.
Du kommer til å elske Isadora Måneblomst fordi . . . ... hun er magisk, mystisk og fortryllende! ... familien hennes er helsprø!
ll levende ... hun har et spre kosedyr! ... hun er full av overrask elser!
t ik – akkura n u t l e h r e ... hun som deg!
Hva tror du at du ville få å spise hvis du skulle drikke te med en havfrue? mpe. Sjøpølse og sjølo – Frode
Bløte brød
skiver. Nam -nam. – Ruby
es og Scampi, pommes frit – Sam
erter.
Havkaker og havkjek s! – Harriet Vannfast potetgull. – Oliver
Fiskemat? – Antonina
Originaltittel: Isadora Moon Goes Camping Copyright © originalutgave Harriet Muncaster 2016 Isadora Moon Goes Camping was originally published in English in 2016. This translation is published by arrangement with Oxford University Press. Copyright © norsk utgave Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2017 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Illustrasjoner: Harriet Muncaster Repro: Kathe Skandar-Thorsen, KS Design Papir: 130 g G-print (bestrøket) Boken er satt med Fontesque, Baskerville Old Face 1. opplag 2017 ISBN: 978-82-419-1480-5 Oversatt av: Hilde Lyng, MNO Spørsmål om denne boken kan rettes til Forlaget Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
ISA D OR A
MÅNEBLOMST
på campingtur
Oversatt av Hilde Lyng (MNO)
Til vampyrer, alver og mennesker overalt. Og til Erin Green, delfindronningen.
Kapittel én Isadora Måneblomst, det er meg! Og Rosa Kanin er bestevennen min. Han er yndlingskosedyret mitt, så mamma tryllet ham levende med tryllestaven sin. Mamma kan gjøre sånt fordi hun er alv. Og nevnte jeg at faren min er vampyr? Det gjør at jeg er halvt alv og halvt vampyr!
9
Lea og Oliver er nestbestevennene mine. Vi går på skolen sammen. Det er en vanlig skole for menneskebarn. Jeg liker den kjempegodt! Hver morgen banker Lea og Oliver på hjemme hos meg, og så går vi til skolen sammen. Mamma og pappa prøver alltid å unngå å åpne. De synes fortsatt det er litt vanskelig å snakke med mennesker. Det var den første dagen på skolen etter sommerferien, og jeg gledet meg skikkelig til å treffe vennene mine igjen. Så snart jeg hørte «bank-bank-bank» på døra, løp jeg for å åpne den. «Lea!» sa jeg og kastet meg over henne og ga henne en god klem. Jeg kastet
10
meg ikke over Oliver, for han liker ikke klemming. Vi begynte 책 g책 bortover hagegangen sammen, og Rosa Kanin bykset av g책rde ved siden av oss. Det klirret mens Lea gikk, for hun hadde p책 seg en hel masse smykker.
Hun har lyst til å bli skuespiller når hun blir stor, og kler seg alltid ut som forskjellige folk. «I dag er jeg dronningen!» sa hun, viklet et av halskjedene rundt fingeren og klappet på pappkronen på hodet. «Dronning Lea!» «Armbåndene dine er veldig fine,» sa jeg. «Hvor har du kjøpt dem?» «I Frankrike!» sa Lea. «Vi var der i ferien. Det var très fantastisk. Vi tok ferja dit.» «Ååh, det høres gøy ut,» sa Oliver. Han elsker båter. Så stakk hun hånden i skoleveska og fisket opp enda et armbånd.
12
«Dette er til deg, Isadora,» sa hun. «Fra Frankrike.» «Wow!» sa jeg og tok armbåndet. «Tusen takk, Lea!» Jeg ble helt varm inni meg idet jeg tok det på. «Og denne er til deg, Oliver,» sa Lea og holdt fram en magnet formet som det franske flagget. «Kult,» sa Oliver. «Tusen takk, Lea.» Det var veldig snilt av Lea å ha med noe til meg fra ferien sin, men jeg var litt forlegen over at jeg ikke hadde noe til henne. «Jeg gleder meg sånn til ’fortelledagen’ i dag,» sa Oliver. «Jeg har med meg bilder fra ferien. Vi bodde på hotell ved sjøen!»
13
«Det høres fint ut,» sa jeg, og så prøvde jeg å bytte tema. Jeg hadde plutselig ikke lyst til å snakke om ferier mer. Særlig ikke min egen. Jeg hadde vært ved sjøen, akkurat som Lea og Oliver, men det hadde skjedd noen merkelige ting der … sånne ting som antakelig ikke skjedde på menneskeferier. Da vi kom på skolen, var læreren vår, frøken Tusenfryd, allerede i gang med å gjøre klar klasserommet til fortelledagen. «God morgen, alle sammen!» sa hun og smilte til alle i klasserommet. Jeg håper dere har hatt en nydelig sommer. Hvem har lyst til å komme frem og snakke om ferien sin først?»
14
FORTELLEDAG
En skog av hender føk i været, og jeg prøvde å smyge meg ned under pulten. Jeg hadde virkelig ikke lyst til å reise meg og fortelle alle de andre om ferien min. Jeg var sikker på at de kom til å synes at ferien min var unormal. Det var pinlig.