Aktuelt
Trebåt: Svanen
Prøvekjørt: Micore 65 BR
Båtfolk: Bjarte Vestøl
Fritidsbåten
Reisebrev: Dalslands kanal
God gammel årgang: Cobra 35 og 38
Båtliv: Et stort felles hav
Miljø: 49 tonn marint søppel
Dykking: Vrakfunn Utstyr
Båten min: Nord Star 49+
Båtsportens historie: Del 1
Bransjeguiden Irenes Bysse
Båtene våre
Reisebrev KNM Oslo
GET MORE WITH 250HP FOURSTROKE
SPENNENDE I HVER
ENESTE DETALJ
Legg ut på hvert eventyr med den uovertrufne
selvtilliten som bare Mercury kan levere. Mercury 250hk
V6 FourStroke utenbordsmotor er utviklet for dem som nekter å gå på kompromiss med pålitelighet og ytelse. Opplev spenningen på åpent vann som aldri før.
OPPGRADER DIN BÅT IDAG
Dette året har startet bra for vi som er opptatt av båt og båtliv. Flaggskipet blant innendørs båtmesser i Europa, boot i Düsseldorf, trakk over 200 000 publikummere, og noe av det som går igjen er at stadig flere ønsker seg –og verdsetter – frihet og naturopplevelser.
Vetle Børresen
Ansvarlig redaktør
I skrivende stund har vi rukket å delta på messene i Düsseldorf, Göteborg og Bergen – og entusiasmen blant besøkende synes å være stor. I følge flere båtmeglere vi har snakket med er det nokså høy etterspørsel i segmenter av bruktbåtmarkedet, og forhandlere av nye båter merker økt optimisme og fremtidstro. Ikke minst en tro på en høyt verdsatt fritid med båtliv som plattform for opplevelser og rekreasjon.
Sammen med båtpuss, drømmer og planlegging av årets båtsesong, går det en rekke båtmesser av stabelen de neste månedene frem mot sommeren. I disse tider vil vi slå et slag for dem alle. Planlegger du nybåtkjøp, vil orientere deg blant båtene som finnes, se nyheter, prøve ut nytt utstyr eller bare treffe andre båteiere og ha en hyggelig
opplevelse, anbefaler vi å besøke dem. Det ligger mye læring og inspirasjon i å snakke med båtvenner og ikke minst bransjen selv.
Messene arrangeres spredt langs hele kysten – og nytt av året er at Sjøen for Alle – selve flaggskipet før sesongen, relanseres og sjøsettes etter mange år i dvale. Denne gangen som en flytende messe og «båtfestival» på Kadettangen i Sandvika 8. til 11. mai. Vi håper å se deg der og på flere av de andre lokale messene fremover. Ønsker du en komplett oversikt ligger den på vår nettside, b-v.no.
Dette er årets første utgave av Båtens Verden, og vi begynner å lade opp til en ny båtsesong. Så tidlig på året ønsker vi å vie litt ekstra plass til miljørelaterte reportasjer med viktige budskap vi må ta med oss gjennom hele året. Båtbrukere er blant de som er tettest på fugle- og dyrelivet langs med kysten og på vårt felles, store hav. Derfor har vi samlet flere reportasjer som omhandler temaet, og vi håper det faller i smak.
Vi har ny sesong og nye båtminner i vente!
NR. 1 / MARS | 20. ÅRGANG
UTGIVER:
Verkstedveien 21, 1671 Kråkerøy 21 42 01 91 • post@vbmedia.no www.vbmedia.no
Utgis i samarbeid med Vigmostad & Bjørke AS
ANSVARLIG REDAKTØR
Vetle Børresen 913 41 713 vetle@batensverden.no
Bjørn Eckhardt 453 94 754 be@batensverden.no
Einar Schie 917 30 233 einar@batensverden.no
Irene Eckhardt 984 40 915 irene@batensverden.no
Trond J. Hansen (Tromsø) 930 43 766 trond@batensverden.no
Lise Kalstad (Bergen) 402 46 012 lise@batensverden.no
REDAKSJONELLE MEDARBEIDERE
André Marton Pedersen Inge Fosselie Jon Winge
Båtens Verden baserer vår journalistikk på Vær Varsom-plakaten.
GRAFISK DESIGN
Kristian Høgh Gjellestad 920 94 393 kristian@vbmedia.no
MARKED/ANNONSER
Håkon Grell 459 63 340 / 997 13 598 hg@vbmedia.no
Charlotte Øvly 957 88 349 charlotte@vbmedia.no
Kristian Høgh Gjellestad 920 94 393 kristian@vbmedia.no
ABONNEMENT/ KUNDESERVICE
Jannicke Jørstad 21 42 01 91 abo@vbmedia.no
Bli abonnent eller gjør endringer i ditt abonnement på www.b-v.no – velg Kundeservice i menyen.
FORSIDEFOTO
Vetle Børresen
Trykk: Panzerprint ISSN 1504-9841
Skal erstatte Sirena 58 og får nye, større uteområder, flybridge og oppgradert interiør.
På boot Düsseldorf benyttet Sirena Yachts anledningen til å presentere planene for nye Sirena 60, som skal få offisiell verdenspremiere under Cannes Yachting Festival i september. Båten erstatter Sirena 58, som Båtens Verden har prøvekjørt sammen med den nordiske importøren Marstrand Yachts tidligere.
Sirena 60 viderefører de karakteristiske designlinjene til det tyrkiske verftet, tegnet av German Frers, som den rette baugen, stor badeplattform og kontrastene mellom store områder med mørkt glass og skinnende, hvite overflater.
MER UTEPLASS
Endringene starter akterut med en ny profil for akterspeilet som gir et nytt utseende og mer plass på plattformen. Oppbevaringsskapene for tauverk på
hver side av et nytt aktersete er større, og båten får bredere åpninger i rekken. Vinduene i hovedsalongen blir også større enn hva forgjengeren hadde.
Foran på dekk har baugloungen blitt fullstendig redesignet, med mørkegrå polstring og en «flytende ryggstøtte», og et større sete med sammenleggbart bord – sammen med en solseng med justerbar ryggstøtte.
Flybridgen – en av de mest ikoniske egenskapene til Sirena 58 – har fått nytt dashbord og førerseter, solsengen har fått en ny, justerbar nakkestøtte, får vi opplyst som noe av det nye.
Videre reklamerer Sirena for et større volum innendørs. Blant annet er byssa nesten tyve prosent større, som skal gi bedre arbeidsflater og mer oppbevaringsplass i høyskap. Det er
også mulighet for vinskap.
Ved førerposisjonen får båten nye, ergonomiske seter med støtte for mange timer bak rattet, mens en dør leder ut til nedsenkede dollbord. Trappen ned til lugarene er redesignet for å ta mindre plass.
I likhet med 58-foteren kommer båten med tre lugarer som standard: En eierlugar midtskips over hele bredden, en VIP-lugar i baugen og en mer fleksibel tredje kabin. Her kan en skyvbar seng forvandles til en dobbeltseng eller fungere som to separate senger. Alle tre lugarer har hvert sitt bad, og detaljene skal ha fått en oppgradering, blant annet med nye nisjer i Corian – og det er også blitt plass til en vaskemaskin/tørketrommel under dekk.
Hondas nye 300 hk. bygger videre på V8-motoren utviklet for BF350.
Den nye motoren på 300 hestekrefter vil bli lansert fortløpende i Japan, Europa og Asia i løpet av dette året, melder produsenten i Düsseldorf. Motoren er en fem-liters V8-motor med Hondas «VTEC-teknologi». Motoren blir en lillesøster til BF350, lansert i fjor og som vi testet i sommer.
Dermed får Honda et nytt, etterspurt motoralternativ mellom 250 hk. og den nye 350-hesteren.
BF300 byr på nye funksjoner som først ble introdusert med BF350, som cruisekontrollfunksjonen, som gjør det mulig å holde en fast hastighet eller motorturtall (rpm), samt trimmestøttefunksjonen, som automatisk justerer trimvinkelen for å opprettholde et av de forhåndsinnstilte mønstrene.
BF300 har også en automatisk tiltfunksjon som automatisk hever eller senker motoren.
Etter fjorårets kunngjøring om at Nimbus Group skal avslutte produksjonen av småbåter i Kuopio, Finland, har de nå signert en avtale om å selge sitt eksisterende lager av Bella- og Flippers småbåter.
Dette inkluderer lager av produksjonsmaterialer og produksjonsutstyr, gjennom en rettet avtale om overdragelse av eiendeler til Cremo AB, et datterselskap av Intagagruppen.
I tillegg har partene signert en flerårig lisensavtale som gir Cremo muligheten til å overta Bella- og Flipper-merkene etter avtalens sluttperiode. Ved signeringen får Cremo full rett til å bruke merkene. Nimbus opplyser at avtalen vil ha
en marginal innvirkning på selskapets resultater, men den forenkler lagerhåndteringen i forbindelse med avviklingen av Kuopio-anlegget. Dette vil ha en positiv effekt på kontantstrømmen frem til avtalen er fullført.
Avtalen inkluderer ikke de større Flipper-båtene, Flipper 900 DC og 900 ST. På grunn av en lisensavtale mellom Nimbus Group og Intagagruppen vil disse to
nye flaggskip får
Flaggskipet fra Iron er godkjent for Mercury 500R på akterspeilet. Toppfart: 60 knop.
Iron har produsert over 800 båter siden debuten i 2019, og nå slippes det nye flaggskipet Iron 907.
Iron er forsiktige med detaljer før lanseringen, men vi får vite at båten er godkjent for Mercurys 500R-motor og skal yte 60 knop. På fotobåten står en Mercury 400R.
modellene fortsatt bli produsert av Nimbus Group under Flipper-merket i en overgangsperiode. Over tid planlegger Nimbus Group imidlertid å selge disse modellene under konsernets Aquadormerke.
Flipper-modellene produseres i dag på samme anlegg i Larsmo, Finland, som Aquador. Avtalen påvirker ikke produksjonsanlegget i Larsmo eller de mindre Falcon-aluminiumsbåtene, som også er en del av Nimbus Group.
– Stabilitet er kjennetegn ved alle Iron-modeller, og 907 tar dette enda lenger med et redesignet «stringersystem». Resultatet er en jevnere og forutsigbar kjøreopplevelse selv i urolig sjø, reklamerer produsenten. Irons nyhet får også overnattingsplass for to personer, og en aktersofa med mulighet for bord.
River Hydra 530 er trolig verdens første polyetylenbåt med steppet skrog, og ble presentert for verden i Düsseldorf.
Om bord under avdukingen av Rivers nye 17-foter står Reidar Gjølstad fra Rotostøp og River Boats på Gressvik i Fredrikstad. Sammen med kompanjong Christoffer Haarbye har han jobbet i det stille med en stor nyhet i segmentet, og som Gjølstad selv karakteriserer som en ny epoke for produsenten.
River Hydra 530 bygges hos Roto i Slovenia og er utviklet i samarbeid med den store produsenten av rotasjonsstøpte produkter, i likhet med River 460 og den nye River Korkyra 650. Det er imidlertidig Reidar og Christoffer som har stått for konstruksjon og design, og utviklingsarbeidet, sjøtester og beregninger er utført fra lokalene på Gressvik og i Fredrikstad-skjærgården i tett samarbeid med Roto.
TRELAGS SANDWICH
Av designlinjene kan den observante skimte duoens erfaring fra blant annet Hydrolift, samtidig som båten slekter på sin lillesøster, River 460.
– Dette er nærmest en ny revolusjon i vårt segment. Båten er 5,3 meter lang og bygget i tre-lags sandwich. Enkelt forklart betyr det at man først støper det ytre laget, sender inn et skummet lag, og til slutt ett lag til slik at den får en kjerne med skummet polyetylen. Resultatet er økt styrke og stivhet, forteller Gjølstad.
Ekstra iøynefallende er et stepp i skroget.
FØRST MED STEPP
– Dette er så vidt vi vet verdens første rotostøpte båt med steppet skrog. Det gir båten lavere planingsterskel, høyere toppfart, lavere drivstofforbruk og bedre stabilitet, reklamerer Gjølstad.
River Hydra 530 kan utstyres med inntil 100 hk på hekken og skal da få en toppfart på cirka 40 knop. På ekstrautstyrslisten finner vi blant annet bimini, T-top, stereoanlegg, dusj og dørk fra Permateak.
Båten er godkjent for hele 8 personer i CE-kategori C og 10 i D, og i tillegg til en førerkonsoll med to separate stoler har du akterbenk og en U-sofa i baugen – med tilhørende bord. Her skal det også være mulig å lage til en solseng.
Silver Condor Cabin byr på et 3,5 kvadrat stort akterdekk og et styrhus for seks personer.
Condor Cabin har aluminiumskrog og overbygg i glassfiber. Det fremste kjennetegnet blir et flatt akterdekk på 3,5 m2 (199x176 cm) designet for transportog arbeidsoppgaver. For eksempel er lastesikringsfester i dørken standard, mens du kan innrede med oppbevaringsbokser som også brukes som ekstra sitteplasser.
I styrhuset kan fører- og coførersetet utstyres med luftfjæring, og det skal totalt være seks sitteplasser her. Båten kommer med soltak som kan åpnes, det skal være ståhøyde - og god passasje fra akterdekk til baugområdet. Akter er en skyvedør som skal være lett å bruke selv under kalde forhold, melder Silver. På ekstrautstyrslisten finner vi blant annet lyskaster og arbeidslys, trim-
flaps, kjøleskap, gardinsett og varmeapparat.
Båten som er avfotografert går med Hondas nye V8 på 350 hk., og med drivstofftank på 310 liter skal rekkevidden være på omtrent 250 nautiske mil, estimerer Silver. Toppfarten er rundt 50 knop, og produsenten lover et skrog uten planingsterskel.
På fyr.kystverket.no kan du oppleve innsiden av fyrene fra din egen stue. Fem fyr er nylig lagt inn slik at du nå kan besøke 19 fyrstasjoner og én fyrlykt digitalt – og flere skal være på vei.
Har du lurt på hvordan det ser ut inne i et fyr? Kystverket og Kystverkmusea har gjort det mulig å oppleve en rekke av disse kystkatedralene hjemmefra. På nettsiden fyr.kystverket.no kan du vandre gjennom rommene på fyrstasjonene og se hvordan fyrene virkelig ser ut –uten å måtte takle vær og vind. Med fem nye fyr – Myken, Kaura, Terningen, Hellisøy og Geitungen, er antallet digitaliserte fyr er nå kommet opp i 19.
Fyrene er ikoner langs kysten som har både har vist vei og fascinert oss i generasjoner.
– De er ikke bare viktige for sjøsikkerheten, men veldig mange av dem er også
vakre byggverk som fanger blikket fra land og sjø. Likevel har de fleste av oss aldri sett innsiden av et fyr. Men på fyr. kystverket.no kan du med noen enkle klikk rusle rundt i fyrene på mobilen, nettbrettet eller PC-en – enten du slapper av hjemme eller er på farten. Du kan utforske i ditt eget tempo eller følge en guidet tur som tar deg fra rom til rom, og noen steder kan du også se detaljrike 3D-modeller av fyrets eksteriør, forteller spesialrådgiver i Kystverket Fridtjof Wangsvik. Han legger til at Kystverket sitt ansvar for å formidle om sin del av kystkulturen i stor grad forvaltes av Kystverkmusea, som også står for mye av dette digitaliseringsarbeidet.
I løpet av ni dager besøkte 42 871 Båtmässan i Göteborg den 64. og siste gang.
Etter over seksti år som VestSveriges største møteplass for båt- og sjøliv har Båtmässan kastet loss for siste gang, noe som ble kunngjort et par uker før messen åpnet den 1. februar.
Den 64. og siste utgaven av båtmessen på Svenska Mässan i Göteborg bød på 30 premierer, 218 utstillere og 293 båter – og et bredt utvalg av båtutstyr. Besøkende kunne også delta på foredrag med blant annet langdistanseseileren og båtkonstruktøren Sven Yrvind, OLmedaljøren Rebecca Natzler, naturfilmfotografen Martin Falklind og Peter Muld, en av skaperne av den kritikerroste filmen «Sveriges saltaste kust».
«Prosjektet har blitt utviklet over tid, men av ulike anledninger har Båtmässan ikke vært tilstrekkelig lønnsom de siste årene. Beslutningen om å ikke lenger arrangere Båtmessen er basert på en samlet vurdering av situasjonen i båtbransjen, konjunkturen, nye kjøpemønstre samt etterspørselen og behovene som finnes.
Til tross for forsøk på å tilpasse messen til en endret bransje og omverden, har det ikke vært tilstrekkelig for å øke prosjektets lønnsomhet», skriver messen.
– Vi lukker ikke døren for en fremti-
dig båtmesse dersom situasjonen endrer seg, men per nå planlegges ingen flere arrangementer, sier Benny Karlsson, kommersiell sjef ved Svenska Mässan Gothia Towers.
Sjøfartsdirektoratet har sendt ut et høringsbrev med forslag om endringer i regelverket for å innføre kjønnsnøytrale begreper. En av endringene er forslaget om å erstatte det tradisjonelle begrepet «dødmannsknapp».
Begrepet «dødmannsknapp» har lenge vært brukt for å beskrive en sikkerhetsmekanisme som stopper motoren hvis båtføreren faller over bord. Sjøfartsdirektoratet mener at det eksisterende navnet ikke er dekkende, da mange av disse mekanismene i dag ikke er utformet som knapper. Den foreslåtte betegnelsen «automatisk nødstopp» beskriver funksjonen på en mer presis og moderne måte, samtidig som det er kjønnsnøytralt.
EN DEL AV EN STØRRE STRATEGI
Endringen er del av en omfattende gjennomgang av språk i Sjøfartsdirektoratets regelverk. I tillegg til «dødmannsknapp» er det foreslått å erstatte flere tradisjonelle titler og begreper med mer inkluderende alternativer, som for eksempel å bytte
ut «styrmann» med «dekksoffiser» og «motormann» med «skipsmotormekaniker». Dette er i tråd med regjeringens likestillingsstrategi for maritim næring, som ble lansert i 2023.
OVERSIKT OVER FORSLAG TIL NYE BEGREPER
I forbindelse med en omfattende gjennomgang av regelverket foreslår Sjøfartsdirektoratet en rekke språklige endringer for å sikre et kjønnsnøytralt og mer inkluderende språk. Endringene er en del av regjeringens likestillingsstrategi for maritim næring og gjelder både stillingstitler, tekniske termer og generelle uttrykk.
Du finner en komplett liste over hva som er foreslått endret, på vår nettside, b-v.no.
Både seil- og motorbåter blir å se under Öppet Varv denne høsten, og Marstrand Motorboat Show legges ned.
Öppet Varv på Ellös på Orust blir enda større neste år, når de også skal fylle store deler av funksjonene til Marstrand Motorboat Show.
– Både seil- og motorbåter er velkomne, nye såvel som brukte, og ikke minst mengder av utstyrs- og tjenestetilbydere, melder Magnus Rassy.
De to messene har tidligere gått parallelt på vestkysten: En motorbåtmesse på Marstrand og «Orust Sailboat
Show» på Ellös.
– Nå får vi tilbake det messen het frem til 2021, og delvis i årene 2022-2024, nemlig Öppet Varv. Det reflekterer også hva folk flest har kalt messen i flere tiår. Messen vil ikke lenger bare være rettet mot seiling, men både motor- og seilbåt. I tillegg signaliserer navnet at Hallberg-Rassy verft åpner dørene for alle som vil oppleve båtbygging. I tillegg vil det finnes flere store outlets, noe som er unikt blant båtmessene, sier Rassy.
I år skal motorbåter over ti meter vises på sjøen, og de mindre skal utstilles på land. Også brukte båter ønskes velkomne, såfremt de stilles ut av profesjonelle båtmeglerfirmaer.
Öppet Varv skal arrangeres fra 22. til 24. august, fullt og helt av Hallberg-Rassy. I fjor huset «Orust Sailboat Show» 80 utstilte seilbåter, hvorav 27 var nye. Samtidig kunne besøkende se 23 båter under bygging på verftet.
Med over 40 års erfaring tilbyr
Vindö Marin trygg lagring, service og spesialtilpasninger.
Vår lett tilgjengelige marina på Orust gir deg skreddersydd vedlikehold for din båt.
T. +46 (0) 304 – 392 90 E. info@vindomarin.se vindomarin.se
Vindö Marin AB Vindön 424 473 91 Henån, Sweden
Svanen er en 35 fots plattgatter med deplasementskrog, konstruert av Rich. G. Furuholmen og bygget 1950-1951 hos båtbygger Berg Olsen i Tønsberg. Byggemateriale er Oregon Pine på eikespant. Båten er 10,6 meter lang, 3,1 meter bred og veier 4 tonn. Om brødrene Berg Olsen som båtbyggere ble det sagt at de ikke anså båtene som leveringsklare før et lite barn kunne sveive propellen rundt. Berg Olsen bygget rundt 500 båter, og Svanen har byggenummer 399.
Svanen var opprinnelig representasjonsbåt for hvalfangstrederiet A. C. Olsen i Sandefjord, seilte da under navnet London og førte engelsk flagg. Båten hadde opprinnelig akterkabin og motoren midtskips i salongen. Harald Bredo Eriksen kjøpte så båten i
1960, og med hjelp av konstruktør Rich. G. Furuholmen ble båten bygget om. Akterkabinen ble fjernet og motor og gir plassert akter for bedre plass midtskips. Det ble testet forskjellige motorstørrelser, og en av motorene – en solid, amerikansk V8 bensinmotor - fikk båten opp i 27 knop. Motor-
Tekst & foto: Einar Schie
en ombord i dag er en Volvo Penta TAMD 41 A på 200 hk. Maks fart er 22 knop. Denne motoren ble installert i 1995/1996.
Terje Spydevold og Henning Bergum kjøpte Svanen i 2017. Båten var da i meget dårlig forfatning. Det var snakk om å brenne opp båten, så vi fant tiden inne for
Det blir noen kvadratmeter å slipe og pusse. På denne tilhengeren bak bondens traktor kjøres 4 tonn trebåt til og fra vannet. Den ene veien hvis Göta kanal og Stockholm er målet, den andre veien om norske trebåtfestivaler står på programmet.
et bud, forteller nåværende eiere. I 2017/2018 ble akterdekket byttet. Dekksbjelker, dollbord og øvre del av akterstspeilet var råttent. En omfattende jobb. I tillegg ble det byttet 10-12 spant. Alle var røket av i den krappeste bøyen. Alt dette ble behørig oljet. Vgir og aksling ble byttet på grunn av sjøvann i girkassa. Drev og lager hadde rustet, og innfesting av girkassa måtte bygges om på grunn av skjevheter. Motor ble også tatt ut og renset.
Også i maskinrommet pusses og stelles det.
Gammelt reg. nr. vel verd å ta vare på
Kledt i glinsende hvite fjør selv om vinteren
Ingar Lunde er selv trebåteier og var megler for kjøpet av Svanen. Ingar er en pilar i trebåtmiljøet, og den som fikk MYS til Norge. Ingar eier Norges eldste båt i drift, slepebåten Tista fra 1892 og går charterturer på Iddefjorden. Ingar eide også Furuholmenbåten Rabelle i 41 år. Ingar kommer opprinnelig fra en gård på Furuholmen i Varteig og vokste opp som nabo til Rich. G. Furuholmen.
Ankervinsjen ble montert i 2018/2019, og samme vinteren ble framdekk og dollbord på sidene av overbygget byttet. Her måtte også alle dekksbjelkene byttes på grunn av råte. Alt ble skrapet og oljet innvendig. Nye pullerter måtte også monteres. Ny badeplattform ble montert, og kabin fikk nye gardiner. I 2019/2020 ble nedre del av forstevn og cirka fire meter kjøl byttet. Kjølen ble skrudd fast i spantene med syrefaste bolter, først forseglet med epoxy. Mange bordganger i hudplankingen av 21 mm Oregon Pine ble også byttet. Alt under vannlinjen ble skrapt rent for gammelt bunnstoff, oljet og ny grunning ble påført. Syrefast fenderlist, forkrommede halegatt og vimpelholder ble også montert.
Vi besøker dagens redere på gården i Østfold hvor båten har sitt vinteropplag. Et sted nærmest bare lokalkjente kan finne. Men her, i et verksted en hvilken som helst båtbygger verdig, ligger altså Svanen tørt og godt og nyter upåklagelig service om vinteren. Ved bordet med kaffekanner, kjeks og Kvikklunsj sitter de to rederne og mannen som fant båten til salgs på Finn.no, og var megler, Ingar Lunde. Vi er likeverdige eiere, sier Terje som er kaptein, mens Henning er reder. «Vi bruker båten sammen eller hver for oss. Cirka 40 motortimer i året og masse sosial hygge i tillegg. Svanen er en veldig god sjøbåt, og deltar på forskjellige trebåtfestivaler hele sommeren», kan de to fortelle.
einar@batensverden.no
Nå er den inne for å bes lle n kalesje. Da har d den på plass når sesongen starter Som medlem a KNBF får d % raba ed kjøp a båtkalesje fra Hansen Protec on Raba kode finner d ed å logge inn på «din side» på Knbf.no
HUSK:
Sammen med båtens gode akselerasjon og lave planingsterskel egner den seg bra til å stå på vannski bak “
Den nærmest ikoniske, negative frontruten til Micore, sorte rekker og detaljer står i stil til hva vi opplever når vi tar med Micore 65BR ut på sjøen.
Micore bygger og utvikler alle sine båter i Lidköping og er i vinden om dagen. Her hjemme satser Honda-importør Kellox med 16 forhandlere, og de siste årene har Micore fristet med opptil flere nyheter i året. I fjor var vår testbåt, 65BR, nyhet av året, og under Båtmessän i Göteborg i februar premiereviste de både 61BR og et nytt flaggskip, 68BR. Begge to går bort fra den negative frontruten Micore er nokså alene om å ha i dette segmentet.
Designet denne gir er såklart en smakssak, men bidrar til å skille Micore fra et stort utvalg av produsenter og båter i klassen. Det gir også en luftigere følelse bak konsollen, spesielt med kalesjen oppe, mindre refleksjon og god beskyttelse mot vær og vind. En ulempe er at det blir litt trangere salong i baugen, særlig om du vil
sitte med ryggen mot konsollen. Micore 65 finnes både med en senterkonsoll og i bow rider-utgave. Sistnevnte har en sittegruppe i baugen med plass til 3-4 personer, to separate stoler i fartsretning bak vindskjermen og en stor U-sofa med to gode hjørner og tilhørende bord. 21-foteren er 2,40 meter bred og oppleves som romslig og stabil.
ELSKER VANNSPORT
Selv om vannskistang følger på ekstrautstyrslisten, gjør Micore smart i å inkludere et langt stuverom i dørken med god lengde til vannski, tube og andre vannleker. Også hekkpartiet innbyr til bading, med to plattformer på hver side av motoren i ulik høyde til vannspeilet. Badestigen er lett tilgjengelig fra sjøen, og det er også ekstra griperekke. Sammen med båtens gode akselerasjon og lave planing-
sterskel egner den seg bra til å stå på vannski bak.
Båten har en forholdsvis dyp cockpit med en komplett U-sofa, som betyr at du må bevege deg «over ryggstøtten» for å komme til badeplattformene. Til gjengjeld får du to gode hjørner og fem-seks sitteplasser rundt et tilhørende bord. Her kan du også re opp til solseng. En detalj som verdsettes enten fra salongen eller badeplattformen er de to integrerte koppholderne i seteryggen.
Mellom de to setene ved konsollen og sofaen har Micore valgt å vie plass til en trapp med tre stepp for enklere å komme i land om båten ligger longside til en brygge. Helt klart praktisk – men det bygger plass, og de inneholder ingen stuverom.
FØRERPOSISJON
Dette er en bow rider, og du har «to
God
konsoller» på hver side av båten. På babord er det stuveplass på siden med blant annet koppholdere, samt i konsollen med to separate rom. Førerposisjonen er enkelt, men funksjonelt utrustet med kartplotter på 9 tommer, turtallsmåler og strømbrytere. Begge plassene har også en smart holder for mobiltelefon.
Ergonomien er god med vinklet støtte for beina, en behagelig stol og god plassering av gass/gir.
Vi har hatt Micore 65BR på test i to uker med varierende bruk –både til vannski, strandhugg med seks personer om bord og til mer
aktiv bølgekjøring og -lek. Som dagsturbåt med flere passasjerer egner den seg bra. Det er godt med stuverom i riktige størrelser, både i konsollen, under sittebenker og under plattformene. Vi liker også stuverommet helt fremme i baugen, som er lett tilgjengelig, perfekt for tauverk uten at noen må flytte seg. Blir sommerkvelden så lang at det blir mørkt er integrert bauglys – som standard – et nyttig verktøy så lenge det brukes med fornuft.
LEKENDE LETT
Micore 65BR er i likhet med den
svenske produsentens øvrige båter primært tuftet på utflukter i skjærgården, med eller uten familie – men etter å ha brukt et titalls timer som fører og passasjer viser den seg også å score høyt på kjøreegenskapene. Med på fotoshoot har vi en over snittet erfaren båtfører i 20-årene som til vanlig er vant med å håndtere en speedbåt i 60 knop. Selv om de to båttypene ikke kan eller skal sammenlignes, var det interessant å høre hans reaksjon etter å ha prøvekjørt Micores bow rider i noen timer.
«Dette er blant de båtene jeg har
Dette er en båt som tåler å kjøres aktivt, og som innbyr til nokså lekne kjøreegenskaper “
kjørt som har gitt mest kjøreglede i denne klassen», forteller han –som er en av våre faste bidragsytere under våre prøvekjøringer. Vi må si oss nokså enig – Micore oppleves på den ene siden som en lettkjørt og forutsigbar sjøbåt med v-bunn på 16 grader i aktern og en planingsterskel rundt 18 knop. Med største motoralternativ, en Honda V6 200 hk., har du mer enn nok kraft til å nå toppfart på cirka 44 knop. Og på veien dit opplever vi god akselerasjon og et skrog som tåler å trimmes ut av vannet, samtidig som den oppleves myk i sjøen. Båten går drivstofføkono-
misk særlig ved 27-30 knop med cirka 0,9 liter per nautiske mil i forbruk, og i følge Micore kan minste motor være helt ned til 115 hk.
Dette er en båt som tåler å kjøres aktivt, og som innbyr til nokså lekne kjøreegenskaper om det er det man ønsker. I så måte har Micore kanskje truffet en nerve der båten skal brukes av flere enn mor og far. Og kanskje kler modellen negativ frontrute og sorte detaljer, døpt «R-Design», enda bedre enn hva vi først tenkte ved brygga.
Lengde:
Bredde:
Motor:
Vekt:
Personer
Drivstofftank: 6,45 m 2,40 m 115-200 hk 1050 kg 6 93 l
Se og sammenlign nye båter på Båtsøk.no
av av ekspertise, ekthet og å forbli tro mot deg selv, uansett hva som skjer rundt deg. Den nye
Variotop® er en født leder. Denne båten overgår alt annet - på alle områder. Designet er elegant og tidløst. Den er kraftfull med lavt støynivå fra maskinrommet. Konstruksjonen er gjennomtenkt og bærekraftig, og interiøret er romslig og komplett. Båten leveres også i en Sport Luxury utgave, og da heter den 55
Holland er en uovertruffen skipsbyggingsnasjon. Linssen er den ubestridte spesialisten og markedsleder i stålbåtsegmentet på 10 til 16 meter i lengde. Hovedårsakene til dette er det karakteristiske designet, det tidløse utseendet som trosser moter og trender, og de varige verdiene som ligger i båtens materiale.
Vi møter Harald Korn på standen til Linssen Yachts i Düsseldorf. Harald og hans selskap Sturdy Yachts AS representerer Linssen i Norge, Sverige og Danmark, og kan rapportere om stadig økende interesse for disse flotte stålbåtene fra det Nederlandske verftet. ”Det er stadig fler som er opptatte av mer bærekraftige løsningerogså når det drømmes om ny båt”, forteller han. ”Våre båter er rene deplasmentsbåter, noen av de mest økonomiske og sjøsterke båtene på markedet”, fortsetter han, ”og så gjør det jo ikke noe at du også får med deg en god porsjon luksus, topp kvalitet og en båt som varer livet ut - og som holder seg i verdi!”
75 ÅR MED FAMILIE, INNOVASJON OG TRADISJON...
Gjennom tre generasjoner, med et vell av erfaringer og kunnskap, står familien Linssen klare for sine kunder. Linssen Yachts drives av respekt for mennesker, miljøet og en anerkjennelse
av gode materialer. Denne lidenskapen gjør det mulig å skape en merverdi som går utover et ‘godt produkt’. Sånn sett bygger ikke Linssen bare luksusbåter i sine lokaler i Maasbracht og Echt, men de lar også drømmer gå i oppfyllelse. Symbiosen av det spesifikke materialvalget, den konsistente designen, den beundringsverdige profesjonaliteten, i kombinasjon med toppmoderne prosesser og maskiner, er det som gjør at en motorbåt bygget i Limburg blir til en autentisk og unik Linssen!
Linssen overlater ingenting til tilfeldighetene; grundige arbeidsforberedelser og modulær konstruksjon - slik at viktige komponenter kan testes i detalj før de endelig plasseres inne i skroget - er en garanti for at avansert teknologi skaper varig verdi. Stordriftsfordelene til Linssen betyr at de kan ta produktutvikling og standardisering til et nivå som er høyere enn noe
annet verft, og slik ivaretar Linssen din sikkerhet og din komfort.
TYDELIG FOKUS PÅ MILJØ
En Linssen er bygget utelukkende av naturlige nedbrytbare eller gjenvinningsbare materialer. Stålskroget varer nesten evig når det tas vare på på en god måte, og verftet har i tillegg utviklet en egen prosess for å fornye skroget og restaurere alt interiør. Motorene er dimensjonert og optimalisert i nært samarbeid med Yanmar for å
ENTUSIASTISK DESIGN
Det er eiernes entusiasme og glede over et godt produkt som er kilden til inspirasjon for Linssens designere når de skaper en samling deplasementsbåter som alle nyter internasjonal anerkjennelse. Teamet hos
du
lange komfortable turer langs
stabilisator, vil du oppleve det helt magiske med å kunne gå i relativt stor sjø uten at det ruller i det hele tatt. En herlig opplevelse!
gi maksimal ytelse og minimal slitasje. Alle modellene har svært gunstig drivstofføkonomi og minimalt utslipp.
SJØSTERKE BÅTER
Mange vil nok si at dette er båter som passer best på kanalene i Europa, og ikke langs norske -
kysten. Hva sier du til dem?
”Noe av det viktigste når man skal vurdere om en båt er sjøsterk, er faktorer som tyngdepunkt, skrogform, kjøltype og ballast, stabilitet,styrke, flyteevne ved tung last, pålitelige fremdriftssystemer og evne til å kvitte seg med vann
når det kommer sjø over dekk. Linssen scorer høyt på de fleste av disse faktorene.
Men alle saktegående båter vil rulle i sidesjø. Det ligger i sakens natur. Derfor er nesten alle større trawlere og motorbåter, som er designet for å krysse hav, utstyrt med stabilisatorer. Det vil vi også anbefale på våre modeller fra 40 fot og oppover, og da vil du oppleve at havet blir helt flatt!”
ERFARING OG KUNNSKAP
Teamet i Sturdy Yachts er et svært erfarent team som drevet med båtimport i mange år, og vært representant for noen av verdens største produsenter. I dag representerer de Linsen Yachts og båter fra Rhéa Marine. Hvorfor akkurat disse to merkene?
”Vi ønsket å fokusere mer på noen få, men bunnsolide merker, og da falt valget på disse to. Vi ønsker å jobbe med verft med industrielt eierskap, eller helt familieeide selskaper som har eksistert i flere generasjoner, med tilstrekkelig finansiell styrke til både å ville og kunne tenke kvalitet og bærekraftig produksjon. For oss handler det om at vi skal føle oss trygge på at de som har produsert våre båter har lange tradisjoner med båtbygging, tenker kvalitet i alle ledd og har et godt øye for detaljer.”
En Linssen er et flytende landsted i ordenes rette forstand; her kan du innrede for å bo, og du
har med deg all den komforten du er vant til hjemmefra. Alle modellene inkluderer muligheter for induksjonsovn, stor separat dusj og eget bad/wc. På de større modeller inkluderes også vaskemaskin, oppvaskmaskin, sentralstøvsuger, innebygget kaffemaskin, med mer.
Tidløs, men likevel moderne. Du vil raskt kjenne igjen båtene fra Linssen når du er ute på havet eller langs kysten.
www.sturdyyachts.com
Telefon: 21 61 04 50
Båtfolk: Bjarte Vestøl
«Ro, ro, ro din båt. Ta din åre fatt». Det er for alle en kjent barnesang, og kanskje var det en vise Bjarte sang. I alle fall har Bjarte Vestøl (66) rodd mye, han har rodd langt og lenger enn langt. Også over Kattegat.
Tekst & Foto: Trond J. Hansen
Bjarte er en ganske stillfaren mann, han gjør ikke så mye av seg. Men skinnet bedrar, for han er en hardhaus som har gjort det meste; har vært høyt og lavt, bratt og flatt – i luften, i brattveggen og på klipper, på havet og under havet – dypere enn de fleste. Han har vært tett på døden mange ganger, og mistet kameraten da de dykket på rekord-dyp i Pluragrotten i Mo i Rana. Han har kappkjørt med bil og motorsykkel, kjørt fort med det det meste med motor. Men nå har han kanskje funnet roen, i en tradisjonell robåt –en vakker oselver. Men selv den roen han har funnet, er grenseløs – bokstavelig talt. For roingen har tatt ham både til Danmark, Sverige, Åland og Finland – og langs hele norskekysten. Han har rodd helt til både den finske og den norsk-russiske grensen. Det er det neppe noen andre som har gjort.
ÅRETAK
gir tid til kontemplering og ettertanke. Tid til å tenke på livet, og på døden. Slik de sikkert også gjorde de som rodde fordi de måtte – barske mannfolk som utfordret havet i små farkoster. Bare tynne trebord skilte liv fra død, og det var ikke alltid det gikk bra. De måtte ro, om
“
Jeg vil at flere skal få ta del i opplevelsen av å være i en tradisjonell trebåt, oppleve det enkle båtliv; komme tett på naturen og elementene
for en sak. – Jeg ror for Stine Sofies Stiftelse. Det er en organisasjon som arbeider forebyggende for barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep. – De gjør en fantastisk jobb. Jeg har min pensjon, så alle pengene jeg samler inn går uavkortet til stiftelsen og deres arbeid, sier 66-åringen fra Kristiansand. Den ideelle organisasjon ble opprettet etter Baneheiasaken i 2000, og jobber for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn og unge.
STORE OPPLEVELSER I LITEN BÅT
OSELVER: I 2024 rodde Bjarte fra Svenskegrensen til Grense Jakobselv. Han ror en oselver-færing, bygget av Nils Olav Solbakken i 2004.
Robåten heter «Silje», oppkalt etter datteren som omkom i en motorsykkelulykke bare 20 år gammel. Så kanskje gir roingen mening på mange plan. Det
ikke ble det ikke mat på bordet –det ble ikke sild til potetene. Slik er det ikke i dag. De fleste ror fordi de vil, fordi de liker det – fordi roing er rekreasjon. Noen ror mer enn andre; Bjarte Vestøl ror mest av alle, men hans åretak er også
Men Bjarte brenner også for noe annet; den klinkbygde tradisjonsbåten. – Jeg vil at flere skal få ta del i opplevelsen av å være i en tradisjonell trebåt, oppleve det enkle båtliv; komme tett på naturen og elementene, forteller Bjarte. Han tror ikke folk flest er klar over hvor allsidig en slik båt er. – En båt av denne typen kan roes, seiles eller ha en liten påhengsmotor. Den veier ikke mer enn at et par stykker kan få den på en henger – man kan ha den i havnen eller i hagen. Man
kan man dra på tur nesten hvor som helst, og når som helst. Det kan være korte turer med store opplevelser, eller lengre turer – en liten ettermiddagstur på fjorden, eller helgetur med telt og sovepose. Ja, hele norskekysten for den saks skyld. – Det å ha robåt, det er som å ha hund; det er kontaktskapende. Hver gang man kommer til land er det noen som vil slå av en prat, sier Bjarte. Han legger til at mange er urolige for båtpussen når det er snakk om trebåt. – Jeg bruker ikke mer enn ti timer i året, forteller han. Bjarte håper han kan bidra til å få opp interessen for robåten, for den tradisjonelle bruksbåten som nærmest alle langs kysten en gang i tiden hadde. Folk må kjøpe robåter for at båtbyggere skal ha noe å gjøre, for at det skal ansettes båtbyggere og lærlinger. – Hadde flere folk visst hvor god en slik båt er i sjøen, da ville det vært mer arbeid til båtbyggerne langs kysten, slår ro-entusiasten fast. Han legger til at turene han har gjennomført neppe hadde latt seg gjennomføre i en moderne plastbåt i samme størrelse.
HELT PÅ GRENSEN
I 2024 rodde Bjarte Vestøl fra Sven-
OPPKALT ETTER DATTEREN: Robåten heter «Silje», oppkalt etter datteren som i 2006 omkom i en motorsykkelulykke, bare 20 år gammel.
En langtur med robåt krever mye planlegging, og også erfaring. Sikkerhetsutstyr og annet nødvendig har Bjarte lett tilgjengelig, også vann, solkrem og krem for såre never.
skegrensen til Grense Jakobselv, helt oppe ved grensen til Russland. I 2020 rodde han fra hjemstedet Kristiansand til Nordkapp. Det var egentlig da ro-eventyret begynte. Året før hadde han syklet fra Nordkapp til Lindesnes. Sykkelturen brukte han tre uker på, men følte han ikke fikk sett nok av kysten. Så han bestemte seg for å ro motsatt vei, fra sør til nord. –Syklingen ble mer en fysisk greie enn en turopplevelse, en kamp mot klokken. Roturen ble en tur med maksimale naturopplevelser, men også en test på egen styrke og motivasjon. I 2021 Rodde han Skandinavia rundt, fra Norge via Sverige til Danmark og tilbake. Året etter ble det to turer til Oslo, fra Kristiansand. I slutten av mars 2023 startet han fra Kristiansand, rodde langs norskekysten og ned langs Bohuslen-kysten, langs vestkysten, nordover langs østkysten og så over Østersjøen til Hurppu i sørøstlige Finland, helt mot grensen til Russland. I julen samme året rodde han for øvrig til Sverige en tur. Det i et skikkelig, ufyselig vintervær.
NORGES NASJONALBÅT
På sin ferd langs norskekysten var
Bjarte selvfølgelig innom Oselvarverkstaden på Osøyro ved Bergen. Her hadde Jørgen og Lars Tøsdal på midten av 1700-tallet båtverksted ved utløpet av Oselva. De laget en båt som etter hvert fikk navnet etter opphavsstedet, slik det var ganske vanlig før. Opprinnelig var den en bruksbåt til frakt og til fiske, den lå fint på sjøen, og den var rask – like god å seile som å ro. Oselveren ble etter hvert en ettertraktet bruksbåt – til og med eksportert til Shetland og Orknøyene. I nyere tid på verdensarvlisten og utropt til Norges nasjonalbåt. Og det er nettopp på Os vi treffer Bjarte for første gang. – Det er stas å ro innom Oselvarverkstaden, og å hilse på båtbyggerne der, sier Vestøl nesten andektig. Båten «Silje» ble bygget for 20 år siden av Nils Olav Solbakken, en legendarisk båtbygger fra distriktet. Han har pensjonert seg, men på Oselvarverkstaden skaper dyktige båtbyggere de flotteste robåter, slik det er gjort i hundrevis av år. Verktøyet er fremdeles øks, høvel og kniv. – Det er fint å ro en båt med det fine håndverket, sier Vestøl. Hvorfor det er en oselver som ble Bjartes farkost er likevel litt tilfeldig. – Jeg har gode min-
Bjarte legger ikke robåten i vinteropplag. Julen 2023 rodde han til Strømstad. Da ble han møtt av is og snø, og ned mot 10 kuldegrader. Bjarte overnatter for det meste i telt når han er på tur.
(Foto: Bjarte Vestøl)
ner fra barndommen da vi besøkte familie i Ny Hellesund. De hadde en liten oselver jeg fikk låne, og jeg rodde rundt blant øyer og holmer. Det var en god robåt, lett og rask. Jeg bestemte meg for at det måtte bli en oselver eller en geitbåt. Så fikk jeg tak i denne oselver-færingen som Solbakken hadde bygget. At det er en færing, vil si at det er en åpen robåt med to par årer. Det finnes færinger av alle robåttypene fra Rogaland til Finnmark. Geitbåt er en båttype fra Nordmøre og Romsdal, ikke ulik oselveren.
GAMBLER IKKE MED
SIKKERHETEN
I løpet av de siste årene har Bjarte lagt flere millioner åretak bak seg. Kanskje så mange som tre millioner åretak og han har rodd rundt 10 tusen kilometer, etter roerens egne utregninger. – Det blir god tid til mange finurlige regnestykker underveis, ler han. Båten er hovedsakelig akkurat slik den ble bygget for 20 år siden, men Bjarte har gjort noen modifiseringer. Blant annet har han montert rullesete, slik konkurranse-padlerne bruker, og på spennbrettet har han skrudd fast et par gamle joggesko. Selv om Bjarte er en skikkelig tøffing,
MANGE TURER: Det første ro-prosjektet for Bjarte Vestøl var da han i 2020 rodde fra Kristiansand til Nordkapp. Siden har han besøkt både Sverige, Danmark og Finland med robåt. Siste tur var fra Svenskegrensen til Grense Jakobselv. I 2023 rodde Bjarte fra Kristiansand, langs norskekysten og ned langs Bohuslenkysten, langs vestkysten, nordover langs østkysten og så over Østersjøen til Hurppu i sørøstlige Finland, helt mot grensen til Russland. Fra GPS-trackingen til Bjarte.
Under årets tur ble det en del havtåke rundt Nordkapp. Det var også tungt drag i sjøen. (Foto: Bjarte Vestøl)
Det er ikke risikoen som tiltrekker meg, ikke adrenalinkicket heller. Det handler om tilfredsstillelsen ved å få ting til
og nok mange vil se på ham som en Våghals, så gambler han ikke med sikkerheten. Med i båten har han det som trengs av sikkerhetsutstyr lett tilgjengelig; tørrdrakt, nødpeilesender, raketter, kniv, lykt, vann og proviant og så videre. Og solkrem med høy faktor og krem for såre never. For det kan bli lange dager bak årene.
Bjarte Vestøl forteller at han hadde satt av seks måneder til årets tur langs hele norskekysten. Men det gikk adskillig raskere enn han hadde beregnet, nærmere bestemt greide han det på fire måneder og 13 dager. Lørdag 13. juli ankom han Grense Jakobselv, den lille grensebygden i Sør-Varanger. Da steg han i land ved Kobbholmen Båtforening – Norges østligste båtforening. Underveis hadde det vært krevende værforhold, med stiv kuling og snø noen dager. Andre dager bød på sol og vindstille. Temperaturen om nettene variert fra minus 14 grader til rundt 20 varmegrader. – Regn og snø gjør meg ingen ting, men blåser det motvind blir det slitsomt, forklarer Bjarte. På en gjennomsnittlig dagsetappe rodde Vestøl mellom 30 og 40 kilometer. De aller lengste etappene har vært på 70 kilometer. De korteste bare noen få kilometer, eller ingen ting på grunn av landligge. For under en tur langs norskekysten blir det naturligvis en del venting på været. For eksempel rundt Stad. Og ikke minst i Finnmark, hvor det kan være særdeles tøffe forhold og hvor det ofte er lite som beskytter mot storhavet – det barske Barent-
I GRENSE JAKOB-
SELV: Lørdag 13. juli
ankom Bjarte Grense Jakobselv, den lille grensebygden i Sør-Varanger. Her ligger også Kong Oscar IIs kapell fra 1869. Kapellet ble i sin tid bygget for på en fredelig måte å markere fiskerigrensen mellom Norge og Russland. I 100 år var det, etter ordre fra fyrdirektøren, hvitmalt for også å fungere som et sjømerke.
TØFF TUR: Kinnarodden er Norges nordligste fastland, og naturen er barsk og bar her.
Havet er selveste Barentshavet, en del av Nordishavet. Bjarte fikk en tøff tur mellom Skjøtningberg og Mehamn. (Foto: Bjarte Vestøl)
shavet. Ekstra tøft ble turen rundt Nordkinn. Mellom Skjøtningberg og Mehamn ble han møtt av opptil fem meter høye bølger, et iskaldt hav som sto i opprør og ingen steder å søke ly. Han ble advart mot å gå ut, men mente han skulle greie seg før været ble for ruskete. Men slik gikk det ikke, og det ble en tøff tørn. – Skal jeg ro flere ganger, da gir jeg meg ved Nordkapp – ØstFinnmark blir for heftig og farlig, sier han.
SJØSLAG MELLOM
HIMMEL OG HAV
Nå er det slett ikke første gang roeren roter seg opp i uvær. Bjarte forteller om roturen mellom Hirtshals og Brekkestø i 2021, da han skulle fra København og hjem til Kristiansand. Tidlig på turen hadde han en fantastisk opplevelse
med en diger hval som kastet seg høyt opp i luften og landet med et kjempeplask. – Det var en utrolig fin opplevelse. Men han hadde ikke kommet langt før en kald vind slo innover, himmelen ble svart, det kom lyn og et voldsomt regnvær. På kort tid sto havet i kok. –Aldri, verken før eller siden, har jeg sett sjøen grave seg opp så raskt, til et inferno – et sjøslag mellom himmel og hav. Jeg hadde mer enn nok med å holde baugen opp mot vinden, samtidig som han måtte prøve å øse, forteller Vestøl. Men han sto han av, han greide seg denne gangen. Det var ikke så lenge det voldsomme uværet sto på, en halvtime eller en time, kanskje 40 minutter forteller Bjarte. Han kom frem til Brekkestø, etter 60 timer på havet.
Mot elementene blir mennesket fryktelig liten, i en åpen robåt enda mindre. Naturens luner må man ha respekt for. Bjarte forteller at når det kommer til risikovurdering, har han lært mye av de aktivitetene han har bedrevet. – Både ekstremsport og roing over havstrekninger krever mye planlegging, både rent praktisk og mentalt. For uforutsette ting kan skje, og da må man ha en plan for hva man skal gjøre –hvilke grep man må ta for å berge seg. Man må adressere frykt, finne ut hva man er redd for og hvordan man skal håndtere farene. Man kan være redd for å bli kastet ut av båten. At vind og sjø kan komme på og fylle båten, og kanskje velte den. Det er avgjørende å samle mest mulig informasjon om
SKJØTNINGBERG: I mye dårligere vær enn da dette bildet ble tatt, kom Bjarte midt på (lyse) natten inn til det lille fiskeværet Skjøtningberg. Her ble man møtt med servering og tilbud om innkvartering. Turen videre, mot Mehamn, ble riktig utfordrende. Skjøtningberg er avfolket, og det bor bare folk her om sommeren.
HJEM MED STIL:
Heldigvis for Bjarte Vestøl slapp han å ro hjem til Kristiansand. Havila Kystruten bød på lugar og forpleining fra Kirkenes til Bergen, og «Silje» fikk følge med som gods. Her en Havila-båt ved Kjøllefjord i Finnmark.
FREMME: Lørdag 13. juli ankom han Grense Jakobselv, den lille grensebygden i Sør-Varanger. Da steg han i land ved Kobbholmen Båtforening – Norges østligste båtforening. Da hadde han brukt 4 måneder og 13 dager på ferden fra Svenskegrensen. (Foto: Bjarte Vestøl)
PÅ BESØK: På årets rotur nordover tilbragte Vestøl noen dager på Os, og fikk fortøyd ved Oselvarnaustet, rett ved Oselvarverkstaden. Her lager de fortsatt oselvere.
vind, bølger, strøm og slikt, forklarer Vestøl. Man må gjøre seg kjent med forholdene, men like viktig er det å kjenne seg selv – vite hva man selv behersker. – Det er ikke risikoen som tiltrekker meg, ikke adrenalinkicket heller. Det handler om tilfredsstillelsen ved å få ting til, sier han ettertenksomt. Han legger til et det er mye med roing som man ikke finner i de andre alternativene. Roing behøver heller ikke å gjøres farlig, det kan gjøres trygt.
GODE FOLK OG FINE FUGLER
Han innrømmer at utfordringer og
søken etter spenning fortsatt driver ham, men det han virkelig setter pris på er de unike naturopplevelsene. Vestøl forteller om en dag han spiste frokost i båten og noen terner satte seg ned på båtripen. Han snakker om lyden av krykkje, om at havsulen er den mest elegante av alle sjøfugler. Havsulen lever sitt liv som Bjarte selv; trives på det åpne havet, men søker mot land når de må. Han er betatt av de store hvalene han har møtt underveis, både den på turen til Brekkestø og den svære Knølhvalen ved reisens slutt. Bjarte tenker på alle menneskene han har
møtt på sine ferder – gode stunder med gode folk. Folk som har stilt på kaien med mat og tilbud om overnatting. – Å oppleve landet på denne måten har vært en stor del av en fantastisk reise, sier han ettertenksomt.
Heldigvis for Bjarte Vestøl slapp han å ro hjem til Kristiansand. Havila Kystruten bød på lugar og forpleining fra Kirkenes til Bergen, og «Silje» fikk følge med som gods. For å støtte Bjartes arbeid for Stine Sofies Stiftelse, kan vippse til 510599
Oljefilter, luftfilter, dieselfilter, forfilter, impeller
Oljefilter,
Komplett
Olje, luft, veivhus, diesel og forfilter, impeller, anoder og olje
De fleste som omkommer til sjøs drukner mens båten er fortøyd eller nær land. De fleste er og godt voksne menn som ikke har hatt vett til å benytte redningsvest.
Hele orten personer omkom mens de prøvde å entre eller gå fra båten, mens 15 personer omkom som følge av kantring.
Svært få omkommer mens båten er i fart. Tre personer omkom som følge av kollisjon, hvor to av disse var på vannscooter i mørket. Kun to personer omkom som følge av grunnstøting. Ca 75% av de omkomne benyttet ikke redningsvest.
Hva kan vi lære av dette? Jo, at selv de mest erfarne sjøulker alltid må bruke
redningsvest!
Cirka halvparten av de omkomne var alkoholpåvirket. Nesten alle med høy promille. Lavpromille, det vil si promille under dagens lovnorm på 0,8, er det nesten ingen omkomne, kun ca en person hvert andre år. Om alkoholpåvirkningen hadde betydning i disse tilfellene er ikke påvist.
HUSK DERFOR:
• Med alkoholpåvirkning kjører man ikke båt
• Høy promille betyr høy risiko!
• Uten redningsvest øker sjansen for å drukne dramatisk
• Spesielt aldersgruppen over 60 år har
høy ulykkesrisiko
• Vær varsom til og fra båt.
• Mange omkommer også ved fall fra brygge.
Båtforbundet deltar aktivt i Sjøfartsdirektoratets Sakkyndige Råd hvor generalsekretær Stig Hvide Smith representer båtfolket. Vi er opptatt av å få ned ulykkestallene og ber alle båtbrukere å utvise aktsomhet. Vi har ingen å miste!
StigHvideSmith Generalsekretær
Båtforbundet ble invitert med på deltakelse i utvikling av den rykende ferske «Nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet» som ble iverksatt av fem o entlige etater, med Sjøfartsdirektoratet i spissen.
Planen er i to deler, - en for næring og en for fritidsbåt.
Som medlem av Sjøfartsdirektoratets Sakkyndig Råd deltok Stig Hvide Smith i prosjektets «referansegruppe» på vegne av Båtforbundet innen fritidsbåt-arbeidet. Det ble en meget lang prosess som tidvis ble irriterende på to områder, -prosess og innhold.
I utgangspunktet hadde man de beste forutsetninger med mye dyktige folk involvert. Dessverre viste det seg at det ble benyttet mye tid på forhold som knapt krever menneskeliv, mens forhold som hvert år krever mange omkomne ikke ble tilstrekkelig behandlet.
Lavpromille (under 0,8 promille) krever nesten ikke liv på sjøen i Norge, men fikk
enorm plass i arbeidet hvor etatene ønsker reduksjon. Hva angår havnesikkerhet, hvor det hvert år krever titall menneskeliv, kom dette helt i bakgrunnen. Likeså var kreativiteten i forhold til omkomne grunnet manglende vestbruk elendig. De mest vesentlige forhold ble ikke tilstrekkelig behandlet.
Videre var det en altfor stor treghet i prosessarbeidet, noe som satte sinnene tidvis i kok blant brukerrepresentantene, hvor også Seilforbundet var representert.
Det er veldig fint med en nullvisjon, selv om en slik visjon aldri kan realiseres. Men Båtforbundet hadde forventet langt bedre resultat enn det vi nå opplever mer som et politisk bestillingsdokument.
Det er også bra at etatene koordinerer seg innen et veldig viktig område innenfor
sjølivet, og nå forventer vi at dette dokumentet ikke blir en papirtiger.
Båtforbundet vil enten alene, eller i samarbeid med andre interesseorganisasjoner innen båtlivet, komme med en tydelig rapport til departementet, dette i håp om at dokumentinnholdet ikke bare skal bli politisk innlegg, men at vi også i fremtiden vil ha gode føringer for trygt båtliv.
StigHvideSmith Generalsekretær
Båtforbundet ønsker å informere alle medlemmer, både kollektive, personlige og foreningsmedlemmer, om en viktig endring i forsikringstilbudet vårt. Fra 1. april 2025 vil Tryg ikke lenger tilby båt- og private skadeforsikringer (som bil, hus osv.) eller havneforsikring til våre medlemmer gjennom Norske Sjø*.
Årsaken til dette er at vi har valgt å avslutte samarbeidet med Tryg etter at de stilte krav om å overta eierskap til våre medlemmers forsikringsportefølje i Norske Sjø*.
Forbundsstyret besluttet at porteføljen ikke er til salgs, og vi jobber nå aktivt for å finne nye og bedre løsninger for våre medlemmer.
HVA SKJER VIDERE?
Vi er i dialog med Söderberg & Partners
og vurderer også en ny organisering av forsikringstilbudet, der Norske Sjø er fremtredende, gjennom et eget forsikringskontor. Målet er å kunne tilby både bedre og rimeligere løsninger for båteiere og havner.
For personlige medlemmer vil vi fortsette å sikre gunstige og konkurransedyktige løsninger for båt- og private skadeforsikringer (som bil, hus osv.). Du vil motta oppdatert informasjon så snart vi har landet en ny avtale med vår forsikringspartner.
FOR FORENINGSMEDLEMMER
OG HAVNER
For havnene har Tryg signalisert at de ikke ønsker å videreføre havneforsikring. Vi er derfor i ferd med å finne en ny samarbeidspartner som kan tilby skreddersydde
løsninger for havneforsikring. Vi vil presentere dette før 1. april 2025, slik at havnene får en god og trygg overgang til ny forsikringsordning.
Vi vet at mange har spørsmål, og vi er her for å hjelpe. Ta gjerne kontakt med oss på post@ knbf.no dersom du lurer på noe.
Vi i Båtforbundet anstrenger oss for å gi deg som medlem de beste forsikringstilbudene og vil holde deg løpende oppdatert om prosessen.
Med vennlig hilsen, Båtforbundet
* Norske Sjø = Båtforbundet (KNBF) sin egen forsikring for våre medlemmer, p.t. i samarbeid med Tryg Forsikring.
Båtforbundet (KNBF) er en interesseorganisasjon for fritidsbåtbruk i Norge. Vi arbeider for et bedre båtliv på naturens premisser.
KNBF-medlemmer får hele 22 % rabatt på de to bøkene «Båtførerprøven i teori og praksis» og «Fritidsskipperen i teori og praksis».
BÅTFØRERPRØVEN
Båtførerprøven i teori og praksis er en moderne lærebok som gir deg alt du trenger å vite for å avlegge båtførerprøven. Den er fullstendig oppdatert og avgrenset til gjeldende pensum og emnevektleggingen Sjøfartsdirektoratet har bestemt for båt førerprøven. Boka inneholder mer enn 250 emneinndelte «test deg selv»oppgaver med løsninger, og du slipper dermed å skaffe deg egen arbeidsbok. I tillegg får du fri tilgang til instruksjonsfilmen Praktisk sjømannskap for fritidsbåtførere på nettstedet til boka. Filmen utfyller boka og viser deg hvordan du i praksis kan utføre mange av båtføreroppgavene. På nettstedet til boka kan du også teste deg på en prøveeksamen som kan minne om båtførerprøven, og i tillegg få tilgang til nyttig stoff.
Boka dekker også fullt ut kunnskapskravene til den praktiske prøven som må avlegges for internasjonalt båtførersertifikat – International Certificate for Operators of Pleasure Craft (ICC)
Båtførerprøven i teori og praksis er en gjennomarbeidet lærebok med god pedagogisk presentasjonsform og logisk emnestruktur. Hvert emne er rikt illustrert med instruktive bilder og eksempler. Samtidig får du tips om nyttige nettsteder der du kan finne mer informasjon om emnet. Boka har en detaljert innholdsoversikt og et velfungerende stikkordregister.
Tom Engelsborg har mer enn 30 års erfaring som fritidsbåtfører på både seil- og motorbåter. Sammen med Jorun har han logget mer enn 25 000 nautiske mil på langtur med egen seilbåt. Han har fritidsbåtskipper- sertifikat, General Operator Certificate og STCW 60 Sikkerhetskurs for sjøpersonell. Tom var godkjent sensor
Pensumdekkende lærebok med øvingsoppgaver, eget nettsted med instruksjonsfilm, prøveeksamen og lydbok. Dekker ICC. Boka er en moderne lærebok med tiltalende design som gir deg alt du trenger å vite for å avlegge båtførerprøven. Den er fullstendig oppdatert og avgrenset til gjeldende pensum. Boka inneholder mer enn 250 emneinndelte «test deg selv»oppgaver med fasit, og du slipper dermed å ska e deg egen arbeidsbok. I tillegg får du fri tilgang til instruksjonsfilmen Praktisk sjømannskap for fritidsbåtførere på nettstedet til boka (www.engelsborgmedia.no). Filmen utfyller boka og viser hvordan du i praksis kan utføre mange av båtføreroppgavene. På nettstedet til boka kan du også helt gratis teste deg på en prøveeksamen, og i tillegg få tilgang til lydfiler av kapitlene. Boka dekker dessuten fullt ut kunnskapskravene til den praktiske prøven som må avlegges for internasjonalt båtførersertifikat (ICC). Boka brukes og anbefales av en rekke kursarrangører og skoler over hele landet.
Utgave: 5.2 (2024)
Antall sider: 260
Veiledende pris: kr. 495
• Fri tilgang til instruksjonsfilm
• 250 oppgaver
• Eget nettsted
• Dekker ICC
Boka er den eneste i sitt slag som samlet dekker alt en fritidsskipper trenger av kunnskaper. Den er et ypperlig oppslagsverk for fritidsbåtførere flest og dekker kunnskapskravene til maritime sertifikater for å føre fritidsfartøy eller yrkesfartøy med største lengde inntil 24 meter slik som D5L, D6 og Fiskeskippersertifikat klasse C. Boka er gjennomillustrert, inneholder tips om nyttige nettsteder og har en velfungerende innholdsfortegnelse og et omfattende stikkordsregister som gjør det lett å finne fram. På nettsiden til boka får leseren, om ønskelig, gratis tilgang til mange øvingsoppgaver, tilleggssto , instruksjonsvideoer m.m.
Utgave: 1.1 (2022)
Antall sider: 420
Veiledende pris: kr. 699
KNBF Kvinner til Sjøs deltok på Båt-, Bil- og Caravanmessen arrangert på Sotra i tidsrommet 6. - 9. februar.
De entusiastiske kvinnene er fra venstre Eva-Lise Meyer Hunderi, til høyre er Elise Tavaha Haugen. I midten president Bjørn Ydse.
Ifølge dem har det vært god pågang fra publikum og mange som var interessert i å vite mer om båtlivet samt
Kvinner til Sjøs. Det var kjekt å hilse på dem og de er svært gode ambassadører for Båtforbundet.
Du kan lese mer om vår kvinnesatsning på knbf.no
KNBF har mange fine klær som egner seg perfekt til ekte båtfolk. Vi har oppdatert nettbutikken vår med nye produkter, også for damer. Du finner og bestiller i vår webshop på knbf.no. Husk å bestille i tide da noe leveringstid må påregnes.
KNBF FORTJENESTENÅL:
KNBF innstiftet æresbevisningen KNBF Fortjenestenål den 23. april 1983. Hensikten er å kunne hedre trofaste tjenere. Det utdeles om lag 7 nåler årlig blant våre ca. 430 medlemsforeninger. Siden 1984 er det delt ut mer enn 270 nåler. Alle medlemsforeninger kan foreslå kandidater. KNBF bekoster både nål og diplom. Ta kontakt med Endre Solvang på endre@knbf.no som foreninger har en hedersmann som bør æres.
KNBF ÅRSMØTEVEILEDER 2025:
Vi minner om at alle medlemsforeninger har fått tilsendt vår veiledning om årsmøter på epost. Bruk den – her er mange gode råd for gjennomføring av et godt årsmøte.
BÅTFORBUNDET FORMIDLER 3,3 MILLIONER I MOMSKOMPENSASJON
På vegne av 69 medlemsforeninger mottok KNBF 3,3 millioner i momskompensasjon for 2024. I or mottok vi 3,1 millioner. Utbetaling skjedde i løpet av desember. Nærmere informasjon om søknad 2025 sendes alle medlemsforeninger. Søknadsfrist er 15. juni.
NORGES STØRSTE BÅTFELLESKAP
Kongelig Norsk Båtforbund er Norges største og eneste landsdekkende interesseorganisasjon for fritidsbåtbrukere.
KNBF har doblet antall medlemmer de siste åtte år og vi er nå 45 000 medlemmer fordelt på 381 medlemsforeninger samt personlige medlemmer. Vi arbeider for et bedre båtliv på naturens premisser. KNBF er en sammenslutning av båtforeninger, båtklubber, lag og personlige tilsluttede medlemmer. KNBF er en ikke-fortjenestebasert, frivillig, ideell og allmennyttig organisasjon.
NOEN AV FORDELENE:
LYST TIL Å LÆRE MER OM BÅT OG BÅTLIV?
Vi minner om at alle medlemsforeninger har fått tilsendt vår veiledning om årsmøter på epost. Bruk den – her er mange gode råd for gjennomføring av et godt årsmøte.
MEDLEMSUTVIKLING 2024
KNBF KALENDER 2025
KNBF har videreført sin nyttige fritidsbåtkalender fra 2024. Her finner du aktuelle båtmesser, maritime sikkerhetsdager og andre arrangementer for båtfolk. I tillegg er forbundsstyremøter og utgivelsesdato for Båtens Verden 2025 med.
Båtforbundet har hatt en fin medlemsutvikling i 2024 med vekst på
medlemmer og hele 35 nye medlemsforeninger.
ANDRE SAKER VI JOBBER MED ER:
• Planlegging av Nasjonal Maritim Sikkerhetsdag i våre regioner.
• Aksjonsgruppen og Båtforbundet arbeider fortsatt svært aktivt for å redde flere tusen havne- og opplagsplasser i Bestumkilen i Oslo.
• Tildeler KNBF Fortjenestenål til ildsjeler i medlemsforeninger. Søknad sendes post@knbf.no.
• Bistår medlemsforeninger som er ilagt eiendomsskatt på flytebryggeanlegg
• Bistår medlemmer og medlemsforeninger med gratis juridisk bistand
• Utvikler nye medlemsfordeler
Juridisk førstehjelp
Gunstig båt- og havneforsikring i Norske Sjø
3 utgaver av Båtens Verden pr. år Momskompensasjon
Medlemsrabatt på
Det lønner seg å være medlem både for båteieren og foreningen. Se alle forder knbf.no.
Tid for vårpuss:
Rens og fresh opp dekk, dørk og badeplattform med
Deck Cleaner og Deck Sealer. owatrol.no
DECK CLEANER
Båteierens og båtbyggernes handelsplass
Double Coat DD-lakk, sparkel, epoksy og vedlikeholdsprodukter fra De IJssel Coatings og Matt Chem Marine
Levert av
renser og lysner teak.
Renser gelcoat
DECK SEALER teak olje som beskytter og forskjønner.
ParmaFender
Høykvalitets bryggefendere for brygger og utliggere. Laget av kuldefleksibel og
UV stabilisert TPU. Solid innfesting med syrefast stål
Fenderlister
Vi lagerfører et stort utvalg av fenderlister og beslag tilpasset de fleste båtmodeller.
Havneweb er et tidsbesparende styringssystem for administrasjon av småbåthavner. Det webbaser te systemet forenkler og effektiviserer oppgaver som administrasjon av medlemskontingent, medlemmer og båtplasser Fakturering med mulighet for KID og integrasjon mot blant annet Tripletex og automatisk innhenting av betaling fra banken. Automatiser t vaktfordeling, SMS påminnelse ved vakt og dugnad m.m.
Havneweb administrerer idag over 245 båthavner med over 102 000 brukere. Se våre nettsider for referanseliste med kontaktinfo. Vi har også administrasjonen for Kongelig Norsk Båtforbund med 439 båthavner
Delingsmodell for Båthavner med Havneweb som styringssystem
For deg som har båtforening med Havneweb: Hvis du setter din plass til leie når du reiser på tur, vil du få tilgang til 240 båtforeninger langs Norges kyst, som bruker delingsmodell.
Ved bruk av Havneweb-appen vil du kunne se ledige båtplasser i mange havner som bruker Havneweb. Tykk på plassen og du kan leie plassen å betale med Vipps eller kor t.
Gjestehavner
Havneweb har idag over 60 havner for båt eller bobil. Til nå i 2024 hadde Havneweb over 20.000 gjestedøgn
Vi ønsker alle en god båtsesong med mange ledige båtplasser nær din båt.
Ta kontakt for mer informasjon
Nettbaser t styringsverktøy:
• Alt på ett sted
• Enkel administrasjon
• Egen nettside
• Dugnadsfunksjon
• Automatiser t vaktfordeling
• SMS varsling
• Kommunikasjon på e-post
• Dokumentsenter
• Styremodul
• Årshjul - kalender for styret
• KID-nummer på faktura
• Automatiskbetalingsoppfølging
• Integrasjon mot Regnskapssystemer
• Egen “Min side” for brukere
• Strømmodul
• Opplagsmodul
• Utleiemodul
• Nytt fra havna
• Nytt fra KNBF
• Gjestehavnmodul
• Vedlikeholdsmodul
App til mobiltelefon:
Integrasjon mot:
Jan Henrik og Brit Elise Elle er et par i 50-åra fra Langesund i Telemark som elsker livet i fritidsbåt. Hver sommer drar de ut på 3-4 ukers ferie, enten langs norskekysten eller Bohuslänkysten. Drømmen om Dalslands kanal fikk de endelig krysset av i år! Dette ga umiddelbart mersmak på kanalferie, så nå står Göta kanal på bucketlista. Så får tiden vise når den store drømmen lar seg realisere: Et halvt år i båt - Langesund-Lofoten t/r.
Reisebrev: Dalslands kanal – del 2 av 2
Vi er to vennepar som sammen har fartet opp og ned norskekysten og Bohuslänkysten siden 2004. I vårt 20. år sammen som båtfanter, ønsket vi i 2024 å realisere en drøm vi hadde båret med oss i mange år: «Drømmen om Dalslands kanal.» Bli med oss på turen og en opplevelse vi ikke vil glemme!
Iforrige utgave avsluttet vi reisebrevet på dag 6 av vår minnerike kanaltur, etter å ha syklet «dresin» i Bengtsfors.
I dag var det tid for å forlate Bengtsfors og målet var Baldersnäs. Denne turen inneholdt syv slusekammer fordelt på fire slusestasjoner. Turen tok ca 2,5 timer inkludert slusetid.
Med sluser tettere enn latterbrølene på en Øystein Sunde-konsert, var det bare så vidt vi rakk å skjenke oss en kopp kaffe mellom slagene. Men hva gjør det om en kopp «Löfbergs Mellanrost» må vente noen minutter når det som møtte oss var turens så langt mest idylliske og koseligste strekk. 20., 19. og 18. sluse tok oss igjennom smale passasjer og idylliske naturperler. Alle steder supplert med hyggelige og i imøtekommende slusevakter.
Baldersnäs Gästhamn var en hyggelig liten havn rett nedenfor stedets hovedattraksjon: «Baldersnäs Herregård».
Herregården er en vakker, nostalgisk og storslått bygning som også er kjent for et svært respektabelt kjøkken. Vi fant ut at vi skulle unne oss å føle oss litt blant fiffen denne kvelden og bestilte bord. En rekognoseringstur i området
viste at stedet har mer å by på enn gamle, ærverdige bygninger. Her var koselige stier og flott natur –blant annet med en rekke ulike tresorter og store, åpne enger. Etter en viss heving av kleskode var følget etter hvert klare for kveldens middag. Vi ble vist til et bord i et sjarmerende rom som mer enn noe minnet om spisesalen i den danske serien «Badehotellet». Alt fra det herskapelige ytre til det den storslåtte og samtidig veldig koselige innredningen, varslet priser i det øvre sjiktet. På bakgrunn av dette syntes vi ikke en pris på kr 595,- for en tre-rettes meny var ueffent.
Som på de fleste (kanskje alle) finere restauranter var porsjonene av en slik art at ingen risikerte utfordringene som følger av overspising. Når det er sagt var maten særdeles god, med gode råvarer og godt håndverk komponert sammen til en symfoni av smaker. Etter en kort oppsummering av nok en innholdsrik og vellykket dag, gikk vi til hver vår maritime residens og lukket gluggene og lot natten gjøre sitt inntog.
01.07 TETT I TETT MED SLUSER
Vi var nå midt inne i det tetteste området med sluser på denne ferden, og hvis marginene var på vår side ville vi komme oss ned til Håverud denne dagen. I så fall
Baldernäs Herregård ligger naturskjønt til på en halvøy i innsjøen Laxsjön. Herregården ble bygget tidlig på 1800-tallet og var opprinnelig en privat eiendom. Nå er bygningen restaurert til hotell -og restaurantdrift. Stedet tilbyr sine gjester godt bevart arkitektur, klassisk design og et interiør i tradisjonell svensk stil.
Kilde: Chat GPT
skulle 5 sluser, 11 slusekammer og den ikoniske, skremmende og fascinerende akvedukten i Håverud forseres. Dette var en av turens forflytningshøydepunkter. Flatt vann, livet i eco-mode og smale, vakre passasjer mellom slusene gjorde sitt til dette. Da vi i tillegg opplevde en herlig variert bukett med hjelpsomme, pratsomme, artige og alvorlige slusevakter, ble denne turen stjernemerket i den dalslandske minneboka.
Da vi kom til Håverud var det første som møtte oss en sluse med en ganske krapp sving inn til slusekammeret. «Hei, sann! Her var det mye vind også!». Relativt mye avdrift, men aktiv kjøring med stadige små justeringer på roret og aktiv bruk av baugpropell førte oss trygt inn i dette kammeret også.
Vel inne la vi merke til et nytt element vi måtte forholde oss til: Vi var plutselig blitt hovedunderholdningen for et titalls turister som fulgte med, smilte, vinket og filmet. Veien ned til Håverud ble en slags båtens «walk of fame». Med fire relativt tilbaketrukne og sindige båtfanter i hovedrollene - som har like god kjennskap til rød løper som en sherpa i Nepal har til blæretang og brennmaneter - er jeg usikker på hva som gjorde oss mest stressa: Tilværelsen som midtpunkt eller den nært forestående akvedukten.
Med et stemmenivå som bar sitt klare bud om noe uro, spurte vi ei blid og handlekraftig slusevakt om hvordan vinden ville slå ut i akvedukten. Med «Teamleder» på ryggen og en stoisk ro som slusevakt ble vi raskt beroliget da hun svarte at den ikke ville merkes der på grunn av vindretningen.
Sakte smøg vi oss ut av slusen, så den omtalte svingen til babord som ledet inn på akvedukten. Plutselig var vi der, fikk god retning, strøk over rolig og kontrollert og plutselig var vi over. Like spektakulært og imponerende som vi så for oss, men ikke like fryktinngytende som vi tenkte. Etter tre sluser til, skled vi ut av siste slusekammer til applaus fra noen av tilskuerens og rett inn i gjestehavna. Vi hadde bestemt oss for å ligge to netter her.
Vi brukte resten av dagen til å gjøre oss litt kjent med tilbudet stedet kunne skilte med.
YR har vært hyppigere besøkt de siste dagene. Dette for å time det beste tidspunktet for å krysse denne innsjøen med størrelse som et lite hav, men dybde som et gjennomsnitts badekar.
Dagen startet rolig med ulike aktiviteter i våre to båter. Her var trening, lesing, vasking av båt, polering, reiseradioen, morgenbad og kaffe. Deilig med dager som bare glir i gang på ulikt vis, men alt med feriestemning i blikket.
Etter hvert gikk vi opp til slusen over akvedukten for å ta imot kanalbåten Dalslandia og bivåne dens ferd ned slusene på Håverud. I går må jeg innrømme at jeg kjente på en liten følelse av dyktighet en kort stund der jeg manøvrerte båten vår inn i både sluseporter med bredde på 4,05 m og en akvedukt. Båten vår er tross alt 3,25 m bred, og da blir det ikke mye igjen på hver side!
Jeg ble for øvrig raskt tatt trygt ned på landjorda igjen med synet av kapteinen på Dalslandia som tidvis snakket uanstrengt i telefonen inn og ut av sluser og akvedukt. Båten er 22,5 meter lang og 3,97 m bred!
Dagen videre ble brukt på en hyggelig sykkeltur i området med godt tilpasset rute både hva høydemeter og lengde angikk. Disse sammenleggbare syklene er svært praktiske, men ikke noe å forsere store utfordringer med.
Middagen ble inntatt på Brasseriet med bord helt ute mot kanalen. Tre stykker i følget bestilte «Rekesmørbrød de lux» - en overdådig kreasjon av reker, egg, saus, surdeigsbrød og garnityr. Undertegnede lot seg friste av en pizza med reker, to typer røyket laks, to ulike sauser og to typer oster. Også den særegen og svært god på smak.
Dagen og oppholdet på Håverud ble oppsummert i båten, før følget tok kvelden i anstendig tid.
I Håverud er det 4 sluser i tillegg til den kjente akvedukten. I tillegg er dette antakelig det eneste stedet i Europa der både veibro, togbro og vannbro møtes på samme sted. Rett ved slusene er det stor aktivitet. Dalsland Senter tilbyr en rekke arrangementer i sommerhalvåret. Her finner du en glassblåser med fine produkter til salgs. Det er turistinformasjon, røkeri og en restaurant med utmerkede fiskemenyer. I butikken kan du kjøpe varer fra røkeriet og andre fristelser. Du kan finne antikviteter og loppemarkedsgjenstander, og ikke glem å besøke kanalmuseet. Det er en kafé inne på Dalslandsenteret.
Da Dalslands kanal skulle bygges, ble passasjen gjennom Håverud et problem. Bekken i Håverud er nemlig like sterkt brusende som fjellveggene er bratte. Den kjente kanal- og jernbanebyggeren Nils Ericson ble hentet inn for å se på prosjektet, og kom med et forslag til løsning. Tanken hans var å bygge en akvedukt i Håverud, hvor båtene skulle fraktes over strykene i en lang metallrenne. En litt sprø idé, som nok aldri ville blitt realisert om det hadde vært noen andre som foreslo den. Nils Ericson hadde godt rykte i bransjen og fikk bygget akvedukten som er 33,5 meter lang og er sammenføyd av 33 000 nagler.
Akvedukten og hele Dalslands kanal ble innviet av kong Carl XV i 1868. Det er bemerkelsesverdig at det til dags dato ikke har blitt byttet ut en eneste nagle i akvedukten.
Kilde: vastsverige.com
03.07 UT PÅ VÄNERN
I dag var det tid for å forlate Dalslands kanal og kaste seg den fryktede Vänern i vold. Advarslene har vært mange og samstemte: «Gå ikke ut i denne innsjøen med mer enn 8 m/sek vind.»
YR har vært hyppigere besøkt de siste dagene. Dette for å time det beste tidspunktet for å krysse denne innsjøen med størrelse som et lite hav, men dybde som et gjennomsnitts badekar.
Overfarten forløp helt udramatisk, men mot slutten av turen begynte det å blåse opp og vi fikk en liten smak på hvor lite vind som trenges for å skape rotete sjø. Vel fremme i Vänersborg hadde vinden tiltatt betraktelig, og fra utsiden fortonet gjestehavnen seg som et riktig blåsete og ugjestmildt tilholdssted. Men da vi kom inn i selve havna, tok en solid molo av for utfordrende vind og vi fikk lagt oss til uten problemer.
Etter litt rekognosering i området var det tid for å dekke et av områdene i nederste del av Maslows behovspyramide, og reisefølge inntok middagen i hver sin båt. Kveldsaktiviteten denne dagen ble en debut for oss. Vi hadde fått
med oss et utvalg frisbee`er hjemmefra og her fantes en discgolf-bane som vi oppsøkte. Dette var noe som slo an hos alle sammen og er en perfekt aktivitet å gjøre på båtferie der alt som puttes inn ved ferielasting av skuta blir gjenstand for vurderingen nytte kontra plass det opptar.
Så kom kvelden til båtene i Vänersborg, og vi skulle oppleve tre kvelder til her før været tillot oss videre fanteferd via Trollhättan og ut i sjøen. Om resten av denne ferieturen blir et nytt reisebrev, får tiden vise.
Oppsummert har kanalturen innfridd på alle måter. En tåler å grunnstøte på mange skjær i livets skjærgård når man har minner om idylliske kanaler, koselige småsteder, hyggelige slusevakter og en gjennomgående, fantastisk ro gjennom disse dagene å se tilbake på.
Takk til alle som har lest vårt reisebrev og som deler vår interesse for hytteliv ved sjøen der utsikten stadig er i endring, opplevelsene varierer og hvor tomta alltid har strandlinje.
Hilsen fra Brit Elise og Jan Henrik Elle.
Du slipper tunge salgsprosesser med reklamasjonsansvar og vi kan også ta hele vårpussen for deg. Vi henter båten hos deg hvor som helst i Norge og du henter din nye bobil hos oss eller får den levert til deg TRYGT OG ENKELT
Vi tilbyr også et stort utvalg NYE bobiler som merkeforhandler for noen av Europas ledende bobilprodusenter. Se de nye 2025-modellene på www.bergen-marine.com
NÅ kan du derfor gjøre et ekstra godt kjøp av ny bobil med innbytte av din brukte båt hos oss. Spiller ingen rolle om båten er dyrere enn den nye bobilen du kjøper, da betaler vi ut mellomlegget.
Vi takserer og gir deg raskt tilbud på innbytte med konkret mellomlegg, du eller vi skal betale.
Det er vårt varemerke at det skal være trygt og enkelt å handle hos Bergen Marine, enten du bytter fra båt til bobil eller motsatt. PS! Vi tilbyr personlig videovisning av alle våre lagerbiler
Jappetiden ga oss flere nye tekniske begreper og løsninger både til lands og til vanns. På bilfronten fikk vi «børstraktorer», senere mer kjent som SUV, og på båtfronten dukket de første litt mer ekstreme «Offshore Powerboat»-inspirerte båtene opp. En av disse ble skapt av to brødre fra Grimstad, Kåre og Gunnar Andersen.
Med et skall av en Avanti 31 fra Kavringen som utgangspunkt skapte de Cobra 35, som faktisk var en perle med sjeldent gode sjøegenskaper.
Båten var inspirert av amerikanske «Offshore Powerboats». Lange, slanke båter med store motorer for
høye hastigheter. Innredningen besto gjerne av en stor trekantkøye forut, to langsgående benker i salongen og et lite «avlukke» under dekk. To styrestoler og en treseter bak ute, og et fint soldekk over et romslig motorrom. Båtene ble solgt som plastferdig halvfabrikat, og ga rom for mange individuelle løs-
ninger, særlig på motorsiden. Var du litt nevenyttig og hadde litt mekanisk innsikt ga Cobra 35 en god mulighet til å skaffe seg en «norsk Offshore Powerboat» for en rimelig penge. Båtene ble utstyrt med samme vindskjerm og fenderlist, og noen med fast targabøyle.
Båtene ble raskt populære, men ble som så mye annet offer for den litt brutale slutten på jappe-tiden. Hvor mange som ble bygget vites ikke, men flere av disse halvfabrikatabåtene ble riktig fine med gode løsninger. Båten var bygget for hekkaggregat, og gikk ca 35 knop med en 300 hk. V8, og drøyt 50 knop med to motorer. Noen få ble også rigget med tre utenbordsmotorer som
ga en toppfart på drøyt 60 knop. En nokså voldsom hastighet for en båt på 35 fot den gang på åttitallet.
Per Christian Lindgaard fra Oslo bygget og rigget en Cobra 35 med 3 x Mercury 220 hk utenbords for å delta i England rundt. Båten vant først EMrunden i Offshore 2 i Tvedestrand, men ble såpass skadet i den store sjøen at den ikke kunne delta i England. Men at båten var særdeles sjødyktig ble ettertrykkelig bevist.
Senere fikk båten en integrert badeplattform som forlenget båten med 3 fot, og ble etter det hetende Cobra 38, men denne er i utgangspunktet samme båt som Cobra 35. Vi har sett noen av disse oppgitt og liggende på land, gjerne uten motorer. Men dette er en fin båt. Verdien er imidlertid umulig å fastsette, for knapt to av disse er helt like eller har samme motorer.
einar@batensverden.no
Tekst & Foto: André Marton Pedersen
– Havet er en del av identiteten min, en del av kulturen min. Når en spesiell blomst blomstrer på Fiji, vet jeg at det er da haiene føder ungene sine, forteller Gabriel Mara fra Fiji.
Han heter Gabriel Mara, er 29 år og kommer fra Fiji.
Som fijianere flest har han en dyp forbindelse med havet. Da er det ikke rart at det første jeg vil vise ham når han kommer på besøk til Norge og Bjørnafjorden kommune er den flotte kysten vår.
– Er du klar for båttur i morgen, Gabriel?
– Klart det! Jeg gleder meg!
Jeg ser på ham. Det er midtvinters. Caps og t-skjorte duger ikke nå.
– Jeg tror du må låne noen klær av meg, sier jeg og hiver over en tykk ullgenser og lue til ham i gangen.
Gabriel trekker luen godt nedover ørene.
– Vi har ikke fire årstider i Fiji, men kun én, så det er nytt for meg å måtte kle meg med lue og tykk ullgenser, ler Gabriel.
Ikke lenge etterpå kaster vi loss og går rolig utover fjorden. Gabriel smiler bredt, en ro har senket seg.
BLE KASTET I HAVET SOM
LITEN
Gabriel husket godt den dagen han lært å svømme. Han var ikke mange årene da han ble invitert med ut på fisketur med sin far og bestefar. Plutselig tok faren tak i ham og hev ham ut i havet! Ga-
briel kunne ikke svømme så liten som han var, og lærte det på den harde måten.
– Jeg måtte jo komme meg tilbake til båten. Det ble litt sånn hundesvømming, minnes Gabriel.
Siden den gang har havet bare fått en større og større betydning for ham. Gjennom ungdomstiden jobbet Gabriel med blant annet havskilpadde-telling og hai-telling. Han var med i et stort lag som jobbet med å ta vare på havet. Det ble mange timer under vann. På sitt beste kunne han holde pusten i over fem minutter.
DET FINNES IKKE SYV HAV
Vi kommer til en av mine favorittplasser, Oksebåsen. En lun vik med sandstrand, brygge og flere viker. Gabriel hopper i land.
– Så fint det er! utbryter han.
– Men jeg synes ikke vannet her er så klart. Hjemme er jeg vant til mer enn 50 meters sikt under vann, forteller han.
Vi går mot toppen på Oksebåsen vår tidligere statsminister Michelsen hadde sin feriebolig på 1900-tallet. Gabriel Mara har selv tidligere jobbet som klimarådgiver på statsministerens kontor i Fiji.
– Det var et stort privilegium å jobbe der, men samtidig ble jeg kastet midt inn i klimautfordringene vi møter hver eneste dag,
sier Gabriel, som har vært med på fire internasjonale klimaseminar i regi av FN. Nå studerer han master i bærekraft og øyer på Gran Canaria. Etter studiene vil ha fortsette å jobbe med klimautfordringene.
– De påvirker oss alle. På Fiji kan vi se endringene hver dag. For eksempel ser jeg at havet stiger. Havet nærmer seg faretruende der huset vårt er.
Han ser ettertenksomt utover Korsfjorden.
– Tenk, dette havet som er rett foran oss er en del av det samme havet som ligger inntil Fiji. Ditt hav og mitt hav er ikke to ulike hav. De er en del av det samme store havet. Det finnes ikke syv hav. Det finnes kun ett sammenhengende stort
Enhver person bør eie en båt. Det er slikt vi har overlevd opp gjennom historien – sanket fra havet. “
hav. Hva dere gjør i Norge, og hva vi gjør på Fiji, påvirker hverandre, sier han.
PÅ FISKETUR BLANT SNØKLEDDE FJELL
Vi går tilbake til båten og det er på tide å trekke de to snikene jeg satt tidligere på dagen. Normalt sett får jeg en fisk eller to, og er spent å se hva jeg får denne gang. En lange på over 10 kilo hadde gjort susen! Gabriel trekker opp sniken. – Kjenner du napp? spør jeg.
– Det er kanskje noe her ja..., svarer Gabriel.
Men resultatet viser det motsatte. Ingen fangst. Ingen fisk. Heldigvis plager det ikke Gabriel særlig mye. Han skuer bort på de
snødekte fjellene og lar seg fascinere.
– Det er så vakkert! Å være på båttur blant snøkledde fjell har jeg aldri opplevd før! sier han og fortsette:
– Svabergene her i Norge er helt annerledes enn hjemme på Fiji, men de er veldig vakre. Skogen, fjellene er annerledes her, ja, til og med mosen er annerledes – alt er ulikt fra hva jeg er vant til. Norge lever absolutt opp til forventningene mine!
Havene står overfor store utfordringer som følge av stigende temperaturer, forsuring, overfiske, forsøpling og forurensning. De
Gabriel og Sune sjekker sniken. Er det en stor lange på, mon tro?
På dagstur til Oksebåsen i Bjørnafjorden kommune, øyen der statsminister Christian Michelsen hadde sin sommerbolig på starten av 1900-tallet.
siste årene har situasjonen forverret seg, og det mangler en koordinert innsats for å stoppe den negative trenden.
Norge har forpliktet seg til å verne 30 prosent av norsk natur til havs og på land innen 2030. I Norge er kun 4,5 prosent av havområdene er vernet, ifølge Klima- og miljødepartementet. Til nå er bare rundt én prosent av havområdene vernet globalt sett. Selv i områder som har status som nasjonalpark drives det aktivt
med bunntråling, og naturen må vike gang på gang til fordel for utbygging eller økonomisk aktivitet. – Vi har et globalt ansvar å ikke bare ta vare på havet, men også å ta vare på hverandre. Vi lever alle på den samme planeten. Hvis noen gjør noe godt for havet, så er det ikke bare bra for den regionen, men for oss alle, sier Gabriel.
VI MÅ TILPASSE OSS ET VILLERE KLIMA
Gabriel har håp for fremtiden. Han
sier vi ikke må gi opp, men gjøre vårt beste å tilpasse oss endringene som skjer, slik menneskene har gjort gjennom tusener av år. Vel tilbake til havnen og etter flere fine dager er det på tide å ta farvel med Gabriel. Han skal dra tilbake til Fiji, på andre siden av jorden.
Da er det litt fint å tenke på at når jeg sikker fingeren i havet, og han gjør det samme, så berører vi ett og samme hav.
Tekst & foto: Inge Fosselie
Litt av bildekkfangsten. Foto Søgne Dykkerklubb
Søgne Dykkerklubb fjernet 49 150 kg avfall og tapte fiskeredskaper fra havet i 2024. Ryddingen ble utført på dugnad av klubbens medlemmer og hjelpere. Dette er trolig rekord; Det er trolig den største dugnaden relatert til rydding under vann. Men fremdeles ligger det mye rusk og rask igjen der nede.
Dette er trolig noe de fleste båtfolk aldri tenker på når de er utpå: Hvordan ser det ut nede på bunnen?
Det er vel også slik at folk lett kan «miste» ting over rekka som forsvinner – ute av syne, ute av sinn. Nede på bunnen blir det til søppel, og det er det mye av rundt omkring, skal vi tro de mange dykkerne som prøver å gjøre noe med problemet.
– I fjor tok vi opp 2350 tapte fiskeredskaper. Ellers tok vi opp 121 store bilbatterier, 945 bildekk og flere båtvrak, sier Karl Klungland, leder i Søgne Dykkeklubb.
På spørsmål om hvordan det er mulig å få opp alt dette fra havbunnen, svarer han:
– Det er å begynne på dag én og slutte på dag 365.
– Ja, og med et par fridager innimellom, tilføyer nestleder i klubben, Svein Ove Aanesland
med et glis. Klubben logget i fjor 6601 dugnadstimer.
REKRUTTERING
Medlemstallet i Søgne Dykkerklubb steg fra 90 til over 130 på et par år.
– Vi hadde lenge en tankegang om at vi ikke trengte nye medlemmer, vi hadde rett og slett ikke plass til flere. Men da vi bestemte oss for større båt, kunne vi kjøre på med rekruttering, forteller Karl. Klubben kjøpte en brukt, finsk speedsjark, Kulkuri 34 til 1,3 millioner kroner med støtte fra lokale sparebanker og Olav Thon-Stiftelsen.
Nå blir det lagt mye arbeid i å rekruttere nye frivillige til arbeidet i klubben, både over og under vannet. Det drives dykkerkurs i egen regi, der klubben til nå har dekket halvparten av kursutgiftene til medlemmer som fortsatt vil være med på ryddeaktivitet.
– Vi kjører kurs kontinuerlig, og
akkurat nå har vi to 14-åringer under opplæring. Vi foretrekker intern opplæring, for da vet vi hva de lærer, og så kan vi lære dem opp sånn at de passer inn i det opplegget vi ønsker å drive etter, forklarer Karl Klungland. Det er ikke bare ungdommer som rekrutteres, pensjonister er noen «vanvittige» ressurser ifølge de to lederne. Ikke bare som dykkere, men som båtførere og hjelpere. En av de eldre frivillige har vært kaptein på tankskip og er nå båtfører etter å ha fått opplæring.
En viktig del av oppryddingsarbeidet er å vise fram hva dykkerne finner. Søgne Dykkerklubb har holdt en lang rekke foredrag på konferanser og presentasjoner, der de viser hva de finner på bunnen.
På «Havmonsteruka» i Farsund i fjor deltok hele ungdomssko-
len i ryddeaksjonen. Alt avfallet dykkerne og elevene hentet opp fra sjøen ble stilt ut på Farsund Torv. Til tross for den vonde lukta som etter hvert la seg over hele sentrum, var oppslutningen fra publikum enorm. De fleste hadde vanskelig for å tro at alt det illeluktende avfallet kom fra deres egen skjærgård. Ordføreren i Farsund sammen med fylkesordføreren og klima- og miljørådgiver i Kristiansand var tett på det som skjedde.
«Jeg er imponert over den innsatsen dykkerne fra Søgne gjør for å rydde skjærgården for marint søppel,» sa fylkesordfører Arne Thomassen.
Økt kunnskap om havet, muligheter og sårbarheter, kan bidra til at dagens ungdom tar bedre vare på det enn vi har gjort fram til nå, mener lederne i Søgne Dykkerklubb.
Det lønner seg å spre budskapet om det de holder på med og lære opp flere frivillige. Smitteeffekten er betydelig og slår ut i økt aktivitet i Risør, Arendal, Farsund, Stavanger og til sist Os, der de var med på felles rydding. Det ble tatt opp mye tapt fiskeredskap, mange bildekk, bilbatterier, hagemøbler og masse rundballeplast. Hele
fangsten ble deponert på kaia i Norheimsund, slik at forbipasserende kunne se hva dykkerne fant.
– I realiteten tar dette aldri slutt, men det er blitt atskillig bedre. Vi ser når vi kommer tilbake til de samme plassene, at det er mindre å finne. Men det viser seg likevel at i områder vi har vært flere gang-
er før, der finner vi fiskeredskaper og søppel hver gang vi kommer. Så vi klarer ikke å rydde oss ut av situasjonen, mener Karl Klungland.
– Vi finner fremdeles tapte fiskeredskaper som fortsatt står og fisker. Men vi ser en tydelig forbedring etter at regelen om «råtnetråd» i teinene ble innført, legger han til.
Forberedelse til dykking - Foto Søgne Dykkerklubb Snorkel 4 godt rigget for dykking - Foto Søgne Dykkerklubb
-Noe av den verste søpla vi finner på bunnen er bilbatterier og bildekk. Bildekkene skal ikke ha ligget lenge før gummien begynner å forvitre. Det betyr at ørsmå gummipartikler går rett inn i næringskjeden, forteller Svein Ove Aanestad.
-Mange mener batterier er typisk havnesøppel, men flesteparten
av de 121 batteriene vi tok opp i fjor fant vi langt ute mellom holmer og skjær, det sier jo sitt!
Begge mener dokumentasjonen av ryddearbeidet er helt avgjørende. Det er liten vits i å rydde hvis ikke folk får se, da skjer det ikke noen endring.
-Det er mye lettere å få inn
penger og ikke minst få med oss folk når de ser og forstår sammenhengen. Folk vil gjerne være en del av en positiv ting, aktivitet skaper aktivitet, mener de to lederne av Søgne Dykkerklubb.
inge@batensverden.no
PierPump - problemfri avhending av avløpsvann og lensevann fra båter og yachter Med sin kraftige og robuste pumpe er Pierpump fra Vogelsang med roterende lober akkurat det som havneanlegg har behov og vil alltid være beredt til bruk i rett tid for alle. Den er enkel å installere og kan brukes av båt operatører ved å trykke på en knapp. Å tømme tanken tar bare noen få minutter og avløpsvannet pumpes direkte ut i havnens avfall system eller til kommunalt opplegg for kloakk.
VOGELSANG – LEADING IN TECHNOLOGY vogelsang.info/int/pierpump-2024
Ortofoto av Juffrau Elisabedt - satt sammen av flere tusen fotografier. Bildet viser omrisset av skipet med begge ankrene i den nokså butte baugen til venstre. Den lyse, gulaktige flekken på babord side neste helt akter (til h. i bildet) er byssa som var bygd av teglstein.
Egentlig skulle han bare ut for å lete etter et garn en lokal fisker ikke fikk opp. Garnet hang fast i noe på bunnen et godt stykke fra land utenfor Ny Hellesund. Det skulle vise seg at garnet hang fast i rester fra et skipsvrak på 50 meters dyp.
Men det visste ikke
Karl Klungland i Søgne Dykkerklubb da han fikk telefonen. Han hadde nok en liten magefølelse og sa til kona at han ikke så bort fra at garnet hang fast i et vrak. Det er ikke sjelden dykkere
finner rester av gamle vrak; farvannet var en beryktet kyststrekning i seilskutetiden.
– Det første jeg så da jeg kom ned, var en masse tauverk jeg ryddet opp i. Så fikk jeg se noen rare stein som lå utover bunnen og klasket to stein mot hverandre. Da skjønte jeg at det var koks eller kull og at det kunne være rester av en skipslast. Det lå også noen keramikkflasker strødd utover bunnen, forteller Karl Klungland. Etter hvert kom han rett over an-
Tekst: Inge Fosselie
kerspillet, og der lå skipsklokka av messing, men uten inskripsjon. – Finner du ei skipsklokke, vet du at ingen har vært der før deg!
BARKEN «VINJE»
Karl Klungland lot alt ligge, men videofilmet funnet og kom tilbake etter noen dager sammen med Jan Kristoffersen, også han fra Søgne Dykkerklubb. De tok opp skipsk-
lokka og et par andre gjenstander etter avklaring fra Norsk Maritimt Museum.
Det er trolig den 114 fots store barken «Vinje», bygd i Tvedestrand i 1886 som ligger her. Skipet forliste i november 1911 og ble funnet i fjor sommer. Forliset er omtalt i Erik Bakkevigs bok «Skipsforlis utenfor Vest-Agder».
«Vinje» var på reise fra Hartlepool bestemt for Tønsberg med kull og koks. Skuta gikk på et skjær og mistet roret et sted øst for Lindesnes. Skuta drev østover uten styring og med kraftig lekkasje. Et dampskip prøvde å slepe «Vinje», men måtte gi opp. Mannskapet kom seg over på dampskipet og «Vinje» ble etterlatt i synkende tilstand.
– Det er jo gøy å bringe fram historien, du får det litt nærmere. Jeg håper sånne ting som dette kan få plass i det nye museet vi snart får i Kristiansand, sier Karl Klungland.
«JUFFRAU ELISABEDT»
Amsterdam i mars 1760. Det nederlandske handelsskipet, galeasen «Juffrau Elisabedt» med fire manns besetning drar fra Amsterdam og setter kursen mot Norge, bestemmelsessted Drøbak. Etter 20 dagers seilas i elendig vær kommer skipet opp under Sørlandskysten. Det står rett inn i skjærgården for fulle seil, går på grunn tre ganger og forliser. Mannskapet overlever, men forlater skipet.
Historien om skipet har vært godt kjent, og mange har lett etter vraket. Etter 40 års leting ble det funnet av Espen Lauritsen og Jan Kristoffersen i Søgne Dykkerklubb. Det skjedde 10. mars 2019.
Skipet ligger godt skjermet, delvis under sand. Mye av treverket er igjen og mange gjenstander er godt bevart.
Riksantikvaren belønnet dykkerklubben med 100 000 kroner i finnerlønn, fordi det var ent unikt funn og for innsatsen med å finne vraket, men også fordi måten medlemmene i klubben gjennomførte hele operasjonen. Riksantikvaren mener funnet er interessant og spennende både vitenskapelig, historisk og samfunnsmessig.
– Det var som å gå inn i et urørt museum, ingen hadde vært der siden skipet gikk ned i 1760, sier Jan Kristoffersen i Søgne Dykkerklubb.
inge@batensverden.no
og koks fra
Hos KNS på Killingen får du en unik båtplass i fredelige naturomgivelser, men likevel med umiddelbar nærhet til byen. I vår eksklusive medlemshavn kan du sikre deg langsiktig båtplass gjennom et innskudd som garanterer din plass i fremtiden. Siden KNS tok over driften sommeren 2024 har vårt mål vært å skape et maritimt miljø der båteiere finner alt de trenger av tjenester, tilbud og ekspertise.
Les mer og søk om plass på killingen.kns.no
Vinyl Protect beskytter vinyl, skai, lær og liknende – og produktet skal skape en holdbar barriere mot skadelige UV-stråler, som jo ofte fører til en aldring av materialet. Den skal også hindre flekker, smuss og skitt fra for eksempel saltvann. Kanskje noe å begynne med før sesongen setter inn?
Du sprayer produktet direkte på overflaten som skal behandles eller på en myk klut for så å påføre. 650 ml koster cirka 519 kroner og finnes i de fleste båtutstyrsforretninger.
For de fleste nærmer det seg endelig tid til å ta av presenningen etter vinterens opplag, og da er det ofte en klassiker at maljer og festepunkter har røket. 1852 Presenningsklemmer er multifunksjonelle presenningsklemmer som gir deg ekstra festepunkter. Klemmene har krokodillemønster som skal gi et sikkert grep og holde godt fast i presenningen. En pakke inneholder 4 stykker og prisen er 89 kroner. Distribueres av Flak og er tilgjengelig i de fleste butikker.
Ta en sjekk av alarmer om bord før sesongen starter. Har du gassanlegg skal du ha en gassalarm/varsler, og under dekk bør du ha minimum én brannvarsler. Har du en brenseldrevet varmekilde anbefaler vi også en karbonmonoksidvarsler / CO-alarm. Dette eksemplaret er fra Housegard og er beregnet for båt, reagerer ved skadelige konsentrasjoner av karbonmonoksid og har et LCD-display som viser aktuelt CO-nivå, alarmstatus og romtemperatur. Den har også en minnefunksjon som gjør at du kan se om den har gitt alarm de siste 48 timene, og en enkel testfunksjon. Bruker 2 x AA-batterier og koster 479,- hos Maritim Båtutstyr.
Det finnes et stort utvalg av olje-/parafinlamper i flere farger og materialer. Flere av dem har god brenntid, som Dietz Stormlykta med cirka 14 timer før du må fylle på den 210 ml store tanken igjen. Noen av dem gir god varme, en lun atmosfære og ikke minst god
lukt og herlig kveldsstemning i båten! Watski er en av båtutstyrsbutikkene som har vegg-, tak- og bordmodeller i forskjellige utforminger. Koster fra 379 kroner.
Er du også blant dem som kombinerer et bad med å vaske vannlinja? Da kan denne bli en god kamerat. 1852 Håndtak m/ sugekopp gjør at du kan «holde deg fast» mens du vasker skrogsiden når båten er på sjøen. Den kommer med vippebryter for enkel låsing og åpning av sugekoppen. Koster cirka 149 kroner hos de fleste båtutstyrsbutikker.
Denne elmotoren er en av årets nyheter hos Maritim Båtutstyr, og skal egne seg bra for innsjøer og beskyttede havområder – for robåter, små gummibåter og som hjelpemotor. Takket være en eksakt hastighetskontroll med fem hastigheter fremover og tre bakover, og stille gange, skal motoren også være ideell for trolling.
Patriot e-Booster har også teleskopisk styrearm, justerbar tilt og et strømforbruk på inntil 32A. Anbefalt batteristørrelse er 12V 75-140 Ah. Pris er kr. 2 899,- hos Maritim.
Gill Aqua Parka Sage er en vanntett og varm regnparkas med fleece på innsiden. Den dekker helt ned til knærne og frir til de som seiler, driver med vannsport, padling og ferdes langs sjøen på dager med fuktig vær.
Den er også designet for at du skal kunne ta armene på innsiden og skifte under den. På innsiden har Aqua Parka to innerlommer og på utsiden to håndvarmerlommer. Pris: kr. 2 999,-
Ronny Laastad har prøvd det meste av forskjellige båttyper – fra landstedsbåt til powerboat god for 130 knop. Nå drar han og familien på tur med flaggskipet til Nord Star.
Tekst: Vetle Børresen
Foto: Kristian Eriksen
Bare gå om bord og varm dere, så tar jeg fortøyningene og kjører ut, forteller en smørblid
Ronny Laastad.
Det er vinter i Bergen og vi skal bli med på tur med hans Nord Star 49+, og den 15,46 meter lange båten på fjorten tonn håndteres på egenhånd som den største selvfølge.
Båten er utstyrt med Volvo Penta IPS med DPS og «Assisted Docking». Når dette aktiveres holder båten posisjonen, og Ronny navigerer ut fra båsen med hjelp av joysticken ved førerplassen. Når han slipper joysticken igjen og setter motorene i fri, holder båten nøyaktig posisjon – uten avdrift fra verken vind eller strøm. – Det gjør båten veldig behagelig å håndtere. Jeg tar den like lett ut og inn til brygga som en skjærgårdsjeep. Skal vi legge oss ved brygga her i Bergen ligger vi ofte longside utenpå andre båter. Da bruker jeg DPS slik at båten holder posisjonen, gjerne en meter unna båten vi skal legge oss utenpå, mens jeg knyter fendere og gjøre klart tauverk. Da er det en del som blir stressa, humrer båteieren.
POWERBOATS
Ronny Laastad er oppvokst på Osterøy utenfor Bergen og båtlivet har blitt en viktig del av fritiden. – Vi har egentlig hatt mange forskjellige typer av båter etter interesse og tid i livet. Fra begynnelsen av 2000-årene dro vi på lengre båtferier med flere venner, både til Sør- og Østlandet og til svenskekysten. Vi startet med en amerikansk Pachanga 32 og har hatt Riviera 925, NB 38 og en Predator powerboat. Nå er vi fem stykker som eier en Nor-Tech 36 katamaran god for cirka 130 knop, som har deltatt i flere poker run og
vi har reist litt rundt med. Det har vært en veldig morsom tid, men også det en epoke vi skal runde av, forklarer Laastad.
Det hører også med til historien at Ronny er lidenskapelig opptatt av motorsport, og driver HTB Racing.
FØRSTE
Da Ronny og familien kjøpte dagens båt, flaggskipet til Nord Star på 49 fot, var dette første styrhusbåt i rekken.
– Vi kom fra en mer åpen Windy 40 Maestro og var for det meste vant til å feriere med cabincruisere. Med Rivieran var vi på båtferie helt til Tønsberg, og vi har vært på flere turer til Sørlandet, Stavanger og Haugesund, men også på de lokale perlene. Bare innover fjordene her har du et eldorado av fine plasser å reise til og perfekte utgangspunkt for weekendturer. Modalen, Rosanger, Bekkarvik, Tysnes, Austevoll ligger i en-to timers kjøretur herfra og er blant våre favoritter for en weekendtur, sier han.
Den nye båten har en toppfart på 34 knop og marsjer på mellom 28 og 30 knop.
Hva har det til at du endte opp med denne båten? – Jeg bor på Osterøy, samme øy som Tysse-konsernet har sitt kontor og anlegg, og en helt vanlig hverdag på ferga kom Per Steinar bort til og introduserte meg for Nord Star 49+. Per Steinar er daglig leder i både Tysse Tilhengere og Tysse Maritim, som importerer Nord Star. Han mente det ville være en perfekt båt for vår familie, og etter litt research ble det handel. Jeg kjente jo til styrhusbåtkonseptet fra tidligere, men hadde ikke tenkt tanken på at dette også kunne være geniale familiebåter, forklarer Ronny.
Jeg tar den like lett ut og inn til brygga som en skjærgårdsjeep “
Salong i egne farger: Ronny og samboeren har gjort flere egne material- og fargevalg. Her fra salongen like ved den midtstilte førerplassen.
Håndterer båten selv: Ronny Laastad skryter spesielt av Volvo Penta IPS med DPS og «Assisted Docking», som gjør båten letthåndterlig.
Elsker å kjøre båt: Ronny er ingen nybegynner i båtlivet - og elsker å være på sjøen. Det er stor kontrast fra å kjøre Nord Star sitt flaggskip til å sette seg i teamets Nor-Tech powerboat.
Bysse med induksjonstopp: Byssa er U-formet med induksjonstopp, to vaskekummer og godt med lagringsplass i følge eieren selv.
Eierligaren midtskips: Byr på romslig plass, vinduer mot sjøen og eget, tilhørende bad. Material og fargevalg er innbydende.
God komfort: Midtskips ligger eierlugaren med tilhørende bad med eget dusjkabinett.
Eksemplaret han fikk levert sensommeren for to år siden har moderne og lyse interiørfarger.
– Vi får faktisk en del hyggelige kommentarer på interiøret her. Samboeren min og jeg gjorde noen tilpasninger til vårt bruk, og besøkte også verftet i Finland noen måneder før levering. Jeg så vel i utgangspunktet for meg materialfarger som var litt mørkere for å tåle litt, men er veldig glad for at samboeren trumfet igjennom lysere puter og treverk i lys eik. Vi hadde også noen andre ønsker som verftet lyttet til og fikk gjort, sier Laastad.
Av ekstrautstyr kan vi også nevne en generator på 9 kilowatt, inverter, induksjonstopp i byssa, 24 tommers navigasjonsskjerm fra Raymarine og kameraer som viser både hekken og baugen – og de brukes begge når Ronny manøvrerer i havn.
TURFART
Nå er vi på vei innover de vakre fjordene og inn ikoniske vestlandsfjorder. Naturen farer forbi i det Ronny ligger i sin vante «turfart» når et mål skal nås for helga – i
I fjor sommer hadde vi en nokså rufsete tur til Haugesund med 3-4 meter høye
rundt tretti knop. Fra førerposisjonen midtskips i båten har du en stor skyvedør på hver side, og to separate, ordentlige førerstoler med demping. De kan komme godt med, skal vi tro skipperen.
– Jeg må si sjøegenskapene her er fantastiske, og det er jo nettopp det mye av konseptet står for også. Vi er ikke redde for å kjøre selv om det er litt sjø. I fjor sommer hadde vi en nokså rufsete tur til Haugesund med 3-4 meter høye bølger i Boknafjorden. I tillegg til Volvo Penta IPS-system kan jeg ikke få prisgitt interceptorene fra Humphree nok. De gjør at du nærmest ikke har planingsterskel med god sikt gjennom hele registeret, og i litt sjø stabiliserer de veldig og tar mye av slingringen. Det er enorm forskjell med og uten, og på autofunksjon jobber de lynraskt uten at jeg behøver å gjøre noe.
I dag er det kaldt, klarblå himmel og ikke et vindkast utpå.
Dere bruker denne som familiebåt?
– Vi har ofte med barna om bord, som har egen jolle i davitløsning på badeplattformen og mange motortimer med den i løpet av sommeren. Båten har jo også tre kabiner slik at de får privatliv. Med nedfelte dollbord og full walkaround rundt hele styrhuset gjør at den føles trygg. Vi er også blitt veldig glade i interiøret og bokomforten i denne båten. Det skiller seg veldig ut fra resten av båtene i klassen og er mer lik en større cabincruiser. Særlig det luftige styrhuset med U-formet bysse, salong i nærheten av førerplassen med sikt også over fordekket. Og ikke minst eierlugaren midtskips med vinduer i skrogsiden, en stor midtstilt dobbeltseng og eget bad med dusj. Det blir som en god hytte, forteller skipperen.
Ronny og samboeren fikk også bestilt en kalesje over akterdekket, samt egne uttak for varme. Selv om høsten brukes akterdekket flittig, og om sommeren kjører og oppholder de seg ofte på flybridgen.
– Også den overrasket oss og har fungert bedre enn vi trodde. Det er ikke bare praktisk i forbindelse med navigering. Med tre separate stoler i fartsretning, en L-sofa med bord og egen wetbar slapper vi ofte av her i havna også, avunder båteieren.
har vært båtsportens bakmann og byråkrat i alle år, og er den som ubestridt vet mest om Norges båtsports historie. Øivind kjørte selv båtrace på sekstitallet før han gikk over til å bli den som mer enn noen annen har gjort det mulig for andre å kjøre båtrace, som representant for sporten, lisensutsteder og tillitsmann nasjonalt og internasjonalt. Øivinds private arkiver teller 448 A4 sider, og er ryggraden i historien.
er den som har skrevet mest om båtsporten, i blader og aviser helt siden bladet Båtliv ble startet i 1965. Senere i artikler for andre båtblader, magasiner som Vi Menn, og flere aviser. Einar har vært PR-sjef for klubber og arrangementer og har kjørt aktivt i flere klasser, både på Rundbane og i Offshore. Siste race ble kjørt i 1989, men Einar er stadig aktiv som båtjournalist i Båtens Verden. Tekst og innhold blir hans hovedbidrag til denne historien om et sjeldent fargerikt persongalleri og miljø.
1920-1930
Motorbåtrace har vært organisert i Europa siden begynnelsen av dette århundre.
Motorbåtrace har vært organisert i Europa siden begynnelsen av dette århundre.
I1903 ble det arrangert rundbaneløp på Seinen ved Meulan og et lengre løp fra Paris til Tourville.
I 1907 ble det i Paris dannet en forening under navnet Internationale Motor Yacht Association som året etter skiftet navn til Association Internationale du Yachting Automobile.
I tiden frem til første verdenskrig ble det etablert båtløp i Nice, Palermo, Monte Carlo, Algiers, Toulon og Arachon i Europa. I USA ble det kjørt fra Long Beach til Catalina Island i California.
Sir Thomas Sopwith i England og Jack Manson og Gar Wood i USA var frontfigurer som videreutviklet både båtene og sporten. Det ble konkurrert om store trofeer som Harmsworth Trophy og Gold Cup, men Association Internationale du Yachting Automobile gikk nærmest i oppløsning under første verdenskrig.
I 1922 fikk engelskmannen Dr. Morton Smart og irlenderen John Ward etablert Union Internationale du Yachting Automobile med sete i Brussels. John Ward var generalsekretær i forbundet frem til 1925. I 1927 ble de første internasjonale regler og terminlister utarbeidet samtidig som navnet ble endret til Union Internationale Motonautique.
Det var en rekke land som var delaktige i denne reorganiseringen av sporten i 1927. Argentina, Belgia, England, Frankrike, Holland, Irland, Monaco,
Norge, Polen, Sverige, Tyskland og USA Norge var på dette tidspunkt representert i UIM gjennom Kongelig Norsk Motorbaat-forening. Norsk Outboard Klubb ble stiftet i 1936, og overtok representasjonen for UIM noen år senere. UIM representasjonen ble så overført til KNMF i 1974 og deretter til Norges Båtsportforbund i 1994.
Norge har hatt representasjon i komiteer i UIM siden midten av 80-tallet. De første var Erik Braaten, (Sentral komiteen) Morten Bjerknæs (Teknisk komite) og Harald Halvorsen (Offshore komiteen), som alle har bidratt til å fremme norske synspunkter og påvirke sportens utvikling.
Landets eldste båtforening er sannsynligvis «Frognerkilens Båtforening», eller som den ofte kalles «Båtforeningen av 1890». Men den omfatter ikke bare motorbåter.
Den første kjente motorbåtregattaen i Norge fant trolig sted i Moss i 1907. Ellers er det ikke lett å finne mye om motorbåt regattaer i tiden fremover mot 1928. Men noe finner vi i KMK’s 50 års jubileumsskrift.
KMK, Kristiansand Motorbåtklubb, ble etablert i 1910 som CMC), er ganske sikkert den første rene motorbåtforeningen i Norge. Allerede i august samme år holdt de sin første motorbåtregatta (med 15 startende).
KNBF ble etablert 17. januar 1911 under navnet Norsk Motorbaat-Forening, og ble kongelig med godkjenning av Kong Haakon VII i 1921. I 1967 ble navnet endret til Kongelig Norsk Motorbåtforbund, og i 1998 til Kongelig Norsk Båtforbund.
Det var jo 2 ting som sto sentralt i KNMF helt i begynnelsen, og det var båthavner og regattaer. De innstiftet etter hvert et begrep som het Landsregatta.
Det er bare rettferdig å gå til USA først, for det var der det begynte den gang man fikk nye stempel- motorer med krefter nok til å oppnå høyere hastigheter enn det hesten og dampen hadde kunnet tilby.
Med hydroplaner av mahognyplank og mariniserte flymotorer nådde pionerene hastigheter godt over 100 miles. En av båtene til legendariske Gar Wood hadde 4 stk.V16 Packard motorer klemt ned i et skrog på drøyt 30 fot! Det var båtrace og rekordforsøk fra første dag, for racing har alltid stått sentralt i markedsføringen i USA, og gjør det ennå.
Det var mer beskjedne forhold her hjemme. Våre pionerer måtte nøye seg med å bygge små hydro- planer i finer med enkle påhengsmotorer. Men det kunne saktens være tøft nok å stå på kne i en slik loppe med håndgass og wirestyring i 30 knop. Det er fristende å sammenlikne med Speedway med motorsykkel på land. Våre ymse fartsfantomer den gang var også folkehelter her hjemme.
Bildet på neste side viser to av båtsportens virkelige pionerer. Gar Wood, sittende oppe i båten, og Chris Smith. Gar Wood er beskrevet som et teknisk geni som tok ut en rekke patenter, blandt annet den hydrauliske tippen til lasteplanet på lastebiler, så Gar Wood ble en uhyre velstående mann. Mannnen som står ved siden av båten er Chris Smith, grunnleggeren av Chris Craft. Til å begynne med samarbeidet disse to, men samarbeidet utviklet seg etter hver mer til en vennskapelig konkurranse, som sto for en rivende utvikling av både «Runabouts» og rene Racebåter.
TO AV BÅTSPORTENS VIRKELIGE PIONERER, Garfield Wood (oppe i båten) en fantastisk mekaniker med over 1500 patenter, blandt annet den hydrailiske tippen. Chris Smith (Stående ved siden av båten) var en selvlært båtbygger som startet Chris
Det var mer beskjedne forhold her hjemme. Våre pionerer måtte nøye seg med å bygge små hydro- planer i finer med enkle påhengsmotorer. Men det kunne saktens være tøft nok å stå på kne i en slik loppe med håndgass og
wirestyring i 30 knop. Det er fristende å sammenlikne med Speedway med motorsykkel på land. Våre ymse fartsfantomer den gang var også folkehelter her hjemme.
Raceklassene var knestående små
«lopper» og «Outboard» motorer. Det fantes ikke krav til sikkerhet såfler54e av deltakerne stilte uten vest og hjelm. Racene ble kjørt på rundbaner på drøye 1000 meter, og det var mye riktig frisk kjøring!
...fant trolig sted i Moss i 1907, og Norges båtforbund NBF ble dannet i februar i 1911. Grunnlaget for dannelsen av forbundet var todelt, bryggeanlegg for båter, og avvikling av regattaer.
Datidens regattaer ble avviklet etter andre regler enn de vi kjenner i dag, og hadde en viss likhet med lystall for seiling, slik at hver enkelt båt fikk beregnet sitt fartspotensiale, og den som presterte best i forhold til dette ble erklært vinner. Vinnerbåten var derfor ikke nødvendigvis den raskeste båten, eller den som kom først over mål. Inndelingen i klasser gikk ut på grove skiller som Cruiser (innelukket styrehus), Racing Cruiser (åpen båt), Racer og Hydroplan.
”Norsk Motorbaadforening afholder regatta ved Kristiania søndag den 30te juni 1912 med start fra Dronningen kl 12. Der er hidtil anmeldt 12 baade, men da anmeldesfristen først udløber onsdag 26de 1912 antages det, at der endnu vil melde sig en hel del, saaledes at der kan gjøres regning paa opimod 30 deltagende fartøier.
Disse vil bli inddelt i 4 afdelinger, nemlig cruisere, racing cruisere, racere og hydroplaner”
I 1921 ble Kongepokalen etablert, og Kongen ble foreningens beskytter, og 21 og 22 juli avholdes landsregatta i Kristiania, og avisene skrev: Motorbaatforeningens regattadage blev meget vellykket. Hydroplanet ”Fyk” fra Bergen var dagens beste baat. ”Komet II” hadde beste start. Bare 2 smaa uheld.
Bestumkilen egner sig godt for øiemedet Mellem Killingen og Bygdøy lægges startbøiene ut, og det igrunden smale belte greier sig for selv N.M.B.’s største klasser. Arrangementet syntes utmerket.
Dommereogtidtagerehaddevalgtdenalmindeligeregattaregel at leire sig på Holmen, hvor de fikk rigget sig godt op og hadde den aller beste oversikt. Pressen fulgte regattaen om bord i Ivar An. Christensens største motorbåt, hvor foreningens presseveiledere og sekretær den hele tid var de beste ciseroner og hyggeligste verter.
Kun gangske faa i motorbaatforeningen synes at forstaa verdien av en præcis og god start, og hvilken virkelig god sport det er netop at kunne lægge interesse i denne side av regattaen. Som regel kom baatene langt efter skuddet, og det var bare en, som var saavidt hissig, at han maatte tilbakekaldes.
Det internasjonal motorbåtsforbunds møte i Brüssel 1927. Det årlig stedfinnende møte av «Union Internationale de Yachting Automobile»s permanente komié varte dennegang 3 dager, fra 24. til 26. november. Hovedinteressen
koncentrerte sig vesentlig om 2 punkter: Regattaregler for påhengsmotorer og regler for fartsrekorder. Der fremholdtes at sådanne regler måtte være klare og utvetydig avfattet at de ikke ved oversesttelse til de forskjellige lands sprog blev gitt en annen mening enn den som urteksten, akademi-fransk, hadde.
I 1928 blir det for første gang tilordnet en regatta for motorbåter i Tvedestrand den andre helg i juli. I 1929 kommer Wall Street-krakket som var sammenbruddet på New Yorks fondsbørs. Dette rystet verdensøkonomien.
I «Motorbåten» pågår i 1933 heftige diskusjoner rundt regler for regattakonkurranser. «Det synes uundgåelig at K.N.M. nu må ta spørsmålet op i sin fulle bredde og få ensartede regler – gjerne flere av forskjellig prinsippmessig utforming – som er praktisk gjennemførlig og som kan gjøre ende på den vilkårlighet og rådløshet som nu er tilstede. I 1935 sto det: K.N.M. har som autorisert medlem av den internasjonale motorbåtunion gitt lisens til Oslo Motorbåtforening til avholdelse av dette års utenbordsløp, ”Oslofjorden Rundt”.
Ingierstrand var også tidlig ute med pionerer som Bror With, Gregers Kure, Trygve Koldberg med fler som med sine små båter med outboard motorer hadde fått etablert egen klasse i Oslo Motorbåtforenings regattaer tidlig på 30 tallet. Men det store gjennombruddet fant sted i august 1935, og i Aftenposten 14 august finner vi:
Det fremkommer i avisen at man forventer at det kommer ca 10 000 publikum og at det satt opp ekstra busser fra Oslo sentrum. Videre at kronprins Olav og hans Maud vil være til stede.
Det vil komme 15 svenske outboard racere som skal kjempe med de norske en runde rundt hele Oslofjorden med start og innkomst på Ingierstrand Bad. Svenskene hadde skipet over sine båter og det hadde vært befaring med svensk representant rundt i Oslofjorden på forhånd.
Svenskene skipet over sine båter, og arrangørene besørget transpot Fra Ingierstrand tilbake til Holtekilen
Søndag var det start fra Killingen og Oslofjorden rundt.
samlet seg hjemme hos Odd Buhre på Nesodden 14 august 1936. «Outboardgruppen» kalte de seg, og alle var ivrig opptatt av motorbåtsport. I tillegg hadde mange en forretningsmessig tilkny-
tning til det maritime miljøet. Lett oppspilte kommenterte man nyheten om den nye outboard verdens- rekorden som franskmannen Jean Dupuy hadde satt på Seinen i juli, hele 119,71 km/t, med egen- konstruert båt og motor.
I tillegg til Buhre selv, var navn som Trygve Koldberg, Johs Damman, Per Schancke, Rolf Lønn, Reidar Martinsen, Aage Juul-Hansen, Helge Larsen, Olaf Larsen, Einar A. Lunde, Fridtjof Diseth, Bror With, William Larsen og Gregers Kure som stod bak tiltaket. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av With, Dammann, Buhre og W. Larsen som skulle komme med forslag og utredning for foreningens program før høstregattaen 6. September. Den 1. September hadde arbeidsgruppen et møte hvor lover og øvrig reglement ble bestemt. Lovforslaget fikk følgende innhold:
§1 Navn. Formål. Sete. Norsk Outboard-Klubb er en landsforening for
påhengsmotorbåt eiere med formål om å utbre kjennskap til påhengsmotorens anvendelighet til nytte og sportsbruk. Foreningens sete er i Oslo.
§2 Klubben ledes av et styre bestående av: Formann, Viseformann, Kasserer og Sekretær.
§3 Medlemmene yder en kontingent av kr. 5,- pr År for Oslo og omegn. For det øvrige land kr. 2,-.
§4 Under styret sorterer nødvendige spesialkomiteer.
§5 Klubbens øverste myndighet er Generalforsamlingen der avholdes årlig. Ekstraordinær Generalforsamling kan innkaldes av styret eller av 1/3 av medlemmene. Til lovforandring kreves 2/3 majoritet på Generalforsamling hvor minst 1/3 av medlemmene er tilstede.
Den 29. September ble Generalforsamling holdt på restaurant «Strix» i Bygdøy Allè 68. 150 invitasjoner var sendt ut, og 22 interessenter møtte opp. Odd Buhre ble satt til å lede møtet. Etter noen endringer i lovene, hvor bl.a. kontingenten ble satt til kr. 5,- for hele landet, endringer vedrørende generalforsamlingens innkallelse og gyldighet, samt at utenbys medlemmer tillates å stemme ved fullmakt, gikk man over til valg.
Odd Buhre ble valgt til klubbens første formann, og Bror With viseformann. Johs Damman ble valgt til kasserer, og Einar A. Lunde til sekretær. I tillegg ble Gregers Kure og William Larsen valgt inn som styremedlemmer.
Forøvrig bestod medlemsmassen av Ørnulf Ranger, Anders Hveem, Claes Nygaard, Olle Jacob Rothe, Per Schanke, Rolf Lønn, Fritz Ihle Andresen, Kolbjørn Brambani, Jens Lund, Esly Dammann, Trygve Koldberg, Ulf Thur, Stein Gundeid, Per Bjørn Hansen, Aage Juul-Hansen, Olaf Larsen, Helge Larsen, Fridtjof Diseth og Reidar Martinsen.
Allerede i 1936 ble stifterne av NOK invitert til å ta del i å arrangere Oslofjorden Rundt og utvidet banen til virkelig å være Oslofjorden Rundt, samtidig som innbydelser ble sendt til andre land.
OSLOFJORDEN RUNDT 1937
Banen var ca 60 nautiske mil og kjøretiden var under 2 timer. Starten gikk fra Killingen og man kjørte inn mellom Snarøya og Grimsøya. Derfra til Sandvika og gjennom Slependrenna ut til runding ved Hvalskjær. Etter å ha passert Hvalskjær gikk ferden innover til Nesoddtangen. Deretter inn Bundefjorden helt til Nesset, så ut igjen og forbi sjekkpunkt ved Ingierstrand Bad, og deretter rundt Ulvøya før man krysset over fjorden til målgang ved Killingen og Bygdøy Sjøbad.
FORSIKRING
Vi er agent for Sjøkartverkene i Norge, Danmark og Sverige samt andre utgivere av kart og litteratur.” Godkjent leverandør av Kartverkets siste oppdaterte POD-kart (Print-On-Demand)
• Sjøkart i alle formater
• Maritime bøker
• Navigasjonsutstyr og Kikkerter
• VHF og Instrumenter
Besøk: Noreveien 26, 0379 Oslo (Nær Montebello T-banestasjon) E-post: post@nautiskfritid.no | nautiskfritid.no
Bransjeguiden www.b-v.no
Velkommen til vårt
Velkommen til vårt serviceverksted for alle typer båt!
Velkommen til vårt serviceverksted for alle typer båt!
AS er spesialist på forsikring av alle båter og tilbyr rimelig forsikring.
Forsikring AS er spesialist på forsikring av alle båter og tilbyr rimelig forsikring.
Maritim Forsikring AS er spesialist på forsikring av alle båter og tilbyr rimelig forsikring.
Vi er et av Norges største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.
Vi er et av Norges største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.
Vi er et av Norges største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.
Vi er et av Norges største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.
• Utbetaler 100% av forsikringssummen ved totalskade
• Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn / ca 50 fot
• Utbetaler 100% av forsikringssummen ved totalskade
• Utbetaler 100% av forsikringssummen ved totalskade
• Utbetaler 100% av forsikringssummen ved totalskade
• Plastskadeavdeling
• Plastskadeavdeling
• Plastskadeavdeling
• Plastskadeavdeling
• Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn / ca 50 fot
• Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn / ca 50 fot
• Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn / ca 50 fot
• Erstatter mast/drev uten fradrag for alder
• Erstatter mast/drev uten fradrag for alder
• Erstatter mast/drev uten fradrag for alder
• Erstatter mast/drev uten fradrag for alder
• Utvidet farvann/charter
• Utvidet farvann/charter
• Utvidet farvann/charter
• Utvidet farvann/charter
• Snekkerverksted – alt innen restaurering og reparasjoner
• Vinterlagring inne og ute
• Vinterlagring inne og ute
• Vinterlagring inne og ute
• Vinterlagring inne og ute
• Aut. installatør av alle typer gassanlegg
• Aut. installatør av alle typer gassanlegg
• Aut. installatør av alle typer gassanlegg
• Leverandør av elektronikk og utstyr
• Leverandør av elektronikk og utstyr
• Leverandør av elektronikk og utstyr
• Leverandør av elektronikk og utstyr
Maritim Forsikring AS er spesialist på forsikring av alle båter og tilbyr rimelig forsikring. Maritim Forsikring
• Aut. installatør av alle typer gassanlegg
• Snekkerverksted – alt innen restaurering og reparasjoner
• Snekkerverksted – alt innen restaurering og reparasjoner
• Snekkerverksted – alt innen restaurering og reparasjoner
I vårt anlegg finner du også Seilmaker Are Eklund som tilbyr alt innen seil og rigg.
I vårt anlegg finner du også Seilmaker Are Eklund som tilbyr alt innen seil og rigg.
I vårt anlegg finner du også Seilmaker Are Eklund som tilbyr alt innen seil og rigg.
I vårt anlegg finner du også Seilmaker Are Eklund som tilbyr alt innen seil og rigg.
UTSTYR
Gressvikfloa 13, 1621 Gressvik Tlf 69 32 88 70 | E-post post@slbb.no
Gressvikfloa 13, 1621 Gressvik Tlf 69 32 88 70 | E-post post@slbb.no
Gressvikfloa 13, 1621 Gressvik Tlf 69 32 88 70 | E-post post@slbb.no
Gressvikfloa 13, 1621 Gressvik Tlf 69 32 88 70 | E-post post@slbb.no
BÅTSALG OG SERVICE
Være med i Bransjeguiden? Kontakt vår mann Håkon Grell på tlf 997 13 598 / hg@vbmedia.no
Vi er agent for Sjøkartverkene i Norge, Danmark og Sverige samt andre utgivere av kart og litteratur.” Godkjent leverandør av Kartverkets siste oppdaterte POD-kart (Print-On-Demand)
– Over 30 år med personlig service i høysetet
• Sjøkart i alle formater
Vi har over 30 års erfaring i bransjen, og tilbyr en komplett løsning for våre kunder innen båt og motor
• Maritime bøker
• Navigasjonsutstyr og Kikkerter
• VHF og Instrumenter
Julius Jacobsensv. 27, 1620 GRESSVIK Tlf: 69 32 96 60 / 950 60 740. espen@fredrikstadmarine.no E-post: ragnar@fredrikstadmarine.no
BÅTER: Quicksilver rib- og gummibåter.
Besøk: Noreveien 26, 0379 Oslo (Nær Montebello T-banestasjon) E-post: post@nautiskfritid.no | nautiskfritid.no
BÅTSALG
Velkommen til vårt serviceverksted for alle typer båt! skive og garntrommelen.
UTSTYR: Garmin, Engbo, Attwood, Sønnak, Baystar, Hempel, Wallas, Tiki Båthengere, Quicksilver m.m.
MOTORER: Mercury, Evinrude, Mercruiser, Cummins Mercruiser, Mariner, VW-Marine, Johnson
MOTOR-/SERVICEVERKSTED – DELELAGER
OG OPPLAG. Fredrikstad Marineservice er et merkegodkjent verksted, er medlem i NBF og er godkjent lærlingebedrift.
Vær synlig i alle kanaler. Kontakt vår mann Håkon Grell på tlf 997 13 598 / e-post hg@vbmedia.no
AS 1385 Asker Tel 93023322 E-post info@scancat.no
Følg oss på Facebook: Fredrikstad Marineservice
Effektiv, selvtrekkende liten garnhaler for båter ned til 17 fot. Trekkraft 130
Effektiv, selvtrekkende liten garnhaler for båter ned til 17 fot. Trekkraft 130 kg Kvalitet og sikkerhet for fritidsfiskeren! Ta
Tlf: 69
E-post:
BÅTER: Quicksilver
agent for Sjøkartverkene i Norge, og Sverige samt andre av kart og litteratur.” Godkjent
av Kartverkets siste oppdaterte
(Print-On-Demand)
Sjøkart i alle formater Maritime bøker
Navigasjonsutstyr og Kikkerter og Instrumenter
Velkommen til vårt serviceverksted for alle typer båt!
Vi er et av Norges største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.
Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn
Plastskadeavdeling
Snekkerverksted – alt innen restaurering og
Vinterlagring inne og ute
Aut. installatør av alle typer gassanlegg
Leverandør av elektronikk og utstyr
Noreveien 26, 0379 Oslo (Nær Montebello T-banestasjon)
E-post: post@nautiskfritid.no | nautiskfritid.no
som tilbyr alt innen seil og rigg.
Tlf 69 32 88 70 | E-post post@slbb.no
Kan monteres på både alum. skive og garntrommelen.
Bensindrevne og elektriske kraftblokker med regulerbar hastighet. Nå også med presshjul, avangler og fiskehjul
tilleggsutstyr. Norsk
Effektiv, selvtrekkende liten garnhaler for båter ned til 17 fot.
Trekkraft 130 kg Kvalitet og sikkerhet for fritidsfiskeren! Ta kontakt for gode tilbud.
Bensindrevne og elektriske kraftblokker med regulerbar hastighet. Nå også med presshjul, avangler og fiskehjul som tilleggsutstyr. Norsk patent.
Engbo, Attwood, Sønnak, Baystar, Hempel, Wallas, Tiki Båthengere, Quicksilver m.m. Mercury, Evinrude, Mercruiser, Cummins
I vårt anlegg finner du også Seilmaker
Velkommen til vårt serviceverksted for alle typer båt!
Vi er et av Norges største båtskadeverksteder med seilbåt som spesialitet.
• Eget kaianlegg med båtløft opp til 18 tonn / ca 50 fot
• Plastskadeavdeling
• Snekkerverksted – alt innen restaurering og reparasjoner
• Vinterlagring inne og ute
• Aut. installatør av alle typer gassanlegg
• Leverandør av elektronikk og utstyr
Gressvikfloa 13, 1621 Gressvik Tlf 69 32 88 70 | E-post post@slbb.no
Effektiv, selvtrekkende liten garnhaler for båter ned til 17 fot.
Trekkraft 130 kg
Kvalitet og sikkerhet for fritidsfiskeren!
Ta kontakt for gode tilbud.
Bensindrevne og elektriske kraftblokker med regulerbar hastighet. Nå også med presshjul, avangler og fiskehjul som tilleggsutstyr. Norsk patent.
- En fritids skers trofaste venn
Irene Eckhardt er gift med «Skipper-Maraton» og har tilbrakt mange år på sjøen. Er vant til å trylle frem god mat uten jåleri, ofte under vanskelige forhold.
Blåskjell kan sankes hele året, men du får ikke blåskjellvarsel om vinteren. Mattilsynet starter opp med Blåskjellvarsel på sine nettsider hver vår. Tast deg inn på mattilsynet.no og søk på mat og drikke. Første tema som dukker opp er blåskjellvarsel. Der finner du ditt distrikt.
Blåskjell er rike på næring. I tillegg til jern, jod og omega 3-fettsyrer, inneholder de sink og selén.
Til dagens blåskjellrett har jeg benyttet kjøpte blåskjell. Litt tidlig med selvplukk, og disse er vasket og testet, bare å putte i gryta.
Jeg fikk anbefalt denne
Ingredienser med thai-vri. (Red curry paste er et must).
Sommeren og båtlivet er i anmarsj, og med det er sesongen for å høste fra havet i gang. Mange holder nok på hele året, men de fleste forbinder det med behageligere temperaturer, både i vann og på land. Vi sjekket med dem som følger blåskjellbestanden, Havforskningsinstituttet i Arendal, og vår frykt for nedgang er ubegrunnet. Den tar seg opp igjen.
oppskriften av Emilie Voe Nereng, og både skipper’n og jeg ble frelst. Denne kommer nå blant de øverste på listen over våre blåskjelloppskrifter.
INGREDIENSER TIL 2
PERSONER:
1 kg (nett) blåskjell
1 sjalottløk finhakket
1-2 hvitløkfedd finhakket
1/2 ss revet ingefær
1 ss olivenolje eller smør
2 ts red curry paste
1 dl eplemost/eplejuice (eller hvitvin)
2,5 dl kokosmelk (ikke lett)
1 1/2 ss soyasaus
Noen skvis lime (smak til)
TIL SERVERING:
Baguette eller Focaccia med aioli.
Persille eller koriander. Pommes frites om du ønsker.
Om du plukker blåskjellene selv, kan det være lurt å la dem «gå» noen timer i kaldt vann. Dette for å kvitte seg med eventuelle sandpartikler, litt avhengig av hvor du plukker skjellene. Skrubb skjellene og fjern byssustrådene, som er tynne tråder som skjellene fester seg til underlaget de vokser på.
Selvplukkede eller kjøpte skjell må sjekkes. Kast skjell som er knust, eller som ikke lukker seg når du kakker på dem eller holder dem under kaldt vann.
Fres løken i olje eller smør
til den blir blank. Tilsett hvitløk og ingefær. Etter et par minutter, freser du med currypasten ytterligere 1 minutt. Tilsett så eplemost, kokosmelk og soyasaus. Når dette har kokt opp, heller du blåskjellene i gryta og lar det hele småkoke ca 5 minutter, til alle blåskjellene har åpnet seg. Smak til med noen skvis lime.
Nå er retten klar til servering. Jeg valgte en kjøpe-foccaccia som fikk en liten tur i stekeovnen. Samtidig stekte jeg en liten porsjon med pommes frites. Aiolien lagde jeg selv ved å blande majones med revet hvitløk. Server i dype tallerkener med hakket persille eller koriander. Små skåler med pommes frites og aioli til hver porsjon. Deilig å dyppe brødet, både i suppen og i aiolien. Velbekomme med et glass hvitvin i vårsola.
Har du planer om å bygge ut eller renovere båthavna? Vi leverer praktiske og varige bryggeløsninger, og installerer og forankrer anlegget sikkert og profesjonelt! Ta kontakt på post@marinas.no eller 70 30 08 90.
Vi lagerfører ulike typer redningsstiger for båthavner. Kontakt oss for et tilbud!
For første gang skriver vi om en båt som gjerne vil presentere seg selv – og denne historien er nokså unik. Eieren har nemlig vært den samme siden Selco 13 var ny i 1967.
Jeg er en Selco 13, født på Rjukan i 1967, men har hatt min oppvekst i Årøsund på Nøtterøy. Liten av vekst, men med gode egenskaper. Jeg har alltid vært en av de minste i min klasse, men det lever jeg godt med. Min eier har ikke på noe tidspunkt siden vi møttes på våren 1967 vurdert å bytte meg ut som følge av «3-fotssyken», og det er jeg veldig takknemlig for.
Til gjengjeld har jeg alltid gjort mitt beste for å sørge for at skipper og mannskap har kommet vel i havn etter de mange turene vi har hatt i Oslofjorden i mer enn 55 år. Inkludert et antall krevende kryssinger mellom Nøtterøy og Skjærhalden hvor det ikke alltid har vært flatt vann. Jeg har ikke tall på hvor mange som hadde glede av mine muskler til vannskikjøring de første 30 årene av mitt liv, men de var mange. For ikke å glemme mange fisketurer og garnsetting i skjærgården mens det fortsatt var godt med fisk i fjorden.
Litt «juling» har jeg fått, særlig på 70-tallet som følge av ungdommelig lekenhet og kjørestil med luftige svev i høy sjø. Det endte med en sprekk i buken som jeg måtte opereres for, men inngrepet vellykket slik at jeg kom ut av det uten varige men. Ellers er jeg helt «original» med seter og interiør fra 1967! Jeg har fått god pleie i
forkant av hver sesong, og det synes på aldrende skrog og muskler.
I de siste 20 år + har det dukket opp flere «konkurrenter» som «flasher med muskler på steroider, men jeg sender dem ikke en gang et blikk. Jeg og mannskapet nyter hver tur – som regel i et behagelig nostalgisk tempo - som passer oss og den aldersgruppen vi representerer.
SÆRLIG GODT
På 80-tallet var jeg trofast båttaxi fra Årøsund til gjestebrygga i Tønsberg - tur-retur - med opptil syv passasjerer i feststemning hvorav en til tider måtte ta plass på fordekket foran vindskjermen.
En gang vel framme i Tønsberg båthavn, en pinse på 80-tallet etter halvannen time i snekkefart, var det trangt i havna, men slank som jeg er fant jeg en ledig plass mellom to større bobåter og tok peiling på denne. «Madammen» i båten på styrbord side veivet da med begge armer for å få oss vekk, men min skipper var fast bestemt på at dette var en god og trygg havn for oss. Dreggen ble kastet ut og vi kom sigende inn mot fortøyning med baugen mot brygga. «Madammen» i bobåten til styrbord gikk da frenetisk i gang med å legge ut fendere som en tydelig markering
Av: Einar Schie
på at vi ikke var velkomne på den lille plassen. Madammen overvurderte imidlertid min størrelse, så vi ankom brygga i veldig moderat fart med fenderlista vår godt under hennes utlagte fendere. Vi fortøyde umiddelbart, hvorpå Skipper`n kom med et utsagn til Madammen med fenderne som ikke er til å glemme; vi kan jo ikke noe for at det er lavvann nå!
Jeg har sørget for hjemtur til Årøsund både i tett tåke eller kuldegrader sågar med is på vindskjer - men. Hjem kom vi alltid uten problemer som det teamet vi er. Jeg starter alltid så lenge min eier er skipper! Jeg kan faktisk ikke huske å ha hatt så store tekniske problemer at vi ikke har kommet hjem i havn.
Nå har jeg i moden alder også blitt såpass sjelden at jeg har blitt interessant for «filmfolket» som ønsker å «rekonstruere gamle dager» fra 60-tallet. Høsten 2023 ble jeg beæret med tilbud om å være med på filmopptak om «Kongen og Dronningen» den gang de møttes på 60-tallet. Første seanse var med møte med daværende kong Olav ombord i Kongeskipet. En innleid 135 fots Riva stålbåt var Kongeskipmodellen for filmopptak utenfor Steilene vest for Nesodden. Klart jeg vår beæret av å være båten Dronningen ankom Kongeskipet med for første gang!
Velkommen til nye Båtglede.no – finn din nærmeste forhandler, verksted eller servicepartner – i tillegg til masse inspirasjon og nytte!
Del 5: Nytt kontinent i sikte «down under»
RECAP: Vi befinner oss ombord S/Y “Nora Simrad”, en 48-fots Alubat Cigale. Underveis på seilekspedisjon fra Vest-Papua i Indonesia går ruta via Bismarcksjøen i Papua Ny-Guinea til Darwin i Australia. Crewet består av seks folkehøgskoleelever og meg (skipperen). Vi har nå kommet oss hele veien forbi Kavjeng på New Ireland, Feni og til Trobrianderøyene, hvor vi til slutt har unt oss en velfortjent pause etter bombrudd og ublidt møte med naturkreftene tidligere i ekspedisjonen.
Artikkelserie av Paul Lübbe:
Etter å ha gått på en ordentlig forventningssmell på “Kjærlighetsøyene”s hovedstad, Losuia, skulle siste rest av Papua NyGuineas sørlige arkipel hjelpe oss å svelge møtet koronas etterdønninger i småbysamfunnet.
Vårt siste stoppested i Korallhavet ga oss muligheten til en ekstra Stillehavs-tropeboost før flyet til Norge lettet fra en Australia om bare drøye 3 uker. Og dette havet levde opp til sitt navn og rykte. Morgendukkerten i den klare bukta som hvilte en seng av hvit korallsand var helt magisk.
I nabolaget på land var asfalt- og grusveier likeså «byttet ut» med kritthvite stier, og mellom koselige, små bambushytter på påler lekte unger, hunder og grisunger om hverandre. Riktignok hadde det vært flott og fint på både Hermit og Feni Islands, men her var det noe eget – ja, det var et eller annet med stemningen. Folk smilte og stilte spørsmål og vi følte oss velkomne fra første stund.
Hverken her eller på naboøyene fantes det flyforbindelser til fastlandet. Den eneste flyruta hit hadde av pandemiske årsaker blitt innstilt. Nå satt mange på store lagre av suvenirer de var litt overivrige etter å få solgt. Men det var begrenset hvor mange treutskjæringer vi hadde bruk for, og i tillegg hadde vi gått rimelig tom for kontanter. Vi hadde jo håpet å ta ut penger i hovedstaden, men det eneste hotellet eneste minibank i mils omkrets befant seg på hotellet som også hadde blitt offer for korona. Vi skrapte
sammen våre siste sedler, kjøpte det vi hadde råd til.
Den typiske byttevalutaen som papua-øyboerne omfavnet i stor
var avkappet fra omverdenen, hadde stedet overraskende bra internettdekning. Den globale utbyggingen av mobilnettet har im-
stil – sysaker, godteri til barna, klesgaver og kaffe, sukker og matolje fra fastlandet – begynte vi også å gå rimelig tom for.
Til tross for at de logistisk sett
ponert Linn Charlotte og meg mange ganger på den tidligere ferden, og dette var enda et sted hvor et tradisjonelt levesett «krasjer med» Youtube og sosiale medier. Noe sært vi derimot hadde opplevd kun her i Papua Ny-Guinea, var at dekningen i noen øysamfunn fulgte solas gang. Først var dette litt for godt til å være sant?! Men folk fortelle at det skyldtes kaputte batterier i toppen av radiotårnet, som drives av solceller. Ergo: ingen sol = ikke noe nett. Litt morsomt å tenke at det er naturen som begrenser skjermtiden her i gården. Hver gang vi var i landsbyen ble vi servert et varmt måltid. Måltidet inneholdt stort sett et knippe enkle, kokte grønnsaker, men én ettermiddag ble vi skikkelig bortskjemte. Retten vi fikk servert bestod av små kaker av kver-
Drømmelandsbyen i Trobianderøyene
Vi hadde lite vind i Torresstredet og fikk opp alle kluter for å fange opp noe
Særlig barna syntes altid det når vi tykka og laga sirkusforestillinger til dem
net kassava-rot, som ble kokt i en blanding av ferskpresset kokosmelk og brunt sukker. Det så ikke særlig innbydende ut på tallerken, men smakte helt fortryllende. Turen til og fra land var et eventyr i seg selv, siden vi ofte fikk skyss med den lokale kanoflåten. De ble imidlertid tatt på senga over hvor vanskelig det var å holde balansen, selv om de tradisjonelle utriggerne var utstyrt med utriggere for å stabilisere.Det var lett å se at landsbyen tok godt vare på sine gamle tradisjoner. Særlig kanoene var de tydelig stolte av. Midt blant husene befant det seg et slags verft hvor en munt-
er gjeng var i gang med å bygge et nytt båteksemplar. Hver kano er dekorert med en plate framme på baugen som forhindrer at bølger skvulper inn i båten. Vi ble fortalt at de møysommelig utskårede mønstrene har spesielle betydninger. Noen sikrer at båten er rask, andre sørger for at den ligger stabilt i vannet, og atter andre utskjæringer garanterer for at kanoen alltid finner veien hjem igjen.
Jeg hadde en stor klump i halsen og måtte tenke på at det egentlig var Linn Charlotte som hadde drømt om å oppleve dette her. Kjærlighetsøyene hadde vært
selvskrevet pensum på sosialantropologistudiet. Det var litt rart å skulle seile rundt her mens hun satt hjemme med sønnen vår som var litt for liten for den slags hypereksotiske og avsidesliggende strøk.
FARVEL TIL KORALLHAVET
Vi kjente på tidspresset og kunne ikke bli i paradis i all evighet. Det var på tide å sette kursen sørover og forlate Korallhavet til fordel for Arafurasjøen som skiller PNG fra Australia. Vi vinket våre venner på stranda farvel, mens den yngre garde fulgte oss med kanoeskorterte i samme stil som da vi kom. Vindforholdene var ikke på topp, men akkurat tilstrekkelig til å kunne seile og samtidig fordøye alle inntrykkene vi nå la bak oss i Korallhavet. Jeg husker spesielt ferskvannsdusjen jeg fikk meg i Feni-regnskogen. Ryktene gikk om en krystallklar ferskvannskilde midt i bushen. Vi kunne ikke huske sist vi hadde badet i ferskvann og var ikke vanskelige å be. Fra trærne hang en liane som inviterte til et stup i ekte Tarzan-stil, og dette måtte jo prøves! Som skipper følte jeg ansvar for å teste opplegget og sikre at det var trygt... I det jeg nådde toppen av svevet kvitterte lianen plutselig med et «brak» og jeg landet pladask med bakenden først i vannet. Noen vil kanskje påstå at jeg ødelagte moroa for resten av mannskapet, mens jeg liker å
Handbyggda klassiska snipor från Bohuslän, Sverige
Vi søker Norske forhandlere
Långedal 29, Fjällbacka, Sweden | +46 704 790 386 | info@langsjobat.se | langsjobat.se
Godkjente mottak og behandlingsanlegg for kasserte fritidsbåter og yrkesfartøy
Godkjente mottak og behandlingsanlegg for kasserte fritidsbåter og yrkesfartøy
Godkjente mottak og behandlingsanlegg for kasserte fritidsbåter og yrkesfartøy
Godkjente mottak og behandlingsanlegg for kasserte fritidsbåter og yrkesfartøy
Godkjente mottak og behandlingsanlegg for kasserte fritidsbåter og yrkesfartøy
Godkjente mottak og behandlingsanlegg for kasserte fritidsbåter og yrkesfartøy
Godkjente mottak og behandlingsanlegg for kasserte fritidsbåter og yrkesfartøy
Godkjente mottak og behandlingsanlegg for kasserte fritidsbåter og yrkesfartøy
Godkjente mottak og behandlingsanlegg for kasserte fritidsbåter og yrkesfartøy
Godkjente mottak og behandlingsanlegg for kasserte fritidsbåter og yrkesfartøy
Vi henter båter av normal utførelse inntil tre tonn kostnadsfritt i Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. For større og mer komplekse båter: Kontakt oss for tilbud og forhåndsavtalt prisgaranti.
Vi henter båter av normal utførelse inntil tre tonn kostnadsfritt i Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.
Vi henter båter av normal utførelse inntil tre tonn kostnadsfritt i Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. For større og mer komplekse båter: Kontakt oss for tilbud og forhåndsavtalt prisgaranti.
Vi henter båter av normal utførelse inntil tre tonn kostnadsfritt i Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. For større og mer komplekse båter: Kontakt oss for tilbud og forhåndsavtalt prisgaranti.
Vi henter båter av normal utførelse inntil tre tonn kostnadsfritt i Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. For større og mer komplekse båter: Kontakt oss for tilbud og forhåndsavtalt prisgaranti.
Vi henter båter av normal utførelse inntil tre tonn kostnadsfritt i Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. For større og mer komplekse båter: Kontakt oss for tilbud og forhåndsavtalt prisgaranti.
For større og mer komplekse båter: Kontakt oss for tilbud og forhåndsavtalt prisgaranti.
Vi henter båter av normal utførelse inntil tre tonn kostnadsfritt i Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. For større og mer komplekse båter: Kontakt oss for tilbud og forhåndsavtalt prisgaranti.
Vi henter båter av normal utførelse inntil tre tonn kostnadsfritt i Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. For større og mer komplekse båter: Kontakt oss for tilbud og forhåndsavtalt prisgaranti.
Vi henter båter av normal utførelse inntil tre tonn kostnadsfritt i Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. For større og mer komplekse båter: Kontakt oss for tilbud og forhåndsavtalt prisgaranti.
Vi henter båter av normal utførelse inntil tre tonn kostnadsfritt i Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. For større og mer komplekse båter: Kontakt oss for tilbud og forhåndsavtalt prisgaranti.
Båthenting og spørsmål: post@viking-gjenvinning.no
VI HENTER
FRITIDSBÅTER
VI HENTER FRITIDSBÅTER TIL GJENVINNING
Båthenting og spørsmål: post@viking-gjenvinning.no Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Trøndelag, Agder: Geir, tlf 415 68 790 | geir@viking-gjenvinning.no Nordland, Troms og Finnmark: Tor, tlf 918 25 777 | tor-anders@rmg-gjenvinning.no
VI HENTER FRITIDSBÅTER TIL GJENVINNING
VI HENTER FRITIDSBÅTER
VI HENTER FRITIDSBÅTER
VI HENTER FRITIDSBÅTER
VI HENTER FRITIDSBÅTER
TIL GJENVINNING
Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Trøndelag, Agder: Geir, tlf 415 68 790 | geir@viking-gjenvinning.no Nordland, Troms og Finnmark: Tor, tlf 918 25 777 | tor-anders@rmg-gjenvinning.no
Båthenting og spørsmål: post@viking-gjenvinning.no Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Trøndelag, Agder: Geir, tlf 415 68 790 | geir@viking-gjenvinning.no Nordland, Troms og Finnmark: Tor, tlf 918 25 777 | tor-anders@rmg-gjenvinning.no
Båthenting og spørsmål: post@viking-gjenvinning.no Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Trøndelag, Agder: Geir, tlf 415 68 790 | geir@viking-gjenvinning.no Nordland, Troms og Finnmark: Tor, tlf 918 25 777 | tor-anders@rmg-gjenvinning.no
Båthenting og spørsmål: post@viking-gjenvinning.no Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Trøndelag, Agder: Geir, tlf 415 68 790 | geir@viking-gjenvinning.no Nordland, Troms og Finnmark: Tor, tlf 918 25 777 | tor-anders@rmg-gjenvinning.no
Båthenting og spørsmål: post@viking-gjenvinning.no Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Trøndelag, Agder: Geir, tlf 415 68 790 | geir@viking-gjenvinning.no Nordland, Troms og Finnmark: Tor, tlf 918 25 777 | tor-anders@rmg-gjenvinning.no
Båthenting og spørsmål: post@viking-gjenvinning.no Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Trøndelag, Agder: Geir, tlf 415 68 790 | geir@viking-gjenvinning.no Nordland, Troms og Finnmark: Tor, tlf 918 25 777 | tor-anders@rmg-gjenvinning.no
Båthenting og spørsmål: post@viking-gjenvinning.no Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Trøndelag, Agder: Geir, tlf 415 68 790 | geir@viking-gjenvinning.no Nordland, Troms og Finnmark: Tor, tlf 918 25 777 | tor-anders@rmg-gjenvinning.no
VI HENTER FRITIDSBÅTER TIL GJENVINNING
VI HENTER FRITIDSBÅTER
VI HENTER FRITIDSBÅTER
TIL GJENVINNING
TIL GJENVINNING
TIL GJENVINNING
Båthenting og spørsmål: post@viking-gjenvinning.no Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Trøndelag, Agder: Geir, tlf 415 68 790 | geir@viking-gjenvinning.no Nordland, Troms og Finnmark: Tor, tlf 918 25 777 | tor-anders@rmg-gjenvinning.no
Båthenting og spørsmål: post@viking-gjenvinning.no Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Trøndelag, Agder: Geir, tlf 415 68 790 | geir@viking-gjenvinning.no Nordland, Troms og Finnmark: Tor, tlf 918 25 777 | tor-anders@rmg-gjenvinning.no
Direkte kontakt for alle anlegg finner du på vår webside www.viking-gjenvinning.no
Direkte kontakt for alle anlegg finner du på vår webside www.viking-gjenvinning.no
Direkte kontakt for alle anlegg finner du på vår webside www.viking-gjenvinning.no
Direkte kontakt for alle anlegg finner du på vår webside www.viking-gjenvinning.no
Direkte kontakt for alle anlegg finner du på vår webside www.viking-gjenvinning.no
Direkte kontakt for alle anlegg finner du på vår webside www.viking-gjenvinning.no
Direkte kontakt for alle anlegg finner du på vår webside www.viking-gjenvinning.no
Direkte kontakt for alle anlegg finner du på vår webside www.viking-gjenvinning.no
Direkte kontakt for alle anlegg finner du på vår webside www.viking-gjenvinning.no
Direkte kontakt for alle anlegg finner du på vår webside www.viking-gjenvinning.no
TIL GJENVINNING
TIL GJENVINNING
TIL GJENVINNING
På Ankringsplassen i Misool, Indonesia
Vi ble stort sett møtt med åpenhet og gjestfrihet
tro at jeg sparte dem for en like ydmykende opplevelse.
“Nora”s dansetrinn i vannet dro meg tilbake til virkeligheten. Vi hadde vi endelig plukket opp passatvinden og var omringet av en … skyfri blå himmel, lufta klar og havet rundt oss var pynta med hvite, små skumtopper. Turen til Port Moresby skulle ta oss omtrent fire dager, som i praksis betydde tre-fire nattseilaser. Ikke mange ukene forveien ville dette vært kjempespennende, mens nå hadde mannskapet blitt så rutinert at det var nærmest for en svipptur å regne.
Siste stasjon før ekspedisjonens endepunkt var PNG’s hovedstad Port Moresby. Elevene var nervøse siden de hadde hørt mange rykter om hvor tvilsom denne byen er. Men vi hadde ikke noe annet valg – båten skulle klar-
eres ut av landet og migrasjon og tollvesen ventet. I tillegg måtte vi kjøpe mat til siste etappe. Trossalt var det fortsatt 1.000 nautiske mil
som skilte oss fra Darwin. Innseilingen til hovedstaden bød på en stor overraskelse. Istedenfor slitne ruiner og lyden av skytevåpen møtte vi en moderne skyline bestående av skyskrapere og digre regnskogstrær i skjønn symfoni. Port Moresby så rett og slett veldig flott og innbydende ut.
“VERDENS FARLIGSTE BY”
Selv om vår base var den ganske så elitære og dyre “Royal Papua Yacht Club”, tok det ikke lang tid før vi ble venner med lokalbefolkningen. Vi skilte oss mildt sagt ut i club’en, hvor “Nora” tilhørte én av de desidert største båtene og mannskapet omtrent halverte gjennomsnittsalderen. Noen av de ansatte og mer jevnaldrende var ganske så kontaktsøkende. Det tok derfor ikke lang tid før vi
ble invitert hjem på grillfest i et nabolag, som ellers omtrent aldri får besøk av hvite turister. Da vi sammen med våre nye venner fikk eskorte på bakpå planet til en liten lastebil, fikk folk i gata seg en skikkelig latterkrampe. Hvite mennesker hører i deres øyne hjemme i store SUV’er med sotede vinduer og ikke i lokale busser eller bak på lastebiler! Vi oppfattet imidlertid latteren som utelukkende vennlig og fikk inntrykk av at folk ble glade for å se at vi ikke tok oss selv altfor høytidelig.
På plass hos våre nye venner ble vi konfrontert med et særdeles spennende spørsmål: Hvordan er det egentlig hjemme hos dere? Dette er noe man sjelden tenker på. Hverdagen hjemme i Norge er nå engang bare hverdagen
Mannskapet
til Nora Simrad på nasjonalmuseet i
hjemme i Norge, og ikke noe man går rundt og tenker på. Vi endte opp med å fortelle at kulturen vår i likhet med deres er kristen. Likevel er det mye som er ganske forskjellig. Det er mye kaldere og folk oppholder seg mye mer inne enn ute. Og så har vi et mye sterkere skille mellom det offentlige og det private. I mange av landene vi har besøkt på våre reiser er det tilstrekkelig å være «et menneske» for å komme i kontakt med noen. Finne tonen og snakke i vei om ditten og datten, bli invitert hjem – og i deres øyne få betegnelsen venn. I Norge respekterer vi hverandres privatsfære og lar hverandre være i fred på bussen. Har man behov for å snakke med noen, ringer man en venn, og det skritt å bli bedt hjem til noen er et tegn på tette bånd som oftest er gode venner eller familie forunt.
Vi brukte en drøy uke i Port Moresby og minner er tallrike. Vi ble betraktet som et frisk pust i Yachtklubben og til og med invitert på sightseeing av en høyt-
stående politiker som stilte sjåføren og bilen sin til disposisjon. På denne turen fikk vi et lite inntrykk av byens mørkere sider. Folkegrupper som er i alvorlig konflikt lenger inn på hovedøya lever tett i trange nabolag. Fattigdom og rusmisbruk skaper stygge voldelige episoder der mennesker mister livet på åpen gate. Dette er imidlertid noe vi bare hørte om av andre. Det vi selv var vitner til er nysgjerrighet, vennskap og gjestfrihet.
Selv om vi hadde mest lyst til å stoppe klokka, var rundturen vår nå snart ved veis ende. Vi kastet loss fra Port Moresby og satte kursen mot “Down under”. Kenguru, aboriginers, koala… Australia neste!
SISTE ETAPPE
Da vi kasta loss fra Port Moresby satte vi kurs mot et helt nytt kontinent – Australia og ett skritt nærmere hjemlandet.
Seilasen skulle imidlertid ikke bli like enkelt som det vi hadde
blitt vant med. Passatvinden, som vi hadde blitt så glade i, var rett og slett fraværende. Vi prøvde å utnytte hvert vindkast, men måtte straks innse at motoren var vårt eneste håp dersom vi skulle ha sjans til å nå Darwin i tide. Problemet var at vi ikke hadde nok diesel til de 1.000 nautiske som fortsatt hadde foran baugen. Ekspedisjonsbudsjettet var i grunn brukt opp, men vi hadde ikke noe valg: Vi måtte stoppe på Thursday Island midt i Torresstredet for å fylle diesel. Dette var av to grunner ikke noe ønskescenario. For det første ville det antagelig ta lang tid å klarere inn, og den prosessen hadde vi egentlig spart til Darwin. I Australia må man attpåtil klarere inn i hver nye havn. Så det å unnagjøre formalitetene på Thursday Island hjalp antagelig ikke stort. For det andre visste jeg at diesel i Australia ville bli dyrt. Den faktiske prislappen, ble jeg imidlertid likevel skikkelig overrasket over. Vi hadde akkurat penger nok til å kjøpe 100 liter med diesel og litegran mat før vi igjen kasta loss for den videre ferden vestover. Heldigvis var tollvesenet veldig generøse og vi fikk lov å gå i land med en midlertidig innklarering som ikke tok mer enn en halvtime å ordne.
Etter manko på vind på østsiden av Torresstredet fikk vi i bøtter og spann på vestsiden. Dessverre ingen utslag av deilig og stødig passat, men i form av stygge squalls med 40 knop vind, regn og heftig tordenvær. Det så ut til at Poseidon ikke var helt enig i at turen nesten var omme. De siste få hundre milene måtte vi jobbe hardt for! Seilasen var slitsom. På dagtid hadde vi bortimot ikke noe
vind, så motoren durte og gikk og sørget for at salongen ble i overkant god og varm. Tropesola, høy luftfuktighet og vindens fravær sørget for at temperaturen ute virket enda høyere. Når sola endelig gikk ned hadde vi noen timer fred og ro før de første tordenbygene begynte å buldre og brake på horisonten.
I fem hele dager kjempet vi mot disse uhyggelige forholdene, før vi endelig nådde innseilingen mot turens endestasjon. De gjenstående 30 nautiske milene skulle tilbakelegges under en siste nattseilas, og som et hyggelig farvel briljerte stjernehimmelen over båten helt fra solnedgang til soloppgang neste morgen. Vi la til ved en flytebrygge, kastet linene i land og hoppet barbent over rekka. Vi var framme i Darwin, Australia!
“BORDER SECURITY” OG BRÅTT GJENSYN MED VESTEN
At også Darwin ligger like langt fra Norge som både Indonesia og Papua Ny-Guinea spilte ikke så stor rolle. Kulturen, maten, bilene, reklameskiltene og ikke minst regelverket for å komme inn i land omfavnet sådde ingen tvil om at vi var tilbake i den «vestlige verdenen». Riktignok fantes det 5 meter høye termitt-tuer og spretne kenguruer… Men tatt i betrakning den skinnende nye Toyota-leiebilen, pizzarestauranter og brennende solsteke på våre siste dager på sørhalvkula, kunne vi like godt vært i Spania eller på Lanzarote!
Et aldri så lite problem hadde vi likevel fortsatt i vente. Vi satt på et utested og begynte allerede å snakke om turens felles opplevelser som om det «i gode gamle dager» og ikke for bare noen uker siden. Sittende rundt et bord i en moderne marina med nyvaskede klær og en øl i hånden og antageligvis verdens dyreste burger på tallerkenen, måtte vi klype oss i armen.
Alle hadde vi sett skrekkscener fra “Border Security Australia” på TV, hvor grensekontrollens tollvesen og helsemyndigheter inspiserer de innreisende i landet etter alle kunstens regler. Vi lot til å ha kommet oss gjennom med glans.
Men plutselig ringer telefonen
min. Det var den hyggelige dama fra “Biosecurity” som hadde sjekket båten dagen før. Om det stemte at fartøyet vårt hadde ballastvann om bord? spurte hun. Jo, det kunne jeg bekrefte. For å stabilisere båten når vi krenger i motvind er “Nora” utstyrt med to 600-liters ballasttanker på hver sin side av cockpit. Dette skulle vise seg å skape hodebry blant betjentene. Hvorfor hadde vi ikke sagt ifra?! Regelverket om ballastvann i skip som ankommer Australia omfatter cirka 50(!) sider og kunne for oss – som ikke hadde forhåndsdeklarert dette – medføre alvorlig trøbbel.
Med hjertet i halsen avtalte vi et personlig møte på båten bare et kvarter etter. Vi stusset litt på at dama ikke bar uniform og hadde med seg en venninne. Hun gikk rett på sak og ville vite hvor vi hadde fylt vann sist. «Bare noen få nautiske mil fra havna», svarte jeg. Vi bytter vann så å si ved hver eneste manøver, og siden vi hadde motvind tok vi mange manøvre inn mot land. Om jeg kunne bevise dette? Klart jeg kunne. Vi hadde ført en ganske nøyaktig loggbok og i tillegg lå tracken vår fortsatt på plotteren, der den tegnet et fint sikksakk-mønster inn mot Darwin. Ansiktsuttrykket hennes ble mer avslappet. Hun måtte ta med seg kopi av loggboka og trengte et bilde av plotteren. Vi fikk en lektyre om at vi neste gang ikke kunne «holde tilbake» at hadde ballastvann ombord, ellers risikerte vi
en bot som var høy nok til å spørre om det var lønnsomt å beholde båten… Vi tok hverandre i hånda og dette var heldigvis det siste vi så og hørte til henne, og om ballastbryderiet.
Etter noen få dager “Down under” pakket mannskapet mitt sammen pick-pakket sitt og sa takk for seg etter en aldri så liten avskjedsfest. “Nora” ble straks satt på land og jeg hadde en arbeidsperiode i vente. Det var på høy tide å gi dama vår en velfortjent og svært etterlengtet porsjon kjærlighet for å gjøre henne klar til nye eventyr.
Vi hadde besøkt tre veldig forskjellige nasjoner, brukt fire hele måneder på ekspedisjonen og tilbakelagt over 4000 nautiske mil, eller 7200 kilometer. Det vi sitter igjen med er uendelig stor harddisk med opplevelser – i form av både piksler og minner. Kokt ned til et inntrykk av at verden er mangfoldig, kontrastrikt og noen ganger litt skumme, men ikke desto mindre et fantastisk sted!
Etter ekspedisjonen trenger Nora desperat litt kjærlighet på verftet i Darwin
FOTO: Forsvaret
«Vi er jo gått på!» 30 år etter at fregatten KNM Oslo gikk på grunn utenfor Bergen, husker skipssjef Christian Irgens den skjebnesvangre natten som om det var i går.
Tekst: André Marton Pedersen
24. januar 1994: Skipssjef Christian Irgens (37) står på broen på fregatten KNM Oslo på vei ut Korsfjorden. Det blåser sterk kuling fra nordvest, og fregatten skal på ubåtøvelse vest for Marsteinen. Stemningen ombord er god. Lite vet Irgens om den skjebnesvangre kvelden og natten han har foran seg. På vei forbi Marsteinen møter de grov sjø. Bølger på 5–6 meter, tette sluddbyger og null sikt.
– Et ufyselig vær, minnes Irgens. Han møter Båtens Verden på øyen Fedje for å fortelle om den dramatiske natten.
– Rett utenfor Marsteinen fyr stopper plutselig motoren, fort-
setter Irgens.
KNM Oslo var dampturbindrevet av to store kjeler. Rett nord for Marsteinen fyr får KNM Oslo kjeletripp og med det full motorstopp. Begge fyroljepumpene har sviktet og maskinistene prøver straks å restarte anlegget for å få i gang motoren igjen. Uten hell. Den 1 420 tonn tunge fregatten driver nå mot Skjerskaget.
Irgens ser utover det værharde landskapet på Fedje. Den dag i dag husker han godt hvilke tanker som fór gjennom hodet.
– Med den vindretningen som var og med høy sjø, så visste jeg at dette ikke kom til å gå bra, sier Irgens.
Skipet driver rett mot Skjerskaget. Irgens griper VHF-radioen og kunngjør til alle fartøyer i området: «Vi går på grunn! Stor krise! Vi blir knust mot skjæret! Trenger øyeblikkelig assistanse fra alle fartøyer og helikopter.»
De få båtene som er på havet denne vindfulle vinterkvelden kommer til for å bistå. På KNM Oslo blir begge ankrene satt ut, men får ikke feste i det brådype vannet rundt Marsteinen fyr. Nå får skipet også blackout, hvilket tilsier at strømmen går og alt blir svart ombord.
– I tillegg til at det var mørkt ute, ble det mørkt inne også. Det var kun lyktene fra båtene omkring
som lyste på oss, forteller Irgens.
«VI ER JO GÅTT PÅ!»
Losbåten Marsteinen kommer og får kastet over en trosse. Målet er å slepe KNM Oslo vekk fra skjæret, men det er for sent. Klokken 18:25 grunnstøter KNM Oslo på Skjerskaget.
– Jeg husker det som det var i går. Jeg stod på broen da det skjedde. Så gikk jeg ut på babord broving og ser ned på skjæret. Vi ligger helt stille, og jeg tenker: «Vi er jo gått på!». Irgens går tilbake på styrbord side og snakker videre på VHF da fregatten blir løftet flere meter opp og kastet inn på skjæret. Rett etter dette får Irgens rapport fra maskinkontrollrom at fartøyet har store vannlekkasjer, stort sett langs hele skutebunnen.
– Den følelsen av å være ombord på et 100 meter langt skip som blir
Kapteinløytnant
Torbjørn Tellefsen omkom under ulykken.
Skipssjef Irgens på Fedje 30 år etter forliset.
Seilingsforløpet til KNM Oslo, Korsfjorden og Marsteinen
kastet opp og inn på Skjerskaget er fortsatt helt uvirkelig... Lyden og bevegelsene er et scenarie som sitter godt i kroppen den dag i dag, forteller Irgens. Båten krenger over 60 grader. Mannskap og inventar blir kastet veggimellom. Så krenger båten tilbake og legger seg rolig oppå skjæret.
TO MANN OVER BORD
Ni personer blir skadet fysisk under grunnstøtingen. Nakkeskader, armbrudd, kneskade, kuttskad-
er, men enda verre: To personer har falt over bord: Menig Steffen Rønningen og batterisjef Torbjørn Tellefsen. Noen fiskebåter og losbåten Marsteinen starter umiddelbart søk etter dem. Steffen Rønningen blir funnet etter 18 minutter i det fem grader kalde vannet. Han har klamret seg fast til en diger fender. Det reddet livet hans. Men Torbjørn Tellefsen er fortsatt ikke funnet. Tellefsen var en av Irgens nærmeste ombord på KNM Oslo. Søk etter Tellefsen fortsetter med alle mulige res-
surser gjennom natten og neste dag.
EVAKUERING AV KNM OSLO
Et Sea King redningshelikopter ankommer klokken 19:50 og de fire hardest skadete personene, deriblant nestkommanderende Lars Magnus Torp, blir hentet opp og flydd til Haukeland Sykehus. Irgens er nå urolig for at en ny kjempebølge igjen vil kaste KNM Oslo opp på skjæret igjen og beordrer evakuering. Klokken 21:15 er alle evakuert unntatt 21 personer, 20 befal og én matros. Med overlevelsesdrakter må mannskapet klatre over rekken, ned et entrenett på utsiden av fregatten og om bord i en redningsflåter som blir trukket bort ved hjelp av sjarker som er kommet til. De evakuerte tas meget godt imot og vare på av lokalbefolkningen i Hummelsund og Bakkasund.
Igjen står nå 21 personer ombord, med det håp om å kunne redde skipet. Nå ligger fregatten og hugger mot skjæret med baugen. I skutebunnen i baugen er 1200 skarpe, artillerigranater, og videre
er det nærmere 100 Terne III antiubåtraketter. Irgens er livredd for at hele skipet kan eksplodere.
– Jeg var også veldig bekymret for at om vi fikk en ny, tilsvarende krengning, så ville fregatten gå rundt, sier Irgens.
En ny, stor bølge kaster fregatten opp på skjæret, med tilsvarende stor krengning som forrige gang. Det blir tydelig for både Irgens, det gjenværende mannskapet og båtene omkring at det ikke er forsvarlig å bli værende på KNM Oslo. Nå evakueres alle, unntatt Irgens og opsromsoffiser Ulf Fossum. Men det er ikke mer de kan gjøre. Klokken 22:40 firer Irgens splittflagget og forlater KNM Oslo som sistemann.
Et av norgeshistoriens største forlis er et faktum.
Tretten dager etter forliset av KNM Oslo blir batterisjef Torbjørn Tellefsen funnet helt nord i Øygarden, 27 nautiske mil unna havaristedet.
30 ÅR SENERE I HORTEN
Besetningen møtes til minnemarkering på Karljohansvern i Horten i
slutten av januar 2024, 30 år etter forliset.
– Det var et følelsesladd gjensyn. Vi klarte å samle 70 av de totalt 114 som var med KNM Oslo. De to dagene vi hadde sammen ble brukt godt til å minnes og utveksle opplevelsene og erfaringer gjort i løpet av de 30 årene som var gått, sier Irgens.
Mange av dem hadde ikke Irgens truffet på 30 år.
– Det tok ikke mange minuttene før alt var som før. Utrolig kjekt! sier Irgens. Men en god del av de 114 besetningsmedlemmene sliter fortsatt den dag i dag med ettervirkninger.
– Rundt 10 personer sliter, enten fysisk eller psykisk, som en konsekvens av forliset. Mange sliter med mareritt, sengevæting og angst. Flere reiste seg under middagen og fortalte om hva de hadde stritt med i 30 år. Det var rørende, sier Irgens.
MÅ
Irgens mener at man må lære av tidligere forlis, og understreker viktigheten av å ta vare på beset-
Irgens
ningen i etterkant, også etter de er ferdige med tjenestetiden i forsvaret.
– Når mannskapet ombord
KNM Oslo ble dimittert og var ute av førstegangstjenesten ble de i stor grad overlatt til seg selv. Ingen følte ansvar i etterkant for å følge de opp, sier Irgens. Irgens mener forsvaret har en plikt til å ta vare på de personene som er påført skader under militærtjenesten.
– Er det noe som koster samfunnet dyrt, så er det evigvarende, traumatiserte personer. De har sitt eget helvete og de trenger hjelp. Den hjelpen må komme tidlig og vare lenge, understreker Irgens.
Selv ble Irgens vist masse omtanke etter forliset og fikk støtte fra egen familie, venner, kollegaer og sjøforvarets ledelse.
– Denne støtten gjorde inderlig
godt, minnes Irgens.
Selv har han vært heldig og ikke slitt psykisk i etterkant.
– Jeg tror det er fordi jeg fikk god støtte, og fordi jeg var involvert i alt, både før, under og etter forliset.
KNM OSLO SYNKER TIL BUNNS
Dagen etter den skjebnesvangre kvelden har vinden løyet og sjøen lagt seg. Det gjaldt å berge fregattskroget fra totalforlis. Klokken 09:30 sleper taubåten Lars KNM Oslo inn Korsfjorden for å prøve å sette den på en grunne. men underveis synker fregatten stadig dypere i vannet. Kursen settes nå mot Bakkasund. Situasjonen forverres raskt og klokken 11:23 forsvinner masten under vann. – Jeg husker jeg stod ombord på KNM Jo og så mastetoppen til
KNM Oslo gå under havoverflaten. Det var et helt uvirkelig syn. Jeg følte meg veldig liten da jeg så skuten gå ned, minnes Irgens. Noen minutter etterpå kom generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Kjell Amund Prytz, ombord på KNM Jo. Pryds i Irgens setter seg i offisermessen og admiralen sier følgende: – Nå, Irgens, koker hjernebarken din. Jeg beordrer deg til å gå i pantry og hente et stort glass vann. Det skal jeg se deg drikke.
– Vannet fra smakte ikke godt, men jeg drakk det.
Etter det overtok Prydz det hele og fulle ansvaret.
Kun tre dager etter forliset startet sjøforklaringen i Bergen tingrett. – Sjøforklaringen tok 14 dager
Forliset fikk mye presseoppslag i de påfølgende ukene.
og var en utrolig fin måte å håndtere ulykken i etterkant. Gjennomgang av hendelsesforløpet ble gjort rolig og sindig. Det ble ikke stilt spørsmål som gikk i retning «hvorfor gjorde du ikke slik da?» eller «Du skulle jo gjort sånn...». Det var kun gjennomgang av fakta og det ble stilt mange gode spørsmål, minnes Irgens. Noen uker etter forliset ble det holdt minnegudstjeneste i kirken på Haakonsvern for Torbjørn Tellefsen.
– Jeg husker jeg tok imot moren, faren og hans tre søsken. Det
Utklipp om ulykken fra Bergens Tidende onsdag 26. januar i 1994. Forliset startet en ny epoke for å anskaffe nye fregatter.
var en påkjenning. Familien Tellefsen viste seg å være utrolig omtenksomme overfor meg og de andre i besetningen. Jeg fikk et nært forhold til familien Tellefsen, og har sendt blomster til moren til Torbjørn Tellefsen hver jul i 20 år, sier Irgens.
Syv måneder etter ulykken ble fregatten hevet. KNM Oslo hadde store skader, og det ble raskt klart at fregatten ikke kunne repareres. Skipet som hadde tjent landet trofast i flere tiår ble hugget opp.
Irgens fortsatte som skipssjef på KNM Stavanger og seilte med samme besetning frem til august 1994. Christian Irgens startet sjøkarrieren etter Sjøkrigsskolen i 1980, og jobbet i Sjøforsvaret til han gikk av med pensjon i 2016. Nå håper han at vi kan lære noe av KNM Oslos forlis – 30 år etter. Den kommentaren ønsker han sees i lys av hva som skjedde med KNM Helge Ingstad 8. november 2018.
Kilde: «Fregatten KNM Oslos forlis» av Jacob Børresen andré@batensverden.no
VM produserer som kjent motorer og deler for Mercruiser/Cummins, Nanni og BMW. Ved å handle rett fra importør får du rask leveringstid og behageligere priser. Utenom VM importer vi deler for Volvo Penta, Yanmar, VGT, Bukh, MarinePower, Peninsular og Hammerhead til ”uslåelige priser”.
Hos oss får du hjelp med komplette motor, drev og girboks overhalinger. Dieselverksted for overhaling/innbytte av dieselpumper og injektorer. Hva med å bli konge med twin OXE 300/450 Hybrid outboard på hekken?
I år feirer Bavaria Båt Norge 25 års jubileum. Vi har hatt gleden av å møte massevis av hyggelige båtinteresserte og fått mange gode kunder. Det har vært en fantastisk reise med mye båtglede og fine opplevelser. Med over 1000 solgte båter har vi betydelig erfaring i det norske markedet og et meget godt samarbeid med verftet. Dette vil markeres med spesielt gode jubileumstilbud på utstillings- og lagerbåter, samt fordelaktige betingelser på nye bestillinger. Hvis du vurderer investering i ny båt, er dette året å gjøre det!
Besøk vår permanente båtutstilling i Leangbukta eller gå inn på vår hjemmeside hvor du vil finne knallgode jubileumstilbud!