stilåfåkyldaguide
“
SLAGFERDIG, HANDLINGSMETTET
OGBRILJANT.JAESKLA ”
Laura Ellen Anderson forfatter av AmeliaFang
«DENNE BOKA ER EKSTREMT MORSOM , VELDIG ORIGINAL OG FULLPAKKET MED SNODIGE KRUSEDULLER.»
Nadia Shireen forfatter av Grimwood
«Kjempemorsom, smart, oppslukende og så full av varme at jeg virkelig
ikke ville at den skulle ta slutt.»
A. F. Steadman
forfatter av Skandar og enhjørningstyven
«Så glad i denne boka –vittig og nydelig.»
Lu Fraser forfatter av The Littlest Yak
«Loke er kjempemorsom og hjertevarm lesning som bærer bud om en fantastisk og langt fra stille og rolig serie!»
L. D. Lapinski forfatter av Fremmedsteds reisebyrå
«LES DENNE BOKA!
Ellers håper jeg en slange biter deg i rumpa, for det kan skje faktisk.»
Jamie Smart
forfatter av Bunny vs Monkey
OG VIDUDERLIG KLOK”
Jen Carney forfatter av The Accidental Diary of B.U.G.
Denne boka tilhører:
TRYLLEFORMULARER
LOUIE STOWELL
Originaltittel: Loki. A Bad God’s Guide to Taking the Blame
Copyright © 2022 Louie Stowell
Published by arrangement with Walker Books Limited, London SE11 5HJ.
All rights reserved. No part of this book may be reproduced, transmitted, broadcast or stored in an information retrieval system in any form or by any means, graphic, electronic or mechanical, including photocopying, taping and recording, without prior written permission from the publisher.
Copyright © norsk utgave Vigmostad & Bjørke AS 2023
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Sats: Kathe Skandar-Thorsen
Oversatt av Morten Hansen, MNO
Papir: 90 g offset
Boken er satt med: Open Sans
1. opplag 2023
ISBN: 978-82-419-5974-5
Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00
Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert.
Til skaperne av mitt univers, Jean og Frank
KART OVER VERDENENE
(ikke 1 : 1)
VANAHEIM
VERDENSTREET
KJEDELIGE GUDER
FLERE ALVER
MENNESKER
ALVER
FLAMMER
HUSET MITT DVERGER
SPENNENDE GUDER FJONGE SLOTT
MIDGARD
FISK
DØDE FOLK
ÅSGARD JOTUNHEIM HEL IS
REGNBUEBRUA
MIDGARDSORMEN
HER BOR KJEMPENE
LOKE
Jeg er et franskbrød!
Vær hilset, dødelige.
Om denne boka:
Jeg heter Loke, og jeg er en gud.
På en måte.
Det er litt komplisert.
Nå for tiden bor jeg i Midgard (aka jorda for deg) i kroppen til en puslete dødelig gutt som heter Lars.
Jeg har fortsatt en mektig guds krefter, men jeg har ikke lov til å avsløre dem. Dessuten må jeg gå på skolen.
Ingen lider som jeg lider.
Men la oss bare si: Det kunne ha vært verre. Tillat meg å oppdatere deg ...
Jeg spilte gudinnen Siv et puss ved å klippe av håret hennes.
LOL.
ÅSGARD GRR. Til Midgard med deg, lurifaks!
Meg
Så ...
Du må bli god!
Gulp
Og føre en ærlig dagbok over gjerningene dine ... Dagbok
BONK
Tor kom som «broren» min.
Jeg følger med på deg, Loke.
Og Hyrrokkin og Heimdall kom som «foreldrene» mine.
Jeg oppdaget at livet som dødelig er BRUTALT og GRUSOMT.
Så sloss jeg mot frostkjemper og VANT.
Å nei, jeg er bekjempet!
Skole
Lærere Elever
Og noe fantastisk skjedde ... Jeg fikk en (dødelig) venn!
Meg Vilde AKA bestevenn
Men det var ikke slutten, var det vel det, Loke?
Må du rette på hver minste utbrodering av sannheten?
Ja. Det er hele poenget med denne dagboka.
PØH.
Da burde du få deg en hobby.
Greit, så var det ikke slutten på historien min, da.
Selv etter alle disse heltedådene må jeg fremdeles være her på jorda og fortsette å skrive i denne tåpelige dagboka. Den gir meg poeng når jeg gjør gode gjerninger, og minuspoeng når jeg gjør ... mindre gode gjerninger. Alt dette må jeg gjøre helt til jeg blir
«Åsgard verdig». Hva nå enn det betyr.
På toppen av det hele har jeg et nytt oppdrag:
å beskytte de dødeliges verden mot frostkjemper og andre utrivelige
typer fra verdener hinsides denne.
Da er vi alle oppdatert, videre med Loke-showet!
Dag én: Mandag
LOKES MORALPOENG ELLER LMP 0
Nullstilt for en ny start.
På skolen i dag utrettet jeg en mektig
dåd: Jeg var hyggelig mot den nye eleven.
Bedre enn minus noen millioner, i hvert fall!
Hvis du aldri har gått på en av de dødeliges skoler, vet du kanskje ikke at det er en gammel tradisjon at den nye eleven blir behandlet med forakt og grusomhet.
Men siden jeg er en God gud© nå, ignorerte jeg denne skikken og risikerte hån fra mine medelever!
Dette er Sara, hun er ny.
«Frøken, Sara kan sitte her,» sa jeg og pekte storsinnet på en tom stol ved siden av meg.
Tor, som satt på den andre siden, lente seg mot meg. «Hva har du gjort med stolen hennes? Smurt peanøttsmør på setet? Eller superlim?»
«Ingenting!» lovte jeg.
Ingen løgn oppdaget.
«Jeg tror faktisk jeg heller vil sitte der borte, hvis det er greit?» sa Sara. Hun pekte på en stol langt, langt unna meg.
Jeg ble sittende og måpe forskrekket da Sara småløp bort til den nye plassen sin. Her hadde jeg gjort en edel gjerning, drevet av medynk for en stakkars ulykkelig sjel, og så ... avslo hun tilbudet mitt? Hun avslo Loke? MEG?
Du verden. Ikke vet jeg hvorfor jeg gidder.
Du gidder fordi du vil bli en god person, slik at du kan få komme tilbake til Åsgard en dag. Og du har fortsatt et STORT forbedringspotensial.
Jeg hater denne dagboka. Jeg tror jeg kanskje slenger den på bålet.
Jeg er motstandsdyktig mot flammer selv ved de høyeste temperaturer i Muspelheims glødende hete.
Husk: Sjekk hvor varmt det er i Muspelheim ...
Etter skolen så jeg på
TV sammen med Tor og Hyrrokkin. Heimdall var opptatt med å installere det de dødelige kaller en alarm.
Alarm : en innretning som sender ut en skingrende lyd når tyver bryter seg inn i huset ditt. Også tilbøyelig til å pipe på tilfeldige tidspunkter helt uten grunn, særlig midt på natta.
Når jeg kommer over et ukjent dødelig begrep, viser denne boka meg en forklaring skrevet av den allvitende Odin selv. Noen ganger høres det ut som om han bare gjør narr av dødelige.
BRØL
«Hvem vil vel bryte seg inn i denne ynkelige rønna?» spurte jeg. «Kjemper!» sa Heimdall.
«Og hva har vi som kjempene vil stjele?» spurte jeg og gestikulerte rundt på den triste dødelige boligen som vi kaller hjemmet vårt. Ikke en eneste gulltrone eller et eneste diamant-besatt beger å se, i motsetning til i Åsgard.
«Kan hende de vil stjele Tors hammer!» sa Heimdall. «Eller kidnappe en av oss! Eller stjele –» han lot blikket gli rundt i rommet «– TV-en vår. Den er veldig stor. I alle fall. Nå er det middag, gå og vask hendene. Med såpe!»
Etter middag matet Hyrrokkin slangene sine. Mens hun var opptatt med å stappe døde mus inn i ivrige slangemunner, utførte Tor og jeg diverse plikter.
Plikter i huset er en av de mest barbariske sidene ved å være et dødelig barn. Særlig dagens skrekkelige oppgave:
Odins tredje beste trone
LOKE – Rydde på den søppelfyllinga av et rom du har!
TOR – Tørke støv av hammersamlingen
rommet ditt er allerede ryddig.
Hvis du mister noe i Åsgard, vender det på magisk vis tilbake til sin rette plass helt av seg selv. Men tragisk nok skjer ikke det i de dødeliges verden.
Systemet jeg hadde for å oppbevare eiendelene mine, var tydeligvis ikke akseptabelt for liksomforeldrene mine. Jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg vet jo hvor alt er.
Det at Tor er så flink til å rydde rommet sitt, gjør meg temmelig irritert. Faktisk tror jeg han gjør det bare for å irritere meg.
Etter at han hadde tørket støv av hammerne sine, kom han for å plage meg. Mens jeg slet meg halvt i hjel med de sarte fingrene mine, skravlet han ustanselig om hvor morsomt det var at den nye jenta avslo tilbudet mitt om å sitte ved siden av meg. Jeg tror egentlig ikke at Tor forstår konseptet humor. Ydmykelse er bare morsomt når det går ut over andre enn meg.
«Jeg synes det var veldig uhøflig av henne,» sa jeg hovmodig.
«Det er derfor det var morsomt,» sa Tor. «Men ikke så morsomt som fjeset ditt da hun avviste deg som en venneløs taper.»
Like før jeg skulle ta en grusom hevn over Tor og dermed ødelegge statusen min som God gud©, ropte Hyrrokkin at vi skulle komme ned i første etasje.
«Jeg har fått en e-post fra skolen deres,» sa hun og rynket brynene.
Hyrrokkin liker ikke e-post. Faktisk anser hun papirbrev for å være noe nymotens tull og foretrekker runer risset inn i stein eller i det minste malt på et «pent stykke pergament».
«På torsdag skal skolen gjennomføre et mystisk ritual hvor dere vil bli bedømt,» fortsatte hun.
«Lærerne deres vil fortelle Heimdall og meg om dere har vist dere å være verdige.»
Men hvordan skal lærerne mine vite om jeg er verdig? Jeg har ikke utført noe oppdrag for å bevise min verdi!
Hyrrokkin forklarte at det mystiske ritualet var noe som kaltes en foreldresamtale, og at hvorvidt vi var verdige, ville bli vurdert ut fra hvordan «Lars» (jeg) og
«Thomas» (Tor) har gjort det på skolen. Selv om jeg vet at jeg er en fryd å være sammen med og har et vidd av ypperste klasse, gjorde tanken på å bli bedømt av lærerne mine at jeg fikk en rar følelse i magen.
Du skjønner, noen ganger kan min genialitet bli feiltolket. Det har hendt at lærere har kjeftet på meg og sagt sånt som: «Lars, ikke forstyrr undervisningen!» og «Lars, slutt å være unødig slem mot Sofie!»
og «Herregud, hvorfor måtte de plassere deg i min klasse? Hater rektor meg?».
Men jeg avfeide bekymringene. Hvilken rolle spiller det egentlig hva lærerne mine sier om meg på dette usle møtet om tre dagers tid? Jeg er en udødelig gud, praktfull og mektig! Jeg trenger ikke deres ros.
Du trenger alles ros, Loke. Du er utrolig usikker.
Har jeg nevnt at jeg hater denne dagboka?
KNASKE ! Lokes mageHammeren til Tor forsvinner, og alle tror at jeg, Loke, er den skyldige. Så urettferdig! Jeg er en God gud© nå! For å renvaske meg må jeg derfor:
1) FINNE TORS ELSKEDE HAMMER
2) AVSLØRE DEN VIRKELIGE TYVEN
3) TVINGE ALLE TIL Å INNRØMME
AT DE TOK FEIL
(Det siste punktet på listen er selvsagt det viktigste.)
Første bok om meg:
ISBN 978-82-419-5974-5