, men klarte å holde meg på foil gjennom hele racet. Det var skikkelig kriging i det racet, og på lensen var det mye action. Det var veldig kult! Dette må publikum ha likt å se på også, både de som var på Seilerholmen og de som var ute i båt, sier Markus.

Han tror de fleste i feltet faktisk kullseilte i løpet av distanseracet, og at det derfor var ekstra viktig å faktisk unngå kullseiling.

– Det var stabil fart på over 20 knop. Man går inn i en «survival mode», der man først og fremst skal unngå kullseiling, seile litt mer safe, og ta færre jibber enn normalt. Jeg følte at det stemte godt på lensen i bølgene. På distanseracet surfet man på bølgene inn fjorden, og med den farten vi hadde tok vi igjen bølgene foran, sier Markus.

Han skryter ellers av mesterskapet generelt i Sandefjord.

– Det var skikkelig kult at alle båtene var samlet på Seilerholmen. Alle som var med på mesterskapet likte seg i Sandefjord.

EIRA NILSSON.

ANDERS KLIPPENBERG.

VARMET OPP MED NM-GULL

Før VM ble det arrangert NM i Waszp på samme sted, som en ren testregatta for både arrangør og seilere. Norgesmesterskapet ble vunnet av Markus, foran Anders Hylen Klippenberg på sølvplass.

– Det var en veldig god testregatta før VM. Alle de beste var med i NM også. Jeg tror to tredjedeler av feltet fra VM deltok i NM. Jeg merket at jeg hadde en god feeling i båten under NM, og visste da at jeg kunne gjøre det bra i VM også. Jeg er veldig fornøyd med å vinne NM-gull, det betyr at jeg er kvalifisert for Mesternes Mester senere i høst, som jeg har tenkt å være med på. NM var også et veldig vellykket arrangement, sier Markus.

Neste års VM i Waszp er i England. Markus skal selvsagt være med der. Ellers har han litt ulike planer for tiden som kommer.

– Jeg håper å seile litt forskjellige båter. Så får jeg se hvilke muligheter som

dukker opp fremover. Det blir mye fysisk trening, som styrke og utholdenhetstrening. Men jeg liker å være på vannet og konkurrere, sier VM-sølvvinner og NM-gullvinner Markus Berthet.

EIRA NILSSON GJORDE COMEBACK ETTER MILITÆRTJENESTE

I dameklassen ble det trippelnorsk, med tre lokale seilere fra Vestfold på pallen. Hedvig Doksrød (Sandefjord Seilforening) vant, foran Marie Butler Wang (Tønsberg Seilforening) og Nora Doksrød (Sandefjord Seilforening). Eira Nilsson (21) ble beste seiler fra KNS, på 16.plass. – Jeg er litt rusten, men merker at jeg blir bedre for hver dag, der jeg kommer inn i det. Men jeg er ikke på det nivået jeg var, sa Eira da Seilas snakket med henne på Seilerholmen undervis i VM. Eira har det siste året gjort militærtjeneste i Sjøforsvaret på Haakonsvern i Bergen. Der har det naturlig nok blitt begrenset med tid til å trene seiling.

– Jeg har fått inn to-tre økter ila året. Jeg hadde faktisk med meg Waszpen til Bergen, men det ble mye logistikk for å få til trening, så det ble ikke prioritert, sier hun.

Under VM i Sandefjord fikk hun en skade på Waszpen, som også skapte noen utfordringer for henne.

– Pushrod-systemet gikk opp, og da fungerer ikke løftet på båten slik at man ikke får foilet, sier Eira mens hun peker på den aktuelle delen på skroget. Hun forteller at hun fikk kyndig teknisk bistand av pappa Thomas på kvelden, slik at båten ble fikset før regattaen fortsatte. Eira Nilsson tok resultatene med fatning, og innrømmer at hun ikke var med i VM med de største ambisjonene.

– Jeg vil ha det gøy med seiling, det er derfor jeg er her. Jeg hadde ikke veldig store ambisjoner da jeg kom hit. Jeg skjønte at jeg ikke hadde trent nok. Det er gøy å bare være her.

AI-Sense

Klesvask ved hjelp av AI-teknologi

Den nye Grundig AI-Sense maskinen bruker AI-teknologi for å automatisk identifisere stofftype, smussnivå, vekt og skyllebehov for å optimalisere vaskemiddel-, energi- og vannforbruk.

Maskinen sparer deg ikke bare for tid og penger, men behandler også klærne dine med den største omhu. I tillegg er 28 % av produktvekten til Grundig AI sense-maskinen produsert av resirkulerte råmaterialer.

– Gøy å seile, og veldig godt miljø

Nettopp det å lære å fly over bølgene på foil er det som tiltrekker ungdom som ønsker fart og spenning på vannet. Svært få slutter når de først har begynt å seile i nybegynnergruppa, noe som er meget bra for rekrutteringen i klassen.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

MATEO HENRIKSEN OG NICOLAI FØYN BERGE syns det er gøy å seile i nybegynnergruppa.

«Det har vært veldig gøy å seile i KNS, folka her er inkluderende og hyggelige, og jeg har lært mye»

NICOLAI FØYN BERGE

–D

et så veldig kult ut, rett og slett, så da hadde lyst til å prøve det, sier Nicolai

Føyn Berge (17) fra Ullern i Oslo.

Han har seilt en del free race vindsurfing på hytta, men da vi møtte ham på brygga tidligere i sommer hadde Nicolai vært en del av gruppa som kalles «Learn to fly» i en måneds tid.

– Det er mye fart. Forskjellen er at man får seilt i mindre vind, og så er det følelsen av å fly over bølgene. Det føles som du

er veldig lett, og at det ikke er noen motstand, forklarer Nicolai.

Han syns det er kjempegøy å være med i nybegynnergruppa.

– Det har vært veldig gøy å seile i KNS, folka her er inkluderende og hyggelige, og jeg har lært mye. Jeg har blitt mye bedre i IQFoil. Jeg kommer nok til å være med så mye jeg kan på regattaer og sånn fremover.

Kameraten hans, Mateo Henriksen (16) fra Nordstrand, hadde seilt IQFoil i to måneder da vi snakket med guttene.

– Jeg begynte å seile vanlig brett da jeg var rundt syv år gammel. Den største forskjellen på foil og vanlig brett er at miljøet er større, og at det blir flere dager

å seile på. Det er kult å kunne seile i mindre vind og med høy fart. Det er også kult at man kan krysse såpass høyt opp mot vinden i forhold til du kan med brett med finne, sier Mateo.

Han anbefaler andre å bli med på nybegynnergruppa.

– Jeg anbefaler virkelig dette, fordi det er veldig kul og interessant sport å drive med, med godt miljø. Selv vil jeg bare seile så mye som mulig, og bli så god som mulig. Opplegget på KNS er veldig kult, og gir meg mulighet til å seile mye, sier Mateo.

MATEO er høyt i svevet.

Vil til paralympics

Henriette Regine Smith og Solfrid Kvinnesland jobber hardt med et langsiktig mål for øyet: Å delta i paralympics.

Men først må seiling tas inn i paralympics-programmet.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

–Vi jobber i kulissene med å få seiling tilbake på det paralympiske programmet.

Målet er å komme dit, sier Henriette Regine Smith.

Hun har en kronisk muskelsykdom som har gitt henne stor motstand gjennom livet, men det har ikke hindret henne i å ha et ekstremt konkurranseinstinkt.

– Jeg har et driv etter å være der ute og bli bedre. Jeg har et enormt behov for å bli best. Det føles som et uoppnåelig mål. Å være best er et øyeblikksbilde der og da, men så kommer det alltid noen etter deg som er bedre. Så å være best hele tiden er ikke fysisk mulig. Men det er en drivkraft inne i sjelen om å være den beste seileren jeg kan være, sier hun.

– Om mengdeforholdet mellom trening og restitusjon er korrekt gjør det ingenting å pushe kroppen utover alle grenser, sier hun, og fortsetter;

– I kraft av at jeg plutselig ikke klarte mer, og ble uførestrygdet for et par år siden, så oppdaget jeg at toppidrettslivet er den beste formen for framdrift. Det var en fysioterapeut på et rehabiliteringssenter som mente at jeg burde drifte livet mitt som en toppidrettsutøver. Da fikk jeg ekstra motivasjon til å prestere, når det også har en helsegevinst.

restitusjon og trening.

– Jeg har en veldig drive på å bli god. Så jeg håper seiling blir tatt inn i paralympics, sier hun videre.

Fikk slag etter trafikkulykke

Solfrid ble utsatt for en trafikkulykke der legene først ikke oppdaget at hun var mer alvorlig skadet enn de først trodde. Hjertet stoppet på operasjonsbordet, og hun fikk etter hvert slag som følge av det.

– Hovedskaden i ulykken, før slaget kom, var en knust venstre arm og albue. Det ble mye åpne brudd som fikk litt mer oppmerksomhet enn usynlige skader. Slaget ga en venstresides lammelse og en multioperert venstrearm som ikke er så fungerende, forklarer Solfrid.

«Henriette har bestandig hatt konkurranseinstinkt, men ikke fått helt utløp for det på grunn av de fysiske plagene. Seilingen endret alt dette»

Fikk utløp for konkurranseinstinktet i seilingen

Henriette har bestandig hatt konkurranseinstinkt, men ikke fått helt utløp for det på grunn av de fysiske plagene. Seilingen endret alt dette.

– Det er først i seiling jeg hadde en sjanse til å konkurrere. Med en kronisk muskelsykdom blir man ofte fortalt at «dette kan du ikke», «du må moderere deg», «det kan gå galt å trene for mye» osv, sier Henriette.

Hun er overbevist om at toppidrett i hennes situasjon er bra.

Solfrid Kvinnesland seilte litt i KNS for tre år siden, uten at hun helt ble bitt av noen seilbasille. Først da hun reiste til USA et semester som utvekslingsstudent i biovitenskap kjente hun på et savn til seilsporten.

– Da jeg kom tilbake til Norge spurte Hedda Sørensen meg om jeg ville seile mer, og jeg ble satt i kontakt med Henriette. Da fikk jeg se hvor gøy paraseiling kan være. Jeg drev med mye idrett før jeg ble skadd, men var aldri noe særlig introdusert til paraidretten, sier Solfrid. Hun er også helt klar på at å trene som toppidrettsutøver en god måte å gjøre det på, med fokuset som er på ernæring, hvile

De to har nå blitt et skikkelig godt team i båten.

– Vi utfyller hverandre godt. Kommunikasjonen i båten er helt sinnssyk. Har jeg en tanke i hodet, så har hun gjort det før jeg får sagt det, smiler Henriette og ser bort på seilervenninnen.

– Å forstå hverandre er veldig viktig når man skal seile sammen i en båt, svarer Solfrid.

Intervjuet er ferdig, og de skal ut i Oslofjorden for å trene i friske og vindfulle forhold, med et langsiktig mål – paralympics.

Men det blir ikke i Los Angeles om fire år. Håpet er at seiling er inne i programmet til Brisbane i 2032.

HENRIETTE REGINE SMITH OG SOLFRID KVINNESLAND skal snart ut i båten for å trene. (Foto:

Christian Ruscetta)

IRENES BYSSE

Soppsesongen varer helt til snøen kommer

2024 ser ut til å bli et topp soppår. En strålende mai-måned og en like våt juni, la grunnlaget for en storartet kantarellfangst. August, september og oktober er vanligvis de rike soppmånedene.

AV IRENE ECKHARDT

EN PLANLAGT SOPPTUR med kurv og riktig soppkniv.

INGREDIENSER til en herlig sopprett.

2024 ser ut til å bli et topp soppår. STEK til løken blir blank.

Det er bare å komme seg ut på øyene og i skogen for å sanke. Vi har alltid en soppkniv med kost og papirposer i sekken. Plastposer egner seg ikke. Da blir soppen klissete og uhåndterlig. Er soppturen planlagt, har vi selvfølgelig en soppkurv i tillegg. Det er smart å fjerne det meste av jord og rusk, før soppen havner i kurven.

Det finnes mange måter å anvende denne gratis delikatessen. Det beste vi kan tenke oss er et smørbrød med soppstuing. Som tilbehør til kjøtt og fiskeretterer er det perfekt, enten stekt eller kremet. Kan også anbefales som topping på hvit pizza. Og, til deg som ikke finner sopp i naturen, du finner den i butikken også. Årets nykommer hos oss er en rett vi tror alle vil like:

PASTA MED KREMET SOPP

Jeg benytter kantareller i denne retten, men her kan du variere og bruke den soppen du selv plukker i skogen eller butikken. Du kan gjerne blande flere sorter. Tørket sopp duger også. Kantareller finnes også hermetisk. Sjampinjong, som kan kjøpes fersk hele året, kan også brukes.

INGREDIENSER TIL 2 PERSONER:

• 100 g sopp

• 2 sjalottløk

• 2 hvitløkfedd

• 1 ss smør

• 1 1/2 dl kremfløte eller matfløte

• 1/2 ss soyasaus

• Pepper

• 2 porsjoner tørr pasta eller spagetti

• 1 1/2 ss revet parmesan

• Persille

• Salat, feks feldsalat

• Salt

TOPP HVER TALLERKEN med revet parmesan, persille og noen utvalgte sopper.

Soppen, som du har renset, deles i mindre biter. De minste soppene kan du gjerne holde for seg og bruke til garnityr. Stek soppen sammen med finhakket sjalottløk i smør. Stek til løken blir blank. Tilsett så hvitløken og la den få surre med til soppen blir gyllen.

Hell fløten i pannen og la småkoke til sausen tykner. Smak til med soyasaus og pepper. Vent med salt til du har tilsatt noe av kokevannet fra spagettien. Husk at spagettien ikke skal koke for lenge, den skal være al dente, som betyr at den skal være kokt så lenge at den er myk nok til å spises, men fast nok til å gi litt motstand når den tygges. Følg anvisningen på pakken. Nå vender du pastaen med noe av kokevannet inn i soppsausen. Bland slik at all pastaen blir dekket av sausen. Nå kan du teste om du trenger mer salt.

Ved servering legger du noe salat sammen med pastaen og topper med revet parmesan og finhakket persille.

Velbekomme!