Forberedelse

Slaktepose Jeg anbefaler at du som er jeger, har en liten pose med utstyr i sekken. Dette er utstyr som er viktig og nødvendig når du og/eller noen på jaktlaget ditt feller vilt. Litt avhengig av vekta på det enkelte redskapet du velger, vil hele posen veie cirka en halv kilo. Dette bør du ha plass til i sekken, og det er ikke tungt å bære. Bruk en plastpose som kan lukkes med lynlås, eller en annen pose som holder innholdet tørt, og som også kan fungere som ei vannbøtte.

I posen bør du ha følgende: • Kniv og eventuelt bukåpner • Håndkle som er kokvasket (bruk nøytralt vaskepulver og eventuelt nøytral tøymykner) eller ubleket tørkepapir • Hyssing, strips eller tarmklemmer • Antibac, såpe eller desinfiserende servietter (torvmose virker desinfiserende, hvis du ikke har annet) • Bryne/skjerperedskap

10 meter solid nylonsnor Plaster Gummihansker/engangshansker, gjerne flere par. Eventuelt armovertrekk (nakne underarmer som er godt vasket, gjør samme nytten)

Torvmose Hvis du er ute i skogen og ikke har med såpe, antibac eller lignende: Torvmoser, Sphangnum, er en stor gruppe moser som vokser på myr. Disse er desinfiserende, og det er lurt å huske dette når man trenger noe å reingjøre hender og annet med. Unngå å ta med røtter med jord på.

Hva må jegere tenke på? (Dette er kopiert fra Mattilsynet.no Publisert 27.08.2012, sist endret 01.02.2019.)

Viktig med god hygiene ved håndtering av viltkjøtt Alle jegere bør være opptatt av å slaktebehandle, oppbevare og transportere vilt på en hygienisk god måte. Det bør være selvskrevet at i begrepet «god jeger» ligger også kunnskap om riktig måte å ta vare på viltkjøttet. Hygienisk håndtering er helt avgjørende for å få et godt, holdbart og helsemessig trygt kjøtt.

Dersom viltet er skutt med blyholdig ammunisjon, må alt skadet vev og 10 ekstra centimeter i radius rundt skuddkanalen fjernes for at kjøttet skal kunne betraktes som trygt. Husk at du ikke bør gi dette kjøttet til hunden heller.

Denne kunnskapen er viktig uavhengig av om jegeren skal bruke alt kjøttet i egen husholdning, om det skal gis bort eller selges videre til private eller til bedrifter.

Kunnskap om hygienisk håndtering av vilt kan en jeger tilegne seg på mange ulike måter. Blant annet arrangeres egne kurs i dette fagområdet mange steder i landet.

Noen jegere har tatt kurs med tanke på kvalitet og trygghet Tre kursaktører i Norge arrangerer såkalte feltkontrollørkurs for storviltjegere. Disse kursene går over én dag og gir jegerne kompetanse i å vurdere om kjøttet tilfredsstiller hygieniske krav, og om det stammer fra et friskt dyr. Feltkontrollørene utsteder erklæringer om at en viltskrott ikke har feil, i tvilstilfeller tar de kontakt med Mattilsynet for grundigere vurdering. De lærer også om hvilke kontrollkrav som stilles dersom viltkjøttet skal omsettes videre (selges eller gis bort). Jeger som har deltatt på slike kurs, tilfredsstiller kravene som stilles i regelverket for å kunne kalle seg «kompetent jeger».

De tre aktørene som arrangerer slike kurs i Norge, er: • Skogbrukets Kursinstitutt • Mære Landbruksskole • Norsk Hjortesenter

Det er utarbeidet en egen bransjeretningslinje for utøvelse av feltkontrolloppgaven. Retningslinjen er utarbeidet av Skogbrukets Kursinstitutt, og kan bestilles derfra.

Krav om kompetent jeger/feltkontrollør på alle jaktlag Hygieneregelverket for kjøttproduksjon krever at alle jaktlag har minst én jeger som har gått på kurs og oppfyller kravene for å kalle seg kompetent jeger / feltkontrollør. Mange jegere har deltatt på slike kurs. Dersom jaktlaget ennå ikke har sørget for å ha utdannet minst én kompetent jeger, finnes det unntaksregler som gjør at viltet likevel kan selges videre om ønskelig. Se nedenfor.

Kontrollkrav dersom jegeren vil selge eller gi bort kjøttet Hvem vil du selge storviltkjøttet til?

Hele eller grove deler av skrotter av storvilt til privatpersoner. Hele eller grove deler av skrotter av storvilt til detaljister (butikker, restauranter osv.).

Hele skrotter av storvilt til viltbehandlingsanlegg (produksjonsbedrifter/grossister hvor det blir utført kjøttkontroll). Ingen

Feltkontroll i eget jaktlag, eller kontroll utført av Mattilsynet på viltkontrollsted. Ved kontroll på viltkontrollsted må indre organer følge med (hjerte, lunge, lever, nyrer, milt og hode). Kontroll av Mattilsynet på viltbehandlingsanlegget. Viltet må enten følges av erklæring fra feltkontrollør, eller indre organer (hjerte, lunge, lever, nyrer, milt og hode).

Kontroll på godkjent kontrollsted Skrotten kontrolleres hengende og kan være oppdelt i maks åtte deler. Organer og skrott må oppbevares kjølig, men skal ikke være frosne ved kontroll. Blødninger fra skuddsår og synlig forurensning fjernes før kjøttkontrollen. Er du i tvil om skaden/endringen skyldes sykdom, tar du vare på det du skjærer vekk fra skrotten, og får det også kontrollert.

Kontrollen kan bare foregå på godkjente kontrollsteder.

Samle opp storvilt Mattilsynet oppfordrer jegerne til å samle opp storvilt til kontroll på godkjente kontrollsteder.

Merk skrotten Ved kontroll av flere skrotter ved samme kontrollsted skal tilhørende organer/skrott merkes tilfredsstillende, slik at forveksling ikke kan skje.

Kontrollsted Krav for godkjenning av kontrollsted:

ligger nær bilvei kan gjennomføre hygienisk kontroll lokalet er ryddet og rengjort tilgang til vann av drikkevannskvalitet skjermet for skadedyr

Avgift Kontrollavgift på kr 155,– per kontrollerte dyr.

Skrantesjuke (CWD) (Dette er kopiert fra mattilsynet.no, publisert 24.08.2016, sist endret 09.10.2018.)

Informasjon til jegere om skrantesjuke (CWD) Skrantesjuke er en prionsykdom (som skyldes en type proteiner som ikke brytes ned i kroppen) hos hjortedyr. Som jeger har du en sentral rolle i å bistå med å hindre smittespredning og skaffe oversikt over hvor utbredt sykdommen er. Her er en oversikt over hva du trenger å vite om skrantesjuke når du skal jakte. Oppdatert informasjon om skrantesjuke legges fortløpende ut på hjortevilt.no.

Skrantesjuke er en dyresykdom som har svært liten risiko for å smitte mennesker. Nye analyser fra Veterinærinstituttet viser at det potensielt kan være to typer skrantesjuke i Norge. Rådene vi nå har fått fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet, gjør at vi inntar en aktiv førevarholdning knyttet til kjøtt fra dyr som tester positivt. Det er svært liten risiko for smitte til mennesker fra dyr eller kjøtt. Som en ekstra sikkerhet vil kjøtt fra dyr som tester positivt, likevel ikke gå inn i matkjeden.

Jegere som får positive prøveresultater, blir kontaktet av Mattilsynet, slik at kjøtt og slakteavfall blir destruert. Du bør derfor oppbevare

kjøttet og ikke levere det videre før prøvesvaret er klart. Prøvesvarene vil komme fortløpende og tar cirka 2 til 4 dager.

Mer detaljert informasjon til deg som jeger finner du på miljødirektoratet.no.

En jeger som observerer et dødt, skadet, sykt eller generelt svekket dyr, skal så snart som mulig melde fra. For elg, hjort og rådyr skal kommunen varsles; gjelder det villrein, skal jegeren melde fra til Statens naturoppsyn (SNO).

Ofte stilte spørsmål om skrantesjuke

Hva er skrantesjuke? Skrantesjuke er en smittsom sykdom som kan ramme hjortedyr som elg, hjort, rådyr og rein. Sykdommen har tidligere bare forekommet i USA, Canada og SørKorea. Symptomer er blant annet avmagring og unormal oppførsel. Sykdommen er alltid dødelig for dyrene.

Hvordan smitter skrantesjuke? Skrantesjuke kan smitte gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet. Smittestoffet er blant annet påvist i spytt, urin og avføring fra dyr som er smitta.

Kan jeg jakte som normalt? Ja, det kan du, men vi ber deg huske på noen ting. Det viktigste er at du må ta vare på slaktet inntil prøvesvar foreligger.

Mattilsynet er videre opptatt av å redusere risikoen for å spre en eventuell smitte i forbindelse med jakt. Fordi vi vi vet lite om utbredelsen av skrantesjuke ennå, anbefaler vi noen tiltak.

Dersom du har mulighet til det, anbefaler vi at du graver eller stener ned slakteavfall som blir liggende igjen på fellingsstedet.

Jakter du i flere områder, oppfordrer vi til at du, mellom hvert område, sørger for at • klær, støvler og lignende som er brukt på jakt, blir grundig reingjort/ vasket for å fjerne synlige rester av jord, slakteavfall, avføring osv. • utstyr som er brukt under slakting (kniv, sag osv.) vaskes grundig og desinfiseres med 2 % natriumhypoklorittløsning (for eksempel 1 del klorin + 1 del vann) som holder minst 20 °C, i en time. Deretter skylles redskapene grundig med vann, siden natriumhypokloritt er sterkt korroderende og kan ødelegge utstyr.

Kan jeg få testet dyret mitt for skrantesjuke selv om jeg ikke omfattes av prøveordningen? Mattilsynet vil så langt det er mulig ordne dette. Kontakt ditt nærmeste avdelingskontor i Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 for å få informasjon om hvordan dette kan gjøres. Det er nødvendig med hjerneprøve av dyret, så hodet på dyret må være tilgjengelig.

Kan slakt som det er levert prøve av, grovparteres? Ja, men du må holde orden på hvor kjøttet er. Hvis prøvesvaret er positivt, skal ikke kjøttet spises. Mattilsynet vil ta kontakt med deg dersom prøven er positiv.

Hvordan vet jeg om dyret jeg har skutt, har skrantesjuke? Hjortedyr, som elg og rein, kan ha skrantesjuke uten synlige symptomer. Dersom sykdommen har kommet langt, vil du kjenne igjen symptomer som avmagring, unormal oppførsel og hyppig urinering.

Når Mattilsynet har tatt prøve av dyret, sendes den til Veterinærinstituttet for analyse.

Prøvesvaret kan du selv finne på www.hjorteviltregisteret.no. Dersom prøven er positiv for skrantesjuke, vil du også bli kontaktet av Mattilsynet.

I utgangpunktet kommer prøveresultatet i løpet av 2−4 dager. Det er viktig at prøvene merkes riktig og sendes inn raskt. Du bør vurdere

om oppbevaringsstedet for slakt er kaldt nok dersom prøvesvaret blir forsinket.

Smitte kan spre seg til andre dyr fra slakteavfall, det er derfor viktig at du ikke kaster dette ut i naturen (bortsett fra det som legges igjen på fellingsstedet). Hvis prøvesvaret er positivt for skrantesjuke, vil Mattilsynet kontakte deg og gi nærmere informasjon om håndtering av slakteavfall og skrotten for å redusere smittefaren til andre hjortedyr.

Det er svært liten risiko for smitte til mennesker fra dyr eller kjøtt. For å være på den sikre siden så vil kjøtt fra dyr som tester positivt, likevel ikke gå inn i matkjeden, utifra et førevarprinsipp.

Må eller bør jeg som leverer dyr til testing, endre rutiner for gjenlegging av vom/innvoller? Dersom du har mulighet til det, anbefaler vi at du graver eller stener ned slakteavfallet på fellingsstedet.

Dersom et jaktlag skyter flere dyr samme dag, flås og henges de gjerne i samme rom. Hvis ett av dem viser seg å ha skrantesjuke, kan øvrige slakt brukes som normalt? Ja. Det er viktig å ha god kontroll på hvilket slakt som hører til hvilket prøvesvar. Skrotter skal i utgangspunktet henge adskilt inntil prøvesvar foreligger.

Hvordan skal jeg behandle viltskrotter? Følg vanlige slaktehygienerutiner. Slakt eller kjøtt må alltid merkes, men kan oppbevares som vanlig inntil prøvesvar foreligger. Dette vil normalt ta fra 2 til 4 dager.

Kan jeg bruke luktestoff? Luktestoff laget av hjorteurin kan inneholde smitte. Det er forbudt: • å produsere, selge eller bruke naturlige luktestoffer fra hjortedyr fra

Norge og enkelte områder i Sverige og Finland.

å eksportere slike luktestoff ut av Norge. å importere slike luktestoff fra land utenfor EU og EØSsonen.

Kan jeg legge ut saltslikkestein eller fôr til hjortedyr? Det er forbudt i hele landet å legge ut saltstein eller fôr til ville hjortedyr. I Nordfjellasonen og i Selbusonen er det i tillegg forbudt å legge ut saltsteiner i utmark til husdyr. Forbudet skal hindre ansamlinger av dyr. Ansamling gir økt risiko for smittespredning.

Det er per oktober 2019 undersøkt 92288 CWDprøver fra 2016 og fram til nå, og det er funnet 25 positive tilfeller.

Blyfri jaktammunisjon Det har etter hvert kommet mye bra blyfri ammunisjon på markedet som i mange tilfeller kan erstatte kuler med blykjerne.

Unngå bruk av vann Prøv i størst mulig grad å unngå bruk av vann i forbindelse med slaktingen. Det finnes bakterier over alt. Vann fører til spredning og oppblomstring av en bakterieflora som kan få helt optimale formeringsforhold. Selv om vannet ser reint og krystallklart ut, inneholder det likevel bakterier.

Dersom et dyr blir skutt slik at vominnholdet eller tarminnholdet skulle lekke ut i bukhulen, bør man ikke spyle på med vann. Bruk heller tørkepapir eller et reint håndkle som er fuktet med vann, til reingjøring. Skulle det skje at mye av vominnholdet er kommet ut i bukhulen, kan dette skylles vekk med reint, kaldt vann så fort som mulig. Tørk deretter godt med tørkepapir eller reint håndkle. Alt tilgriset kjøtt som ikke kan renses, må straks skjæres bort. Slike slakt må følges nøye under mørningsprosessen. Du må påregne å ta kjøttet til eget bruk, da viltmottakene ikke ønsker å ta inn dyr som har fått punktert vom eller tarmer.

Unngå kontakt med jord Det er viktig å passe på at kniv, redskaper, og slakt ikke kommer i kontakt med jord. Der finnes det bakterier og sopp som fungerer som nedbrytere og har som oppgave å få kjøtt til å råtne. Det er derfor helt nødvendig å unngå at kjøttet blir forurenset av jord og dermed får dårligere kvalitet og i verste fall blir uspiselig.