trygghet

er vant til å gi informasjon i slike omgivelser, der han har koblet seg på Teams i en travel hotellobby i New York. Så mange flere spionklisjeer blir det imidlertid ikke i dette intervjuet.

Tungvektere

Bakgrunnen for samtalen er at Hatlebrekke, sammen med sin tidligere sjef, kollega og gode venn Frode Kristoffersen, nylig har gitt ut bok som letter på sløret om norsk etterretning. Det er ikke hvilke som helst karer som gir oss innblikk i denne hemmelige verdenen. Begge har høstet stor anerkjennelse for arbeidet gjennom flere år i Forsvaret og Etterretningstjenesten. Hatlebrekke regnes for å være den største eksperten på etterretning i Norge. I tillegg til stillingen som fagdirektør i etterretning, har han en doktorgrad i dette emnet fra King’s College i London, hvor han også er senior gjesteforeleser. I fjor ble Hatlebrekke historisk, da han som den første norske etterretningsoffiseren ble offentlig hedret med tildeling av Etterretningstjenesten sin fortjenstmedalje. Grunnen til at han er i New York under intervjuet, er imidlertid at han er alvorlig kreftsyk og får behandling i USA.

Kristoffersen er tidligere sjef for Forsvarets spesialkommando (FSK), med blant annet bred erfaring fra Afghanistan. Han er en av landets høyest dekorerte soldater og offiserer og er bror til Eirik

Kristoffersen, Norges forsvarssjef, så interesse for Forsvaret ligger i familien. Frode Kristoffersen ble for alvor selv opptatt av etterretningsfaget mens han var i Afghanistan, og jobbet tett med Hatlebrekke. I dag er han brigader og nestkommanderende i Forsvarets spesialstyrker.

I boka «Etterretning» forteller forfatterne om konkrete oppdrag de har vært på - og om dilemmaene som møter etterretningsoffiserer i felt. De forklarer hva slags folk de søker etter, hvordan de prioriterer og om hva Etterretningstjenesten gjør for å verne Norge mot trusler.

- Dette er samfunnsopplysning

Timingen for en bok om norsk etterretning kunne ikke vært mer betimelig, i lys av den russiske invasjonen i Ukraina, med påfølgende «brasiliansk» spion i Tromsø og mystiske droneobservasjoner over fjord og fjell. Men Kristoffersen understreker at det absolutt ikke var planlagt.

- Motivasjonen for å gi ut bok var at vi mener dette er viktig samfunnsopplysning. Vi ønsket å skrive en bok om etterretning for «alle». For, som Kjetil har P

QQ trukket frem mange ganger, mener vi at åpne samfunn er tryggere enn lukkede samfunn, sier brigaderen.

Hatlebrekke var også motivert av troen på åpenhet. Endrede forhold i livssituasjonen hans gjorde også at ønsket om å fortelle om hva etterretning egentlig handler om – livet hans i 24 år – ble spesielt presserende.

- Jeg har tarmkreft med spredning. Derfor var det veldig viktig for meg å få gitt ut denne boka nå.

Bokprosjektet har holdt meg gående gjennom sykdommen, som også sammenfalt med at jeg mistet moren min, noe som var svært tungt for meg. Frode har vært der og hjulpet meg med å ikke gi opp i skriveprosessen. For meg er den et testament og en hyllest til den gode jobben folkene i Etterretningstjenesten gjør, sier han.

Hatlebrekke har lenge vært en forkjemper for større åpenhet om etterretningstjenester. Han kom i 2019 med boka «The Problem of Secret Intelligence», der han argumenterer for hvorfor han mener det er viktig med en, til en viss grad, åpen etterretningstjeneste.

- Vi er jo veldig sikre på at åpenhet er tryggere. Noen ting er skjermingsverdige, men det er viktig med åpenhet der det er mulig, og dette gjelder alle samfunnsfunksjoner, understreker de to. Kristoffersen forteller at dette er en trend som har kommet sterkt internasjonalt.

- Det er ikke så veldig mange år siden det var svært delte meninger om åpenhet. Men nå ser vi at det samme skjer blant annet i Storbritannia og USA. For eksempel har USAs direktør for nasjonal etterretning, Avril Haines, gått foran med å avgradere og dele amerikansk etterretning i media.

Slik rask avgradering og deling av informasjon er en ny metode som også kan hjelpe å avsløre løgner, noe vi så forut for Ukrainakrigen, kommenterer han. CIA har gått så langt som å legge ut navnet på sin Chief Technology Officer på LinkedIn.

- Teknologiutviklingen går fort, og etterretningstjenester har mye samarbeid med blant annet tekfirmaer. Da kan man ikke ha en hemmelig teknologisjef. Åpenhet gir større fart, og farten er essensiell. Du mister fart dersom du må sitte og fylle ut tabeller og skjemaer i forkant. Du må kunne være på med en gang, påpeker Hatlebrekke

Etterretning skaper trygghet

Som tidligere sjef for FSK, var Kristoffersen først kjent med etterretning som bruker.

- For eksempel fikk vi etterretningsinformasjon for å ha bedre situasjonsforståelse i ukjent terreng på oppdrag i Afghanistan. Dette ga stor trygghet. Vi hadde ikke bare informasjon om terrenget, men også om tidligere bakholdsteder, hvem aktørene på stedene var og hvem menneskene var. Når du får den støtten, har du mye bedre mulighet til å lykkes med oppdragsløsningen. God situasjonsforståelsen gjør noe med hele tankesettet. Du er forberedt og har tenkt gjennom ulike scenarioer og mulige handlemåter. Så jeg visste hva effekten av etterretning var i konkrete oppdrag, sier Kristoffersen.

Hatlebrekke forteller at det faktisk var interessen for filosofi som var grunnen til at han ble tiltrukket av etterretning.

- Etterretning handler jo om å tenke over noe. Å tenke på tenkning. Hvordan kan du vite at argumentet du tror er sant, virkelig er sant? Man kan si at etterretning er institusjonalisert tenkning i et stort system. Og i all tenkning er det tvil. Så det begynner med at du må ha en ide, lage en teori eller hypotese, og så prøve å motbevise det. I etterretningsprosessen er det behov for å vite noe, og så må du bryte det ned i felt. For eksempel, hvordan skal du vite at motstanderen har nattutstyr? Du kan bevise at de klarer å operere om natten, men det er ikke godt nok bevis – de kan fremdeles jobbe uten nattutstyr. I Irakkrigen fant man indikasjoner på at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen, men de testet ikke ut hypotesen om at han ikke hadde det, konstaterer Hatlebrekke.

- Et annet godt eksempel på dette kan jeg ta fra mitt eget liv. Jeg får kreftbehandling i New York, og lå i senga etter en operasjon med store smerter i ryggen. Jeg tenkte da på at kreften kunne ha spredd seg til ryggen. Men så brukte jeg prinsippet med falsifisering; jeg så hvorvidt smertene i magen forsvant med morfin. Det gjorde de, men ikke i ryggen. Det motbeviste at jeg har kreft i ryggen, og at smertene sannsynligvis kom fra en tidligere prolaps.

- Vi er bygd for å tro at fremtiden er som fortiden, legger han til.

Gjensidig respekt

Hatlebrekke begynte som etterretningsoffiser i 1998 og har vært på oppdrag for Etterretningstjenesten, blant annet i Bosnia, Kosovo og Midtøsten. I 2002 tok han en pause fra Forsvaret og begynte å studere. Det resulterte i en master- og senere doktorgrad på King’s College i London.

- Det var spennende, jeg var ung og ville ut i verden og være med på verdensbegivenhetene. Jeg forsto tidlig at jeg måtte være meg selv, men også at det ville bli fryktelig vanskelig å leve et vanlig liv. Så jeg fikk bruke resten av livet på å bli god på dette. Han møtte Kristoffersen i 2001, på Rena, da de skulle forberede seg før et opphold i Afghanistan, som en del av den amerikanskledede operasjonen Operation Enduring Freedom

- De første som dro ut med Etterretningstjenesten var folk fra spesialstyrkemiljøet på Rena. Allerede da var det et nært samarbeid, sier Hatlebrekke. Siden den gang har de to vært gode venner, og etter hvert kollegaer i Etterretningstjenesten. Et kameratskap som imidlertid også består av P

Frode Kristoffersen (t.h.) og Kjetil Hatlevik sammen med forlagssjef sakprosa i Gyldendal, Reidar Mide Solberg.

Foto: Anders Aks.

BRØDRE. Frode Kristoffersen (t.v) er lillebror til nåværende forsvarssjef Eirik Kristoffersen. De har tidligere tjenestegjort sammen i Forsvarets spesialkommando (FSK).

Foto: Torbjørn Kjosvold Forsvaret .

QQ vennligsinnet terging.

- Det var veddemål i leiren om hvor mange ganger Hatlebrekke ville si koalisasjon under briefing, humrer Kristoffersen og forteller at kompisens uttalebommert pågikk i tre måneder. Hatlebrekke kan ikke dy seg og slår tilbake med at Kristoffersen ikke er så veldig gøy å dra på biltur med.

- Ikke forvent at du får stoppe å tisse eller kjøpe brus. Han har det prinsippet at man ikke har god tid før man er ferdig. De to kameratene ler godt, men understreker at det egentlig er gjensidig respekt og gode samtaler som er limet i vennskapet.

- Du er ekstremt avhengig av å kunne stole 100 prosent på de du jobber med. Frode er veldig ordentlig og ikke noe luksusdyr – kanskje bortsett fra at han kjøper noen dyre ski. Å ha gode kollegaer er veldig viktig. Vi er avhengige av at vi har de samme verdiene i bunn. Jeg og Frode kan ha ulikt syn på ting, men det er en stor fordel at vi har ulik bakgrunn og derfor har ulike innfallsvinkler. Jeg har mye å lære av deg, sier Hatlebrekke til kompisen.

Kristoffersen holder heller ikke tilbake når han beskriver kameraten på jobb:

- Da jeg fikk lederjobb i Etterretningstjenesten, ble jeg jo sjefen til Kjetil. Han er den som har utviklet faget mest i Norge, og er en mentor for meg. Vi er et bra team. Jeg har brukt mye tid på å tappe ham for fagkunnskap, og han er utrolig flink til å dele kunnskapen på en forståelig måte. Han har jo gitt ut bok tidligere, og boka vi har skrevet er en fortsettelse av alle samtalene vi har hatt på jobb, forteller han. Selv er Kristoffersen gift med to barn. Han sier han nyter familielivet når han er hjemme, men innrømmer at de fleste vennene også er kollegaer Et vanlig familieliv ble ikke Kjetils skjebne.

- Jeg har hatt et spesielt liv og har ikke endt opp med familie. Min uortodokse familie er gode venner som Frode. Det var slik jeg kom meg hit til New York for å få kreftbehandling. En svær gjeng som har skaffet millioner av kroner, som dette koster, forteller Hatlebrekke ærlig.

Lojalitet og integritet Faktisk er det å være en grei person noe som er et krav om du vil jobbe i Etterretningstjenesten, understreker de to.

- Dette er sannsynligvis den mest komplekse organisasjonen i Norge, med en bred sammensetning av ulike mennesker, påpeker Kristoffersen. Han forklarer at folk ikke blir rekruttert inn kun på grunn av fysikkeksamen. De trenger all mulig kompetanse, selv om han bekrefter at det også er helt nødvendig med folk som har kompetanse i kvantefysikk, astrofysikk og datavitenskap – blant annet hacking, koding, rådgivning, og analyse.

- Tillit er grunnleggende. Samholdet er noe som preger miljøet, og som sikkert mange veteraner kan kjenne seg igjen i, kommenterer han.

- Når du driver med menneskelig etterretning, rekrutterer man på andre premisser. Du må ha de rette holdninger, integritet, lojalitet og mot. De personene vi leter etter må være glad i folk og behandle folk bra, legger Hatlebrekke til. Han hevder selv at han heller aldri lyver. Som etterretningsoffiser handler det mer om å kunne tilpasse seg folk og situasjoner.

- Jeg lyver ikke, men under operasjoner er det selvsagt ikke alt jeg har sagt.

Må ha mennesker

I en verden i rask endring på grunn av digitaliseringen og innovativ teknologi, er det stadig nye utfordringer i etterretningsverdenen. Men de to ekspertene tror imidlertid ikke at menneskelig etterretning vil utgå.

Kristoffersen fremhever at teknologi som kunstig intelligens er et godt verktøy, men ikke en løsning på alle problemer.

- Dersom du fôrer en datamaskin med skitt, produserer den skitt. Får den feil opplysninger, vil maskinen generere mer feil. Kunstig intelligens er heller ikke nødvendigvis svaret på å beskrive nye trusler. Spørsmålet er om maskinlæring kan være kreativ nok. Og superdatamaskiner krever superbrukere, diskuterer de to.

Å sikre seg de beste på dette området, kan også bli en utfordring.

- For å være helt sikker på at vi får de beste, må vi sørge for at de kan få jobbe på en annen måte, og ikke går til Google og Microsoft. De ville ikke sitte i en bunkers uten vindu, så vi må legge til rette. Kanskje folk kan få jobbe hjemme, eller ha firedagersuke

For det som er sikkert, er at det alltid vil være behov for etterretning. Og vi må tenke langt større enn bare landegrenser, sier Hatlebrekke. Det er stort ansvar som hviler på skuldrene til ansatte i Etterretningstjenesten.

På spørsmål om hvordan det er mulig å koble av fra en slik jobb svarer Kjetil:

- Hagearbeid, det liker vi begge

- Jeg har ikke grønne fingre, men Kjetil har rett. Jeg pusler mye i hagen min. Eller så liker jeg å være i skogen eller på fjellet, og fiske eller gå på rypejakt, sier Kristoffersen. For meg er det viktig å leve livet også utenfor jobben, og da liker jeg å være aktiv.

- Jeg liker også å sulle i hagen, og se at noe lite blir til noe stort. Her er det små detaljer som skaper en helhet. Min mor var flink med roser. Hun sa alltid at «du må ikke være redd for å behandle dem hardt.» Min drøm er imidlertid orkidéer. Jeg har hørt at de skal være vanskelige å få til, sier Hatlebrekke Og demonstrerer med det at dette er to kompiser med stort mot både i hagen og i sitt embete.

Fakta

Fakta om Etterretningstjenesten:

Forsvarets etterretningsskip Marjata er det fjerde spionskipet i rekken som har det samme navnet.

• Etterretningstjenestens oppdrag er å samle inn informasjon og varsle om forhold i utlandet som kan true Norge og norske interesser.

• Etterretningstjenesten er en flerfaglig tjeneste med behov for variert kompetanse. Deres oppdrag er ikke bare avgrenset til forhold som kan utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet.

• Etterretningstjenesten har et bredere samfunnsoppdrag og skal også bistå sivile og militære myndigheter med solide beslutningsgrunnlag og forståelse om politiske og strategiske forhold utenriks. De innhenter og omsetter denne informasjonen til kunnskap for norske myndigheter. Dette gjør Norges beslutningstakere i bedre stand til å fatte velbegrunnede avgjørelser, nyansere komplekse problemstillinger og til å se nye muligheter.

Kilde: https://www.etterretningstjenesten.no/